Redigerer Krokskogen (Oslomarka)

{{Infoboks geografi
| navn = <big>Krokskogen</big>
| navn2 = «Krokskauen»
| fylke = [[Buskerud]]
| kommune = [[Hole]] og [[Ringerike]]
| terreng = [[skog]]kledd [[høydedrag]]
| areal = 300
| inndelingnavn = [[Oslomarka]]
| inndeling = 
[[Fil:Oslomarka.png|240px|rammeløs|sentrer|Oslomarka]]
| zoom = 9
}}
'''Krokskogen''' et et [[skog]]kledd [[høydedrag]] (skogplatå) som inngår i det utvidede [[Marka (Oslo)|Marka-begrepet]], og skogsområdet som navnet refererer til ligger ifølge [[Kartverket]] og [[Sentralt stadnamnregister]] (SSR) i [[Hole]], [[Ringerike]], [[Bærum]] og [[Oslo]] kommuner.

Krokskogen avgrenses i vest av stup og bratte lier mot [[Tyrifjorden]], i øst av [[Nordmarka]] og [[Bærumsmarka]], og i sør med tilsvarende stup og bratte lier som på vestsida, mot lavlandet i [[Asker]] og [[Bærum]]. 

Krokskogen utgjør et [[areal]] på cirka 300 [[km²]], og det er et usedvanlig populært [[rekreasjon]]sområde, sommer som vinter. De mest populære utgangspunktene for tilnæring til Krokskogen er utvilsomt [[Ringkollen]] med [[Ringkollstua]], [[Damtjern (Ringerike)|Damtjern]], [[Krokkleiva]] med [[Kleivstua]], og [[Sollihøgda]]. Alle plassene har bilvei og godt med parkeringsplasser. Sollihøgda hadde tidligere ei skistue med både kafé og overnattingsmuligheter, men denne er nedlagt. I tillegg finnes skistua [[Lauvlia (Krokskogen)|Løvlia]], med tilkomst via bomvei fra Damtjern, og [[Sørsetra (Krokskogen)|Sørsetra]], med tilkomst via bomvei fra Kleivstua.

Vinterstid kjøres det opp merkede skiløyper på kryss og tvers, mens det om sommeren finnes en lang rekke flotte skogsveier og stier det kan sykles på, merkede turer for fotturister, og flotte fiske- og badevann å kose seg ved. Å gå (eller krype) opp den stupbratte [[Mørkgonga]] til [[Migartjern]] (563,6 [[moh]]) er en utfordring som stadig flere våger seg på. Vel oppe er utsikten storslått i penvær. I senere år har også kanoturer med overnatting i telt blitt mer og mer populært, ofte kombinert med litt fisking og bading. Det høyeste punkt ligger på [[Oppkuven]] og måler 704 moh, deretter følger [[Ringkolltoppen]] med 702 moh og [[Gyrihaugen]] med 682 moh.

== Ferdaveien over Krokskogen ==
[[Den bergenske kongevei (Ringerike)|Den bergenske kongeveien]] over Krokskogen sto ferdig i [[1805]], men ble offisielt åpnet først i [[1807]]. Kongevei ble den imidlertid først i [[1826]], da veien over Krokskogen offisielt tok over etter [[den bergenske kongevei]] via [[Gjelleråsen]], [[Nittedal]] og [[Hakadal]] til [[Hadeland]]. Veien er også kjent som «Gamle Ringeriksvei» og «Eventyrveien over Krokskogen», og den gikk over skogen mellom [[Lommedalen]] og [[Kroksund]].

Veien over Krokskogen var imidlertid i bruk i århundrer før den tid. Kong [[Magnus Lagabøte]] reiste over «Kroka skog» alt i [[1276]], men lite er kjent fra denne ferden. Det er også kjent at biskop [[Jens Nilssøn]] (1538–1600) med følge fór over Krokskogen i både 1579 (trolig i det momanget han ble biskop) og 1591, men det er fra ferden hans i 1594 at vi får mest kunnskap om Krokskogen.

