Redigerer Kristiansand

{{Forveksles|Kristiansund}}
{{Infoboks norsk kommune
| navn = Kristiansand
| bilde = Kristiansand montage.jpg
| høyeste_topp = [[Havsåsen]] (413,76 moh.)<ref name="Kartverket"/>
| ordførernavn = [[Mathias Bernander]]
| ordførerparti = [[Høyre|H]]
| ordførerår = [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget i Norge 2023|2023]]
| varaordførernavn = [[Charlotte Beckmann Finnestad]]
| varaordførerparti = [[Kristelig Folkeparti|KRF]]
| varaordførerår = [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget i Norge 2023|2023]]
| kommuneblomst = [[strandnellik]]<ref>[https://issuu.com/kristiansandkommune/docs/kristiansand_kommune_-_kommuneplanens_samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel] {{Wayback|url=https://issuu.com/kristiansandkommune/docs/kristiansand_kommune_-_kommuneplanens_samfunnsdel |date=20220410075000 }}. Kristiansand kommune. Besøkt 22. februar 2021.</ref><br />[[hvitpestrot]] (før 2020)

}}
'''Kristiansand''' (tidligere blant annet '''Christianssand'''){{Efn|Bynavnet har gjennom sin historie blitt skrevet på flere forskjellige måter, blant annet ''Christianssand'', ''Christiansand'', ''Kristianssand'' og ''Christians Sand''. Skrivemåten med ''K'' og én ''s'' er stort sett brukt siden slutten av 1800-tallet, og har i alle fall vært offisiell siden 1929.}} er en [[by]] og en [[Norges kommuner|kommune]] i [[Agder]] fylke (tidligere [[Vest-Agder]]). Kommunen er [[Norge]]s sjette største etter folketall og hadde 117&nbsp;237 innbyggere per 3. [[Kvartal (tid)|kvartal]] 2024.<ref name="ssb">{{kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/table/01222/tableViewLayout1/|tittel=Kommunefakta Kristiansand|besøksdato=19. desember 2024|språk=no-NB|utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]]}}</ref> [[Tettsted]]et Kristiansand hadde {{Tettsted|4002|ref}} [[innbygger]]e per 1. januar {{Tettsted|år}}. Byen er oppkalt etter [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] av [[Danmark-Norge]].

Kristiansand grenser i vest til [[Lindesnes]], i nord til [[Vennesla]] og [[Birkenes]], og i øst til [[Lillesand]]. De interkommunale aktivitetene i Region Kristiansand inkluderer alle disse kommunene, samt [[Iveland]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.rkrs.no/vr-historie-1|tittel=Vår historie|besøksdato=2023-11-24|språk=no-NO|verk=Region Kristiansand}}</ref>

== Navn ==
Byen er oppkalt etter den daværende [[Danmark-Norge|dansk-norske]] kongen som grunnla byen, [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]]. I hans kunngjøring om grunnleggelsen fra 5. juli 1641, skrev han at byen på «Sanden» skulle kalles ''Christians Sand''.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007031301072|tittel=Kristiansand gjennom 300 år|forfatter=Friis|fornavn=Jakob|forlag=I kommisjon hos P.G. Birting|utgivelsessted=Kristiansand|side=11|utgivelsesår=1941}}</ref> Fram til slutten av 1800-tallet, var det flere skrivemåter brukt for byen, inkludert ''Christianssand'', ''Christiansand'', ''Kristiansand'' og ''Kristianssand''. I 1877 ble skrivemåten ''Kristianssand'' innført i [[Norges statskalender]],<ref>{{Kilde tidsskrift|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020102381138_001|tittel=Norges statskalender|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1877}}</ref> etterfulgt av Kristiansand fra 1890.<ref>{{Kilde tidsskrift|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020120882124_001|tittel=Norges statskalender|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1890}}</ref> I 1929 bekreftet [[Justisdepartementet]] at byens navn skrives med «''K'' og én ''s''.»<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Bynavnet Kristiansand.|utgivelsessted=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_tidenstegn_null_null_19290716_0_162_1|side=3|avis=[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]|dato=1929-07-16|sitat=Justisdepartementet har meddeltf{{sic}} fylkesmannen i Vest-Agder, at den offisielle skrivemåte for nynavnet Kristiansand er med K og én s.}}</ref><ref>{{Kilde tidsskrift|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015110481051_001|tittel=Norsk Lovtidende|utgivelsessted=Kristiania|side=96|sitat=Skrivelse fra Justisdepartementet til fylkesmannen i Vest-Agder, hvori uttales at den offisielle skrivemåte for bynavnet Kristiansand er med K og én s.|utgivelsesår=1929}}</ref> Skrivemåten ''Christianssand'' har sett bruk i navn på en del bedrifter og foreninger også etter 1800-tallet, blant annet [[Christianssands Bryggeri]], [[Christianssands Kunstforening]], [[Christianssands Seilforening]] og ''[[Christianssands Tidende]]''.

