Redigerer Kristiansund

{{Forveksles|Kristiansand}}
{{Infoboks norsk kommune
| navn = Kristiansund
| ordførernavn = [[Kjell Neergaard]] 
| ordførerparti = [[Arbeiderpartiet|Ap]]
| ordførerår = 2015, 2019, 2023
| varaordførernavn = Linda Dalseg Høvik
| varaordførerparti = [[Nordmørslista]]
| varaordførerår = 2023
}}
'''Kristiansund''' (tidligere også '''Lille-Fosen''', '''[[Fosna]]''' og '''Christianssund''') er en by og kommune på [[Nordmøre]] i [[Møre og Romsdal]] med {{formatnum:{{Kinfo/bef/Norge|inndeling=kommune|kode=1505}}}} innbyggere. Kommunen består av fem større øyer samt en rekke mindre [[øy]]er, holmer og [[skjær]]. Kristiansund er omgitt av [[hav]] og [[fjord]]er; i nordøst, over [[Trondheimsleia]], ligger [[Smøla]] kommune, øst for [[Talgsjøen]] ligger [[Aure]], sørøst for [[Freifjorden]] [[Tingvoll]], i sør [[Gjemnes]] kommune og i vest [[Bremsnesfjorden]] og [[Averøy]] kommune. Mot nord og nordvest ligger [[Norskehavet]].

I historieverket som ble utgikk til byens jubileum i 1942 omtales Kristiansund ofte som ''byen på de tre øyene'': [[Kirkelandet]], [[Innlandet]] og [[Nordlandet]]. Men kristiansundere snakker om byens fire ''land''; i tillegg til de tre nevnte regnes da [[Gomalandet]] som er forbundet med Kirkelandet ved et eide og på den måten ikke er ei øy. Omkring den gode naturlige havna som disse øyene danner vokste ladestedet [[Lille-Fosen]] fram på 1600-tallet. Ladestedet fikk i [[1742]] status som [[kjøpstad]] og nytt kongelig navn, '''Christianssund'''.

Etter kommunesammenslåingen i 2008 ble [[Frei]] kommunens største øy.

[[Tettstedet Kristiansund]] ligger helt ut mot havet og har {{tettsted|6011}} innbyggere per 1. januar {{tettsted|år|ref}}.

Den gode naturlige havna og plasseringen ved [[Skipsleia langs norskekysten|skipsleia]] er sammen med fjordene mot bygdene på Nordmøre bakgrunnen for at en by ble etablert nettopp her. Kristiansund vokste fram basert på trelasteksport, fiskeri og [[klippfisk]]produksjon, mens næringslivet i dag er sentrert rundt olje- og gassvirksomheten på [[Haltenbanken]].

Spor etter den eldste bosetningen i Norge, [[Fosna-Hensbacka-kulturen|Fosnakulturen]], ble først oppdaget på Nordlandet i Kristiansund.

== Naturgitte forhold ==
[[Fil:Kart over Kristiansund (1887).jpg|thumb|[[Nicolai Solner Krum|N. S. Krums]] kart over Kristiansund fra 1887]]

=== Geografi ===
[[Frei]] er den største øya i Kristiansund kommune, med 63,08&nbsp;km². Omkring Frei er det flere mindre øyer som [[Flatsetøya]], [[Husøya (Kristiansund)|Husøya]], [[Fugløya (Kristiansund)|Fugløya]], [[Hansøya (Kristiansund)|Hansøya]], [[Rensvikholmen]], [[Amundøya]], [[Brattøya (Kristiansund)|Brattøya]], [[Flatøya]] og [[Kattholmen]]. På Frei ligger kommunens høyeste punkt, [[Freikollen]], 629 moh.<ref>{{Kilde www
 |url         = http://fjellinordvest.net/content/view/111/192/
 |tittel      = Kommunetopper i Møre og Romsdal
 |besøksdato = 2008-12-17
 |utgiver     = Fjellinordvest.net
 |arkiv_url   = https://www.webcitation.org/5d7hUU716?url=http://fjellinordvest.net/content/view/111/192/
 |arkivdato   = 2008-12-17
 |url-status = død
}}</ref>

Kristiansund sentrum ligger fordelt på tre øyer: [[Nordlandet]] er den største øya og her ligger [[Kvernberget]]. Den nest største øya består av to sammenhengende «land»: [[Kirkelandet]] og [[Gomalandet]] som er geografisk adskilt ved [[Vågen (Kristiansund)|Vågen]] og et dalsøkk i forlengelsen av denne. Broen [[Viadukten (Kristiansund)|Viadukten]] forbinder «landene». [[Innlandet (Kristiansund)|Innlandet]] er den minste av de tre øyene i byen Kristiansund. 

Innlandet og Kirkelandet er forbundet med [[Sørsundbrua]], mens Gomalandet og Nordlandet er forbundet med [[Nordsundbrua (Kristiansund)|Nordsundbrua]]. Den gamle bybebyggelsen er fordelt på alle de tre øyene, mens selve forretningssenteret ligger på Kirkelandet. Et nytt sentrum har vokst fram på Nordlandet, blant annet med [[Amfi Futura|Futurasenteret]], et stort kjøpesenter. [[Omsund bru|Omsundbrua]] forbinder Nordlandet med Frei.

Også øya [[Skorpa (Kristiansund)|Skorpa]] er en del av byen. Skorpa har broforbindelse over til Gomalandet via [[Meløya(Kristiansund)|Meløya]]. På Skorpa planlegges stor utbygging med nye boliger.
Mindre øyer: [[Eaholmen (Brunsvika, Kristiansund)|Eaholmen]] i [[Brunsvika]], [[Eaholmen (Dalabukta, Kristiansund)|Eaholmen]] i [[Dalabukta]], [[Meldalsholmen]], [[Meløya (Kristiansund)|Meløya]] og [[Nordholmen (Kristiansund)|Nordholmen]].

Øya [[Grip]] som ligger ute i havet, nord for byen, er også en del av Kristiansund kommune. [[Fiskevær]]et Grip hadde tettbebyggelse og kirke allerede i middelalderen.

I byhistorien omtales Kristiansund som ''byen på de tre øyene''. En kristiansunder omtaler hjembyen som ''byen med fire land'': Kirkelandet, Gomalandet, Nordlandet og Innlandet. Omkring havna ligger fire markante land. At to av dem er forbundet ved et smalt [[eid (landform)|eid]] (slik at de tilsammen utgjør en øy) forhindrer ikke at de omtales som to land.

<gallery>
Fil:Nordlandet Kristiansund.JPG|[[Nordlandet]]
Fil:Gomalandet.JPG|[[Gomalandet]]
Fil:Storkaia Kristiansund.JPG|[[Kirkelandet]]
Fil:Innlandet.JPG|[[Innlandet (Kristiansund)|Innlandet]]
Fil:Freikollen.JPG|[[Frei]]
</gallery>

=== Fjorder og vann ===
[[Bremsnesfjorden]] ligger vest for Kristiansund kommune, i øst ligger [[Talgsjøen]], og [[Freifjorden]] ligger i sør og sørøst. Nord for Kristiansund er det vestlige utløpet av [[Trondheimsleia]].

[[Bolgsvaet]] og [[Omsundet]] skiller øya Frei fra [[Innlandet (Kristiansund)|Innlandet]] og [[Nordlandet]]. De tre innløpene til Kristiansund havn går gjennom [[Sørsundbrua|Sørsundet]], [[Markussundet]] og [[Nordsundbrua (Kristiansund)|Nordsundet]]. En viktig del av havneområdet i Kristiansund by var [[Vågen i Kristiansund|Vågen]].

=== Klima ===
Kristiansund kommune har [[maritimt klima|kystklima]], med relativt mild og kort vinter, og moderat varm sommer. Været varierer en god del fra ytre og nordligste del av kommunen til den indre og sørligste del som ligger skjermet fra havet av høye fjell. For perioden 1985–2015 er august gjennomsnittlig den varmeste måneden med en middeltemperatur på 14&nbsp;°C, mens januar var kaldest med 1&nbsp;°C. Desember var i samme perioden den mest nedbørrike måneden med gjennomsnittlig 77,5&nbsp;mm, mens april var tørrest med 30,3&nbsp;mm nedbør. Målestasjonen ligger sentralt i gamle Kristiansund kommune.

