Redigerer Kristinelundveien 22

{{forbedringspotensial|Muntlig språk, mangelfull omtale av selve bygget og dets foristorie.}}
{{Infoboks bygning
| bilde = Kristinelundveien 22 - 2009-08-24 at 18-49-00.jpg
| bildetekst =
| navn = «Forbrydelsen»
| adresse = Kristinelundveien 22
| strøk = [[Frogner (strøk)|Frogner]]
| kommune = Oslo
| formål = 
| eier = 
| påbegynt = 
| ferdigstilt = [[1916]]
| restaurert = 
| arkitekt = [[Einar Engelstad (arkitekt)]]
| stilretning = [[Nordisk nybarokk]]
| høyde = 
| etasjer = 
| rom = 
| commonscat = 
}}
'''Kristinelundveien 22''' er en monumental villa i [[nordisk nybarokk]]-stil på [[Frogner (strøk)|Frogner]] i [[Oslo]]. Bygningen ble tegnet av arkitekt [[Einar Engelstad (arkitekt)|Einar Engelstad]], og har blitt omtalt som det fremste monument over [[jobbetiden]].<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Geir Thomas Risåsen | tittel=«Forbrydelsen» – jobbetidens fremste monument | publikasjon=Byminner | nummer=3 |utgiver=Oslo Bymuseum |utgivelsesår=1990}}</ref> Bygningen har siden 1973 huset Nordisk Skibsrederforening, som er en rettshjelpforening for nordiske og internasjonale rederier. 

== Byggherren ==
I 1916 stod skipsreder [[Gottfred Mauritz Bryde]]s nye, grå villa ferdig. Det fikk kallenavnet «Forbrydelsen» på folkemunne, fordi [[Byggherre|byggherren]] Bryde hadde firedoblet sin formue med farlige seilaser under [[første verdenskrig]], noe som hadde kostet livet til svært mange sjøfolk, samtidig som mange i [[Oslo]] slet i [[jobbetiden]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Mellom «Verstingvillaen» og «Forbrydelsen»|avis=Dagens Næringsliv|etternavn=Wiedswang|fornavn=Kjetil|dato=08.05.2021|side=50}}</ref> 

== Okkupasjonsmyndighetene ==
Bygget ble benyttet av de tyske okkupasjonsmyndighetene som tinghus under [[andre verdenskrig]]. Cirka 150 norske statsborgere ble dømt til døden av ''SS- og Polizeigericht Nord,'' som var navnet på domstolen som holdt til i bygget.<ref name="Samuelsen">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062407045|tittel=Det var her det skjedde: Oslo under andre verdenskrig|isbn=9788280711748|utgivelsessted=Oslo|side=140-143|utgivelsesår=2008|forfatter=Samuelsen, Ottar|forlag=Dinamo Forlag}}</ref>

====SS- og Polizeigericht Nord====
Den 25. april 1940 opprettet [[Himmler]]s jurister ''SS- und Polizeigericht IX''. Dette skulle være en domstol, og i utgangspunktet skulle den kun dømme i interne [[SS]]- og politisaker. I september 1941 i forbindelse med [[melkestreiken]] ville [[Josef Terboven]] skaffe seg muligheten til å gjennomføre rettsprosesser mot de streikende, og søkte [[Heinrich Himmler]] om tillatelse til å benytte ''SS- und Polizeigericht IX''. Himmler svarte:

{{Sitat|Kjære partikamerat Terboven! Jeg er helt inneforstått med Deres forslag og stiller gjerne SS- og politiretten til disposisjon. Heil Hitler. Deres H. Himmler |Heinrich Himmlers svar til Josef Terboven i 1941<ref name="Samuelsen" />}}

De første som måtte lide for denne endringen var LO-advokat [[Viggo Hansteen]] og klubbformannen [[Rolf Wickstrøm]]. Terboven ønsket å statuere et eksempel, og selv om Hansteen og Wickstrøm ikke hadde noe med melkestreiken å gjøre, ble de dømt til døden av ''SS- og Polizeigericht Nord''. I tillegg til dødsdommene som domstolen avsa, ble flere tusen dømt til fengsling og tukthus.{{tr}} Utenfor Kristinelundveien 22 sto ofte engstelige pårørende og venner og ventet på resultatet av domsavsigelsen.{{tr}}

== Bildegalleri ==
<gallery>
Fil:Kristinelundveien 22 - 2009-08-24 at 18-44-01.jpg|Inngangen til «Forbrydelsen»
Fil:Kristinelundveien 22 detalj2 id 168944.jpg|Detalj fra fasaden mot [[Halvdan Svartes gate (Oslo)|Halvdan Svartes gate]]
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

[[Kategori:Eneboliger i Oslo]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:Kulturminner i Norge fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Konflikter i 1941]]
[[Kategori:1941 i Norge]]
[[Kategori:Byggverk fullført i 1916]]