Redigerer Kruckow-ætten

'''Kruckow-ætten''' var en norsk [[adel]]sfamilie som hadde to [[riksråd]]er på [[1400-tallet|1400-]] og [[1500-tallet]].
[[Fil:Johan Kruckow-1-.JPG|thumb|350px|Et Kruckow-våpen i en normalisert tegning fra ca. 1650, i den danske adelsdamen Birgitte Knudsdatter Seeblads norske [[våpenrulle|våpenbok]], kopiert i 1907. Det opplyses over skjoldet at det skal være brukt av Johan Kruckow, men som vist under brukte han et annet hjelmtegn. Dette våpenskjoldet kan være tegnet ut fra Otto Kruckows våpenskjold fra 1539 i Domkirken i [[hertugdømmet Slesvig|Slesvig]], som brukte en enhjørning som hjelmtegn. Johan Kruckow skrev seg heller ikke til Kroken og Herne som det står over bildet, men til Sørheim. Videre står det at Johan Kruckows [[hjelmtegn]] egentlig skal være syv [[påfugl]]fjær mellom to [[rød]]e [[vesselhorn]], men det er heller ikke riktig, men det kan være brukt av Johan Kruckows datter Anna Kruckow - se nedenfor.<br />Foto: [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]] i 2009]]
[[Fil:P1080370 Kruckow.JPG|thumb|[[Slektsvåpen]] Kruckow i Norge med [[delt (heraldikk)|delt]] [[skjold (heraldikk)|skjold]], i 1. [[felt (heraldisk)|felt]] en enhjørning [[oppvoksende]] fra delingen, og 2. felt flere ganger delt i flere [[tinkturer|farger]]. I [[hjelmtegn]]et er det påfuglfjærer fra en krukke. <br />Tegning av Terkel Klevenfeldt (1710–1777), Danske Rigsarkiv i København, Privatarkiv Klevenfeldt, pakke 26.<br />Foto: Arne Kvitrud i 2009]]
[[Fil:Kruckow in DM.png|thumb|left|Navnet Kruckow kommer trolig fra kommunen Kruckow i fylket [[Demmin]] i delstaten [[Mecklenburg-Vorpommern]] i Tyskland. Kommunen Kruckow er vist på kartet.]]

== Avstamning og slektsvåpenet ==
Kruckow-familier fantes i Norge, Danmark, Sverige og i flere delstater i Tyskland. Adelige Kruckow-er er kjent i Tyskland fra 1200-tallet. 

Den norske slekten kan stamme fra Tyskland. Grunnen til at en hevder det, er ut fra det tyske navnet og [[våpenskjold]]ene<ref>[http://picasaweb.google.no/Blegubben/Heraldikk#5110317023972207170 Kruckow-familiens våpenmerke]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> som ble brukt. Men det er likevel ikke helt sjelden at en kopierte andres våpenskjold bare på grunn av navnelikhet. Det er også mulig at den norske familien kan ha hatt sitt våpenmerke fra Danmark. Den danske Kruckow-ætten fra 1520-tallet og framover, hadde imidlertid to røde hummerklør i sitt [[våpenskjold|skjold]],<ref>Det danske Kruckowvåpenet (Kruke) finnes i [[Lisbet Bryske]]s våpenbok – http://fynhistorie.dk/node/3019 (midt på siden). Nederst er Johan Kruckows.</ref> mens den norske Kruckow-ætten hadde et [[våpenskjold|våpenmerke]] med en enhjørning, slik at de trolig kan regnes som to atskilte familier. 

[[Hallvard Trætteberg]]<ref>Trætteberg, 1933</ref> beskriver våpenskjoldet slik: «[[delt (heraldikk)|Delt]], 1. [[oppvoksende]] [[sølv]] [[enhjørning]] i [[blå]]tt, 2. to eller flere ganger delt av [[rød]]t og sølv». Våpenet kan dessuten være med sølv skjold og rød enhjørning oppvoksende fra to røde [[bjelke (heraldisk)|bjelker]], i stedet for delingen i to felt. Enhjørningen i skjoldet ble også brukt i form av en halv enhjørning som står fritt i [[felt (heraldikk)|feltet]] over bjelkene. En annen variant har en brunlig enhjørning i sølv felt over delinger i blått og sølv – den er angitt for Anne Kruckow – se nedenfor. 

