Redigerer Kristoffer av Bayern

{{Infoboks monark
|tittel=Konge
|land=Danmark, Sverige og Norge
}}
[[Fil:Christopher of Bavaria.png|thumb|Kristoffer med [[snabelsko]], ukjent kunstner.]]
'''Kristoffer av [[Bayern]]''' ([[Tysk språk|tysk]]: ''Christoph von Pfalz-Neumarkt'') (født [[26. februar]] [[1416]] i [[Neumarkt in der Oberpfalz]], død [[6. januar]] [[1448]] i [[Helsingborg]]) var en tysk adelsmann, av huset [[Wittelsbach]]. Han var konge av [[Danmark]] fra [[1440]], av [[Sverige]] fra [[1441]] og av [[Norge]] fra [[1442]]. Han var sønn av [[hertug]] [[Johan av Pfalz]] og [[Katarina av Pommern]], en søster av kong [[Erik av Pommern]].

==Liv og virke==
Kristoffer vokste opp ved [[hoff]]et til sin mors fetter, den tyske kongen og keiseren [[Sigismund av det tysk-romerske rike|Sigismund]]. Her deltok han på 1430-tallet i kampene mot de [[kjetter]]ske [[husitter]]ne i [[Bøhmen]].<ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/christoffer-3-af-bayern-1416-48/ Kristoffers oppvekst]</ref>

I [[1437]] anmodet det danske riksråd Kristoffer om å overta den danske trone, etter at [[Erik VII av Pommern|Erik av Pommern]] hadde trukket til [[Gotland]]. Kristoffer innvilget, og den 9. april 1440 ble han hyllet som konge på [[Viborg]] landsting.

Situasjonen i Danmark var særdeles vanskelig etter at både Norge og Sverige hadde oppsagt [[Kalmarunionen]]. I 1441 gjorde nordjyske bønder opprør under ledelse av Henrik Tagesen Reventlow.<ref>Gissel, Svend: «Henrik Tagesen Reventlow» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 14. mars 2022 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Henrik_Tagesen_Reventlow]</ref> Etter harde kamper erobret bondehæren kongens festning [[Aggersborg]], og bøndene satte over [[Limfjorden]]. De forskanset seg ved Husby Hole bak en tredobbelt vognborg. I forveien hadde de lokket motparten i en felle ved å dekke til [[hulvei]]en med greiner, så de angripende [[rytter]]ne ramlet nedi, og satt fast. Bøndene hadde også satt fyr på [[herregård]]ene rundt under kampropet «''Slå [[ulv]]ene i hjel, så blir det ingen unger!''» Også slekten [[Gyldenstierne]]s høyborg Ågård brant ned, og om adelsmannen Niels Pedersen Gyldenstjerne ble det sagt at han bare kom seg unna «med en stav i sin hånd».<ref>[http://hanherred.dk/turist/husbyhole/ Husby Hole - bondeopprøret i 1441]</ref> 

Kristoffers tropper hadde lidd et smertelig nederlag den 3. mai 1441. Da han trengte styrken andre steder, tilbød han bøndene fritt leide. De fleste tok imot tilbudet og dro hjem, kun [[Vendsyssel|vendelboerne]] ble tilbake. I slaget på Skt. Jørgensbjerg<ref>{{Kilde www |url=https://aauforlag.dk/shop/historie-kultur-litteratur/slaget-paa-sct-joergensbjerg.aspx |tittel=Christian Hau: ''Slaget på Sct. Jørgensbjerg |besøksdato=2022-03-14 |arkiv-dato=2022-03-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220314035643/https://aauforlag.dk/shop/historie-kultur-litteratur/slaget-paa-sct-joergensbjerg.aspx |url-status=yes }}</ref> 6. eller 8. juni gikk Kristoffer enda en gang til angrep på vognborgen og vant en knusende seier. Bøndene fra [[Vendsyssel]] utviste da en standhaftighet som minnes i [[folkevise]]n som samtidig ripper opp i at bøndene fra [[Mors (øy)|Mors]] og [[Thy]] hadde lagt ned våpnene da de fikk fritt leide før kongens endelige angrep på vognborgen.<ref>[http://hanherred.dk/turist/husbyhole/ Husby Hole - bondeopprøret i 1441]</ref> Opprørernes ledere ble henrettet, og opprøret var for en tid slått ned. 

Senere i 1441 fikk [[erkebiskop]] [[Hans Laxmand]] ved forhandlinger igjennom at Kristoffer skulle overta den svenske trone. Imidlertid fikk den svenske [[riksforstander]] [[Karl Knutsson|Karl Knutsson Bonde]] [[Finland]] og [[Öland]] som [[len]].

