Redigerer Kronos

{{Infoboks gud
|navn= Kronos
|bilde= Saturnus fig274.png
|bildetekst= Kronos med sigden
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Κρόνος
|foreldre=[[Gaia]] og [[Uranos]]
|søsken= Titanene
|make= Rhea
|barn= [[Zevs]], [[Hera]], [[Poseidon]], [[Hades]], [[Hestia]], [[Demeter]], [[Kheiron]]
|aspekt=[[Tiden]], høst, avlinger
|bosted=
|symboler= Sigd
|tekster=[[Hesiod]]: ''[[Theogonien]]'' 
|andremytologier= [[Saturn (gud)|Saturn]] (romersk mytologi)
}}
'''Kronos''' ([[gresk]]: Κρόνος) var i henhold til [[gresk mytologi]] en opphavelig guddom, den yngste og lederen av [[Titaner|titanene]], sønn av [[Uranos]] (Himmelen) og [[Gaia]] (Jorden). Han ledet et opprør mot sin far og hersket i den mytologiske [[gullalder]]en inntil han selv ble veltet av sin sønn [[Zevs]] og fengslet i [[Tartaros]], et nivå i underverden [[Hades]].

Kronos er vanligvis framstilt med en [[sigd]], krumkniv eller [[ljå]], hvilket var redskapen han benyttet for å [[Kastrasjon|kastrere]] og avsette sin far Uranos. I [[Athen]] på den tolvte dagen av den attiske måneden av [[Attisk kalender|Hekatombaion]], ble en festival kalt [[Kronia]] holdt til ære for Kronos for å feire [[høst]]en, noe som antyder at som et resultat av hans tilknytning til den ærbare gullalderen, fortsatte Kronos å være beskytter av høsten og avlingene. Han ble forstått som en gud for tiden og tidsaldrene.<ref name="Theoi"> [http://www.theoi.com/Titan/TitanKronos.html «Kronos»], ''Theoi Project''</ref> I [[klassisk tid]] ble Kronos identifisert med den [[romersk]]e guddommen [[Saturn (gud)|Saturn]].

== Gresk mytologi og tidlige myter ==
[[Fil:Kronos hesperidengarten.jpg|thumb|left|Statue av Kronos som spiser sine barn]]
[[Fil:Rubens saturn.jpg|thumb|left|Kronos spiser sine barn, maleri av [[Rubens]], 1636-1638]]
I oldtidsmytene som ble nedtegnet av [[Hesiod]] i hans ''[[Theogonien]]'' fortelles det at Kronos misunte makten til sin far Uranos, herskeren over [[universet]]. Uranos gjorde seg til fiende av Kronos mor Gaia da han skjulte hennes yngste avkom, [[hekatoncheirer]]ne (kjemper med hundre armer) og [[kyklop]]ene (kjemper med et øye), i Tartaros slik at de ikke kunne se lyset. Gaia framstilte en stor sigd av [[flint]] og tilkalte Kronos og hans brødre for å overtale dem til å kastrere deres far.<ref name="Hesiod, Theogony. 188ff"> Hesiod: ''Theogonien''. 188ff.</ref>

Kun Kronos var villig til å gjøre det og Gaia ga sigden til ham. Da Uranos steg ned fra himmelen for å ligge med Gaia, skjulte Kronos seg og ved verdens fire hjørner skjulte hans fire brødre seg: [[Krios]], [[Koios]], [[Hyperion  (mytologi)|Hyperion]] og [[Iapetos]]. Da Uranos holdt de ham fast mens Kronos svingte sigden og kastrerte sin far. Deretter kastet han testiklene i havet. Fra blodet som rant fra Uranos og falt på jorden, ble [[Giganter|gigantene]], [[erinnyer]]ne og [[meliaier]]ne skapt eller født. Fra testiklene ble det dannet et hvitt skum hvor gudinnen [[Afrodite]] ble født.<ref name="Hesiod, Theogony. 188ff" />

Etter å ha avsatt Uranos lot Kronos fengsle hekatoncheirer, gigantene, og kyklopene, og satte dragen Kampe vokte dem. Sammen med sin søster [[Rhea (mytologi)|Rhea]] tok de tronen som gudekonge og dronning. Denne perioden ble kalt for gullalderen da folket på denne tiden ikke hadde behov for lover eller regler; alle gjorde det rette og riktige, og umoral var fraværende.