{{Klimatabell|
   |sted=Kristiansund (5 moh.)
   |dataperiode=1985−2015
   |Jan normal C= 2
   |Feb normal C= 2
   |Mar normal C= 3   
   |Apr normal C= 6
   |Mai normal C= 9
   |Jun normal C= 12
   |Jul normal C= 14
   |Aug normal C= 14
   |Sep normal C= 11
   |Okt normal C= 8
   |Nov normal C= 4
   |Des normal C= 2
   |Jan maks C= 4
   |Feb maks C= 4
   |Mar maks C= 5
   |Apr maks C= 8
   |Mai maks C= 12
   |Jun maks C= 14
   |Jul maks C= 17
   |Aug maks C= 17
   |Sep maks C= 14
   |Okt maks C= 10
   |Nov maks C= 6
   |Des maks C= 4
   |Jan min C= 0
   |Feb min C= -1
   |Mar min C= 0
   |Apr min C= 3
   |Mai min C= 6
   |Jun min C= 9
   |Jul min C= 11
   |Aug min C= 11
   |Sep min C= 9
   |Okt min C= 5
   |Nov min C= 2
   |Des min C= 0
   |Jan nedbør mm= 61
   |Feb nedbør mm= 59 
   |Mar nedbør mm= 54 
   |Apr nedbør mm= 30 
   |Mai nedbør mm= 38 
   |Jun nedbør mm= 43 
   |Jul nedbør mm= 37 
   |Aug nedbør mm= 55 
   |Sep nedbør mm= 74 
   |Okt nedbør mm= 60 
   |Nov nedbør mm= 64
   |Des nedbør mm= 78
   |kilde= [https://www.timeanddate.no/vaer/norge/kristiansund/klima Time and date]<!-- kilde (valgfri) -->
  }}

== Samfunn ==

=== Demografi ===
[[Fil:Tettsteder i Kristiansund.jpg|thumb|Tettsteder i Kristiansund kommune. Utsnitt av kart fra SSB.]]
Kristiansund har 24 159 innbyggere (18. mai 2023)<ref>http://www.ssb.no/folkemengde/</ref>, og er med det den mest folkerike kommunen på Nordmøre. Innbyggertallet er stigende, og befolkningsframskrivinger anslår at over 29 500 vil bo i kommunen i 2040 ved middels nasjonal vekst.<ref>http://www.ssb.no/a/kortnavn/folkfram/tab-2012-06-20-07.html</ref>

=== Tettsteder ===
Tettbebyggelsen i byen danner [[Kristiansund (tettsted)|tettstedet Kristiansund]], og ligger fordelt på øyene [[Kirkelandet]], [[Innlandet (Kristiansund)|Innlandet]], [[Skorpa (Kristiansund)|Skorpa]] og [[Nordlandet]]. Dette defineres av [[Statistisk sentralbyrå|SSB]] som ett sammenhengende ''tettsted'' med en befolkning på {{tettsted|Kristiansund}}.{{tettsted|ref}}

På [[Frei]] er det ett større og to mindre tettsteder. Det største, [[Rensvik]], som tidligere var administrasjonssenter for Frei kommune, har {{tettsted|Rensvik}} innbyggere. På østsiden av øya ligger [[Solsletta]] med {{tettsted|Solsletta}}, mens {{tettsted|Storbakken}} bor på [[Storbakken]] som ligger på sørsiden av Frei. [[Kvalvåg (Kristiansund)|Kvalvåg]] regnes ikke lenger som et eget tettsted.

=== Kirker ===
[[Fil:Kirkirk-profil-P7130111.JPG|thumb|right|[[Kirkelandet kirke]] regnes som et av de første virkelig moderne kirkebygg i Norge]]
[[Grip stavkirke]] er kommunens eldste kirke og ligger i det tidligere fiskeværet [[Grip]], Nordmøres eneste tettbebyggelse i middelalderen. Stavkirken er fra 1400-tallet.

[[Kirkelandet kirke]] er kommunens nyeste kirke, og den er bygd sentralt på hovedøya Kirkelandet som siste brikke i gjenreisingen av byen etter ødeleggelsene under [[andre verdenskrig|annen verdenskrig]]. Kirkelandet kirke er et hovedverk i moderne norsk kirkearkitektur, og den ligger plassert øverst i en akse gjennom [[Øverparken]] med [[Freikollen]] som [[fondmotiv]]. Dagen kirke på Kirkelandet er den tredje i rekken. En kirke fra 1700-tallet ble revet midt på 1800-tallet for å gi plass til en stor kirke i nygotisk stil i Øverparken. Denne brant under bombingen i 1940.

[[Nordlandet kirke]] ligger på øya Nordlandet, og er en av de få bygningene i denne bydelen som ikke brant ned i aprildagene 1940. Kirken er i huggensten og er oppført 1914.

[[Frei kirke]] er bygd 1897 i nygotisk stil og ligger sørligst på øya Frei.

[[Misjonssalen Kristiansund]] er en menighet tilsluttet [[Norsk Luthersk Misjonssamband]]. Menigheten ligger sentralt på Løkkemyra og ble startet i [[2018]].

[[Betania Kristiansund]] er en [[frikirker|frikirkelig]] [[menighet]] tilsluttet [[Pinsebevegelsen i Norge|den norske pinsebevegelsen]]. Betania Kristiansund ble stiftet [[1936]].

[[St. Eystein kirke (Kristiansund)|St. Eystein kirke]] er en [[den katolske kirke|katolsk]] kirke som ligger sentralt på Kirkelandet. Den første kirka brant ned ved bombingen i 1940, mens dagens kirke ble bygd i 1958. St. Eysteins menighet ble opprettet i 1934 og dekker den katolske kirke på Nordmøre.

=== Utdanning og media ===
Totalt er det ni barneskoler i Kristiansund. [[Allanengen barneskole]] og [[Dalabrekka barneskole]] ligger på Kirkelandet, [[Gomalandet barneskole]] ligger på Gomalandet, [[Nordlandet barneskole]] og [[Dale barneskole]] ligger på Nordlandet, [[Innlandet barneskole]] ligger på Innlandet, mens [[Rensvik skole]], [[Frei skole]] og [[Bjerkelund barneskole]] ligger på [[Frei]].

Det finnes tre ungdomsskoler innenfor kommunens grenser. [[Nordlandet ungdomsskole]] og den nyere [[Atlanten ungdomsskole]] ligger begge innenfor den gamle bygrensen til Kristiansund, mens [[Frei ungdomsskole]] ligger i tettstedet [[Rensvik]] på [[Frei]]øya.

Byen har to [[videregående skole]]r: Den studieforberedende [[Atlanten videregående skole|Atlanten vgs.]] og den yrkesfaglige [[Kristiansund videregående skole|Kristiansund vgs.]].

Avisen [[Tidens Krav]] ble etablert i 1906 og er enerådende på papir i byen etter at [[Romsdalsposten]] gikk inn på 80-tallet.
[http://www.ksu247.no Mediehuset KSU 24/7] startet opp i april 2016 og har i dag en nettside for nyheter og sender lokalradio i Kristiansund og på Nordmøre. NRK Møre og Romsdal har også et lokalkontor med tre ansatte på Kongens plass i sentrum.

=== Samferdsel ===
[[Fil:SundbåtenAngvik2018.jpg|mini|Sundbåten Angvik i rute mellom landene i Kristiansund]]
[[Fil:Hurtigrute MS LOFOTEN.jpg|thumb|Hurtigruteskipet [[MS Lofoten]] på Kristiansund havn. {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
[[Fil:MF «Tustna».jpg|thumb|Bilfergen ''Tustna'' ved Seivika fergested på Nordlandet i Kristiansund]]
Havna er byens egentlige sentrum og grunnlaget for byens eksistens. Havna har tre innseilingsløp. Kristiansund kommunale sundbåtvesen, [[Sundbåten]] driver lokal passasjertrafikk mellom de fire ''landene'' i byen med piren framfor [[Kaibakken]] som utgangspunkt.

Kristiansund har anløp av [[hurtigruten|hurtigruta]] to ganger hver dag. [[Kystekspressen]] trafikkerer strekningen Kristiansund-Trondheim med hurtigbåt.

[[Riksvei 70]] forbinder Kristiansund med [[Oppdal]] og [[E6]] i Trøndelag. Kristiansund hadde lenge ingen fast veiforbindelse til riksvegnettet. Tidlig i [[1950-årene|1950-åra]] ble ideen om en undersjøisk tunnel lansert, og høsten [[1992]] kunne [[Krifast]] åpne. Kristiansund og Freis fastlandsforbindelse består av [[Freifjordtunnelen]] under fjorden fra Fladsetøya i Frei til Bergsøy i [[Gjemnes]]. Fra Bergsøya løper E39 og riksvei 70 i felles flytebru østover mot [[Tingvoll]]halvøya, der 70 tar retning mot [[Sunndalsøra]]. Den kryssende E39 gir fra Bergsøy forbindelse nordover til [[Trondheim]] og sørover via [[Gjemnessundbrua]] til Batnfjordsøra og [[Molde]]. 

[[Riksvei 64]] går vestover fra Kristiansund gjennom en dyp undersjøisk tunnel, [[Atlanterhavstunnelen (veitunnel)|Atlanterhavstunnelen]], til Averøy og fortsetter som [[Atlanterhavsveien]] til Hustadvika. 

[[Fylkesvei 680]] forbinder Kristiansund med nabokommunen i nordøst, [[Aure]]. Fergeforbindelsen [[Ferjesambandet Seivika–Tømmervåg|Seivika - Tømmervåg]] er del av denne veien som også gir forbindelse til [[Smøla]] kommune. Dette er i 2024 det eneste fergesambandet i Kristiansund. 