Som [[hjelmtegn]] over skjoldet viser de eldste seglene fra Norge trolig et håndspeil. Senere på 1500-tallet ble det i tillegg brukt [[vesselhorn]] og flere [[påfugl]]fjær fra en krukke, slik det er tegnet av de danske samlerne [[Terkel Klevenfeldt]] og [[Jacob Langebek]] – se nedenfor. Antall påfuglfjær varierer. I Slesvig er en halv oppvoksende enhjørning også brukt som hjelmtegn.<ref>Dansk Adels Aarbog for år 1900</ref>

I flertallsform ble Kruckowene i Norge omtalt som "de Kruker".

Våpenmerket til Kruckow-familien var lenge på tale som [[kommunevåpen]] for [[Luster]] kommune, men ble valgt bort i sluttfasen.

== Johannes eller Janikinus Kruckow ==
[[Fil:1394-Johannes-Kruckow.JPG|thumb|left|Seglmerket til Janikinus Kruckow 30. april 1394. I våpenskjoldet er det et oppvoksende halvt hjortedyr (enhjørning?) over flere ganger delt skjold. <br />Tegning fra Terkel Klevenfeldt, Danske Riksarkivet.<ref>gjengitt i Henry Petersen: Danske adelige sigiller fra det 13. til 14. århundrede: afbildningerne tegnede af E. Rondahl, producerede ved zinkætsninger af F. Hendriksen; Udgivet med understøttelse af Carlsberg-fonden, side 48, nummer 1007, Kjøbenhavn, 1897</ref><br />Foto: Arne Kvitrud i 2009]] Johannes Kruckow er kjent i tre kilder fra perioden 1389-1397.<ref>Dansk Adels Aarbog for år 1900</ref> Han var omtalt med adelstittelen [[armiger]].<ref>Becker, T. A. og Christensen, William: De ældste danske Archivregistraturer: udgivne efter beslutning af det Kongelige Danske Selskab for Fædrelandets Historie og Sprog; efter originaler i Geheimearchivet, Det Kongelige Danske Selskab for Fædrelandets Historie og Sprog, bind 4, 1885</ref> Han bodde i Trustolpe på [[Lolland]] i [[Danmark]].<ref>Dansk Adels Aarbog for år 1900 med henvisning til Personalhistorisk Samling i Rigsarkivet i København, Pergament, Mule.</ref> Han hadde et våpenskjold med et oppvoksende halvt hjortedyr (enhjørning?).<ref>Henry Petersen: Danske adelige sigiller fra det 13. til 14. århundrede: afbildningerne tegnede af E. Rondahl, producerede ved zinkætsninger af F. Hendriksen; Udgivet med understøttelse af Carlsberg-fonden, side 48, nummer 1007, Kjøbenhavn, 1897</ref> Med grunnlaget i utformingen av seglet og navnet Johannes som er en lang variant av Hans som ble brukt i Norge, er det mulig han er stamfar til de norske Kruckowene.<ref>Dansk Adels Aarbog for år 1900</ref>

== Hans Kruckow (1) ==
[[Fil:1450-08-24-Hans-Kruckow.JPG|thumb|Seglmerket til ridderen Hans Kruckow 29. august 1450 med i skjoldet en [[oppvoksende]] [[enhjørning]] fra delingen, og som [[hjelmtegn]] en sirkel eller et håndspeil, med flere små stjerner langs omkretsen. <br />Tegning i Riksarkivet, Kildeskriftavdelingen i Oslo.<br />Foto: Arne Kvitrud i 1996]]

[[Hans Kruckow]] var [[ridder]] og medlem av det norske riksrådet og døde ca. 1455.<ref name="Kvitrud 98">Kvitrud, 1998</ref> Vi kjenner ikke hans foreldre eller om han hadde barn.

Han er først kjent i 1442 da han var med i Oslo og hyllet [[Kristoffer av Bayern]] som Norges nye konge.<ref>[[Edvard Edvardsen]]s «Bergensbeskrivelse» fra 1694, Bergens Historiske Forenings skrifter 1949-1950, side 127</ref> I 1444-1447 omtales han i saker knyttet til [[Hanseatene]] i Bergen.<ref>Edvard Edvardsens «Bergensbeskrivelse» fra 1694, Bergens Historiske Forenings skrifter 1949-1950, side 127 og DN XVI nr 161</ref> Han var nok da bosatt i Bergen, og hatt en offentlig stilling der. 

[[4. desember]] [[1444]] omtales Hans Kruckow for første gang som riksråd.<ref>Diplomatarium Norvegicum (DN) bind VIII nr 324</ref> Hans er den siste som er omtalt på lista, noe som tyder på at han er den yngste i riksrådet. For å være i det norske riksrådet må Hans Kruckow ha vært av norske foreldre eller være gift med en norsk kvinne. Han var gift med en dansk kvinne – Anna Barsebek, så Hans må selv ha hatt norske foreldre.

