Redigerer Krutt

{{referanseløs}}
[[Fil:Berthold-Schwarz.jpg|thumb|200px|Berthold Schwarz]]
[[Fil:N110 ruuti.jpg|thumb|200px|N110 røksvakt krutt]]
'''Krutt''' er et stoff som brenner svært hurtig og brukes som [[drivstoff]] i skytevåpen.  Det finnes to typer, [[svartkrutt]] og [[røyksvakt krutt]]. Flammefronten ved forbrenning av krutt forplanter seg ved termisk ledning og har en hastighet som er lavere enn lydhastigheten i stoffet. Dette er forskjellig fra [[dynamitt]] som [[detonasjon|detonerer]] med supersonisk hastighet.

==Svartkrutt==
Svartkrutt ble mest sannsynlig oppfunnet i [[Kina]] på [[800-tallet]]. Derfra spredte kunnskapen seg vestover med [[silkeveien]]. Men det er vanskelig å stadfeste nøyaktig og hvor det ble oppfunnet. Kineserne var langsomme til å utvikle bruksområdene til kruttet. Til å begynne med ble det benyttet til fyrverkeri, og til å lage små eksplosiver. Første gang det ble benyttet militært, men ikke i særlig omfattende grad, var under [[Song-dynastiet]], i form av små raketter til å skremme fiendens hester. Men det var ikke før engang mellom [[1300]] og [[1310]] at kineserne utviklet en kanon. Det hevdes også at [[India]] kunne produsere krutt på samme tid. 

I Europa derimot, ble kruttet kjent langt senere enn i Kina. Der regnes [[munk]]en [[Berthold Schwarz]] i [[Freiburg]] som opphavsmannen til kruttet slik vi kjenner det. I europeisk sammenheng vil kruttets historie til våpenbruk starte fra omkring år [[1310]] og var det eneste praktiske sprengstoffet fram til slutten på [[1800-tallet]]. Men temmelig raskt utviklet man relativt effektive kanoner som revolusjonerte krigskunsten på kort tid etter at de antagelig første kanoner ble satt inn under beleiringen av [[Metz]] i [[1324]]. Året etter er det belegg for at kanoner inngikk i arsenalene over hele Europa.

Krutt består av [[trekull]], [[svovel]] og [[salpeter]]. I antikken var man godt kjent med egenskapene til svovel og trekull. I [[Europa]] blir imidlertid ikke egenskapene til salpeter dokumentert før [[Roger Bacon]] og [[Albertus Magnus]]. Omkring [[1248]] beskriver Bacon i sin bok ''«De Secretis Operibus Artis et Naturae»'' en indirekte formel på svartkrutt. Videre i hans bok ''«Opus Majus»'' fra [[1268]]  gis oppskriften for å lage kinaputter. Albertus Magnus beskriver i en bok han skrev før han døde i [[1280]] en oppskrift på en kruttype for å lage «flyvende flammer» (raketter og fyrverkeri).

I dag brukes det mest til [[fyrverkeri]].

I begynnelsen var kruttet ikke blandet optimalt, og salpeteret var ikke rent, men på [[1600-tallet]] nådde man tett på nåtidens optimale blandingsforhold: 75 % [[salpeter]], 10 % [[svovel]] og 15 % trekull. Framstillingen skjer ved at råmaterialet finmales i en kulemølle og blandes med ren alkohol/sprit til en deig, som eltes. Denne valses ut til tynne flak som tørker, og knekkes til kruttkorn. Mange av kruttets egenskaper (som forbrenningshastighet) bestemmes ved størrelse, størrelsesfordeling og form på kruttkornene.

En [[kuriositet]] er at krutt brenner når det fuktes med spritblanding med mer enn 57,1 volumprosent alkohol (ved 10.6°C). Dette er definert som den tradisjonelle «100 % proof spirit» i Europa. Dette ble brukt til å teste [[Etanol|alkohol]]innhold i [[sprit]] med. Da la man en haug svartkrutt på en skål og helte på så mye sprit at det nesten begynte å sive ut. Brant det da med klar blå flamme, var spriten «100-proof» og ren nok til å være drikkende. Amerikanerne bruker et forenklet mål der 100 proof tilsvarer 50 volumprosent alkohol (114.2 US Proof = 100 EU proof).

==Røksvakt krutt==
{{Utdypende artikkel|Røyksvakt krutt}}
På slutten av 1800-tallet tok dette over som drivstoff i skytevåpen.  Det ble opprinnelig fremstilt ved å dyppe bomull i en blanding av konsentrert [[svovelsyre]] og konsentrert [[salpetersyre]]. I dag brukes nitrocellulose, [[glyserolnitrat|nitroglyserol]] eller blandinger av dette.

== Svovelfritt krutt==
Sent på [[1800-tallet]] ble det svovelfrie kruttet oppdaget i England. Dette (SMP = ''sulfur-free mealed powder'') ble fremstilt på samme måte som [[svartkrutt]] med 70,5 % salpeter, 29,5 % trekull, noen få dråper sprit/alkohol men uten svovel.

Krutt til småvåpenammunisjon doseres fortsatt etter vektenheten [[grain]] i nesten hele den vestlige verden.

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.svartkrutt.net www.svartkrutt.net]

{{stubb}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Granulære materialer]]
[[Kategori:Ammunisjon]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]