Fra Kristiansund er det bussforbindelse blant annet til [[Trondheim]], [[Sunndalsøra]], [[Oppdal]], [[Molde]], [[Ålesund]], [[Ørsta]] og [[Volda]]. Kollektivselskapet FRAM AS har ansvar for den offentlige busstrafikken i Møre og Romsdal. Boreal kjører buss i Møre og Romsdal på kontrakt med fylket.<ref>[https://www.boreal.no/more-og-romsdal/category1612.html Boreal.no]</ref>

Luftfart er en viktig del av samferdselen i Kristiansund. Fra [[Kristiansund lufthavn, Kvernberget]] er det daglige flyvninger til [[Oslo lufthavn (Gardermoen)|Oslo]], [[Bergen lufthavn, Flesland|Bergen]], [[Haugesund lufthavn, Karmøy|Haugesund]], [[Kristiansand lufthavn, Kjevik|Kristiansand]], [[Stavanger lufthavn, Sola|Stavanger]] og [[Trondheim lufthavn, Værnes|Trondheim]]. Kvernberget lufthavn har også en helikopterbase for [[oljeindustri|oljevirksomheten]] på [[Haltenbanken]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.kvernberget.net/rutetabell0910.pdf |tittel=Kvernberget.net rutetabell |besøksdato=2016-04-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131015201445/http://www.kvernberget.net/rutetabell0910.pdf |arkivdato=2013-10-15 |url-status=død }}</ref>

Første gang Kristiansund fikk flybesøk var 3. september 1919, da et sjøfly besøkte byen.

=== Dialekt ===
Kristiansundsdialekten er et bymål med sterke trekk fra fosenmålet. Dativ mangler, diftongene ei/øy/au er i all hovedsak bevarte; svake hunkjønnsord har -a i bundet form entall.
{{listen
|filename=Kristiansund1.2.ogg|title=mann, 56 år, fra Kristiansund, stedsnavn nevnes ikke
|filename2=Kristiansund1.3.ogg|title2=mann, 56 år, fra Kristiansund, stedsnavn nevnes ikke
|filename3=Kristiansund1.1.ogg|title3=mann, 56 år, fra Kristiansund, stedsnavn nevnes
|filename4=Kristiansund3.2.ogg|title4=tenåringsjente fra Kristiansund, stedsnavn nevnes ikke
|pos=left|style=float:none;clear:none;}}

== Næringsliv ==
[[Fil:Løkkemyra.jpg|thumb|right|Industriområdet Løkkemyra ligger på Nordlandet, og har vokst fram som en ny bydel med mye industri og en større handelspark. Oljeforsyningsbasen Vestbase, som er byens største arbeidsplass er også etablert i området.]]

Næringslivet i Kristiansund domineres i dag av olje- og gassvirksomheten på [[Haltenbanken]]. Oljeforsyningsbasen [[Vestbase]] er viktig i denne sammenheng, sammen med flyplass og helikopterbase. Den oljebaserte næringen er i dag i kraftig vekst, og en analyse fra 2013 anslår at næringen har behov for 1600 nye stillinger i tiden fram mot 2020.<ref>{{Kilde www |url=http://www.kristiansund.no/Artikkel.aspx?AId=5248&back=1&MId1=1576 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-05-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140517161640/http://www.kristiansund.no/Artikkel.aspx?AId=5248&back=1&MId1=1576 |arkivdato=2014-05-17 |url-status=død }}</ref>

Skipsbygging, fiske, og fiskeforedling har vært viktige virksomheter i byen. Kristiansund hadde i 1980 tre store skipsverft.

[[Klippfisk]]produksjon var lenge hovednæringen i Kristiansund og det som gjorde byen kjent. Firmaet [[Lorentz A. Lossius]] AS produserte og eksporterte fram til om lag 2010 klippfisk fra Kristiansund og hadde produksjonslokaler og kontorer på Innlandet. Klippfisken har også inspirert byens kulturliv, og Operaen ''Donna Bacalao'', som ble satt opp i Kristiansund for første gang i 2008, har sitt motiv fra arbeidslivet og klassemotsetningene på klippfeskbergan.

Fiskefett ga grunnlag for varig industrivirksomhet med produksjon av [[margarin]] og [[såpe]]. [[Goma fabrikker]] startet margarinproduksjon fra Vågen i 1900. I 1930 ble produksjonen lagt om til såpeprodukter. Margarinproduksjonen ble senere faset ut og i 1976 flyttet fabrikken til det nye industriområdet på Løkkemyra. Selskapet skiftet navn til [[Ello]] før det i 1995 fusjonerte med [[Lilleborg (selskap)|Lilleborg]], og navnet er i dag ''Lilleborg AS, avd. Ello''. Fabrikken produserte fram til 2016 produkter som [[Lano]] og [[Solidox]] og [[Pepsodent]].<ref>[https://www.nb.no/items/9ee1304b2a17fbfdf6ac01d8b58def21?page=15&searchText=Ello Tidens Krav 28.oktober 1992]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/f4121bbf28759641c13145fd5b043c2e?page=5&searchText=Ello  Nasjonalbibl]</ref> Produksjonen i Kristiansund ble nedlagt i 2016 og foregår i dag i Sverige.

[[Jonas Eriksen AS]] var en tradisjonsrik skipshandel og jernvareforretning i bysenteret. Firmaet ble etablert i 1902. Driften nedlagt i 2014.

== Politikk ==
{{se også|Kommunestyrevalg i Kristiansund|Liste over ordførere i Kristiansund|Liste over ordførere i Frei|Liste over ordførere i Grip|Liste over stortingsrepresentanter for Kristiansund}}

Kristiansund var i en lengre periode midt på 1900-tallet styrt av et rent arbeiderpartiflertall. I 1990-årene ble Høyre det dominerende partiet. Ved det første valget til den nye [[storkommune]]n i 2007 fikk [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]] igjen ordføreren, og over 46 % av stemmene. Partiets popularitet ble bekreftet ved [[Kommunestyrevalget 2011|valget i 2011]]. Ved kommunevalget i 2015 gikk Arbeiderpartiet sterkt tilbake, men var fortsatt det største partiet. [[Senterpartiet]] hadde stor framgang og fikk 24,5 prosent av stemmene, en økning på 21,7 prosent. Valget i 2019 bekreftet Arbeiderpartiets sterke stilling i byen.

=== Kommunestyrevalget 2023 ===
{{Valgresultat kommune
|parti2 = [[Arbeiderpartiet]]
|parti2prosent =  21,3
|parti2prosentendring =  −14,9
|parti2stemmer =  2 414
|parti2stemmerendring = −1 694 
|parti2seter = 10
|parti2seterendring =  −6
|parti2formannskap = 2
|parti3 = [[Fremskrittspartiet]]
|parti3prosent = 11,7
|parti3prosentendring = +7,3
|parti3stemmer = 1 320
|parti3stemmerendring = +821
|parti3seter = 5
|parti3seterendring = +3 
|parti3formannskap = 1
|parti5 = [[Høyre]]
|parti5prosent = 7,3
|parti5prosentendring = +2,4
|parti5stemmer = 829
|parti5stemmerendring = +266
|parti5seter = 3
|parti5seterendring = +1
|parti5formannskap = 1
|parti6 = [[Senterpartiet]]
|parti6prosent = 6,1
|parti6prosentendring = −11,3
|parti6stemmer = 692
|parti6stemmerendring = −1 288
|parti6seter = 3
|parti6seterendring = −5 
|parti6formannskap = 1
|parti1 = [[Venstre]]
|parti1prosent = 23,2
|parti1prosentendring = +19,4
|parti1stemmer = 2 260
|parti1stemmerendring = +2 198
|parti1seter = 10
|parti1seterendring = +8
|parti1formannskap = 2
|parti12 = Andre
|parti12prosent = 
|parti12prosentendring = −1,5
|parti12stemmer = 
|parti12stemmerendring = −175
|parti12seter = 
|parti12seterendring = 
|parti12formannskap = 
|parti9 = [[Sosialistisk Venstreparti]]
|parti9prosent = 4,9
|parti9prosentendring = +2,3
|parti9stemmer = 552
|parti9stemmerendring = +262
|parti9seter = 2
|parti9seterendring = +1
|parti9formannskap = 1
|parti8 = [[Rødt]]
|parti8prosent = 5,5
|parti8prosentendring = −2,4
|parti8stemmer = 625
|parti8stemmerendring = −274
|parti8seter = 3
|parti8seterendring = −1
|parti8formannskap = 1
|parti10 = [[Miljøpartiet De Grønne]]
|parti10prosent = 2,4
|parti10prosentendring = −2,2
|parti10stemmer = 275
|parti10stemmerendring = −251
|parti10seter = 1
|parti10seterendring = −1
|parti10formannskap = 
|parti4 = [[Nordmørslista]]
|parti4prosent =  11,2
|parti4prosentendring =  −5,3
|parti4stemmer =  1 271
|parti4stemmerendring = −610 
|parti4seter = 5
|parti4seterendring = −3 
|parti4formannskap = 1
|parti7 = [[Industri- og Næringspartiet]]
|parti7prosent =  6,1
|parti7prosentendring =  +6,1
|parti7stemmer =  686
|parti7stemmerendring = +686 
|parti7seter = 3
|parti7seterendring = +3 
|parti7formannskap = 1
|parti11 = [[Liberalistene]]
|parti11prosent =  0,2
|parti11prosentendring =  +0,2
|parti11stemmer =  28
|parti11stemmerendring = +28 
|parti11seter = 
|parti11seterendring =  
|parti11formannskap = 
|valgdeltakelse = 59,0
|sumstemmer = 11 474
|sumseter = 45
|sumformannskap = 11
|ordfører= [[Kjell Neergaard]]
|ordførerparti = Ap
|varaordfører= Linda Dalseg Høvik
|varaordførerparti= NML
|merknader = kilde:<ref>[https://valgresultat.no/ valgresultat.no]</ref><ref>{{kilde www |url=https://opengov.360online.com/Meetings/kristiansund/Meetings/Details/545417 |utgiver= Kristiansund kommune|tittel=Konstituering- bystyret (19.10.2023)}}</ref>
|}}

== Historie ==
[[Fil:Bautasteiner på Freidarberg.jpg|thumb|right|Bauta på Freidarberg til minne om [[Slaget på Rastarkalv]] i år [[955]].]]