Kronos lærte fra Gaia og Uranos at det var skjebnebestemt at han selv ville bli veltet av sine sønner, akkurat som han selv han veltet sin far. Selv om han avlet gudene [[Demeter]], [[Hestia]], [[Hera]], [[Hades]] og [[Poseidon]] med Rhea, svelget han dem straks de ble født for å unngå at [[profeti]]en skulle gå i oppfyllelse. Da Rhea var gravid med det sjette barnet, [[Zevs]], gikk hun til Gaia for å søke råd for å redde ham og til sist få gjengjeldelse på Kronos. Med Gaias råd fødte Rhea barnet i hemmelighet på Kreta, og ga Kronos en stein tullet inn i fødeklær. Denne steinen, også kjent som [[Omfalos|omfalossteinen]], tok Kronos og svelget i den tro at det var hans sønn.<ref name="Theoi" />

Rhea holdt Zevs skjult i en [[grotte]] i fjellet [[Psilorítis]] på [[Kreta]]. I henhold til en del versjoner av [[myte]]n, ble han fostret opp av en [[geit]] som [[Amalthea]] mens en gruppe av [[korybantere]], bevæpnede mannlige dansere i rustning, ropte og klappet i hendene for å overdøve barnet skrik slik at Kronos ikke skulle oppdage det. Andre versjoner av myten forteller at Zevs ble tatt vare på av en [[Nymfe (mytologi)|nymfe]] med det likelydende navnet Adamanthea. Hun skjulte Zevs ved å la ham dingle fra et tre i enden av et reip slik at han var ikke i himmelen, på jorden eller i havet, de verdener som hans far Kronos hersket over. En tredje versjon forteller at han ganske enkelt ble oppfostret hos sin bestemor Gaia.

Straks Zevs var blitt voksen benyttet Zevs et brekkmiddel som han hadde fått av Gaia til å tvinge Kronos til å gulpe opp innholdet av magen. Det kom i motsatt rekkefølge: første omfalossteinen, som ble satt ned på Pytho ved [[Parnassos]]fjellet som et tegn til dødelige mennesker, og deretter hans to brødre og tre søstre. I andre versjoner av denne fortellingen var det gudinnen [[Metis]] som ga Kronos et brekkmiddel som tvang ham til å kaste opp sine barn, eller alternativt at Zevs skar opp magen på sin far. Etter å ha satt fri sine søsken, slapp han løs hekatoncheirer, gigantene, og kyklopene som i takknemlighet smidde hans torden- og lynstråle, en [[trefork]] for Poseidon og Hades' hjelm av mørke.

[[Fil:The Mutilation of Uranus by Saturn.jpg|thumb|400px|''Mishandlingen av Uranos'', av [[Giorgio Vasari]]: Kronos beseirer sin far Uranos, den greske himmelguden i tiden før Zevs.]]
I en omfattende gudekrig som kalles for ''Titanomachia'', titanenes kamp, fikk Zevs sammen med sine brødre og søstre, og med hjelp fra hekatoncheirer, gigantene, og kyklopene, styrtet Kronos og de andre titangudene. Etterpå ble mange av titanene fengslet i Tartaros, men ikke alle: [[Atlas (mytologi)|Atlas]], [[Epimethevs]], [[Menoitios]], [[Okeanos]] og [[Promethevs]] ble ikke fengslet. Gaia fødte monsteret [[Tyfon (mytologi)|Tyfon]] for å ta hevn over de fengslete titanene.

Fortellinger om Kronos' skjebne etter gudekrigen er ulike. I [[homer]]iske og andre tekster er han fengslet sammen med andre titaner i Tartaros. I [[Orfisme|orfiske]] dikt er han fengslet for all evighet i grotten til nattens gudinne [[Nyx]]. I en annen versjon ble titanene løslatt fra Tartaros av kyklopene. I [[Vergil]]s ''[[Æneiden]]'' er [[Latium]] (det sentrale området i [[Italia]] hvor byen [[Roma]] ble grunnlag) hvor [[Saturn (gud)|Saturn]] (Kronos) unnslipper til og ble konge og lovgiver som følge av hans nederlag for sin sønn [[Jupiter (gud)|Jupiter]] (Zevs).

En annen redegjørelse som er referert til av [[Robert Graves]], etter den [[Østromerriket|bysantinske]] mytografen [[Johannes Tzetzes]],<ref> Graves, Robert & Patai, Raphael (1983): [http://books.google.no/books/about/Hebrew_Myths.html?id=l0Z9AAAAMAAJ&redir_esc=y ''Hebrew Myths''], Greenwich House, 21.4</ref> hevdes det at Kronos selv ble kastrert av Zevs slik Kronos hadde gjort med sin sønn. Imidlertid var emnet av en sønns kastrasjon av sin far, eller kastrasjon i alminnelighet, såpass benektet av greske mytografer at de ble undertrykket fra deres fortellinger fram til den [[Kristendom|kristne]] tid da Tzetzes virket.