På grunn av postmessig forveksling med den nordliggende byen Kristiansund, er det vanlig å skrive «Kristiansand S» – ''s'' for ''[[sør]] –'' i motsetning til «Kristiansund N», for ''[[nord]]''.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061124017|tittel=Norges land og folk|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Kristiania|side=3|sitat=Da navnene Kristiansand og Kristiansund let kan forveksles i skrift, betegnes ofte Kristiansand paa breve med Kristiansand S og Kristiansund med Kristiansund N,|utgivelsesår=1903}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2022032448510|tittel=Fædrelandet|forfatter=Nissen|fornavn=Per|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Kristiania|side=520|kapittel=Byer – Kristiansand|sitat=Da bynavnene Kristiansand og Kristiansund let forveksles, er der for en del aar siden vedtat, at paa postadresser o. l. bør disse navne skrives [...] Kristiansand S. og Kristiansund N.|utgivelsesår=1914}}</ref>

Det har vært flere forslag til å endre navnet fra ''Kristiansand''. I 1920-årene ble det diskutert om byen skulle følge sporene til andre norske byer som Oslo, [[Halden]] og [[Stavern]], som gikk til eldre navneformer og bort fra de danske kongenavnene.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052600012|tittel=Kristiansands historie|forfatter=Tønnessen|fornavn=Johan Nicolay|forlag=Christianssands sparebank|utgivelsessted=[Kristiansand]|side=|sider=121–122|utgivelsesår=1974}}</ref><ref name=":1">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Navneforandring for Kristiansand kommer nu op i bystyret|utgivelsessted=Kristiansand|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19290605_55_127_1|side=3|avis=Fædrelandsvennen|dato=1929-06-05}}</ref> I motsetning til disse byene, har ikke Kristiansand noe konkret å «falle tilbake på».<ref name=":0" /><ref name=":1" /> Forveksling med bynavnet ''Kristiansund'' ble også tatt opp.<ref name=":0" /><ref name=":2">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Kristianssand S. og Kristianssund N. – Bør en av byene skifte navn?|utgivelsessted=Kristiansund|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_tidenskrav_null_null_19230226_18_48_1|side=1|avis=Tidens Krav – Arbeiderorgan for Kristiansund og Nordmør|dato=1923-02-26|sitat=Nu foregaar der en idelig forveksling [av Kristiansand] med Kristiansund som er til stor ulempe, og da omdøpning av byer jo er blitt aktuel, [...] Som nye navne der eventuelt kunde komme i betragtning, nevner hr. Due: Store sand{{sic}}, Otraby eller Otraos.}}</ref> Flere navn ble foreslått, inkludert ''Storesand'', ''Otraby'', ''Otraos'', ''Sanden'' og ''Agderhavn''.<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":2" /> Tidlig i 2012 uttrykte daværende ordfører [[Arvid Grundekjøn]] at han ønsket at byen skulle gå tilbake til stavemåten ''Christianssand'', i tillegg til å gå fra ''ordfører'' til ''borgermester''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/kristiansand-eller-christianssand_-1.7981794|tittel=Kristiansand eller Christianssand?|besøksdato=2024-12-22|dato=2012-02-03|fornavn=Lars Erik|etternavn=Larsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Natur, geografi og klima ==
[[Fil:Gravane 01.jpg|thumb|«Gravane» med den gamle losstasjonen, som vitner om byens beliggenhet ved Skagerrak og strategiske betydning for skipsfarten gjennom flere hundre år.]]
Kristiansand ligger strategisk plassert ved [[Skagerrak]], og før åpningen av [[Kiel-kanalen]] var området viktig militært og [[Geopolitikk|geopolitisk]]. Dette førte til at stedet i århundrer fungerte som militært støttepunkt, først [[Danmark-Norge]]s festningsanlegg og senere som [[garnisonsby]]. Kristiansand er en innfallsport til og fra [[Kontinentet]], med ferjesamband til [[Danmark]] og innenlands utgangspunkt for jernbanetraséen langs bunnen av Sørlandsgrabenen Kristiansand–[[Porsgrunn]].

