Redigerer Kristofer Hansteen (anarkist)

:''For andre med samme navn, se [[Christopher Hansteen]]'' (andre betydninger)
{{Infoboks biografi}}
'''Kristofer (egentlig Christopher) Hansteen''' (født [[29. november]] [[1865]] på [[Røros]]<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6540&idx_id=6540&uid=ny&idx_side=-64 Post 43, ministerialboken i Røros kirke]</ref>, død [[2. mars]] [[1906]] i [[Oslo|Kristiania]]) var en sentral person i miljøet på venstresiden i Norge på begynnelsen av 1900-tallet, da [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund|Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] ble dannet. Han var en markert skikkelse innen den anarkistiske retningen som ganske snart skilte lag med NSU.

==Liv og virke==
===Bakgrunn ===
Hansteens far var ansatt som bergverksdirektør ved kobberverket på Røros, og ble senere direktør for [[Kongsberg Sølvverk]]. Blant hans grandonkler og onkler kan nevnes astronomen professor [[Christopher Hansteen (astronom)|Christopher Hansteen]], høyesterettsassessor [[Christopher Hansteen (jurist)|Christopher Hansteen]] var hans farfar, og kvinnesakskvinnen [[Aasta Hansteen]] var hans tante.

Hansteen kom tidlig i konflikt med sin aristokratiske familie: Han nektet å la seg konfirmere, og i [[1891]] giftet Kristofer seg med tjenestepiken [[Olga Strøm]] (1869 &ndash; 1936). 

=== Karriere, politisk engasjement===
Kort etter artium begynte han som typograf. Blant arbeiderne kom han i kontakt med de moderne sosiale idéer, og han leste [[Karl Marx]] og [[Peter Kropotkin]]. Især den siste ble bestemmende for hans livssyn. 

Kristofer Hansteen ble [[anarkist]] og medlem av [[Anarkistisk-Communistisk Gruppe «Libertas»]]. Her ble han snart en sentral person. Den mest kjente historien med Hansteen er politiets beslagleggelse av anarkistenes fane [[1. mai]] [[1893]].{{tr}} Også året før ble fanen beslaglagt.

Hansteen ga ut bladet ''Anarkisten'' i 1898 &ndash; 99. Dette oppnådde kun 300 abonnenter i [[Norge]] og 60 i [[Danmark]]. I [[1899]] måtte Hansteen flykte til [[England]] for å slippe politiforfølgelse etter en kritisk artikkel om kronprinsregenten i ''Anarkisten nr. 4'' 28/3 1899. Etter ett års opphold i [[London]] kom han tilbake til [[Norge]], og ga ut bladet ''Til frihet'' i 1901 &ndash; 04. Hansteen ga ut en rekke brosjyrer &ndash; ''Til proletariatet'', ''Det frie samfund'', ''Undervisning uten dogmer'' med fler &ndash;, og oversatte Kropotkins ''En oprørers ord''.

I det [[sosialdemokrati]]ske Kristianialagets første periode holdt Hansteen flere foredrag i laget, og innledet gang på gang på massemøter om aktuelle spørsmål som f. eks. arbeidsløsheten, alltid ut fra et konsekvent 'anarkistisk-kommunistisk' grunnsyn. Dette vant gjenklang hos enkelte av Kristianiabevegelsens medlemmer. Hos Hansteen finner vi mange de momenter som vi siden møter igjen i [[ungsosialisme]]n: kamp mot [[religion]]en, avstandtagen fra [[parlamentarisme]]n, propaganda for [[generalstreik]]en.

Hansteen døde av [[tuberkulose]] i 1906.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://nbl.snl.no/Kristofer_Hansteen Om Kristofer Hansteen i Norsk biografisk leksikon]
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Hansteen, Kristofer}}
[[Kategori:Anarkister|Hansteen, Kristofer]]
[[Kategori:Personer i arbeiderbevegelsen i Norge|Hansteen, Kristofer]]
[[Kategori:Norsk arbeiderhistorie|Hansteen, Kristofer]]
[[Kategori:Personer fra Røros kommune|Hansteen, Kristofer]]