I 1444 bruker han tittelen [[væpner]]<ref>DN I nr 790</ref> og i et 1445<ref>DN VII nr 427</ref> er han omtalt som [[knape]], som begge er lavadelstitler. Første gang Hans Kruckow er omtalt som ridder var 30. mai 1450.<ref>Samlinger til det norske folks sprog og historie, bind 1, s 400</ref> Han har mellom juli 1449 og mai 1450 fått ridderslaget av kongen. Han var sentral i striden ved kongevalget i 1448-1449, der valget sto mellom den danske [[Christian I av Danmark og Norge|Christian I]] og den svenske [[Karl Knutsson]]. Sammen med erkebiskopen støttet han Karl Knutsson. 

8. oktober 1453 hadde ridderen Hans Kruckow gått i [[Munkeliv kloster]].<ref>DN VIII nr 349</ref> Han ga alt han eide av løst og fast gods til kloster. Det er siste gang vi hører om Hans Kruckow. I [[1455]] ble Munkeliv kloster stormet og brent av hanseatene. De som bodde i klosteret ble enten drept eller de klarte å flykte. Det er mulig at Hans Kruckow ble drept der.

== Hans Kruckow (2) ==
Hans Kruckow var gift med hustru Sunniva Eindridsdatter. Han er kjent i dokumenter fra [[1505]].<ref>Nikolay Stene, 1932, side 139</ref> Den 1. september 1514<ref>DN II nr 1046</ref> er Hans Kruckow omtalt som å være [[væpner]] – en adelsmann. 

I en liste over [[slottsherre]]r på Bergenhus fra 1598, er det oppgitt av Hans Kruckow var slottsherre på Bergenhus fra 1508 til 1512.<ref>Geistlig Jordebog, 1b anno 1598 i Statsarkivet i Bergen, jamfør avskriften av J. J. Jåthun: Slottsherrer på Bergen hus, Ætt og heim, 1962, side 64.</ref> [[Edvard Edvardsen]]<ref>Bergens Historiske Forenings skrifter, 1951</ref> fortalte også at Hans Kruckow var [[høvedsmann]] på [[Bergenhus]]. Dette er skrevet ned lenge etter at han levde, og det er ingen samtidige kilder som bekrefter det. 
 
Han døde trolig omkring 1517.<ref name="Kvitrud 98" />

== Lasse Kruckow ==
Han er kjent i dokumenter fra 1520-1522 i [[Sogn]] og [[Andenes]], og har nok drevet [[nordlandshandel]].<ref>Norske regnskaber og jordebøger (NRJ) bind I s 561, NRJ bind II s 566, NRJ bind II s 650 og NRJ bind V, s 54</ref> 

Vi vet ikke hvem Lasse Kruckow var, men det er ikke urimelig at han var en bror av Hans og Johan Kruckow. Vi har ingen skriv som knytter Hans Kruckow direkte til Sogn, men det er mulig at vi må se det i sammenheng med at når Hans Kruckow dør, så finner vi Lasse Kruckow i årene etterpå. 

== Johan Kruckow til Sørheim ==
[[Fil:1534-07-14-Johan-Kruckow.JPG|thumb|left|Seglmerket til væpneren Johan Kruckow 14. juli 1534 med i delt skjold en oppvoksende halv enhjørning og to delinger, samt i [[hjelmtegn]]et en ring eller et håndspeil. <br />Tegning i Riksarkivet, Kildeskriftavdelingen i Oslo.<br />Foto: Arne Kvitrud i 1996]] [[Johan Kruckow]] til Sørheim i [[Luster]] var væpner og riksråd fra 1524<ref>DN IX nr 532</ref> til om lag 1537. Han døde 1536 eller 1537. Han må ha vært en svært betydningsfull politisk aktør. Han var med ved tre kongevalg. Ved sin konsekvente støtte til kongene i København var han også med på å legge forholdene politisk til rette for [[reformasjonen]].