=== Jens Nilssøns ferd over Krokskogen i 1594 ===
[[Fil:Krokkleiva, Malesteinen.jpg|miniatyr|venstre|[[Krokkleiva]] var en viktig del av [[Den bergenske kongevei (Ringerike)|Den bergenske kongeveien]], men det var først lenge etter at biskop [[Jens Nilssøn]] med følge fór over Krokskogen. De tok seg nok ned [[Nordkleiva (Hole)|Nordkleiva]] til [[Kroksund]].]]
[[Fil:Damtjern på Krokskogen.jpg|thumb|[[Damtjern (Ringerike)|Damtjern]] på Krokskogen{{foto|T. Bjørnstad, 2022}}]]
Biskop [[Jens Nilssøn]] fór over Krokskogen med følge flere ganger på [[1590-tallet]], første gang i [[september]] i [[1594]]. Han noterte det meste han så.

{{sitat|Saa fore wi fra Buerud i norduest en 1/2 fiering igjennom en dall, kallis Lummedall, saa offuer en bro i norduest heder Lummebro, denne aa der vnder, hun kommer norden fra aff myrer liggendis op imod Ringerige i øster fra Nordroff 3. fieringer, der rinder hun fra i synder vd til Lummebro, saa rinder hun derfra i syduest .3 fieringer vd til en gaard heder Bersetter liggendis vdi vester Bergem vesten for denne aa, saa rinder hun derfra i syder en 1/2 fiering til en gaard heder Kiørbu der rinder hun 0sten for gaarden och kommer der i Lexe elffuen, och løber de saa strax vdi siøen.

Saa droge wi fra Lummebro, i vester oc norduest 1/3 aff 1 fiering til Jonsrud den gaard ligger nest vnder Krogskougen, der kom her Hans paa Hole til bispenn. Saa droge wi derfra i norduest 1 fiering og haffde en slem vey til en kleff heder Albukrocken, saa der fra framdelis i norduest offuer Krogskougen, 1 fiering, til en lidet vand heder Miskoug kiernet er trind, ligge paa den venstre haand, iche storre end en fiskeparcke. Saa fra offuer Krogskougen 2 pilskud til nogle jordbroer he kallis Langebrymyrer, offuer hvilcke wi fore, saa derfra i nordouest en mijll thil en stor steen mit paa skougen kallis Midskog steen, 1/2 mil fra Jonsrud, och lidet forend wi komme did, k her Anders paa Nordroff imod bispen, der wi kom til forne Midskoug steen huilte wi lidet och finge mad, da vaar klocken henved .3. efftermiddag. 

Samme tid skiffte wi och hester, bispenn gaff her Peder paa Aske der forloff at drage hiem igienn. Saa droge wi fra Midskougstenen i norduest 1 fierin til S. Olufis kilde liggendis i veyen oc hafide wi den paa den h haand, saa droge wi der fra offuer skougen temmelige god vey 1/2 mijll til en slet platz som de kaller Taarget, thj de legge der tiere och tunge op om vinterenn.
Saa derfra i norduest 1/2 fiering til Kleffuekiernit och haffde wi det paa den hoyre haand, det er offlangt 1 pilskud ell langt, saa komme wi strax til Krogkleffuen och droge offuer en suar sten mael kallis Hampeager, och saa framdelis ned for kleffuen i norduest til Hanssekleffuen 1/2 fiering, saa ther fra 1/2 fiering ned til Krogsund. Der fore wi offuer i vester och er .3. pilskud bredt.|Fra biskop [[Jens Nilssøn]]s notater i 1594}}

==Geologi==
Krokskogen er bygget opp av lava fra minst 13 vulkanutbrudd. Tidlig i permtiden sprakk jordskorpa opp og lava strømmet ut over området. Krokskogen-[[Kolsås]]-[[Nittedal]] lavaprovins ble dannet i[[Osloriften| riftstadie 6]]. Dette utgjorde slutten på riftstadiet som startet i sør og endte lengst mot nord. Den innledende riftingen kulminerte med strømmer av [[rombeporfyrlava]] som dekket 2/3 av [[Oslofeltet]]. Krokskog-området er de siste restene som er igjen av disse lagene, opprinnelig har de ligget over hele Oslo-området og utgjort et opptil 300 meter mektig lag.

