Redigerer Krypskyting

[[Fil:Benjamin Kratz Fallensteller 2.jpg|miniatyr|''Fallensteller'' {{byline||[[Benjamin Kratz]] (1829–1869)}}]]
'''Krypskyting''', '''krypskytteri''' eller '''krypjakt''' (også kalt ''tjuv-/tyvjakt'', ''illegal jakt/fangst'' og ''ulovlig jakt/fangst'') er en [[miljøkriminalitet|miljøkriminell akt]] som beskriver ulovlig [[jakt]] på og illegal [[fangst]] av [[dyr]] og [[fugler]]. Folk som driver med krypskyting kalles derfor '''krypskyttere'''. Krypskyting er som oftest sterkt [[økonomi]]sk motivert, men i tidligere tider var det også vanlig som [[matauk]], for å overleve.

Krypskyting kalles noen ganger '''snikskyting''',<ref>[https://naob.no/ordbok/snikskytter snikskytter - Det Norske Akademis ordbok]</ref> som ikke må forveksles med [[skarpskyting]].

== Jaktrett ==
Jakt på [[vilt]] har sterke tradisjoner som en [[grunneier]]rett, men de enkelte lands lovgivende forsamlinger har laget lover og regler som regulerer denne retten. I trange tider drev ofte småkårsfolk litt «ulovlig matauk» på andres grunn. Historien om [[Robin Hood]] viser blant annet noe av striden mellom kongens representanter og bønder. Hjorten i kongens skoger var kronens eiendom. En annen litterær skildring finnes i [[Danny og den store fasanjakten]], av den britiske forfatteren [[Roald Dahl]].

Å felle vilt på en annens grunn uten tillatelse er krypskytteri. Vilt kan imidlertid [[fredning av dyr|fredes]] av myndighetene, hele (totalfredning) eller deler av året. Å felle fredet vilt er også krypskytteri, enten man er grunneier eller ikke. Byttedyrene som jaktes deles gjerne inn i tre grupper, som [[storvilt]], [[småvilt]] og [[skadedyr]]. Av og til regnes også [[pelsvilt]] (ville [[rovpattedyr]] kalles gjerne rovvilt) inn som en fjerde gruppe.

== Kriminelle nettverk ==
Krypskytteri er en trussel mot [[verdensarven]], sammen med [[krig]] og væpnede konflikter, [[naturkatastrofe]]r, [[forurensning]], [[turisme|masseturisme]] og ukontrollert utbygging av byer.

Krypskyting er et betydelig miljøkriminelt problem som foregår over hele verden, også i [[Skandinavia]].<ref name="Liberg&al2012" /> Sammen med ulovlig dumping av giftig avfall, ulovlig hogst av tømmer til papirindustrien, ulovlig fiske og ulovlig utvinning av mineraler og olje utgjør krypskyting økonomisk omkring 80–230 milliarder dollar i året (2013).<ref>[http://www.okokrim.no/miljokrim/nor/tidligere-utgaver/2_august_2013/artikler/kartellenes-akilleshael Christian Nellemann. 2013-09-03. ''Kartellenes akilleshæl''. Miljøkrim, Økokrim.] {{Wayback|url=http://www.okokrim.no/miljokrim/nor/tidligere-utgaver/2_august_2013/artikler/kartellenes-akilleshael |date=20150906123845 }}</ref>

Noen steder er krypskytteri organisert i kriminelle nettverk, som kontrolleres av store, kriminelle karteller. I verste fall kan slik virksomhet forrykke den økologisk balansen, og enkelte arter kan dø ut. Krypskytteri er således en reell trussel for artenes eksistens. I [[Afrika]] og [[Asia]] er blant annet [[elefanter]] og [[nesehorn]] truet av utryddelse på grunn av verdiene [[elfenbein]]et i støttenner og horn utgjør. Noen dyr jaktes også ulovlig for pelsens skyld, eller fordi folk regner dem som konkurrenter i matfatet. Begge deler er kjent fra Skandinavia og [[Finland]].<ref name="Liberg&al2012">[http://dx.doi.org/10.1098/rspb.2011.1275 Liberg O, Chapron G, Wabakken P, Pedersen HC, Hobbs NT & Sand H (2012) Shoot, shovel and shut up: cryptic poaching slows restoration of a large carnivore in Europe. Proceedings of the Royal Society B 279: 910–915.] Besøkt 2015-01-25</ref>

Krypskyting bedrives også som [[troféjakt]], selv om dette var mer vanlig før enn nå. [[Tradisjonell østlig medisin]] etterspør [[trua arter]] for enkelte kroppsdelers skyld, eksempelvis [[tiger]], noe som leder til økt krypskyting av økonomiske årsaker.

=== Ulovlig fangst ===
Tidligere foregikk ulovlig jakt i større grad med bruk av tradisjonelle [[fangstanlegg]], som helst ikke krevde daglig tilsyn. I [[Norge]] ble slik fangst av [[elg]] forbudt i [[1863]] og [[rein]] i [[1899]]. I mange land er det kjent at det fortsatt forekommer [[snarefangst]] på [[hjortevilt]]. Det er spesielt når fangsten er økonomisk motivert at snarefangst er vanlig.