=== Steinalder og vikingtid ===
Det første funnet fra eldre [[steinalderen i Norge|steinalder]] i Norge ble gjort ved Voldvatnet på [[Nordlandet]] i Kristiansund så tidlig som i [[1909]] av [[Anders Nummedal]]. [[Fosnakulturen]] fikk sitt navn etter byen på Nordmøre og går helt tilbake til 8000 år f.Kr. Disse ytre distriktene var tidlig isfrie, og i havet fantes rikelig med føde. Folk kan ha bodd på Nordmørskysten før [[istid]]en var slutt. Dessuten var det tilgang på [[flint]] og andre harde bergarter. I Kristiansund er det også hellere med spor etter veidefolk fra yngre steinalder.<ref>
Marit Holme Mehlum: Historien om oppdagelsen av de første Fosnaboplassene i Kristiansund. Årbok for [[Nordmøre Museum]] 1995.</ref>

[[Slaget på Rastarkalv]] er kjent fra [[Heimskringla|Snorres kongesagaer]]. Slagstedet fra år 955 ligger på sørsiden av øya Frei. Kong [[Håkon I den gode Adalsteinsfostre|Håkon den gode]] kjempet mot [[Eirikssønnene]] som hadde støtte fra Danmark. Det står tre bautasteiner på Raskarkalv, på haugen bak Frei kirke, til minne om dette slaget.{{tr}}

Det er 15 meter lange [[skipsrøys]]er på Rastarkalv.

=== Middelalderen ===
[[Fil:No-nb digibok 2014091028002 0141 1.jpg|thumb|right|På fiskeværet Grip, som ligger 10 km utenfor Kristiansund har det i flere århundrer foregått tørrfiskproduksjon.]]
[[Tørrfisk]] var et viktig eksportprodukt fra Norge i middelalderen, gjennombruddet foregikk på 1100-tallet. [[Fiskevær]]et [[Grip]] var et av produksjonsstedene. Kysten utenfor Nordmøre var et viktig gyteområde for [[skrei]], og var naturgrunnlaget for et viktig fiskeri på seinvinteren. Det er grunn til å tro at fiskeværet på denne tiden hadde fast bosetning, og at tilreisende fiskere fra fjordene innenfor var sesongarbeidskraft i den viktigste fisketiden. I middelalderen var Grip den eneste tettbebyggelsen i det som i dag er Kristiansund kommune med blant annet erkebiskopen i Nidaros som væreier. [[Grip stavkirke|Stavkirken]] er et viktig kulturminne fra denne tiden og blant annet alterskapet forteller om handelsforbindelsene til Hansabyene i Nord-Tyskland. Men fiskeværet hadde ingen plassering som kunne utvikles til en by, og på 1500-tallet ble det stadig dårligere lønnsomhet i fiskeriene. Nå var det fjordbygdene som hadde den mest etterspurte ressurs, nemlig skog.

[[skipsleia langs norskekysten|Skipsleia]] og ei god [[havn]] er grunnlaget for byens eksistens, og havna i [[Lille-Fosen]] er kjent så langt tilbake som det finnes kilder. [[Fosna gård]] i Vågen regnes for å være byens vugge, men det er usikkert i hvilken grad det var fast bosetning rundt havna allerede i middelalderen.<ref>{{Kilde www
 |url         = http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/fuvkrist/historie.htm#1300-tallet%20og%20fram%20mot%201700-tallet.
 |tittel      = 1300-tallet og fram mot 1700-tallet.
 |besøksdato = 2008-12-17
 |forfatter   = Kristin Eriksen
 |dato        = januar 1999
 |verk        = Kristiansundsboka - Et undervisningsopplegg for elever på mellomtrinnet
 |utgiver     = 
 |sider       = 
 |språk      = 
 |doi         = 
 |arkiv_url   = https://www.webcitation.org/5d7gLED5s?url=http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/fuvkrist/historie.htm#1300-tallet%20og%20fram%20mot%201700-tallet.
 |arkivdato   = 2008-12-17
 |sitat       = 
 |url-status = død
}}</ref>

=== Ladestedet Lille-Fosen ===
På [[17. århundre|1600-tallet]] utviklet det seg en liten tettbebyggelse ved havna mellom de tre øyene. Fremveksten av stedet hadde særlig bakgrunn i økende eksport av råvarer (særlig trelast) til resten av Europa. Det var særlig hollandske skip som årvisst kom til Nordmøre. Vågen i Fosna ble fast oppankrings- og samlingssted for fartøy som besøkte distriktet. Her opprettet staten [[toll]]stasjon (i 1630) for å kontrollere [[trelasthandel]]en på Nordmøre. Fra Fosna var det lett for tollerne å holde oppsyn med leden og de fleste fartøy som passerte. Nordmøre ble tolldistrikt i 1606 eller tidligere.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Johnsen, Arne Odd  | utgivelsesår = 1942–1951 | tittel = Kristiansunds historie | utgivelsessted = Kristiansund | forlag = I kommisjon hos Barmans bokhandel | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061806090 | side = }}</ref> Stedet fikk status som [[ladested]] underlagt [[Trondheim]], en by med en tillatelse til å drive handel med begrenset utvalg varer. 1600-tallet kalles for [[hollendertiden]] i Kristiansunds historie. Nederlandske sjøkart fra denne tiden har mange navn langs fjordene på Nordmøre. Det var [[trelast]] nederlenderne var interessert i. Tollstedet ble først og fremst opprettet for å kontrollere trelasthandelen. De første kjøpmennene i Lille-Fosen handlet med trelast, tørrfisk og sild.

I [[1690-årene]] brakte nederlenderen [[Jappe Ippes]] med seg kunnskaper om produksjon av [[klippfisk]] til Norge. Den [[11. august]] [[1691]] fikk han et kongelig privilegiebrev som gav ham tillatelse til å drive med tilvirkning og eksport av [[klippfisk]] i ladestedet [[Lille-Fosen]] og på [[Tustna]]. Etter noen år måtte han gi opp.

I [[1733]] hadde Lille-Fosen besøk av [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]] og [[Sophie Magdalene av Brandenburg-Kulmbach|dronning Sophie]]. Noen år senere skulle han, tross protester fra kjøpmennene i Trondheim og Bergen, gi status som kjøpstad og bynavn til ladestedet på Nordmøre.

=== Kjøpstaden Christianssund ===
[[Fil:Town of Christiansund (JW Edy plate 75).jpg|thumb|Christianssund anno 1800<br />Håndkolorert grafisk blad etter tegning av [[John William Edy]]]]
[[Fil:Christiansund031.jpg|thumb|right|Kobberstikk av Kristiansund fra 1848.]]
Den 29. juni [[1742]] fikk ladestedet status som kjøpstad og nytt navn, Christianssund, av kong [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]]. Byen utviklet seg hurtig og ble en viktig by for fiskehandel. Dette trakk utenlandske kjøpmenn til byen, spesielt britiske.

Skotten John Ramsay var en av de som igjen tok til med klippfiskproduksjon. Midt på 1700-tallet utviklet dette seg til en stor virksomhet. De mest driftige av kjøpmennene i Kristiansund skaffet seg kontroll over alle ledd i klippfiskproduksjonen: De kjøpte opp fiskeværene og innførte et system som ble kalt for [[værtvang]]. De tok imot fangsten og sto for produksjonen av klippfisk, og de var eksportører. Klippfisk var på denne tiden ukjent i norsk matstell. Klippfiskproduksjonen var arbeidsintensiv og krevde mange hender i tørkesesongen på våren og sommeren. Fisken skulle saltes og vaskes før den skulle saltes igjen og vekselvis tørkes og presses på «fiskbergan». [[Norsk klippfiskmuseum|Milnbrygga]] og [[Milnbergan]], midt i Kristiansund sentrum, er viktige kulturminner fra denne tiden.

Klippfisken skulle eksporteres, og de mest velstående kjøpmennene kunne skaffe seg egne skip. I årene etter [[1776]] bygde byen opp en stor skipsflåte med flere [[skipsverft]] og [[reperbane]]r. Kompetanse på skipsbygging ble hentet fra København. Videre fram mot [[1806]] hadde næringslivet i Kristiansund en eksplosjonsartet utvikling, hvor byen ble tilført store rikdommer.

I [[Napoleonskrigene]] var [[Danmark-Norge]] alliert med [[Frankrike]]. Den 7. juli 1808 ble Kristiansund angrepet av engelske krigsskip, «Cygnet» og korvetten «Tartar». Angrepet ble slått tilbake fra byens kanonbatterier. Flere hus i byen fikk skader, og én ble drept. En 11 meter høy [[bautastein]] ble reist til minne om slaget i anledning hundreårsmarkeringen i 1908.