== Konge ==
I 1440/41 fikk Kristoffer [[Karl Knutsson]] til å gi opp sitt riksforstanderembete mot forlening av [[Viborg (Finland)|Viborg slott]], slik at han fungerte som en slags visekonge over [[Finland]]. Dermed var han forpliktet til å forsvare den svenske østgrensen, med regelmessig fornyelse av stillstandstraktater med den russiske handelsrepublikken [[Novgorod]]. Omsider kunne Kristoffer krones til svensk konge i [[Uppsala domkirke]], og slo i den anledning 76 adelsmenn til riddere, deriblant en del danske og bayerske.<ref>Dahlerup, Troels: «Ærkekongen» i ''Danmarkshistorien'' på lex.dk. Hentet 14. december 2022 fra [https://danmarkshistorien.lex.dk/%C3%86rkekongen]</ref> 

Han ble valgt til konge av [[det norske riksrådet]] i [[1442]] i [[Lödöse]] (rett over grensen for [[Konghelle]] i [[Båhuslen]]), og kronet til konge i [[Oslo]] samme år. Dette har blitt kalt et avvik fra hevdvunnen tradisjon der kroning skal skje i [[Nidarosdomen]]. Imidlertid var [[Bergen]] tradisjonelt kroningsbyen, med flest av de tretten kroningene av norske konger. I gammel tid var det ved hyllingen (''konungstekja'') at tronfølgeren ble innsatt som konge, og en konges regjeringstid startet med hyllingsdatoen. Kroningen av svenske Karl Knutsson til norsk konge i [[Nidarosdomen]] november 1449 var et vendepunkt, der kongekroning overtok for kongehylling. Men først i tronfølgeordningen i [[Halmstad]]recessen av 1483 fikk man i lovs form at kongen først ved kroningen inntrer i sitt [[embete]].<ref>[https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-2944-2020-01-08] [[Øystein Ekroll]]: ''Nidaros erkebispesete i seinmiddelalderen – et kultursentrum?</ref>

Trass i de vanskelige forholdene maktet Kristoffer å være konge over alle de tre rikene, men hans regjeringstid var preget av vansker knyttet til hans kongevalg. Han måtte for å oppnå støtte, avgi flere løfter som det viste sig vanskelig å innfri:
# Foreningen mellom rikene ble innskrenket til en ren personalunion og ikke mer, og [[hertugdømme]]t i [[Sønderjylland]] ble gitt som arvelig len til [[Adolf VIII av Holstein|Adolf av Schauenburg]];
# Hansebyene hadde fått løfte på sine store særrettigheter;
# i landets indre politikk var stormennenes og riksrådets innflytelse blitt den avgjørende.

[[Nyttårsdag]] 1443 ble Christoffer kronet og salvet til «erkekonge av Danmark», en tittel som var oppfunnet for anledningen - trolig for å uttrykke likestilling mellom erkebiskop Laxmand og kongen - og aldri er blitt brukt av noen annen dansk monark. Straks etter påbegynte de to et nært samarbeid om en rekke felles [[forordning]]er. I [[Jylland]] og på [[Fyn]] var det aldri blitt orden på inndrivingen av bispetiende. Befolkningen nøyde seg med en mindre avgift, attpåtil kalt «biskopsgave». Men nå fikk de nylig nedkjempede bøndene ordre om å greie ut den korrekte, kanoniske bispetienden. En annen felles forordning la klostergodset under biskopene, begrunnet med en påstand om at munkene skulle ha forfalt moralsk. Her ignorerte kong Christoffer og Laxmand fullstendig de pavelige privilegiene som sikret klostrenes uavhengighet av bispene.<ref>[[Martin Schwarz Lausten]]: ''Danmarks kirkehistorie'' (s. 78), forlaget Gyldendal, 1983, ISBN 87-00-74472-7</ref>

Ved sin tiltredelse hadde Kristoffer lovet svenskene å skaffe dem [[Gotland]], hvor den fordrevne kong Erik av Pommern satt på sin faste borg[[Visborg Slott (Gotland)|Visborg]]. Kristoffer forsøkte ved forhandlinger å få ham bort derfra, men klarte det ikke, og da det ble klaget over Eriks [[sjørøveri|piratvirksomhet]], skal han ha avfeid det med å si at «''morbror skal også leve''».