Denne delen av [[Agder]] tilhører det [[svekonorvegiske grunnfjellsskjold]]et, og består av to geologiske hovedformasjoner av [[proterozoikum|proterozoiske]] bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske [[fjellkjedefolding]]ene, med sterk [[Metamorfose (geologi)|metamorfose]] i den sistnevnte.<ref>Ivar B. Ramberg et al, ''Landet blir til – Norges geologi'', Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.</ref> Et underlag av 1&nbsp;600–1&nbsp;450 millioner år gammel [[skifer]], [[kvartsitt]], [[marmor]] og [[amfibolitt]] med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både [[granitt]] og [[granodioritt]] (henholdsvis 1&nbsp;250–1&nbsp;000 millioner år gamle, og stedvis 1&nbsp;550–1&nbsp;480 millioner år gamle). Øst i kommunen starter [[Bamblefeltet]] og strekker seg østover til [[Grenland]].

De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også ganger av [[gabbro]] og [[dioritt]], sjeldnere [[eklogitt]]. Den [[kaledonske fjellkjedefolding]]en nådde ikke ned hit. [[Forkastning]]ene går i sørvest-nordøst retning.<ref>''Berggrunnskart over Norge'', NGU 2006. ([http://www.ngu.no/kart/bg250/ kart] {{Wayback|url=http://www.ngu.no/kart/bg250/ |date=20150118033550 }})</ref> [[Vulkan]]sk aktivitet for ca. 300 millioner år siden etterlot seg ganger av [[diabas]] ved for eksempel Kroodden.