=== Libysk fortelling av Diodorus Siculus ===
[[Fil:Edzell deities Saturn.JPG|thumb|Skotsk plakett med Kronos i borgen Edzell Castle i [[Angus]]; en av sju plaketter med planetariske guddommer.]]
I en [[Libya|libysk]] eventyrlignende fortelling omtalt av [[Diodorus Siculus]] (100-tallet f.Kr.) er det sagt at Kronos (som Saturn) skal ha hersket over [[Italia]], [[Sicilia]] og nordlige [[Afrika]]. Han siterer som bevis fjellene på Sicilia som på hans tid var kjent som Kronia. Sammen med titanene gikk Saturn til krig mot sin bror Jupiter som hersket over Kreta, og sin svoger Hammon som hersket over det mytiske fjellet [[Nysa (mytologi)|Nysa]], som da ble sagt å være en øya ved elven [[Triton (gresk mytologi)|Triton]] et sted i Afrika.

Kronos tar sin søster Rhea fra Hammon som sin egen hustru. Kronos blir selv beseiret av Hammons sønn Bacchus ([[Dionysos]]), som utpeker Jupiter Olympus, sønn av Kronos og Rhea, som hersker over [[Oldtidens Egypt|Egypt]]. Bacchus og Jupiter Olympus forener deretter sine krefter for å beseire de gjenværende titanerne på Kreta, og ved Bacchus' død, arver Jupiter Olympus alle kongedømmene og blir herre over verden.<ref> Diodorus Siculus, bok III</ref>

=== ''Sibyllens orakler'' ===
Kronos er igjen nevnt i ''[[Sibyllens orakler]]'', i særdeleshet bok tre, som gjør Kronos, «Titan», og Iapetos, de tre sønnene til Uranos og Gaia, til mottakere av en tredjedel av jorden av hver, og hvor Kronos blir gjort til konge av dem alle. Etter Uranos' død, forsøker Titans sønner å drepe Kronos' og Rheas barn av hankjønn så snart de er født, men ved [[Dodona]] (et kjent kultsted for Zevs i nordvestlige Hellas) føder Rhea i all hemmelighet sine sønner Zeus, Poseidon og Hades, og sender dem deretter til [[Frygia]] for å bli oppfostret under omsorgen til tre fra Kreta. Da de får vite om dette lar seksti av Titans menn Kronos og Rhea fengsles, noe som får Kronos' sønner til å erklære krig og kjempe i den første av alle kriger mot dem.

Denne fortellingen nevner ingenting om at Kronos har drept sin far eller forsøkt å drepe sine barn.

== Navnet og komparativ mytologi ==
[[Fil:Francisco de Goya y Lucientes - Saturn Devouring One of his Children - WGA10109.jpg|thumb|Kronos eter sine barn, Goya, maleri 1819/1823]]
[[Herbert Jennings Rose|H. J. Rose]], forfatteren av standardverket ''A Handbook of Greek Mythology'', kunne slå fast i førsteutgaven (6. utgave kom i 1958) at forsøkene på å gi Kronos en gresk [[etymologi]] ikke hadde lyktes.

I nyere tid har Michael Janda (2010) <ref name="Janda"> Janda, Michael (2010): ''Die Musik nach dem Chaos'', Innsbruck, s. 54-56.</ref> kommet med en særegen [[indoeuropeisk]] etymologi som «kutteren», fra rotordet ''*(s)ker-'', «å kutte» (gresk: κείρω, ''keirō''), motivert fra Kronos' vesen som den som «skjærer himmelen» (eller kanskje mer sannsynligvis ved å skjære av genitalene av den antropomorfiske Uranos. Den [[Indoiranske språk|indoiranske]] refleks av rotordet er ''kar'', generell betydning «å gjøre, skape» (derav begrepet [[karma]]), men Janda argumenterer at den opprinnelige meningen av «å kutte» i en [[kosmogoni]]sk mening er fortsatt bevart i en del vers av [[Rigveda]] vedrører til [[Indra]]s heroiske «kutting», slik som den til Kronos, resulterte i skapelse:

:[[Mandala 10|RV 10]].104.10 ''{{IAST|ārdayad vṛtram akṛṇod ulokaṃ}}'' «han rammet [[Vrtra]] dødelig, kutting [> skapte] en fri vei»<br />
:[[Mandala 6|RV 6]].47.4 ''{{IAST|varṣmāṇaṃ divo akṛṇod}}'' «han kuttet [> skapte] himmelens høyde».

