Redigerer Kroatias geografi

{{Infoboks geografi område
| navn = 
| bilde = Europe location CRO.png
| motto-leadin = 
| motto = 
| land = 
| koordinater = {{Koord|45|10|N|15|30|E}}
| grenseland = [[Slovenia]] 501 km<br />[[Serbia]] ([[Vojvodina]]) 241 km<br />[[Bosnia-Hercegovina]] 932 km<br />[[Montenegro]] 25 km
| areal = {{Linfo|Kroatia|areal}}
| areal_land = 56414
| areal_vann = 128
| høyeste = [[Dinara (fjell)|Dinara]] 1&nbsp;831 m
| laveste = [[Adriaterhavet]] 0 m
| landegrenser = 2&nbsp;028 km
| kystlinje = 5&nbsp;835 km
| klima = 
| terreng = 
| naturressurser = [[Petroleum]], noe [[kull]], [[bauksitt]], [[jernmalm]], [[kalsium]], naturlig [[asfalt]], [[silisium]], [[glimmer]], [[leire]], [[salt]], [[vannkraft]]
| areal_dyrket = 23,55 %
| areal_avling = 2,24 %
| areal_beite = 
| areal_skog = 37 %
| areal_annet = 37, 21 %
| areal_irrigert = 30 km² (1998 est.)
| kart = Hr-map.png
| karttekst = 
}}
'''[[Kroatia]]''' er et land i Sørøst-[[Europa]], mellom [[Adriaterhavet]], [[Bosnia-Hercegovina]] og [[Slovenia]], og regnes som en del av [[Balkan]]. Formet som en hestesko grenser landet også til [[Serbia]], [[Ungarn]] og [[Montenegro]]. Fastlandet er i hovedsak delt inn i to landområder, en smal kystlinje langs [[Bosnia-Hercegovina]], og et større område som strekker seg østover på [[Balkan]]halvøya.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020090807708|tittel=Balkan|forfatter=Adams, Simon|forlag=Esstess-forl.|isbn=9788281460942|utgivelsessted=Risør|side=|utgivelsesår=2009}}</ref> Landet har en uvanlig hesteskoform noe som dels følger naturlig grenser langs elvene [[Sava]], [[Drava]] og [[Donau]], og langs de dinariske alper. Landskap og klima er svært variert. I sørvest langs grensen mot Bosnia-Hercegovina løper de dinariske alper med kalkstein og [[karstlandskap]] i nord. I karstlandskapet absorberer grunnen raskt vannet og overflaten er steinete, tørr og med sparsommelig vegetasjon. [[Dalmatia]] har en rad øyer utenfor kysten, blant annet [[Cres]]. Det indre området i nordøst har fruktbare sletter med tykke lag [[humus]] særlig i [[Slavonia]] og langs grensen mot Ungarn er det slakke åser. Det dyrkes vindruer, frukt og korn, og det vokser frodige eikeskoger. Kvegavl danner grunnlag for næringsmiddelindustri. Landet har lite drivverdige mineralforekomster, men det er noen oljefelter under slettene ved Sava og Drava.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016092948054|tittel=Sørøst-Europa|forlag=Det Beste|isbn=8270102571|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1997}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013103005065|tittel=Alle verdens land og territorier|forlag=Kunnskapsforl.|isbn=9788257320980|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=2009}}</ref> 

Terrenget er variert og inneholder blant annet sletter, innsjøer, bølgende åser på fastlandet i nord og nordøst (Det sentrale Kroatia og [[Slavonia]], i tillegg deler av [[Den pannoniske slette]]). I [[Lika]] og [[Gorski kotar]], samt [[De dinariske Alper]] finner man tett skogkledte fjellområder. Kysten langs [[Adriaterhavet]] er kupert fra halvøya [[Istria]] i nord, langs den nordlige kysten og sørover langs [[Dalmatia]]. 

Hovedstaden Zagrep ligger på en fruktbar slette med elven [[Sava]], som er en sideelv til [[Donau]]. Kystlinjen ved Adriaterhavet med hundrevis av bukter og lune strender er populært turistmål.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071338002|tittel=Damms illustrerte verdens land|forlag=Damm|isbn=8249605837|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=2003}}</ref> Området rundt Zagreb er tettest befolket, den smale kyststripen er også tett befolket, mens fjellområdene er til dels tynt og spredt befolket.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060200033|tittel=Geografisk leksikon. Bind 3.|forlag=Cappelen|isbn=8202044499|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1981}}</ref> Kroatias grenser sammenfaller for en stor del det tradisjonelle bosetningsområdet for etniske kroater. Kysten av Montenegro var historisk underlagt Kroatia. Halvøyen [[Istria]] ble del av Kroatia etter [[andre verdenskrig]]. Turistnæringen dominerer Istria blant annet i byen [[Poreč]]. [[Limski kanal]] skjærer seg inn i Istria fra vest.<ref name=":1" /> 