Kristiansand har et [[kystklima]] med små daglige og årlige temperaturforskjeller sammenlignet med et [[innlandsklima]]. [[Snøfall]] er periodisk og ikke årvisst. [[Golfstrømmen]] gir lokal oppvarming gjennom overflatestrømmene langs [[Norskerenna]]. Det er også Golfstrømmen som gjør at Kristiansand har milde vintre ved oppvarming av kysten.
{{Weather box
|location = Kristiansand (2013)
|metric first = yes
|single line = yes
|Jan record high C = 13.9 | Jan record low C = -25.0
|Feb record high C = 16.3 | Feb record low C = -27.3
|Mar record high C = 21.9 | Mar record low C = -18.5
|Apr record high C = 23.7 | Apr record low C = -14.3
|May record high C = 27.7 | May record low C = -5.0
|Jun record high C = 30.4 | Jun record low C = 2.0
|Jul record high C = 32.0 | Jul record low C = 3.0
|Aug record high C = 32.6 | Aug record low C = 2.5
|Sep record high C = 28.0 | Sep record low C = -2.5
|Oct record high C = 22.4 | Oct record low C = -5.0
|Nov record high C = 15.5 | Nov record low C = -12.0
|Dec record high C = 13.6 | Dec record low C = -19.0
|Jan high C = 3.0
|Feb high C = 4.0
|Mar high C = 9.0
|Apr high C = 14.0
|May high C = 18.0
|Jun high C = 23.0
|Jul high C = 25.0
|Aug high C = 23.0
|Sep high C = 17.5
|Oct high C = 13.5
|Nov high C = 10.0
|Dec high C = 4.0
|year high C = 9.0
|Jan mean C = -1.7
|Feb mean C = -1.8
|Mar mean C = 1.5
|Apr mean C = 4.6
|May mean C = 10.0
|Jun mean C = 14.0
|Jul mean C = 15.5
|Aug mean C = 14.8
|Sep mean C = 11.5
|Oct mean C = 7.9
|Nov mean C = 3.1
|Dec mean C = 0.0
|year mean C =7.0
|Jan low C = −3.0
|Feb low C = −3.5
|Mar low C = 0.0
|Apr low C = 2.0
|May low C = 6.0
|Jun low C = 13.0
|Jul low C = 14.2
|Aug low C = 13.5
|Sep low C = 8.5
|Oct low C = 4.5
|Nov low C = 2.0
|Dec low C = −2.0
|year low C = 5.0
|precipitation colour = green
|Jan precipitation mm = 121
|Feb precipitation mm = 80
|Mar precipitation mm = 87
|Apr precipitation mm = 59
|May precipitation mm = 86
|Jun precipitation mm = 75
|Jul precipitation mm = 88
|Aug precipitation mm = 118
|Sep precipitation mm = 141
|Oct precipitation mm = 164
|Nov precipitation mm = 164
|Dec precipitation mm = 116
|year precipitation mm = 1380
|Jan sun = 55.8
|Feb sun = 89.0
|Mar sun = 134.9
|Apr sun = 186.9
|May sun = 245.8
|Jun sun = 279.9
|Jul sun = 256.7
|Aug sun = 212.9
|Sep sun = 153.0
|Oct sun = 95.6
|Nov sun = 50.0
|Dec sun = 32.6
|Year sun = 1795
|Jan snow cm= 15
|Feb snow cm= 20
|Mar snow cm= 5
|Apr snow cm=  0
|May snow cm=  0
|Jun snow cm=  0
|Jul snow cm=  0
|Aug snow cm=  0
|Sep snow cm=  0
|Oct snow cm=  0
|Nov snow cm=  0.5
|Dec snow cm= 15
|year snow cm= 50.5
|unit precipitation days = 1.0&nbsp;mm
|Jan precipitation days= 13
|Feb precipitation days= 10
|Mar precipitation days= 8
|Apr precipitation days= 8
|May precipitation days= 9
|Jun precipitation days= 9
|Jul precipitation days= 9
|Aug precipitation days= 11
|Sep precipitation days= 10
|Oct precipitation days= 15
|Nov precipitation days= 14
|Dec precipitation days= 13
|Jan snow days= 8
|Feb snow days= 8
|Mar snow days= 2
|Apr snow days= 0
|May snow days= 0
|Jun snow days= 0
|Jul snow days= 0
|Aug snow days= 0
|Sep snow days= 0
|Oct snow days= 0
|Nov snow days= 1
|Dec snow days= 6
|source 1= [http://www.yr.no/sted/Norge/Vest-Agder/Kristiansand/Kristiansand/statistikk.html], The Weather Network,<ref>{{Cite web
|url= http://www.yr.no
|title= Climate Statistics for Kristiansand-Duekniben, Norway (2013–2014)
|date= 26. november 2014}}</ref> Minifacts about Norway (Statistics Norway)<ref>{{Cite web|url=http://www.yr.no/sted/Norge/Vest-Agder/Kristiansand/Kristiansand/statistikk.html|title=Yr: The weather that was|publisher=Yr Norway|access-date=2014-12-26|archive-date=2014-11-29|archive-url=https://web.archive.org/web/20141129123005/http://www.yr.no/sted/Norge/Vest-Agder/Kristiansand/Kristiansand/statistikk.html|url-status=yes}}</ref> Sunshine & Daylight Hours in Kristiansand, Norway<ref>{{Cite web|url=http://www.kristiansand.climatemps.com/sunlight.php|title=Yr: Sunshine & Daylight Hours in Kristiansand, Norway|publisher=Yr Climatemps|accessdate=20. august 2017}}</ref>
}}

== Historie ==
:''Hovedartikkel: [[Kristiansands historie]]''
[[Fil:Monument King Christian IV Kristianssand Noreg.JPG|thumb|left|«[[Kristian kvart|Kristian Kvart»]] – byens grunnlegger]]
[[Fil:Kart over Kristiansand (1887).jpg|thumb|[[Nicolai Solner Krum|N.S. Krums]] kart over Kristiansand fra 1887]]
[[Fil:Kristiansand JW Edy.jpg|thumb|Kristiansand sommeren 1800, 1800, malt av [[John William Edy|J.W. Edy]]]]
Kristiansand som by ble grunnlagt av [[Christian IV]] ved ''fundasjonsbrev'' av 5. juli 1641, da han så at den norske sydkysten ikke hadde noen betydningsfulle byer mellom [[Arendal]] i [[Nedenes len]] og [[Stavanger]] i [[Stavanger len]].