I 1518 er Johan Kruckow omtalt første gang, og drev da trolig nordlandshandel.<ref>Norske regnskaper og jordebøker (NRJ), bind 1, side 78</ref> I 1521 bodde han på [[Hjelmsøy]] i [[Finnmark]].<ref>NRJ bind 1 side 343</ref> I 1524 hører vi for første gang om Johan Kruckow som politisk aktør. Johan Kruckow, var da [[lensherre]]r i [[Sogn]]. Johan Kruckow er omtalt som [[væpner]] – adelsmann også fra 1524<ref>[[Andreas Holmsen]]: Sogns økonomiske og administrative historie, i Norske Bygder, bind IV, Oslo, 1937, side 102 med referanse til Nye Dansk Magazin VI, side 288-330</ref> og fram til sin død.

Da [[Christian II av Danmark, Norge og Sverige|Christian II]] flyktet i 1524 tok riksrådet over styringen og hadde sine første møter i [[Bergen]] i august 1524. Det er da vi møter Johan Kruckow for første gang som riksråd – medlem av kongens råd.<ref>[[Halvard Kjellberg]]: Norges gamle love, annen rekke 1388-1604, fjerde bind 1513-1536, Oslo, 1995, side 192</ref> 5.8.1524 sa det norske riksrådet med blant Johan Kruckow opp troskapen mot kong Christian II og slo fast at de var klar til å velge seg en ny konge.<ref>DN IX nr 532</ref> 23. august 1524 valgte riksrådet herunder Johan Kruckow [[Frederik I av Danmark og Norge|Frederik I]] til Norge konge.<ref>DN IX nr 534</ref> 

Johan Kruckow hadde en mangeårig strid med Vincent Lunge blant annet om retten til forleninger i Sogn. Sommeren 1528 sendte Vincent Lunge 40 mann av [[Dalakarene]] (Nils Stenssens soldater fra [[Dalarne]] i Sverige) for å slå i hjel Johan Kruckow. Johan kom seg unna i live, men gard og gods kom i deres hender. Det ble også skrevet at Johans “hustru og barn går i bygden og tigger brød”.<ref>DN IX nr 610</ref> I 1531 ser det ut til at striden ble avsluttet.<ref name="Kvitrud 98" /> 

I november 1531 kom den kong Christian (II) som var blitt avsatt i 1524, til [[Oslo]] med en stor styrke, for å igjen å erobre landet. Johan Kruckow og kretsen rundt ham gikk aktivt ut med støtte av kong Fredrik (I). I juli 1532 ble kong Christian (II) tatt til fange og satt i fengsel. Med sin aktive støtte til kong Fredrik sto Johan Kruckow politisk sterkt etterpå.<ref name="Kvitrud 98" /> 

10. april 1533 døde kong Fredrik I og Johan Kruckow blir da involvert i valget av ny konge. 1. juni 1536 er Johan Kruckow på et møte i Bergen, der de hyller valget av Christian (III) som konge og undertegner de nærmeste dagene flere hyllingsbrev til kong Christian (III).<ref>Bergens historiske forenings skrifter, 1925 side 261, DN XXII nr 303 og Kjellberg, Norges gamle lover, 1995, side 387</ref> 

13. desember 1536 er siste gang vi hører om Johan Kruckow i live og han var nok død ikke lenge etter.<ref>DN X nr 699</ref> 

Etter «gamle [[våpenrulle|våpenbøker]]»<ref>Henning Sollied, 1932, side 279</ref> skal Johan Kruckow ha vært gift med Gudrun Tordsdatter (Smør). Det er ingen samtidige kilder som bekrefter dette, men det er heller ingen kilder som sier noe annet. Når Johan i 1532 ble arving etter Kjell Tordsen, som trolig var sønn til Tord Torgunsen, virker ikke dette urimelig. I Hirtzholms våpenbok<ref>Norske Magasin, bind I, s 279 med referanse til Kongelige bibliotek i København, Thottske samlinger 4to 1895</ref> fra slutten av 1600-tallet sies det at Adelus, hvis slektsnavn ikke oppgis, først var gift med Johan Kruckow og så med Hans Jenssen. Våpenbøkene fra 1600- og 1700-tallet er ikke regnet som særlig pålitelige!

== Gudmund Kruckow i Sogn ==
I et skriv fra 1528 eller 1529 møter vi Gudmund Kruckow i Sogn.<ref>[[Diplomatarium Norvegicum]] (DN) VIII nr 584</ref> Denne Gudmund Kruckow kan ha vært en slektning av Johan Kruckow, men det er usikkert. Han må ha vært en av [[erkebiskop]]ens menn. 