Det kan peke mot en eldre [[urindoeuropeisk religion]] rekonstruert som ''*(s)kert wersmn diwos'', «med råd av et kutt skapte himmelens bredde/høyde».<ref name="Janda" /> Den greske kastrasjonsmyten har sin parallell i den [[Hurritter|hurrittiske]] [[Kumarbi|''Kumarbisangen'']] hvor [[An (gud)|Anu]] (himlene) ble kastrert av [[Kumarbi]]. I [[Ullikummi|Ullikummisangen]] benytter [[Tarhund]] (Teshub) «sigden som himmelen og jorden en gang hadde blitt adskilt med» for å beseire monsteret Ullikummi,<ref> Graf, Fritz Marier, Thomas (1996): ''Greek mythology: an introduction'', overs. Thomas Marier, ISBN 978-0-8018-5395-1, s. 88.</ref> etablerer at «kastrasjonen» av himlene ved hjelp av en sigd var en del av en [[skapelsesmyte]] hvor et opprinnelig kutt skapte en [[Khaos|åpning eller et gap]] mellom himmelen (tenkt som kuppel gjort av stein)<ref>Se [[Firmament]]</ref> og jorden, noe som gjorde tidens begynnelse mulig ([[Chronos]], personifiseringen av tiden) og den menneskelige historie.<ref>Janda 2010, s. 54 og ''passim''.</ref>

I løpet av [[antikken]] ble Kronos tidvis fortolket som [[Chronos]], personifiseringen av tiden; <ref name="perseus.tufts"> Oppslagsord [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D*kro%2Fnos Κρόνος] i: ''A Greek–English Lexicon'' </ref> i henhold til [[Plutark]] mente grekerne at Kronos var et [[allegori]]sk navn for Chronos.<ref>Plutarch: ''On Isis and Osiris'', 32</ref> I løpet av [[renessansen]] avledet sammensmeltningen av Kronos og Chronos til figuren «[[Fader Tid]]» i sentrale Europa, utøvelsen av slåttånden om høsten. Fader Tid ble vanligvis framstilt som en eldre skjeggete mann, kledd i en lang kappe og bar med seg et [[timeglass]] og en [[hjå]].

En teori som ble diskutert på [[1800-tallet]], og er fortsatt bærer av argumentasjon,<ref>«Vi vil like å foreslå om den semittiske forstavelsen ''q r n'' kan bli knyttet til navnet Kronos,» foreslo A. P. Bos så sent som 1989, i ''Cosmic and Meta-cosmic Theology in Aristotle's Lost Dialogues'', 1989:11 note 26.</ref> er at ''Kronos'' er beslektet med «hornet» (hornformet) ved å anta en semittisk avledning fra ''[[:wikt:Appendix:Proto-Semitic *qarn-|qrn]]''.<ref>Som i Lewy, H. (1895): ''Die semitischen Fremdwörter in Griechischen'', s. 216; Brown, Robert (1877): ''The Great Dionysiak Myth'', ii.127. «Kronos signifies 'the Horned one'», Alexander Hislop hadde tidligere hevdet i ''The Two Babylons; or, The papal worship proved to be the worship of Nimrod and his wife'', Hislop, 2. oppl. 1862, s. 46 med noten "Fra ''krn'', et horn. Epitetet ''Carneus'' anvendt på [[Apollon]] er bare en annen form av det samme ordet. I de orfiske hymner er Apollon tiltalt som «den tohornete gud».</ref> [[Andrew Lang]]s innvending er at Kronos var aldri framstilt med horn i gresk kunst,<ref>Lang, Andrew (1897): ''Modern Mythology'', s. 35.</ref> ble adressert av Robert Brown,<ref>Brown, Robert (1898): ''Semitic Influence in Hellenic Mythology'', s. 112ff.</ref> som argumenterte at i semittisk anvendelse, som i [[Den hebraiske Bibelen]], var ''qeren'' det som tilkjennega «makt». Da greske skribenter i [[Midtøsten]] møtte guden [[El (guddom)|El]], gjenga de hans navn som ''Kronos''.<ref>«Philôn, who of course regarded Kronos as an<!--an i originalen--> Hellenic divinity, which indeed he became, always renders the name of the Semitic god Îl or Êl ('the Powerful') by 'Kronos', in which usage we have a lingering feeling of the real meaning of the name» (Brown 1898:116)</ref>

Robert Graves har foreslått at kronos betyr «[[kråke]]», beslektet med det [[gammelgresk]]e ordet ''korōnē'' (κορώνη), «kråke», ved at Kronos ble avbildet med en kråke, noe også andre guddommer ble: [[Apollon]], [[Asklepios]], [[Saturn (gud)|Saturn]], og fjernere kulturkretser som [[Walisisk mytologi|walisiske]] [[Bran (mytologi)|Bran]] og [[Norrøn mytologi|norrøne]] [[Odin]].