Det er rikt dyre- og planteliv langs elvene og det er opprettet mange nasjonalparker.<ref name=":1" /> 

== Klima ==
[[Fil:Bora-Croatia.jpg|thumb|left|[[Boravind]] i Kroatia]]
Fjellene som går parallelt med Adriaterhavet har betydelig påvirkning på klimaet. Langs Adriaterhavet er det [[middelhavsklima]] og kysten er den mest solrike i Europa. I de dinariske alper er det et kjølig og fuktig halvkontinentalt klima med en del snø og kulde. I nord og øst er klimaet mer [[Kontinentalt klima|kontintentalt]] med varme somre og kjølige vintre.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061000009|tittel=Verdens land og folk|forfatter=Carpenter, Shirley|forlag=Faktum forlag|isbn=8254000549|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1986}}</ref><ref name=":1" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Assessment of climate change impacts on energy generation from renewable sources in Croatia|publikasjon=Renewable Energy|doi=10.1016/j.renene.2012.03.029|url=https://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0960148112002169|dato=2012-10-01|fornavn=Robert|etternavn=Pašičko|etternavn2=Branković|fornavn2=Čedo|etternavn3=Šimić|fornavn3=Zdenko|bind=46|sider=224–231|issn=0960-1481|besøksdato=2024-12-22}}</ref>  

De vestlige områdene av [[Balkan]] er et eksempel på at klimaet kan være svært skiftende innenfor samme området, og værforholdene kan endre seg mye på et kort stykke fra kysten til nærmeste fjelltopp, eller fra dal til dal. [[De dinariske alper]] går langs kysten av Adriaterhavet og nordover langs grensen mellom Kroatia og [[Bosnia-Hercegovina]]. [[Lavtrykk]] i [[Middelhavet]] pøser mild og fuktig luft inn mot denne fjellkjeden om vinteren, og vestsiden er et av de våteste områdene i Europa. Enkelte steder langs vestsiden av De dinariske alper kan få 4&nbsp;000 mm [[nedbør]] i løpet av et år. [[Dubrovnik]] på kysten av Kroatia har en nedbørsnormal på 1&nbsp;298 mm i året, mens de indre områdene har i underkant av 1&nbsp;000 mm. Området har riktignok flere perioder med finvær innimellom enn det for eksempel [[Vestlandet]] i Norge har. Den kalde [[boravind]]en kan derimot gi en god del [[vind]] i området. Det begynner å bli varmere på kysten om våren, men det blir ikke særlig tørrere før i juni. Midtsommers er det stort sett bare sol, og de indre områdene kan få svært høye [[temperatur]]er. En lett nordlig bris (kalt [[mistral|maestro]]) kjøler ned kystområdene. Det er [[tordenvær]] omtrent en gang i uka fram til oktober, da [[regn]]et begynner å ta seg kraftig opp igjen. 

De lavereliggende områdene i nord har et [[klima]] som er mer likt [[Sentral-Europa]]. [[Nedbør]]smengdene minker mot øst, og vinteren er [[sky]]et, selv i de tørreste områdene. [[Vind]] fra sør kan strømme nordover, og [[fønvind]] kan gi temperaturer over 10ºC, eller kald luft (kalt košavavind) fra [[Karpatene]] kan strømme sørover. Fjellene i vest beskytter disse områdene fra den kjøligere havluften, så temperaturene om sommeren kan bli svært høye.

== Landskap ==

=== Øyer ===
[[Fil:Satellite image of Croatia in September 2003.jpg|thumb|Satellittbilde av Kroatia]]
Det er tilsammen 1&nbsp;246 øyer, holmer og skjær i Kroatia. 47 av øyene er bebodde (med til sammen 121&nbsp;606 innbyggere etter folketellingen i 2001). Det er 651 ikke-bebodde øyer og 467 holmer og skjær. De største øyene i Kroatia er [[Krk]] (410 km²), [[Cres]] (404 km²), [[Brač]] (396 km²), [[Hvar]] (298 km²), [[Pag]] (287 km²) og [[Korčula]] (273 km²)

=== Elver ===
De lengste elvene i landet er [[Sava]], som renner 562 km gjennom Kroatia (total lengde er 947 km), [[Drava]] 505 km (total lengde 707 km), [[Mura]] 438 km, [[Kupa]] 296 km og [[Donau]] (kroatisk ''Dunav'') som renner 188 km gjennom Kroatia (elvens totale lengde er 2&nbsp;857 km).

[[Una (elv)|Una]] er en grenseelv mellom [[Bosnia-Hercegovina]] og Kroatia. Den ble kalt «den første» av [[romerriket|romerne]] som kom til dette området.

