Redigerer Kristofer Leirdal

{{Infoboks biografi
| barn = 4 <ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/folk/2018/12/17/Minneord-Aina-Thiis-Leirdal-18083247.ece|tittel=Minneord Aina Thiis Leirdal|besøksdato=2020-03-08|forfattere=Brit Dyrnes|dato=2018-12-17|språk=nb|verk=adressa.no|forlag=|sitat=}}</ref>
}}
'''Kristofer Leirdal''' (født [[15. desember]] [[1915]] på gården Indre Leirdal i [[Aure]], død [[6. juli]] [[2010]] i [[Trondheim]]) var en norsk [[billedhugger]], bosatt i [[Trondheim]]. Han er særlig kjent for sitt virke med skulptur til [[Nidarosdomen]], men han utførte også andre betydelige arbeider rundt om i landet, alene og sammen med sin ektefelle, keramikeren [[Aina Thiis Leirdal]].

== Utdanning ==
Leirdals utgangspunkt var trehåndverket. Hans far hadde snekkerverksted på gården, og laget møbler, tildels med utskjæringer, og annet trearbeide; bl.a. trearbeider i [[Aure kirke]], etter at kirken brant i [[1923]], etter et lynnedslag. Prekestol og korgitter ble laget på farens verksted, etter tegninger av arkitekt [[Nils Ryjord]], som hadde vært tilknyttet [[Nidarosdomen]]. Kristofer Leirdal vokste opp i dette verkstedet, viste tidlig interesse for treskjæring og skulpturering, og ble en dyktig møbelsnekker. Far og sønn Leirdal var sentrale i å bygge ungdomshuset «Skogvang» på Aure, med utsmykning. Det ble lagt merke til Kristofer Leirdals begavelse, og i tyveårsalderen fikk han et treårig stipend for landsungdom. Det var lege Broch i Aure som visste om stipendet, og ordnet med søknaden. Dermed kom Leirdal inn på [[SHKS]] i Oslo [[1936]], på møbellinjen, hvor frihåndstegning og modellering etterhvert tok all hans interesse. Dette ble innledningen til billedhuggerlinjen på [[Statens kunstakademi]], hvor han begynte i [[1938]], under professor [[Wilhelm Rasmussen]]. Men etter invasjonen i [[1940]] ble Akademiet stengt. –

Leirdal supplerte senere sin utdannelse med arbeide ved Det Kongelige Kunstakademi i [[København]] under professor [[Einar Utzon-Frank]] i perioden [[1945]]–[[1946]] og en seks måneders kombinert studie- og bryllupsreise i Frankrike og Italia i [[1947]] med sin hustru, keramikeren [[Aina Thiis Leirdal]].

== Yrkeskarriere ==
I [[1941]] debuterte Leirdal på [[Høstutstillingen]]. Samme år fikk han en ledig stilling som steinhugger ved [[Nidaros domkirkes restaureringsarbeider]]. Der ble det også drevet billedhuggervirksomhet. Her kunne Leirdal studere den gamle skulpturen og dens forhold til arkitekturen. Ved siden av steinhuggingen utførte han modelleringsarbeider for skulptur til [[Nidarosdomen]], og fikk Statens stipend i [[1942]]. Året etter sluttet Leirdal som fast ansatt steinhugger, for trangen til å ha hele dagen til rådighet for egne arbeider ble for stor. I [[1944]] fikk han spørmål fra [[Harstad]] om å lage en statue av musikkløytnant Alfred Evensen, som var død etter tysk fangenskap. Han utførte denne skulpturen på farsgården; i skjul på grunn av tyskernes etterretning. I [[1945]] ble statuen ferdig, og fikk plass i «Generalparken» i [[Harstad]].

Etter freden i [[1945]] ventet en rekke oppgaver ved [[Nidarosdomen]] for norske billedhuggere; først og fremst i forbindelse med vestfronten. En av de viktigste oppgavene her var utforming av skulpturer for den øverste skulpturetasjen – den vanskelige kongerekken. Hvordan utforme en skulptur slik at den fremtrådte visuelt tilfredsstillende så høyt oppe, med naturlige proporsjoner og uten at det virket som om den «falt» ut av sin langstrakte nisje? Leirdal foreslo en sittende positur, med rank overkropp som ikke lente seg utover, men hvor synsvinkelen nedenfra – som lett kunne ha ledet til at hodene ble oppfattet som små «knappehoder» ble kompensert ved en proporsjonsøkning oppover. Dette illustrerte han ved å modellere en skisse i 1/3 størrelse av kong Josjafat. Han fremla den for [[Tilsynskomitéen]], og komitéen fant at skissen hadde så mange verdifulle momenter at han ble anmodet om å komme med et forslag i full størrelse. Det modellerte han i [[1946]], og skulpturen og dens utformingsprinsipp ble bifalt av [[Tilsynskomitéen]]. Hans prinsipp ble fulgt opp av de øvrige billedhuggeres skulpturer her; ved [[Sivert Donali]], [[Stinius Fredriksen]], [[Odd Hilt]], Leirdals svigerinne [[Tone Thiis Schjetne]] og [[Knut Skinnarland]].

