Redigerer Kromatografi

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[Fil:Chromatography of chlorophyll results.jpg|thumb|upright|Eksempel på kromatografi av [[klorofyll]]]]
'''Kromatografi''' omfatter flere metoder innenfor [[analytisk kjemi]] som benyttes til separasjon av kjemiske komponenter i [[gass]]er eller løsninger. Hovedprinsippet for kromatografi er at komponenter med ulikheter i fysiske og kjemiske egenskaper som [[molekylvekt]], [[kokepunkt]], [[elektrisk ladning]], [[pKa]], [[hydrofilisitet]], [[lipofilisitet]] m.m. vandrer med ulik hastighet gjennom det kromatografiske systemet og vil kunne [[detektor|detekteres]] til ulike tider på et gitt punkt (de fleste metodene), eller detekteres på ulike punkter ved en gitt tid ([[tynnsjiktkromatografi]], TLC).

De kromatografiske metodene kan deles inn i [[væskekromatografi]] (LC, HPLC) og [[gasskromatografi]] (GC) som de to dominerende, men omfatter også bl.a. [[papirkromatografi]], [[tynnsjiktkromatografi]] (TLC), [[gelelektroforese]] (GE) og [[kapillærelektroforese]] (CE). Væske-, papir- og tynnsjiktkromatografi brukes for analyse av ikke-flyktige komponenter i [[vann|vandige]] eller [[organisk kjemi|organiske]] løsninger, mens gasskromatografi brukes for analyse av gasser samt flyktige komponenter i (organiske) løsninger. Gelelektroforese og kapillærelektroforese brukes for analyse av elektrisk ladde komponenter i vandige løsninger.


{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kjemiske analysemetoder]]
[[Kategori:Kromatografi| ]]