I Sverige mintes han som «Barkekongen» eller «kong Bark», fordi folk i hans regjeringstid måtte blande så mye [[bark]] i brødmelet.<ref>[[Olav Randen]]: ''Svolt i Norden'' (s. 181), forlaget Boksmia, Ål, ISBN 978-82-91871-39-4</ref>

Etter å ha arvet sin fars eiendommer i [[Oberpfalz]] og latt en farbror styre med disse,<ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/christoffer-3-af-bayern-1416-48 «Christoffer av Bayern», ''Danmarkshistorien]</ref> bedret Kristoffer sin økonomi såpass at han i 1445 fikk gifte seg med den 15 år gamle [[Dorothea av Brandenburg]], datter av [[markgreve]]n Johan av [[Brandenburg]]. Som enke giftet hun seg med sin manns etterfølger, [[Christian I]].<ref>Dahlerup, Troels: «Ærkekongen» i ''Danmarkshistorien'' på lex.dk. Hentet 14. desember 2022 fra [https://danmarkshistorien.lex.dk/%C3%86rkekongen]</ref>

Til hans regjering knytter seg imidlertid også vedtaket om en omarbeidelse av [[Magnus Lagabøte]]s alminnelige landslov.

I Danmark klaget man over at Kristoffer hadde hatt med seg en rekke rådgivere fra [[Oberpfalz]]. Dette mislikte det danske riksrådet, og innflytternes påvirkning avtok etter hvert. De fleste forlot da Danmark.<ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/christoffer-3-af-bayern-1416-48/ De tyske rådgiverne hans]</ref>

I 1443 fikk København en ny byrett som forbød handel med fremmede og bruk av utenlandsk [[valuta]]. Dessuten ble [[Øresundstollen]] gjeninnført. [[Hansastad|Hansebyene]] var naturligvis ikke begeistret, og de truet med at inngå forbund med Erik som stadig satt på Gotland. På et møte i 1445 ble Kristoffer tvunget til å stadfeste Hansens [[privilegium|privilegier]] i Norge og Sverige.

En viss interesse synes han å ha hatt for å svekke hansaens handelsvelde: han begunstiget deres konkurrenter (nederlenderne og englenderne), og når han møttes med Nordtysklands fyrster, fryktet man i de frie byer at det ble lagt onde råd opp mot dem. Det het seg også at man etter kongens død fant en stor skatt samlet, som han ville ha brukt til et overfall på [[Lübeck]].
 
===Død===
Kristoffer døde av [[feber]] på [[Kernen|Helsingborg slott]] den [[5. januar]] [[1448]]. Han ble begravet i [[Roskilde domkirke]]. Det danske riksrådet tilbød tronen til hertug [[Adolf VIII av Holstein|Adolf av Schauenburg]], men han pekte i stedet ut sin søsters sønn, [[Christian I av Danmark og Norge|grev Christian]] av [[Huset Oldenburg|Oldenburg]] som dermed ble konge med navnet Christian I.

Kristoffers 19 år gamle enke, Dorothea, var barnløs og giftet seg i oktober [[1449]] med den nye kongen, Christian I, til alles fordel, siden hun ellers skulle forsørges som enkedronning resten av sitt liv.<ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/dorothea-af-brandenburg-ca-1430-1495 «Dorothea av Brandenburg», ''Danmarkshistorie]</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://www.danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/christoffer-3-af-bayern-1416-48/ Kristoffer av Bayern hos Danmarkshistorien.dk]
{{startboks}}
{{Verv en til to|Forgjenger=[[Erik av Pommern]]|Hva1=[[Liste over Danmarks monarker|Konge av Danmark]]|Startår1=[[1440]]|Sluttår1=[[1448]]|Etterfølger1=[[Christian I av Danmark og Norge|Christian I]]|Hva2=[[Liste over Norges monarker|Konge av Norge]]|Startår2=[[1442]]|Sluttår2=[[1448]]|Etterfølger2=[[Karl Knutsson Bonde|Karl I]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Karl Knutsson Bonde]]<br />riksforstander|Hva=[[Liste over Sveriges monarker|Konge av Sverige]]|Startår=[[1441]]|Sluttår=[[1448]]|Etterfølger=[[Bengt Jønsson Oxenstierna]]<br />[[Nils Jønsson Oxenstierna]]<br />riksforstandere}}
{{sluttboks}}

==Stamtavle==
{{Stamtavle|[[Johann av Pfalz-Neumarkt]]|[[Katharina av Pommern]]|[[Ruprecht III av Pfalz]]|[[Elisabeth av Nürnberg]]|[[Vratislav VII av Pommern]]|[[Maria av Mecklenburg]]|[[Ruprecht II av Pfalz]]|[[Beatrix av Sicilia (1326&ndash;1365)|Beatrix av Sicilia]]|[[Friedrich V av Nürnberg]]|[[Elisabeth av Meissen]]|[[Bogislav V av Pommern]]|[[Elisabeth av Polen]]|[[Henrik III av Mecklenburg|Heinrich I av Meclenburg-Schwerin]]|[[Ingeborg Valdemarsdatter|Ingeborg av Danmark]]}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske monarker]]
[[Kategori:Svenske monarker]]
[[Kategori:Danske monarker]]
[[Kategori:Huset Wittelsbach]]
[[Kategori:Personer fra Neumarkt in der Oberpfalz]]