I [[1946]] ble Leirdal innkjøpt av [[Nasjonalgalleriet]] med et hode han hadde hugget i norsk marmor: et portrett av Mona Elisabeth Ryggen, datter av [[Hannah Ryggen]] og [[Hans Ryggen]]. 
Samme år var han med på å stifte [[Kunstskolen i Trondheim]]. Han deltok dessuten på Nordisk utstilling i [[Stockholm]], og arbeidet med Krigsminnesmerket for [[Trondheim kommune]] på Domkirkegården, avduket i [[1948]]. Deretter formet og utførte han monumentet til minne om Titran-ulykken i [[1899]], avduket i [[1949]]. Deretter fulgte mange år med et rikt virke og modellering av tallrike skulpturer. Først og fremst til [[Nidarosdomen]], men også arbeide med oppdrag for andre norske kirker og institusjoner. Den siste oppgaven for [[Nidarosdomen]] var en prosesjonslysestake (påskelysestake) i malt tre ([[1990]]). 
[[Fil:Ilen kirke.jpg|miniatyr|Leirdals monument over An-Magritt og Hovistuten fra [[Johan Falkberget]] romanserie ''[[Nattens brød]]'' står ved [[Ilen kirke]] i Trondheim. Skulpturen ble i 1979 avbildet på et frimerke i anledning Falkbergets 100-årsjubileum.]]
I Trondheim er hans [[Johan Falkberget]]-monument «An-Magritt og Hovistuten» ([[1967]]) ved [[Ilen kirke]] godt kjent, ved siden av hans krigsseilermonument med tittelen «Mange skip og sjøfolk kom aldri i havn» ([[1982]], 1. premie i utsmykningskonkurranse [[1979]]) ved Royal Garden, med det tomme rom for ham som aldri kom hjem; et godt eksempel på Leirdals romlige tenkning og bevisste idégrunnlag. Her kan også nevnes hans minnesmerke over [[Matthias Conrad Peterson]] i Ilaparken ([[1997]]).  

== Verker ==

=== Nidarosdomen (utvalg) ===
Et av hans første arbeider ved Nidarosdomen er restaureringen av apostelen Johannes, påbegynt i [[1945]]. Hans modellering ble fullført i 1979, ble så hugget i stein av Odd Kalvå, og fikk plass i [[1983]] som den siste av vestfrontens skulpturer. På vestfronten er hans relieff i øverste gavl: «Seirende Kristus», modellert i [[1956]], særlig fremtredende; dessuten også hans bronsestatue «St. Mikael» ([[1965]]), modellert mens han lyttet til [[Bob Dylan]]. Leirdal bekreftet i [[2001]] ryktene om at St. Mikaels ansiktsuttrykk var lånt fra [[Bob Dylan]]. 

=== Øvrige deler av landet (utvalg) ===
Leirdal har etterlatt seg et stort antall verker som smykker bygninger og offentlige rom rundt om i landet, deriblant følgende verker (årstallet angir når verket stod ferdig):

* 1951: [[Steinkjer]] – relieffer i kleberstein i inngangspartiet til Steinkjer krematorium
* 1955: [[Larvik]] – dekorasjon for fondveggen i Larvik krematorium, i samarbeid med keramiker [[Aina Thiis Leirdal]]
* 1958: [[Bergen]] – fasadeskulpturen «Seilervenus» på fasaden til [[Bergenske Dampskibsselskab]]s administrasjonsbygg
* 1960: Bergen – skulpturer til høyseteveggen i [[Håkonshallen]]
* 1960: [[Kirkenes]] – altertavle i [[Sør-Varanger hovedkirke]]
* [[1961]]: [[Bodø]] – Kristus-statue for vestfronten i [[Bodø domkirke]] og «Petter Dass» på samme kirkes sydvegg
* 1991: [[Selbu]] – «Felkar'n» 
* 1995: [[Heidrunplattformen]] – geita Heidrun 
* 2000: [[Skinnarbu]] – bronseskulptur til minne om Terje Skogland ([[2000]]) i Hardangervidda nasjonalparksenter
* 2004: [[Melhus]] – minnesmerke over Nils N. Dahl; dette ble Leirdals siste offentlige utsmykning.

De siste årene arbeidet han med byster av foreldrene, som han bearbeidet så lenge han hadde helse til å fortsette sitt kunstneriske virke.

== Pedagogisk virke ==
Leirdal underviste ved [[Kunstskolen i Trondheim]] til [[1952]], da han gikk over til en stilling ved Institutt for form og farge ved [[NTH]] under professor [[Arne E. Holm]]. Frem til 1982 underviste han arkitektstudenter ved NTH i modellering, senere kalt plastisk form. Han så det som vesentlig at studentene fikk arbeide fritt med tredimensjonale arbeider.