I Kristiansandsområdet har det bodd folk i uminnelige tider. I 1996 ble det funnet et godt bevart skjelett av en kvinne fra ca. 6500 f.Kr i tidligere nabokommunen [[Søgne]]. Dette beviser et svært tidlig tilhold i skjærgården. Stedet Grauthelleren (også Grathelleren) på Fidjane er en antatt steinalderboplass. I 2010 ble det for første gang i [[Norge]] funnet et såkalt [[Sarupanlegg]] fra yngre [[steinalder]] (ca. 3400 f.Kr.) ved [[Hamresanden]]. Øst for [[Oddernes kirke]] er det foretatt utgravninger av [[landsby]]bosetninger fra århundrene like før og etter år 0. Disse er, sammen med et tilsvarende funn fra [[Rogaland]], unike i norsk sammenheng. Enkeltgårder var det dominerende mønsteret i Norge i eldre tid, men her er det funnet landsbyformasjoner. Andre arkeologiske funn i gravhauger rundt [[Oddernes kirke]] på Lund vitner om bosettinger fra ca. år 400. I 1907 ble det funnet 25 kokegroper like utenfor kirkeveggen som sannsynligvis er enda eldre. Syd og vest for kirken fantes tidligere et av Sørlandets største [[gravfelt]] fra førkristen tid. Det antas at det lå en [[kongsgård]] på [[Oddernes]] allerede før 800, og [[Oddernes kirke]] ble reist omkring 1040.

[[Fil:Oddernes kirke B.JPG|thumb|left|[[Oddernes kirke]], reist omkring 1040.]]
[[Fil:Norge fremstillet i Tegninger - no-nb digibok 2008112511001-145 (cropped).jpg|miniatyr|Christiansand. Illustrasjon hentet fra boken "Norge fremstillet i Tegninger" (1848)]]
Før steinkirken på Oddernes ble bygd, er det antatt at én eller kanskje to [[stolpekirke]]r av tre har stått på samme sted. Utgravningene under og rundt [[runestein]]en for noen år siden,{{Når}} da den ble flyttet inn i våpenhuset, har utfra gravfunn dokumentert at kirkegården må ha vært uvanlig stor allerede i [[høymiddelalderen]]. Dette betyr at området har hatt et høyt folketall i tida før [[svartedauden]].

Allerede på 1300–1400-tallene var det en travel havn og et lite tettsted ved [[Otra]] nederst på [[Lund (Kristiansand)|Lund]] (Lahelle). Et annet viktig element i utviklingen er havnen ved [[Flekkerøy]], som var den viktigste langs Skagerrak-kysten fra 1500-tallet og som fikk sine første befestninger med [[fort]] i 1555 under [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]]. [[Lensherre]] [[Palle Rosenkrantz (1588–1651)|Palle Rosenkrantz]] fikk i 1635 ordre om å flytte fra [[Nedenes]] og bygge en kongsgård ved Flekkerøy. Før anleggelsen av [[Kiel-kanalen]] mellom [[Nordsjøen]] og [[Østersjøen]] hadde byen meget stor strategisk betydning.

Christian IV besøkte stedet i alle fall i 1630 og 1635, og den 5. juli 1641 grunnla han formelt byen ''Christianssand'' på «Sanden» på andre siden av [[Torridalselva]]. Byen ble anlagt i [[renessanse]]stil med regelmessig byplan ([[Kvadraturen (Kristiansand)|kvadratur]]), og handelsborgere i hele Agder ble beordret til å flytte til den nye byen. Til gjengjeld skulle de få diverse handelsprivilegier og tiårig skattefrihet. I 1666 ble Christianssand [[garnison]]sby, og i 1682 besluttet Christian IV at [[bispesete]]t skulle flyttes fra Stavanger til Christianssand. [[Bispedømme]]t endret samtidig navn til [[Agder bispedømme|Christianssands stift]].

I 1734 opplevde byen sin første og svært ødeleggende [[bybrann]]. Senere på 1700-tallet, etter den [[amerikanske uavhengighetskrigen]], opplevde byens skipsbyggere stor vekst. Oppsvinget varte frem til [[Napoleonskrigene]], som med sin [[Kontinentalblokaden|blokade]] og sjøkrig ble et hardt slag for handelen. [[Danmark-Norge]] støttet [[Frankrike]] og var utsatt for nådeløse, britiske angrep. Historien om [[Terje Vigen]] vitner om dette. Først i 1830-årene begynte økonomien å ta seg opp, og den norske veksten i skipsfarten ble viktig for Christianssand.

En annen viktig hendelse var anleggelsen av Eg Sindssygeasyl ([[sinnssykeasyl]]) i 1881, den andre psykiatriske sentralinstitusjonen i Norge, etter [[Gaustad asyl|Gaustad]]. Det psykiatriske sykehuset trakk høyt spesialiserte leger til byen og ga også mange kvinnearbeidsplasser.