Kjøpstaden sorterte under [[Bremsnes]] sogn i [[Kvernes]] til Kristiansund prestegjeld ble opprettet ved [[kongelig resolusjon]] av 20. august 1827.<ref>Arkivverket, [http://arkivverket.no/arkivverket/Tema/Slektsgransking/Hovedkilder/Kirkeboeker/Soknehistorikk/Moere-og-Romsdal «Prestegjeld og sokn i Møre og Romsdal»] {{Wayback|url=http://arkivverket.no/arkivverket/Tema/Slektsgransking/Hovedkilder/Kirkeboeker/Soknehistorikk/Moere-og-Romsdal |date=20120203155814 }}, ''Historikk for prestegjeld og sokn''</ref>

=== Spansketida ===
''Spansketida'' kalles perioden fra 1830 og utover på 1800-tallet da spanske skip kom til Kristiansund for å kjøpe klippfisk direkte fra kjøpmennene i Kristiansund. Denne perioden var viktig for utviklingen av byens næringsliv. Det var de spanske sjøfolkene som besøkte Kristiansund som gis æren av å ha innført bacalao til byen. Den opprinnelig danske [[Christian Johnsen]] hadde lært seg klippfiskhandelens prinsipper i Bilbao, og i 1854 etablerte han seg i Kristiansund etter å ha besøkt byen flere ganger som utsending fra sin spanske arbeidsgiver Gurtubay.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.retriever-info.com/|tittel=Nordmøre Museums årbok: en gledesspreder for nordmørsk historieinteresse|besøksdato=2018-12-26|forfattere=Karsten Alnæs|dato=2018-11-22|språk=no|verk=Retriever|forlag=Tidens Krav|sitat=En av de store klippfiskkongene fra klassisk tid i Kristiansund var Christian Johnsen og i årboka har Trudi Henrydotter Eikrem skrevet en interessant artikkel om hans liv og særlig om hans tilknytning til den baskiske byen Bilbao.}}</ref> I Kristiansund bygget han opp en blomstrende handelsvirksomhet som strakte seg til både Asia og Sør-Amerika foruten ut i Europa. Han bygget også opp en lokal industrivirksomhet som ga arbeidsplasser til svært mange gjennom flere tiår.<ref name=":2" />

Midt på 1800-tallet ekspanderte klippfiskproduksjonen ut over det fiskeriene på Nordmøre, Romsdal og Trøndelag ga av råstofftilgang. Byens kjøpmenn måtte satse på oppkjøp av råfisk i Lofoten og Finnmark for å tilfredsstille etterspørselen. Byen fikk en stor flåte av små seilfartøyer, jakter og galeaser til denne trafikken. Markedet ble også utvidet, blant annet til Amerika. Byens klippfiskkjøpmenn tjente godt og [[Nicolai H. Knudtzon]] ble på slutten av 1800-tallet regnet som Norges rikeste mann.<ref>http://www.tfb.no/db/tusenaarige_by/3_7_20080513_174842.pdf</ref>

I 1884 ble klippfisknæringen rammet av et økonomisk krakk som rammet alle firmaer i bransjen hardt. Krakket skyldtes en plutselig fall i prisene på markedet i Spania, med det resultat at alle klippfiskeksportører, med ett unntak, gikk konkurs.
<ref>[[Egil Husby]]: En bank for by og bygd. Nordmøre Sparebank 150 år. 1835–1985.s.111.</ref>

=== Navnestrid ===
Byens navn var en periode et stridstema; det ble tatt til orde for at det gamle norske ''Fosna'', byens navn som [[ladested]], skulle erstatte ''Kristiansund'', et navn byen fikk i dansketiden. Allerede i midten av [[1890-årene]] ble navnebyttet foreslått av enkelte i lokalavisene, men særlig hard ble striden etter [[første verdenskrig]]. Dette er samtidig med at mange andre norske byer og steder fikk tilbake tidligere norske navn. I Kristiansund kulminerte navnestriden i 1929 med folketog hvor halve byen befolkning deltok og til sist folkeavstemning. Resultatet var overveldende: 4699 (99,1 % ) stemte mot navneendring, kun 41 for. Bystyret gjorde kuvending i saken og byen beholdt navnet den hadde hatt siden 1742.<ref name="lenkeserv.bibsys.no"/>

I [[Posten Norge|postal]] sammenheng ble betegnelsen «Kristiansund N» brukt for å skille byen fra [[Kristiansand|Kristiansand S]]. Spesielt håndskrevne adresser kunne ellers lett lage problemer dersom a eller u var slurvet skrevet. Problemet opphørte etter innføring av [[postnummer|postnumre]].

=== Byen før krigen ===
[[Fil:Gamle Grand Hotell Nr2 1909.jpg|thumb|right|Ærverdige Grand Hotell Kristiansund ble bygd opp i [[jugendstil]] etter en brann i [[1907]]. Hotellet måtte gi tapt for brannen under bombingen av byen i aprildagene 1940.]]
Kristiansund var på slutten av 1800-tallet en særdeles vakker by med mange store [[kjøpmannsgård]]er og sjøboder eller [[brygge]]r. Byen var likevel preget av at det ikke var noen spesiell reguleringsplan for oppføring av bygninger. Dette skulle vise seg å være upraktisk da bilene på 1900-tallet gjorde sitt inntog i bybildet.

Byen besto i hovedsak av trehus med stående panel. I første halvdel av 1900-tallet ble det bygget flere murhus og større bygårder. Blant nevneverdige bygg som preget Kristiansund på den tiden, var [[Festiviteten]], Norges Banks filial, Grand Hotell og [[Nordlandet kirke]].<ref>http://www.gjenreisningsbyen.no/artikler/reguleringsbehov {{Wayback|url=http://www.gjenreisningsbyen.no/artikler/reguleringsbehov |date=20110309201309 }} Gjenreisingsbyen.no: Reguleringsbehov</ref>

=== Bombing og krigstid ===
{{utdypende|Bombingen av Kristiansund}}
I april 1940 ble Kristiansund bombet av tyske fly. Etter bombingen var store deler av byen totalskadd. Rundt 800 av byens 1300 bygninger ble helt eller delvis ødelagt, noe som tilsvarer 28 prosent av landets samlede krigsskader på bygninger under [[2. verdenskrig]].<ref>http://www.gjenreisningsbyen.no/artikler/bombingen-av-kristiansund {{Wayback|url=http://www.gjenreisningsbyen.no/artikler/bombingen-av-kristiansund |date=20110309190303 }} Gjenreisingsbyen.no: Bombingen av Kristiansund</ref> Omkring 290.000 m<sup>2</sup> bygninger ble ødelagt (sammenlignet med 80.000 m<sup>2</sup>).<ref name="oppslagsbok">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1950 | tittel = Fakta om Norge: oppslagsbok i samfunnsspørsmål ; 1950–1951 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062008094 | side = }}</ref> Under krigen startet [[Brente steders regulering]] planleggingen av gjenreisingen, men lite kunne likevel bli bygget i krigstid. De fleste innbyggerne som hadde blitt bostedsløse måtte bo i brakker til krigens slutt.

Kristiansund har en strategisk plassering i forhold til Trondheimsleia, Sunndalsfjorden, Halsafjorden og Vinjefjorden. Okkupasjonsmakten var derfor sterkt til stede, og flere forsvarsverk ble bygd som del av [[Festung Norwegen]], bl.a. [[Kvalvik fort]] østligst på øya Frei. På det meste var opp mot 5000 tyskere til stede. <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Iversen, Jan Martin  | utgivelsesår = 1999 | tittel = Brytningstid: Kristiansund år 1900- år 2000 | isbn = 82-908-2352-5 | utgivelsessted = Kristiansund | forlag = Kom forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016070648013 | side =66 }}</ref> I Brunsvika lå en leir for sovjetiske krigsfanger som var slavearbedere på anleggene.<ref>https://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/9-KRIGFANG.PDF</ref>

På grunn av tyskernes sterke tilstedeværelse ble Kristiansund bombet også av våre allierte, og menneskeliv gikk tapt i 1944. Byen var marinehavn for den tyske okkupasjonsmakten. [[Sterkoder|Sterkoder mek. verksted]] ble bombet av britiske fly 12. desember 1944. Flyene bommet på målet og bolighus i Dalegata på Nordlandet ble truffet. 12 mennesker mistet livet og 19 ble skadet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Iversen, Jan Martin  | utgivelsesår = 1999 | tittel = Brytningstid: Kristiansund år 1900- år 2000 | isbn = 82-908-2352-5 | utgivelsessted = Kristiansund | forlag = Kom forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016070648013 | side =66 }}</ref>

=== Gjenreisingen ===
[[Fil:Kaibakken 1.JPG|thumb|right|[[Kaibakken]] er et viktig element i [[gjenreisningsbyen]] som er Kristiansund kommunes [[tusenårssted]]. {{byline|Harald Oppedal}}]]
[[Fil:Vuggaveien.JPG|thumb|right|[[Vuggaveien]]s bebyggelse består av [[ferdighus]] sendt fra Sverige som nødhjelp. {{byline|Harald Oppedal}}]]
Gjenreisingen ble innledet i 1940 i regi av [[Brente steders regulering]] og professor [[Sverre Pedersen]]. Pedersen hadde skisse reguleringsplan klar i august 1940 og endelig reguleringsplan fra 1941 ble vedtatt etter krigen uten vesentlige endringer. Pedersen la særlig vekt på ny oppfartsgate fra havna.<ref>{{Kilde bok|tittel=Byformingens historie|etternavn=Selberg|fornavn=Knut|utgiver=Miljøverndepartementet/Vegdirektoratet|år=1991|isbn=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=}}</ref> Kristiansund ble etter krigen gjenoppbygd med en markant gjenreisningsarkitektur i en nøktern funkisstil. De sentrale deler av Kirkelandet og Nordlandet ble totalt endret. Den gamle trebyen med en selvgrodd struktur på ferdselsårer og eiendomsgrenser ble erstattet av rette gateløp. Kirkelandet ble nå dominert av [[Kaibakken]], en bred ny gate som forbinder kaiene med øvre bydel. Arkitekturens [[monumentalakse|akser]] er rettet mot storslagne naturmotiver som [[Freikollen]] og Jørgenvågsalen i nabokommunen [[Aure]]. I sentrale boligstrøk ble enkelte hus utstyrt med klassistiske detaljer som for eksempel dørportalene. I enkelte gater, som ([[Vuggaveien]]), ble det oppført [[ferdighus]] sendt fra Sverige som nødhjelp. Reisingen av [[Kirkelandet kirke]] i [[1964]] markerte at gjenreisingen var sluttført.