Drava er seilbar og [[Osijek]] er viktigste havn.<ref name=":1" />

=== Innsjøer ===
De to største innsjøene er [[Vranasjøen]] (30,7 km²) og reservoaret [[Dubravasjøen]] (17,1 km²)

=== Fjell ===
De høyeste toppene er 
* [[Dinara (fjell)|Dinara]] – 1&nbsp;831 moh. 
* [[Kamešnica]] – 1&nbsp;809 moh. 
* [[Sveti Jure]] – 1&nbsp;762 moh
* [[Vaganski vrh]] – 1&nbsp;757 moh.
* [[Ozeblin]] – 1&nbsp;657 moh.

== Bosetning og næringsliv ==
Det mest velstående og tettest befolkede området er mellom elvene Donau, Drava og Sava i nord. Zagreb er sentrum for det nordlige Kroatia. Zagreb er sentrum for landets næringsliv og var den viktigste industribyen i Jugoslavia. [[Rijeka]] er landets viktigste havneby og betjente keiserriket særlig Ungarn (Trieste på andre siden av Istria betjente særlig Østeerike).<ref name=":1" /> Adriaterhavskysten er et populær reisemål og turisme står for omkring 25 % av Kroatias BNP.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Quantification of climate tourism potential of Croatia based on measured data and regional modeling|publikasjon=International Journal of Biometeorology|doi=10.1007/s00484-013-0738-8|url=https://link.springer.com/article/10.1007/s00484-013-0738-8|dato=2014-08-01|fornavn=Caroline|etternavn=Brosy|etternavn2=Zaninovic|fornavn2=Ksenija|etternavn3=Matzarakis|fornavn3=Andreas|serie=6|språk=en|bind=58|sider=1369–1381|issn=1432-1254|besøksdato=2024-12-22}}</ref>

== Statistikk ==
[[Fil:Croatia topo.jpg|thumb|Topografisk kart]]

'''Areal'''<br />
''totalt'': 56&nbsp;542 km²<br />
''land'': 56&nbsp;414 km²<br />
''vann'': 128 km²<br />
''havområder'': 33&nbsp;200 km²<br />
''totalt inkludert havområder'': 89&nbsp;742 km²<br />

'''Kystlinje'''<br />
''totalt'': 5&nbsp;835 km 
''fastland'': 1&nbsp;777 km 
''øyer'': 4&nbsp;058 km 

'''Geografiske ytterpunkter'''<br />
''Nordligste punkt'': Žabnik, Općina Sveti Martin na Muri (som ligger i Međimurska županija) - {{Koord|46|33|N|16|22|E}}<br />
''Sørligste punkt'': Otok Galijula (som er en liten øy i Palagruški otoci), Grad Komiža (i Splitsko-dalmatinska županija) - {{Koord|42|23|N|16|21|E}}. På fastlandet: Rt Oštra (i Općina Cavtat) - {{Koord|42|24|N|18|32|E}}<br />
''Østligste punkt'': Rađevac (som er en del av Ilok), Grad Ilok (som ligger i Vukovarsko-srijemska županija) - {{Koord|45|12|N|19|27|E}}<br />
''Vestligste punkt'': Rt Lako, Bašanija, Grad Umag (som ligg i Istarska županija) - {{Koord|45|29|N|13|30|E}}. På kart i liten målestokk er informasjonen konsolidert, slik at det vestligste punktet ofte oppgis å være Savudrija Point ved bosetningen Savudrija.<br />
''Laveste punkt'': [[Adriaterhavet]] 0 m<br />
''Høyeste punkt'': [[Dinara]] 1&nbsp;830 m

'''Naturfarer:'''
Ødeleggende [[jordskjelv]]

'''Miljøproblemer:'''
[[Luftforurensning]] (fra metallurgiske fabrikker) og den [[sur nedbør|sure nedbøren]] dette fører med seg ødelegger skoger. Kystforurensning av industri og husholdningsavfall. Under striden 1992-1995 ble det lagt ut [[landmine]]r i Kroatia. Mange har blitt fjernet, og de siste årene har bare få folk blitt skadet eller drept. 

'''Miljøvernsavtaler:'''
<br />
''delaktig i avtaler som omhandler:''
[[Luftforurensning]],
[[biologisk mangfold]],
[[UNFCCC|UNFCCC klimaendringar]],
[[ørkenspredning]],
[[utrydningstruede dyrearter]],
[[miljøfarlig avfall]],
[[havrett]],
dumping i havet,
forbud mot atomprøvesprengninger,
verm av [[ozonlaget]],
skipsforurensning,
våtmarksområde
<br />
''signert, men ikke stadfestet:''
[[Kyoto-avtalen]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Commonsatlas|Croatia|Kroatia}}

{{Europas geografi}}
{{Koord|45|10|N|15|30|E|vis=tittel}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kroatias geografi| ]]