Omkring 1.10.1519<ref>Kjellberg, 1995, side 43</ref> ber kongen Gudmund “Krog” om å stille med fire mann som krigshjelp. 24.2.1525<ref>DN I nr 1069</ref> hører vi at erkebiskopens tjener Gudmund i 1518 mottok betaling for erkebiskopen. Det var i Roskilde i Danmark. I 1535-1536<ref>[[Jens Arup Seip|Seip Jens Arup]]: Olav Engelbriktssons rekneskapsbøker: 1532-1538, Utgitt av Noregs Riksarkiv, Oslo, 1936, side 65 og 86</ref> fikk Gudmund Kruckow svennelønn av erkebiskopen. I 1536<ref>Seip, 1936, side 136, 143 og 145</ref> var han i Bergen. I 1537<ref>DN XII nr 571</ref> er en Gudmund Eskildsen en av erkebiskopens menn. 

[[Fil:1529 Finn Hanssen.JPG|thumb|Våpenskjoldet til Finn Hansson i 1529 har en liggende [[sparre]] og er [[heraldisk]] helt ulikt Kruckow-våpnene. <br />Tegning av [[Terkel Klevenfeldt]] (1710–1777), Danske Rigsarkiv i København, Privatarkiv Klevenfeldt, pakke 68.<br />Foto: Arne Kvitrud i 2007]]

== Finn Hansson av de Krukers slekt ==
En del kilder knytter Finn Hansen til Kruckow-familien.<ref name="Norske Magasin">[[Absalon Pedersen Beyer]], jamfør Norske Magasin, bind I side 278</ref> Kildene er usikre. Finn Hanssen var [[lensherre]] på [[Andenes]].<ref>Norske Rigsregistranter, bind 1, s 60</ref> 

Finn Hansen har vært død omtrent 1550. Han var gift med Margrete Pedersdatter. [[Absalon Pedersen Beyer]] opplyser at Finn Hansen var «aff de Krukers slecht» - ''av Kruckow-slekten''.<ref name="Norske Magasin" />

== Jon Johanson Kruckow ==
I 1532 gikk Jon Kruckow i tjeneste hos Eske Bille.<ref>DN XVI nr 548</ref> I 1535 er han omtalt som væpner – adelsmann.<ref>DN XI nr 624</ref> Han kan da være født omkring 1500-1505. I skiftet etter Johan Kruckow i 1539 er siste gang Jon omtales, og han er nok død ikke lenge etter.<ref>Norske Herredags Dombøger for 10.7.1599, side 98</ref>

[[Fil:1575 Hans Kruckow.JPG|thumb|left|Seglmerket til Hans Kruckow i 1575. Våpenet har en oppvoksende enhjørning fra delingen. <br />Tegning av Jakob Langebek, Danske Rigsarkiv i København, Privatarkiv Langebek, boks XV. Han laget tegningen ut fra en original i Rosenholmarkivet.<ref>Rosenholmarkivet gikk opp i røyk då [[Halden]] brant i 1826.</ref><br />Foto: Arne Kvitrud i 2007]]

== Hans Johanson Kruckow (3) til Tjerne ==
I 1531-1532 var Hans Kruckow i tjeneste hos [[erkebiskop]]en i [[Trondheim]].<ref name="Kvitrud 98" /> Han omtales i 1533 som [[væpner]] og hadde nok da forlatt erkebiskopen.<ref>[[Engebret Haugen]], Ættesoge for [[Gudbrandsdalen]], bind II, 1968 side 55</ref> Vi må tro at Hans Kruckow kan være født om lag år 1500. I 1534 ble Hans Kruckow som [[fullmektig]] for Norges riksråd på vei til [[København]] i forbindelse med kongevalget, tatt til fange av [[hanseatene]] sammen med Eske Bille og ført til [[Lübeck]].<ref>[[Edvard Edvardsen]], Bergens Historiske Forenings skrifter 1949/50 side 127</ref> De ble ikke satt fri før hertug Christian og [[Lübeck]] gjorde en avtale. 18. november 1534 ble Eske Bille løslatt i Lübeck, og Hans har nok også blitt løslatt samtidig.<ref>Nikolay Stene, 1932, s 153</ref> Fra 1553 skrev Hans Kruckow seg til gården [[Tjerne]].<ref>[[Arne Arnesen]]: Hamar-krønikken, med andre kilder til kunnskap om det gamle bispesæte ved Mjøsen, Oslo, 1937.