Hans pedagogiske begavelse kom også til uttrykk i en serie NRK-fjernsynsprogrammer på 1990-tallet, hvor han fortalte om og analyserte fremtredende eksempler på middelalderskulptur i [[Erkebispegården]].

Fra [[1977]] til ut [[1989]] var Leirdal kunstnerisk konsulent for [[Tilsynskomitéen]] for [[Nidaros domkirkes restaureringsarbeider]].

== Utstillinger ==
* Separatutstilling i [[Trondhjems kunstforening]] 3.–24. nov. [[1991]]
* «Tre i tre» i [[Sørlandets kunstmuseum]], Kristiansand, februar 1998, hvor Kristofer Leirdal stilte ut sammen med to av Leirdals tre sønner: [[Erlend Leirdal]] og [[Yngve Zakarias]].
* «Arbeider i gips», separatutstilling i [[Trondheim kunstmuseum]] 1. februar–15. mars [[2009]].

== Virke som arkitekt ==
Leirdals romlige begavelse kom også til uttrykk i forbindelse med hans sommerhus av stein på [[Marøya]], som ligger fint innpasset i en ur. Styret i [[Trondhjems Arkitektforening]] ville for noen år{{når}} siden innstille det til [[Statens byggeskikkpris]].

== Utmerkelser ==
Leirdal ble tildelt [[Domkirkemedaljen]] i gull i [[1965]] for «særlige fortjenester i forbindelse med Restaureringsarbeidene»; samme år mottok han [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs minnemedalje]] i sølv. Han mottok [[Trondheim kommunes kulturpris]] i [[1986]]<ref>{{Kilde avis|tittel=Kulturprisen til Ingrid Kristiansen|avis=[[Arbeider-Avisa]]|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeideravisa_null_null_19860902_63_201_1|etternavn=Kjell-Ivar|fornavn=Myhr|dato=2. september 1986|side=5|sitat=Ny heder til løperdronninga Ingrid Kristiansen. [...] hun skal få Trondheim kommunes kulturpris for 1986. Hun får prisen sammen med den kjente billedhuggeren Kristofer Leirdal.}}</ref> og [[Sør-Trøndelag fylkes kulturpris]] i 1987.<ref name=":0">[https://web.archive.org/web/20160304072153/http://www.stfk.no/upload/RegUt/Kulturutvikling/Oversikt%20Kulturprisvinnere.pdf Mottakere av Sør-Trøndelag fylkeskommunes kulturpris (1976-2012)] (PDF). Hos Wayback Machine; stfk.no. 29. august 2013. Besøkt 22. mai 2023.</ref> I [[1997]] ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av [[Den Kongelige Norske St. Olavs Orden]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995|tittel=Tildelinger av ordener og medaljer|besøksdato=2023-12-09|språk=no|verk=www.kongehuset.no}}</ref>

== Publikasjoner ==
* Kristofer Leirdal og [[Arne Gunnarsjaa]] (red.): "Billedhuggeren [[Tone Thiis Schjetne]]", Trondheim [[2003]], [[ISBN 82-519-1917-7]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Kristofer Leirdal: "Liv og virksomhet", et tresiders notat datert 3. des. [[1982]]
* Rolf Rolfsen: "Han formet An-Magritt", Uke-ADRESSA, 1. okt. [[1988]]
* Ragna Thiis, Arne Gunnarsjaa, Tone Thiis Schjetne, Per Schjetne (red.): "Billedhuggeren Kristofer Leirdal", Trondheim [[1996]], ISBN 82-519-1228-8
* Arve Bringaker (red.): "Billedhoggerne i Nidarosdomen", Trondheim 1996, med "Nidarosdomen og norsk skulptur i nyere tid", intervju med Kristofer Leirdal og Tone Thiis Schjetne ved Arve Bringaker s. 6–24; utgitt av Trondhjems Kunstforening i samarbeid med Norsk Billedhoggerforening
* Arve Bringaker, Morten Viskum, Morten Rolfsen (red.): "Skulptur i Norge", Oslo [[1997]], [[ISBN 82-91861-00-5]], s. 28–43 og s. 233
* Grete Holstad: "Kristofers miniguide til sin kunst", Ukeadressa, 8. nov. [[2008]]
* Jan Nordstrand: "Veien mot det monumentale", Adresseavisen, 31. jan. [[2009]]
* Magne Vaag (red.): Årbok [[2009]] Aure Historielag
* Trygve Lundemo: "Han preget Trondheims kunstliv", Adresseavisen, 9. juli [[2010]]


{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Leirdal, Kristofer}}
[[Kategori:Norske billedhuggere]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Personer fra Aure kommune]]