Innen 1950 var 68 % byen gjenreist, målt i areal.<ref name="oppslagsbok" />

[[Gjenreisningsbyen]] Kristiansund er trukket fram som et av de 20. århundrets mest verneverdige [[kulturmiljø]]er i Norge. Dette begrunnes med at byens sentrum er et av de best bevarte eksemplene på etterkrigsarkitektur.<ref>http://www.icomos.no/cms/component/option,com_docman/task,cat_view/gid,41/Itemid,74/lang,norwegian/?mosmsg=You+are+trying+to+access+from+a+non-authorized+domain.+%28www.google.no%29 {{Wayback|url=http://www.icomos.no/cms/component/option%2Ccom_docman/task%2Ccat_view/gid%2C41/Itemid%2C74/lang%2Cnorwegian/?mosmsg=You+are+trying+to+access+from+a+non-authorized+domain.+%28www.google.no%29 |date=20140517191531 }}</ref>

1950-årene var preget av gjenreising og et rikt sildefiske om vintrene. Byen hadde på denne tiden også en [[tråler]]flåte som skaffet råstoff til klippfiskproduksjonen.

=== Kommunegrensene justeres ===
1. januar [[1964]] skjedde store endringer i kommunegrensene i Norge som et resultat av [[Schei-komiteen]]s arbeid. Grensene ble endret som følge av overgang fra sjøveis til landeveis kommunikasjon. Dessuten ble mindre kommuner slått sammen til større enheter. [[Grip]] som da var landets minste kommune, ble innlemmet i Kristiansund. Deler av Nordlandet hadde fram til nå vært en del av daværende [[Bremsnes]] kommune, men ble nå overført til Kristiansund. Samtidig ble [[Bolga (Kristiansund)|Bolga]] og Vadsteinsvik på Frei overført fra Bremsnes til Frei kommune.

Kommunene Kristiansund og [[Frei]] ble [[1. januar]] [[2008]] [[Sammenslåingen av Kristiansund og Frei kommuner|slått sammen etter folkeavstemning]]. I Kristiansund ble resultatet 95,5 % ja-stemmer og 4,5 % nei-stemmer, og på Frei ble resultatet 1330 ja-stemmer (51,5& %) og 1252 nei-stemmer (48,5 % ).

== Kultur ==
Til Kristiansunds 200-årsjubileum i 1942 kunne første bind i den store byhistorien (som i dag er på seks bind) presenteres. Boken var forfattet av historikeren [[Arne Odd Johnsen]]. Jubileet for byen på de tre øyene ble ellers feiret under trøstesløse forhold. Hele sentrum lå fremdeles i ruiner etter [[Norge under andre verdenskrig|bombingen i 1940]].

=== Navn og etymologi ===
{{utdypende|Fosna}}
De sentrale deler av byen Kristiansund var fra [[1600-tallet]] et [[ladested]] med navnet ''Lille-Fosen''. Fosen eller Fosna betyr sannsynligvis et sted man finner ly eller ei god havn. Man antar Fosen kommer av det gammelnorske ''folskn'' (skjulested). Da ladestedet i [[1742]] fikk status som [[kjøpstad]] gjennom kongelig resolusjon ble det gitt navnet ''Christianssund'', etter den dansk-norske kongen [[Christian VI]]. På starten av 1900-tallet gikk man inn for en fornorsking av danske stedsnavn i Norge, og byens navn fikk en alternativ skrivemåte: ''Kristiansund'', fremfor ''Christianssund''. Skrivemåten Kristiansund ble brukt i [[Statskalenderen]] fra 1877.<ref name="Stemshaug">{{ Kilde bok | forfatter = Stemshaug, Ola | utgivelsesår = 1991 | tittel = Stridane om bynamna Fosna - Kristiansund | isbn = 8270991759 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Novus | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080804035 | side = }}</ref>

Byvåpenets motiv viser at navnet Fosen ikke ble forstått i København i 1742, og byvåpenets motiv ble en foss.

I [[1929]] ble det avholdt folkeavstemning over om byen skulle ta tilbake sitt gamle navn, ''Fosna''. Av 4740 stemmer var kun 41 for navneendringen. Bystyret valgte derfor å beholde navnet Kristiansund.<ref name="lenkeserv.bibsys.no">http://lenkeserv.bibsys.no/lenkeserv/action/serv?id=100031134&bib={{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{Kilde avis |dato=20. juni 1929 |avis=Nordmøringen |side=2 |tittel=Kristiansund-Fosna |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordmoeringensunndalsoera_null_null_19290620_16_45_1?page=1}}</ref>

=== Byvåpen, byflagg, bysang og maskot ===
[[Fil:Kristiansund vapen.svg|100px|left]]
[[Landskapsvåpen|Byvåpenet]] [[Blasonering|''blasoneres'']] slik: «I blått en kløyvd spiss over bjelker i bølgesnitt. På dette tre fisker, alt sølv.» I beskrivelsen [[privilegiebrev]]et fra [[1742]] heter det ''Hvori forestilles et Vandløp af en høi Klippe, imot hvilket springer laks.'' Året for grunnleggelsen av kjøpstaden Christiansund (1742) er også inkludert i byvåpenet, hvilket er svært uvanlig i norsk sammenheng. På byvåpenets øvre rand er det en femtindet murkrone i gull. Våpenet er laget i København, og heraldikerens manglende geografikunnskap om Kristiansund og omlandet er trolig forklaringen på at kommunen uten en eneste lakseførende foss har fått dette i kommunevåpenet.<ref>[[Kommunal Rapport]] 4. desember 2008</ref>

Byens flagg har byens våpen på en hvit flaggduk, og flagget er i størrelsesforhold 8:11.

I anledning 250-årsjubileet til Kristiansund i [[1992]], fikk Kristiansund sin egen [[maskot]]. Maskoten kalles [[klippfiskkjerringa]], og ble tegnet av grafiker Tor Johansen. En statue av klippfiskkjerringa er å finne på piren i Kristiansund sentrum på Kirkelandet. Den ble laget av [[skulptør|billedhuggeren]] [[Tore Bjørn Skjølsvik]], og ble avduket av [[Sonja av Norge|Dronning Sonja]] den 29. juni 1992.

Kristiansund har en egen bysang, «[[By ved hav]]», skrevet av [[Paul Ohrvik]] og satt til musikk av [[Edvard Fliflet Bræin|Edvard Bræin]].

=== Matkultur ===
Kristiansunderne har lang tradisjon for matretter som [[bacalao]], [[blandaball]] og [[Fish and chips|fishan]]. Innbyggernes kjærlighet til [[blandaball]] har gitt byen tilnavnet ''Baillsund''.

=== Musikk og opera ===
[[Fil:Festivitet-ksu-P7130107-1.JPG|thumb|right|[[Festiviteten i Kristiansund]], byens opera- og kulturhus]]
Christian Bræin var organist i [[Molde]] i 10 år og flyttet deretter til Kristiansund der han fikk fart på musikklivet.<ref name=":1" /> Edvard Bræin (1887–1957), [[Edvard Fliflet Bræin]]s far, var også den ledende figuren i musikklivet i Kristiansund og medvirket sammen med faren Christian Bræin til at byen fikk symfoniorkester i 1919. I 1927 ble [[Christoph Willibald Gluck]]s ''[[Orfeo ed Euridice]]'' og etablerte Kristiansund som operaby.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1977 |forfatter=Bækkelund, Kjell| tittel = Norske komponister | isbn = 8210015486 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013040305014 | side = }}</ref> Edvard Bræin reiste rundt på [[Nordmøre]] og samlet inn folkemusikk. I Kristiansund er det minnesmerker over tre generasjoner Bræin i «Bræin-lunden».<ref name=":1">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1981 | tittel = Frå Geiranger til Grip | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Rikskonsertene | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015030408082 | side = }}</ref>