I Skandinavia er det kjent at det fortsatt foregår ulovlig fangst av [[ulv]], [[gaupe]] og [[jerv]] med [[fangstbås]], herunder også såkalt [[värmlandsk tunnelfelle]].

=== Holdninger ===
En skandinavisk undersøkelse fra 2013 viser at det er ulike holdninger til krypskytteri blant svensker og nordmenn.<ref name="Gangaas&al2013" /> Spørreundersøkelsen ble gjennomført ved at forskerne spurte 4–5 personer i hver eneste kommune i Norge og Sverige (i alt 2522 svar) om hva de mente om rovvilt og rovviltsituasjonen generelt, og da ulovlig jakt på rovvilt spesielt. Mens cirka 4 prosent av svenskene var positive til krypskytteri, var hele 16 prosent av nordmennene positive.<ref name="Gangaas&al2013" /> Undersøkelsen viste også at om man først var positiv til illegal jakt på en art, var man det også til andre arter. Det var heller ingen synbar forskjell i holdningene til krypskytteri mellom kommuner med og uten rovdyr.<ref name="Gangaas&al2013">[http://dx.doi.org/10.1371/journal.pone.0068849 Gangaas KE, Kaltenborn BP, Andreassen HP (2013) Geo-Spatial Aspects of Acceptance of Illegal Hunting of Large Carnivores in Scandinavia. PLoS ONE 8(7): e68849. doi:10.1371/journal.pone.0068849]. Besøkt 2015-01-17</ref>

== Kampen mot krypskytteri ==
I senere tid har det blitt kjent at lokale myndigheter noen steder har tatt i bruk stadig mer avansert utstyr og nye metoder i kampen mot krypskyttere. Et av disse hjelpemidlene er såkalte [[drone]]r. I [[naturreservat]]et [[Olifants West Conservancy]] i [[Sør-Afrika]] er flere krypskyttere på jakt etter neshorn blitt pågrepet, som følge av overvåkning med droner.<ref>[http://illvit.no/teknologi/truede-dyrearter/droner-er-krypskytternes-verste-fiende ''Krypskytternes verste fiende''. 2014-12-23. Illustrert Vitenskap (online)]. Besøkt 2015-01-11</ref>

I [[USA]] har myndighetene i tillegg til droner også tatt i bruk [[robot]]er i jakten på krypskyttere. Blant annet en bevegelig hjortelignende robot, som kan styres via fjernkontroll. Robothjorten, som koster omkring 5&nbsp;000 usd, er blant annet tatt i bruk av det amerikanske [[Fish and Wildlife Service]].<ref>[http://www.teknofil.no/artikler/ser-du-noe-spesielt-med-denne-hjorten/112329 Adrian Møller Haugan. 2012. ''Robothjort skal lure snikskyttere''. teknofil.no] {{Wayback|url=http://www.teknofil.no/artikler/ser-du-noe-spesielt-med-denne-hjorten/112329 |date=20121020160141 }}. Besøkt 2015-01-17</ref>

I Norge har man tatt i bruk det aller siste innen kriminaltekniske metoder for å overvåke [[rovpattedyr|store rovdyr]] og [[rovfugler]]. Det bygges opp et nasjonalt register med [[DNA]]-profiler på blant annet [[brunbjørn|bjørn]]. På den måten kan man finne ut om et dyr er lovlig eller ulovlig felt. Den samme utviklingen skjer også i andre land.

== Strafferammer ==
Strafferammene for krypskytteri varierer, både etter land og alvorlighetsgrad. I noen land risikerer man å bli skutt av lokale viltvoktere. I Norge kan folk i spesielt grove tilfeller siktes og dømmes, for eksempel for krypskytteri av truede arter, etter den såkalte [[mafiaparagrafen]] (jfr. [[Almindelig borgerlig Straffelov|straffeloven]] § 60 a). Den har en strafferamme på inntil elleve års fengsel, om man samtidig dømmes til maksimumsstraff (6 års fengsel) etter straffelovens § 152 b annet ledd nr 1. I mange tilfeller er også høye bøter og fradømmelse av retten til å jakte og å ha våpen aktuelt.

== Lover og forskrifter ==
I Norge beskytter følgende lover og forskrifter det [[biologisk mangfold|biologiske mangfoldet]].

* [[Naturmangfoldloven]]
* [[Viltloven]]
* [[Lakse- og innlandsfiskeloven]]
* [[Akvakulturloven]]
* [[Havressursloven]]
* [[Plan- og bygningsloven]]
* [[Motorferdselsloven]]

== Se også ==
* [[Jakt]]
* [[Hiuttak]]
* [[Fangstbås]]
* [[Truede dyrearter]]
* [[Miljøkriminalitet]]

== Referanser ==
<references/>

{{Stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jakt]]
[[Kategori:Økologi]]
[[Kategori:Lovbrudd]]
[[Kategori:Miljøkriminalitet]]