[[Geologi]]en er således dominert av permiske lavabergarter med sedimentære bergarter utenfor skogområdene i nord og sør. [[Marin grense]] fra siste istid er på 205–220 moh. innenfor området. Under marin grense finnes det avsetninger av marin leire.

<gallery widths="160">
Fil:Rhomb porphyry.JPG|[[Rombeporfyr]] i Krokskogen.
</gallery>

==Kulturminner==
[[Den bergenske kongevei (Ringerike)|Den bergenske kongevei]] ble besluttet lagt over Krokskogen og Ringerike til [[Hadeland]] i 1791. Veien ble ferdigstilt over Krokskogen i [[1805]], under oppsyn av [[Peder Anker]], og offisielt åpnet i [[1807]]. Tidligere hadde kongeveien gått via [[Gjelleråsen]], [[Nittedal]] og [[Hakadal]].

<gallery heights="160">
Fil:Krokkleiva OB.02340.jpg|[[Krokkleiva]] tegnet av [[Peter Frederik Wergmann]].{{byline|[[Oslo Museum]]}}
Fil:Hønefoss og Opland's Turistforening (bauta).JPG|[[Bauta]] over "Hønefoss og Opland's Turistforening" ved [[Ringkollkapellet]]. 
</gallery>

== Markastuer ==
<gallery>
Fil:Presthytta ved Øyangen.jpg|[[Presthytta]] er en [[DNT Ringerike|DNT]]-hytte ved [[Øyangen (Ringerike)|Øyangen]].{{byline|2007}}
Fil:Ringkollstua.JPG|[[Ringkollstua]] 605 moh skistue med servering.{{byline|2008}}
Fil:Løvlia2.JPG|[[Løvlia skistue]] med servering og overnatting.{{byline|2010}}
Fil:Greinehytta på Krokskogen.jpg|[[Greinehytta]] er en skistue med servering.
</gallery>

== Se også ==
* [[Krokskogen naturreservat]]
* [[Mørkgonga naturreservat]]
* [[Oppkuven-Smeddalen naturreservat]]
* [[Spålen-Katnosa naturreservat]]
* [[Gamla på Oppkuven]]
* [[Kjerraten i Åsa]]
* [[Kongens utsikt]]
* [[Dronningens utsikt (Hole)|Dronningens utsikt]]
* [[Kronprinsens utsikt]]
* [[Nordkleiva (Hole)|Nordkleiva]]
* [[Den bergenske kongevei (Ringerike)|Den bergenske kongevei]]
* [[Krokkleiva]]
* [[Krokkleiva naturreservat]]
* [[Kleivstua]]

==Litteratur==
* {{ Kilde bok | forfatter = Christophersen, H.O. | utgivelsesår = 1981 | tittel = Krokskogen i gamle dager | isbn = 8250403851 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013011607122 | side = }}
* Grimstad, Sverre "KROKSKOGEN på kryss og tvers". Imprintforlaget 2005. ISBN 82-7981-039-0
* {{ Kilde bok | forfatter = Harsson, Margit | utgivelsesår = 1997 | tittel = Kongevegen over Krokskogen | isbn = 8299432618 | forlag = Hole historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011100408299 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Hassel, Klaus | utgivelsesår = 1985 | tittel = Stubber fra Krokskogen | utgivelsessted = Eidskog | forlag = Eget forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052738002 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Hohle, Per | utgivelsesår = 1976 | tittel = På sykkel i Nordmarka og Krokskogen | isbn = 8205087040 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015021006005 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Holtvedt, Reidar | utgivelsesår = 1977 | tittel = Krokskogen | isbn = 8205105103 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012110738022 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Holtvedt, Reidar | utgivelsesår = 1972 | tittel = Fra Nordmarka og Krokskogen | isbn = 8203050875 | isbn = 8203050883 | utgivelsessted = no# | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071800024 | side = }}
* Revil, Bjørn. ''Markaguiden'' Gyldendal 2008. ISBN 978-82-05-37903-9

==Eksterne lenker==
* [http://www.skiforeningen.no/marka/showarea.cgi?id=4 Skiforeningens presentasjon av Krokskogen i Markadatabasen]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Krokskogen| ]]
[[Kategori:Holes geografi]]
[[Kategori:Ringerikes geografi]]