Helt siden 1928, da komponisten [[Edvard Fliflet Bræin|Edvard Bræin]] skapte den norske folkeoperaen<ref>http://www.geocities.com/hh042004/oik.html</ref> i Kristiansund, har byen vært kjent for sin [[opera]]. Kristiansund hadde opera i 32 år før [[den Norske Opera & Ballett|den norske opera]] ble etablert i [[Oslo]]. Hvert år i [[februar]] arrangeres [[operafestukene i Kristiansund|operafestukene]] i [[Festiviteten i Kristiansund|Festiviteten]].<ref name="opera">{{kilde www |url=http://www.nrk.no/kanal/nrk_p1/2469682.html |tittel="Mr. Opera" i Kristiansund |utgivelsesdato=21. januar 2003 |besøksdato=2. oktober 2006 |utgiver=NRK.no |arkiv_url=https://www.webcitation.org/5d7gZPjMU?url=http://www.nrk.no/kanal/nrk_p1/2469682.html |arkivdato=2008-12-17 |url-status=død }}</ref> I [[2002]] mottok festivalen Reiselivsbedriftenes Landsforening i Møre og Romsdal sin heiderspris.<ref name="pris">{{kilde www |tittel=Heiderspris til Jazzfestivalen |url=http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_more_og_romsdal/2656584.html |utgiver=NRK Møre og Romsdal |utgivelsesdato=1. april 2003 |besøksdato=2. oktober 2006 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/5d7geMkI8?url=http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_more_og_romsdal/2656584.html |arkivdato=2008-12-17 |url-status=død }}</ref> I mange år ble det arrangert revy i Kristiansund. En av byens kjente var revyforfattere var Paul Ohrvik. Etter krigen gikk han under oppnavnet «Puck».

=== Festivaler ===
Hvert år arrangeres bacalaofestival i [[Norsk klippfiskmuseum]], der byens bacalaokokker konkurrerer om å by på byens beste [[bacalao]].

Musikkfestivalen [[Tahitifestivalen]] foregår på øya Innlandet. Ildsjelen bak festivalen er [[Frode Alnæs]], som arrangerte den for første gang sommeren [[1999]]. Alnæs kjøpte cafeen «Dødeladen» på Innlandet på slutten av [[1990-årene|1990-tallet]], og ønsket i den forbindelse å skape entusiasme rundt bydelen, som tidligere ble kalt Tahiti.<ref>{{kilde www |url=http://www.tahiti-festivalen.no/index.cfm?objectId=135B1D58-1279-900E-755CDF6A36EFA2D1 |tittel=Velkommen til Tahiti! |forfatter=Frode Alnæs |besøksdato=2. oktober 2006 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/5d7giC6k2?url=http://www.tahiti-festivalen.no/index.cfm?objectId=135B1D58-1279-900E-755CDF6A36EFA2D1 |arkivdato=2008-12-17 |url-status=død }}</ref> I 2006 var det konserter med blant andre [[Madrugada]], [[Åge Aleksandersen]] og Sambandet, [[Kari Bremnes]] Trio, [[Lynni Treekrem|Lynni]] og [[Frode Alnæs|Frode]], [[D'Sound]], [[Bigbang]] og [[Di Derre]].<ref>{{kilde www|url=http://www.tahiti-festivalen.no/go/program |tittel=Program |utgiver=tahiti-festivalen.no |besøksdato=2. oktober 2006 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060717043339/http://www.tahiti-festivalen.no/go/program |arkivdato=2006-07-17 |url-status=død }}</ref>

''[[Nordic light]]'' er en fotofestival som arrangeres i Kristiansund. Festivalen ble for første gang arrangert sommeren 2006.

=== Museer ===
[[Fil:Milnbrygga_Kristiansund.JPG|thumb|[[Norsk klippfiskmuseum]] ligger i Milnbrygga.{{byline|Harald Oppedal}}]]
[[Nordmørsmusea]] har hovedsete i Kristiansund, og er senter for den konsoliderte museumsvirksomheten på hele Nordmøre. Museet har sine røtter i Kristiansund Museum som ble opprettet 1894. Museet har flere formidlingsarenaer i Kristiansund, blant annet [[Norsk klippfiskmuseum]] som holder til i en autentisk [[klippfisk]]brygge fra 1700-tallet. Her vises alle sider ved byens klippfiskproduksjon. Mye av museumsvirksomheten i Kristiansund er lokalisert til det gamle havneområdet [[Vågen i Kristiansund|Vågen]], der [[Mellemværftet]] er et bevart [[seilskip|seilskuteskipsverft]] i tilknytning til klippfiskvirksomheten. Nordmøre Museum har flere bygninger omkring [[Vågen i Kristiansund|Vågen]], bl.a. Woldbrygga og Strandhuset. [[Brunsviken reperbane]] er også en del av museumsvirksomheten i Kristiansund. 

[[Kristiansund brannmuseum]] er byens brannvesens eget museum, der en kjørbar brannbil er hovedattraksjonen.

[[Viken gård]] er et museum som viser et tradisjonelt småbruk fra øya Frei.

=== Gallerier ===
[[Arnulf Øverlands galleri|Arnulf Øverlands Galleri]] i Wirum-brygga på Innlandet viser internasjonal kunst, men hovedvekten ligger på salgsutstillinger med norske malere. I tillegg til de temporære utstillingene viser galleriet arbeider av og arbeidsplassen til [[Arnulf Øverland]]. Lokalet er et restaurert [[bøkker]]verksted.
Utvalg av separatutstillinger:
* [[Aksel Waldemar Johannessen]] (2007)
* [[John Andreas Savio]] (2008)
* [[Odd Nerdrum]] (2009)
* [[Reinhardt Søbye]] (2010)

=== Sport ===
{{utdypende artikkel|Sport i Kristiansund}}
Kristiansund har flere klubber og foreninger innenfor idretten, sentralt står [[Idrettslaget Braatt]] fra [[1914]]. Klubben er en av norges fremste innen [[bryting]] sendte blant annet [[Karl Pedersen]] og brødrene [[Arne Gaupseth|Arne]] og [[Robert Gaupseth]] til Sommer-OL i mellomkrigstiden. Kristiansund har også en lang tradisjon for svømming med flere rene svømmeklubber og svømmeaktiviteter i idrettslag som driver organisert svømming i [[Atlanterhavsbadet]].

De største lokale fotbalklubbene er [[Clausenengen Fotballklubb]], som har fostret talenter som [[Ole Gunnar Solskjær]], [[Arild Stavrum]] og [[Øyvind Leonhardsen]] (som alle senere har havnet i utlandet), samt [[Kristiansund Fotballklubb]] som har fostret spillere som [[Anders Giske]] og [[Bronselaget]]s [[Magnar Isaksen]].

=== Severdigheter ===
[[Fil:Grip-Lighthouse-Kristiansund-Norway.jpg|thumb|Fiskeværet [[Grip]] utenfor Kristiansund er mye besøkt om sommeren, og det fredede [[Grip fyr]] ligger like ved.]]
* Det fraflyttede fiskeværet [[Grip]] er et av Kristiansunds populære turistmål. Turistbåter til Grip går jevnlig fra kaia i Kristiansund sentrum om sommeren.
* Sundbåtene er en [[ferje|passasjerferge]] som går i rute mellom de fire øyene/landene. Sundbåtene er nå verdens eldste kollektive transportselskap i kontinuerlig drift.<ref>http://www.sundbaten.no/ «…Den er byens kulturminne og verdens eldste selskap for kollektivransport…»</ref> Båten tar omkring 40 personer, og er stadig et populært transportmiddel i Kristiansund. I [[1876]] ble [[sundbåten|sundbåtselskapet]] opprettet i Kristiansund.<ref>Svein Erik og Tor Olsen: Sundbåten. Folk over havna – fra fergemenn til Angvik. Kristiansund 2005.</ref>
* [[Varden (Kristiansund)|Varden]] er en gammel vaktpost og utkikksplass, og ligger sentralt plassert på en høyde midt i friluftsområdet Kringsjå i sentrum av byen. Like ved ligger [[Vanndamman]], opprinnelig gamle vannsamlingsanlegg som i dag er omgjort til park med oppbygde stier. Området er kjennetegnet av usedvanlig rik vegetasjon og kalles en botanisk kysthage.<ref>{{Kilde www |url=http://www.kristiansund.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=1619&AId=236&Back=1 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-05-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140517181055/http://www.kristiansund.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=1619&AId=236&Back=1 |arkivdato=2014-05-17 |url-status=død }}</ref>
* [[Atlanterhavsbadet]] er et moderne badeanlegg som inneholder en rekke basseng, sklier og sauna.<ref>{{Kilde www |url=http://www.visitkristiansund.com/no/Produkt/?TLp=43041&Atlanterhavsbadet-badeland= |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-05-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140517183413/http://www.visitkristiansund.com/no/Produkt/?TLp=43041&Atlanterhavsbadet-badeland= |arkivdato=2014-05-17 |url-status=død }}</ref>
* [[Stormvarselet]] på Bjørnehaugen er Norges eneste [[stormvarsel]] i daglig drift. Det varsler om [[kuling]] eller [[storm]] for byens befolkning, og kan sees fra store deler av Kristiansund tettsted. Opprinnelig var varslet først og fremst beregnet på mannskap ombord i skip på havna.
* En årlig tradisjon før jul er pepperkakebyen i Kristiansund, som er en av de største i landet. Husene i byen blir da bygget av [[pepperkake]], og i 2011 besto pepperkakebyen av cirka 300 produserte hus. I 2007 ble den satt opp i gamle [[Langveien ungdomsskole]]. De senere årene har utstillingen hatt sin faste plass i Folkets Hus i sentrum av byen. Initiativtaker er aksjeselskapet By'n oss Kristiansund.