== El, den fønikiske Kronos ==
Da grekerne møtte [[Fønikia|fønikerne]] og senere [[Hebreere|hebreerne]], identifiserte de den [[Semittiske språk|semittiske]] guden [[El (guddom)|El]], ved ''[[interpretatio graeca]]'', med Kronos. 

Denne assosiasjonen ble nedtegnet en gang rundt [[100]] e.Kr. av [[Herennios fra Byblos]]' fønikiske historie som rapportert i [[Eusebius av Cæsarea|Eusebius]]' ''Præparatio Evangelica'' I.10.16.<ref> Walcot, Peter (mai 1965): [http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract?fromPage=online&aid=3589872 «Five or Seven Recesses?»] i: ''The Classical Quarterly'', New Series, '''15'''.1, s. 79. Sitatet står som ''Philo Fr. 2''. Herennios ble også kalt for Filon. </ref> Denne fortellingen, som synes som en sammenblanding av mange myter, tilla Eusebius til en [[Sanchuniathon]], en delvis legendariske fønikiske historiker fra før [[Trojakrigen]], indikerer at Kronos var opprinnelig en [[kanaan]]ittisk hersker som grunnla byen [[Byblos]], dagens by [[Jbeil]] i [[Libanon]], og ble senere guddommeliggjort. Denne versjonen oppgir hans alternative navn som Elos eller Ilos, og hevder at i det 32. året av hans styre kastrerte, drepte og guddommeliggjorde han sin far Epigeios eller Autokthon «som de etterpå kalte for Uranos». Det er ytterligere hevdet at etter [[skip]] ble oppfunnet, besøkte Kronos «den befolkede verden», ga [[Attika]] som gave til sin datter [[Athene]], og [[Oldtidens Egypt|Egypt]] til Taautos, sønn av Misor og oppfinner av skrivekunsten.<ref> Eusebius av Cæsarea: ''Praeparatio Evangelica'', bok 1, kapittel 10.</ref>

== Romersk mytologi og senere kultur ==
* ''Se hovedartikkel, [[Saturn (gud)|Saturn]]''

[[Fil:Temple-de-saturne.jpg|thumb|[[Saturntempelet]] i [[Forum Romanum]].]]
Mens grekerne betraktet Kronos som en ondskapsfull og voldsom kaoskraft, og mente at de olympiske gudene hadde innført en tidsalder med fred og orden ved å ta makten fra primitive og ondsinnede titaner, hadde romerne et mer positivt og uskyldig syn på guddommen ved å sammensmelte deres stedegne guddom [[Saturn (gud)|Saturn]] med Kronos. Mens grekerne betraktet Kronos som kun et mellomstadium mellom Uranos og Zevs, fikk han som Saturn en langt større aksept innenfor [[romersk religion]]. Festivalen [[Saturnalia]] var dedisert til hans ære, og minst [[Saturntempelet|ett tempel for Saturn]] eksisterte allerede i det arkaiske [[Det romerske kongedømme|romerske kongedømmet]].

Hans tilknytning til den saturnske gullalderen førte til sist at han ble guden for tiden, det vil si for kalendere, sesonger, og innhøstning, skjønt ikke til å bli forvekslet med [[Chronos]], den ikke beslektede legemliggjørelsen av tid i alminnelighet, men uansett ble Kronos blant [[Hellenismen|hellenistiske]] lærde i Alexandria og i senere i løpet av renessansen, smeltet sammen med navnet Chronos, som «Fader Tid».<ref name="perseus.tufts" />

Som et resultat av Kronos betydning for romerne, fikk hans romerske utgave, Saturn, en stor innflytelse på Vestens kultur. Den syvende dagen av den jødisk-kristne uken er på latin kalt for ''Dies Saturni'' («Saturns dag»), hvilket på engelsk ble til ordet ''Saturday'', det vil si [[lørdag]]. I astronomien er planeten [[Saturn]] oppkalt etter den romerske guddommen. Det er den ytterste planeten av de klassiske planetene, det vil si de som er synlige for det nakne øye.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.theoi.com/Titan/TitanKronos.html «Kronos»], ''Theoi Project'' og med flere sitater fra klassisk litteratur og kildetekster som bekrefter de fleste utsagn i denne artikkelen

{{Gresk mytologi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske guder]]
[[Kategori:Titansk guddom]]
[[Kategori:Tids- og skjebneguddommer]]