, side 65</ref> Han har trolig eid [[Krugegården]] i [[Bergen]], selv om han bodde på Østlandet. Siste gang vi hører om Hans Kruckow var i 1575.<ref>[[Jakob Langebek]], Danske Rigsarkiv i København, Privatarkiv Langebek, boks XV.</ref> Han ble også den siste i rekken av Hans Kruckow-er. Han ''kan'' ha vært gift med Karen Asgautsdatter Kamp.<ref>Nikolay Stene, 1932, side  155.</ref> 

Våpenmerket til Hans Kruckow har trolig vært med en [[enhjørning]].

[[Fil:Anna Krukow.JPG|thumb|Våpenskjold for Anna Kruckow i en standardisert avbildning med oppvoksende enhjørning og tillegg av [[vesselhorn]] i hjelmtegnet. <br />Tegning av Terkel Klevenfeldt (1710–1777), Danske Rigsarkiv i København, Privatarkiv Klevenfeldt, pakke 67.<br />Foto: Arne Kvitrud i 2007]]
== Anna Johansdatter Kruckow på Kroken ==

Anna Kruckow som var datter til Johan Kruckow var gift to ganger. Først var hun gift med Jon Teiste og så med Anders Nilsen (Tordenkrans).<ref name="Kvitrud 98" />  Svært mange med røtter fra Luster kan spore sine aner tilbake til Anna Kruckow. Seglmerket til Anna Kruckow hadde en [[enhjørning]]. 

[[Fil:1575 Jorgen Kruckow.JPG|thumb|left|Seglmerket til Jørgen Kruckow i 1575, med våpenets halve enhjørning over delingen og er ikke oppvoksende. <br />Tegning av Jacob Langebek, Danske Rigsarkiv i København, Privatarkiv Langebek, pakke XV.<br />Foto: Arne Kvitrud i 2007]]
== Jørgen Hansson Kruckow til Tjerne ==
Jørgen Kruckow var sønn av Hans Kruckow og sønnesønn til Johan Kruckow.  Vi kjenner ham fra en rekke dokumenter fra 1578 som adelsmann.<ref name="Kvitrud 98" /> Han eide et stort jordegods i [[Luster]] og på Østlandet. 7.6.1601 døde Jørgen Kruckow.<ref>Stian Herlofsen Finne-Grønn : Annaliske og andre optegnelser, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 1, 1928, side 117.</ref> Han skrev seg til gården Tjerne i [[Ringsaker]]. Våpenet i [[segl]]merket til Jørgen Kruckow hadde også en [[enhjørning]].

== Kristoffer Eriksen (Kruckow) ==
Kristoffer Eriksen var gift med Adelus Trondsdatter [[Benkestokk]]. Han er i en kilde fra 1650 omtalt som Kristoffer Kruckow, men ikke i sin samtid.<ref>http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=arkiv&temanr=11994&sok=Sunnhordland+Tingbok&nr=2&antinnlegg=2&startnr=&antall=&spraak=#anker {{Wayback|url=http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=arkiv&temanr=11994&sok=Sunnhordland+Tingbok&nr=2&antinnlegg=2&startnr=&antall=&spraak= |date=20160306022948 }}.</ref> Det er derfor usikkert om han brukte det selv. Han hadde tre bjørnehoder i sitt segl.

Han var befalingsmann på [[Steinvikholm slott]]. Han døde i 1563 på [[Jæren]], og ble gravlagt i Bergen.<ref>Absalon Pedersen Beyer, 1858, side 206 og 217.</ref>

== Litteratur ==
* [[Hallvard Trætteberg]]: «Norges våbenmerker – Norske [[kommunevåpen|by-]] og adelsvåben», Oslo 1933, utgitt av Kaffe Hag AS
* [[Henning Sollied]]: «Nogen oplysninger om slekterne Kruckow, Haar og Benkestok», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]], bind III, Oslo, 1932
* [[Nicolai Stene]]: «Kruckow’erne i Norge», ''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind III'', Oslo, 1932
* [[Arne Kvitrud]]: «Luster etter den store mannedauden», Stavanger, 1998, jamfør http://www.kvitrud.no/kruckow.htm
* [[Harald Nissen (heraldiker)|Harald Nissen]] og [[Terje Bratberg]]: ''[[Gerhard Schøning|Schønings]] [[våpenrulle|våpenbok]] – Gamle Norske Adel Efter et gammelt [[Manuskript]] [[Assessor]] Ifver Hirtzholm tilhørende'', Pirforlaget, Trondheim 2013
* Johan Marius Setsaas: «Schønings våpenbok: Til glede og bekymring», ''Genealogen'' nr. 2/2014, Oslo 2014, side 45-51

== Noter ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Slekter]]
[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Adelige slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter]]
[[Kategori:Middelalderen]]