=== Kulturminner ===
[[Liste over kulturminner i Kristiansund]]
[[Fil:Dødeladen.JPG|thumb|left|Dødeladen café på Innlandet.]]
[[Vågen i Kristiansund]] er et havneområde med mange interessante kulturminner og museer fra byens store periode som fiskeriby. Her ligger blant annet de gamle kjøpmannsgårdene [[Brodtkorbgården]] og [[Christiegården]], [[bøkker]]verkstedet [[Woldbrygga]] og [[klippfisk]]brygga [[Hjelkrembrygga]]; her finner man [[Mellemværftet]] og [[Norsk klippfiskmuseum|Milnbrygga]] med [[Norsk klippfiskmuseum]].

Kristiansunds eldste bydel på [[Innlandet]] ble skånet av bombene under krigen og gir et bilde på hvordan resten av byen så ut tidligere, kjennetegnet av trange smug og bygninger tilfeldig plassert uten særlig regulering. I dag er området et verneverdig kulturmiljø med blant annet Dødeladen Café, brygger, [[Lossiusgården]] og Thon Hotel. [[Hønebukta]], Sjursvika og Lossiusgården er bebyggelse som er vernet.

[[Gjenreisningsbyen]] med [[Kaibakken]] er Kristiansunds gamle sentrum og byens [[tusenårssted]], planlagt gjenreist under 2.verdenskrig og oppført i årene etter krigen i funkisstil. [[Kirkelandet kirke]] var siste brikke i gjenoppbyggingen av byen.

[[Atlanterhavet|Atlanterhavsvegen]] [[Bud]]–Kristiansund er ett av pilotprosjektene i [[Verdiskapningsprosjektet]] til [[Riksantikvaren]], og ligger en halvtimes kjøretur utenfor byen. Den ble i 2005 kåret til århundrets byggverk 1905–2005<ref>http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.255318</ref>

Deler av Kristiansund sentrum er omfattet av [[NB!-registeret]], Riksantikvarens liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.<ref>http://nb.ra.no/nb/index.jsf {{Wayback|url=http://nb.ra.no/nb/index.jsf |date=20140106083138 }} Riksantikvarens hjemmesider</ref>

== Internasjonale kontakter ==
Kristiansund var gjennom mange år sterkt knyttet til middelhavslandene og [[Sør-Amerika]] på grunn av den store klippfiskeksporten til disse områdene. Derfor har en rekke land hatt konsulær representasjon i byen. I dag er er kontakt med utenriksmarkedet fra Kristiansunds side i hovedsak knyttet til olje-, gass- og logistikknæringen.

[[Latvia]] og [[Finland]] opprettholder i dag begge generalkonsulat i Kristiansund.<ref>{{Kilde www |url=http://www.summa.no/index.php?cmd=company_search&show_nace=3619&hl_offset=00 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-04-26 |arkiv-dato=2008-10-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081012210845/http://www.summa.no/index.php?cmd=company_search&show_nace=3619&hl_offset=00 |url-status=yes }}</ref>

=== Vennskapsbyer ===
{| border="0" cellpadding="2" cellspacing="1"  bgcolor="#666666" align="centre"
|----- bgcolor="#ffffff"
| {{flagg|Finland}} [[Karleby]] i [[Finland]] ||  Vennskapsby siden [[1948]]
|----- bgcolor="#ffffff"
| {{flagg|Sverige}} [[Härnösand]] i [[Sverige]] || Vennskapsby siden [[1948]]
|----- bgcolor="#ffffff"
| {{flagg|Danmark}} [[Fredericia]] i [[Danmark]] || Vennskapsby siden [[1948]]
|}

Samarbeidet mellom de fire nordiske byene startet i 1948, og en viktig del av samarbeidet har vært [[Nordiske Dager]]; en idrettsturnering som alternerner mellom byene. Barn og ungdommer fra de fire byene er deltakere. Turneringen hadde 60-årsjubileum i 2008, og ble feiret med Nordiske Dager i Kristiansund.

== Kjente kristiansundere ==
Utdypende artikkel: [[Liste over kjente kristiansundere]]

[[Fil:Ole Gunnar Solskjaer Trondheim2011-1.jpg|thumb|right|Fotballstjernen [[Ole Gunnar Solskjær]] er fra Kristiansund]]

* [[Jappe Ippes]] (1655–ca. [[1720]]), nederlandsk [[klippfisk]]eksportør, introduserte klippfiskproduksjon i Norge i 1690-åra
* [[Wilhelm Frimann Koren Christie]] (1778–1849), [[eidsvollsmann]] [[1814]]
* [[Nicolai H. Knudtzon]] (1816–1895), klippfisk-kjøpmann
* [[Christian Johnsen]] (1828–1893), klippfisk-produsent, skipsreder og forretningsmann
* [[Caroline Knudtzon]] (1849–1935), samfunnsbygger og mesèn
* [[Arnulf Øverland]] (1889–1968), forfatter
* [[Kaare Fostervoll]], (1891–1981), kringkastingssjef ([[NRK]]) 1948–1962
* [[Ulrik Olsen]], (1885–1963), [[stortingsmann]] ([[Ap]]) i 27 år, Norges første kommunalminister
* [[Tordis Maurstad]] (1901–1997) sentral skuespiller i norsk teaterhistorie
* [[Alv Jakob Fostervoll]] (1932–2015), [[stortingsrepresentant]] ([[Ap]]), [[forsvarsminister]], [[fylkesmann]] i [[Møre og Romsdal]]
* [[Sigurd Frisvold]] (1947–2022), [[general]], [[forsvarssjef]] 1999–2005 
* [[Sigrun Vågeng]] (1950–), [[NAV]]-direktør 2015–2020
* [[Solveig Fiske]] (1952–), [[biskop]] i [[Hamar bispedømme]] 2006–2022
* [[Frode Alnæs]] (1959–), musiker, gitarist
* [[Øyvind Elgenes]] (1958–), vokalist, gitarist
* [[Ole Gunnar Solskjær]] (1973–), fotballspiller, fotballtrener
* [[Sondre Sørli]] (1995-), fotballspiller
* [[Astrid Hoem]] (1995-), politiker og AUF-leder
* [[Linda Johnsen Holmeide]] (1972-), bryter

== Se også ==
* [[Liste over Kristiansunds gater]]
* [[Grunnkretser i Kristiansund kommune]]

== Litteratur ==
* {{Kilde bok | forfatter= [[Arne Odd Johnsen]] (I-IV), [[Eivind Aass]] (V og VI), [[Egil Husby]] (VI) | tittel= Kristiansunds historie | bind= I-VI   | utgivelsessted= Oslo  | dato=1942–1991}}
* {{Kilde bok | forfatter= [[Aage Georg Sivertsen]] (red.) | utgivelsesår= 1992 | tittel= Kristiansund 250 år i stormkast og stille | forlag= Cappelens Forlag | isbn= 82-02-13573-7 }}
* {{Kilde bok | forfatter= [[Egil Husby]]|  utgivelsesår=1985 |  tittel= En bank for by og bygd. Nordmøre Sparebank 150 år. 1835–1985. | forlag= Nordmøre Sparebank, Kristiansund  | isbn=   }}
* {{Kilde bok | forfatter= [[Egil Husby]]|  utgivelsesår= |  tittel= [[Reperbane]]r og repslageri i Kristiansund | forlag= [[Nordmøre Museum]] | isbn= 82-990789-0-3  }}
* {{Kilde bok | forfatter= Marit Holme Mehlum | utgivelsesår= 1995|  tittel= «Historien om oppdagelsen av de første Fosnaboplassene i Kristiansund». I: Årbok for [[Nordmøre Museum]] 1995. | forlag= Nordmøre Museum | isbn= 82-990789-0-3  }}
* {{Kilde bok | forfatter= Svein Erik og Tor Olsen| utgivelsesår= 2005| tittel= Sundbåten. Folk over havna – fra fergemenn til Angvik. | forlag=  | isbn=   }}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{SNL}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.ssb.no/kommunefakta/kristiansund Kommunefakta Kristiansund] - Statistisk sentralbyrå 
* {{Språkikon|no}} [https://www.visitnorway.no/reisemal/vestlandet/nordvest/kristiansund/ Kristiansund - Klippfisk- og Atlanterhavsbyen - Turistinformasjon]
* {{Språkikon|no}} [https://morotur.no/tur/Kristiansund-Byen-slik-den-var Morotur Byen slik den var]
* {{Språkikon|no}} [http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=kristiansund&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 Historiske bilder fra Kristiansund]
* {{Språkikon|no}} [http://www.nle.no/ Nordic Light International Festival of Photography] {{Wayback|url=http://www.nle.no/ |date=20150426165247 }}, Internasjonal fotofestival i Kristiansund
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20150403004106/http://www.aoeg.no/ Arnulf Øverlands Galleri]

{{Møre og Romsdal}}
{{Byer på Vestlandet}}
{{Norges ks ls}}
{{Norges største kommuner}}
{{Antall innbyggere i kjøpstedene}}
{{anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kristiansund| ]]
[[Kategori:Hurtigrutens anløpssteder i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Tidligere fergesteder i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Havnebyer i Norge]]