[[Fil:Kristiansand Domkirke.jpg|thumb|Kristiansand domkirke {{Byline|Knut Arne Gjertsen}}]]
Den siste store bybrannen i 1892 la halve [[Kvadraturen (Kristiansand)|Kvadraturen]], opp til [[Kristiansand domkirke|Christianssands domkirke]] i aske. Kirken var gjenreist i mur etter brannen i 1880.

Med utbyggingen av vannkraft på [[Sørlandet]] ble det etter hvert etablert industri, særlig med [[Kristiansands Nikkelraffineringsverk]] i 1910. [[Første verdenskrig]] ble, økonomisk sett, en god periode for Kristiansand, som nøytral skipsfartsby. Krisen som fulgte med [[paripolitikk]]en på 1920-tallet og verdenskrisen på 1930-tallet kjentes godt også i en handelsby som Kristiansand.

[[Arbeiderbevegelsen]] hadde viktige pionerer i byen, og [[Leo Trotsky]] bodde et drøyt år i skjærgården utenfor Kristiansand i sitt eksil. Det var [[Arnulf Øverland]] som tok ham med seg fra [[Randesund]] til [[Ny-Hellesund]] i [[Søgne]] i 1936.<ref>se side 80 i Jan G. Langfeldts bok: Langfeldtslekten og Ny-Hellesunds historie, (utgitt i 2004)</ref> I [[mellomkrigstiden]] ble Kristiansand et senter for [[intellektuell]]e, særlig etter at arkitekten [[Thilo Schoder]] slo seg ned i byen i 1932.

Kristiansand ble angrepet [[9. april 1940]] av tyske marinestyrker og besatt av en hærstyrke på 800 mann. Under utbyggingen etter krigen ble bydelen [[Lund (Kristiansand)|Lund]] bygget videre ut, og på 1960- og 1970-årene ble [[Vågsbygd]] med delbydelene [[Voiebyen]] og [[Slettheia]] i vest bygd ut til å bli en bydel med mer enn 20&nbsp;000 innbyggere. På 1980-tallet lå byens industri og næringsliv nede, men fra andre halvdel av 1990-tallet skjøt næringslivet fart, med utvikling av bedrifter for skips- og offshoreutstyr, sikkerhetsteknologi og brønnboring.

De eldre kommunale arkivkildene for kommunen – og de tidligere kommunene – finnes i dag hos [[Arkivsenter sør IKS]]. Dette inkluderer protokoller fra for eksempel [[kommunestyre]], [[formannskap]], fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.

== Geografi og demografi ==
[[Fil:Tettsted 4002 Kristiansand 2020.png|thumb|Kristiansand har to store [[tettsted]]er, definert av [[Statistisk sentralbyrå]]; tettstedet Kristiansand og tettstedet [[Korsvik]] som er forbundet med [[Varoddbrua]]. Kart fra SSB, 2020.]]

[[File:Kristiansand-boroughs.png|thumb|Kart over Kristiansand delt inn i delbydelene]]
[[File:Vågsbygd-kristiansand.jpg|thumb|Vågsbygd er den største bydelen i Kristiansand]]
[[File:Høivoldbrygge1.jpg|thumb|Høivold Brygge på Lund]]
[[File:Grim-2.jpg|thumb|Grim sett fra Tinnheia]]
[[File:Flekkeroy-01.jpg|thumb|Flekkerøy]]
===Tettsteder i Kristiansand kommune===
Kristiansand kommune har flere [[tettsted]]er innenfor kommunens grenser; disse er definert av [[Statistisk sentralbyrå]]. Vest for [[Topdalsfjorden]] m/[[Varoddbrua]] finner man to av dem: Tettstedet Kristiansand hadde pr. 1. januar {{Tettsted|år}} et folketall på {{Tettsted|4002}}. I tillegg har man [[Skålevik]] på ([[Flekkerøy]]) med {{Tettsted|4001}} innbyggere. Øst for [[Topdalsfjorden]] i tidligere [[Randesund]] kommune har man [[Korsvik]] med {{Tettsted|4009}} og [[Tveit]] med {{Tettsted|4007}} innbyggere per 1. januar {{Tettsted|år|ref}}. Disse 4 tettstedene ligger i sin helhet innenfor kommunegrensene. De sørligste delene av tettstedet [[Vennesla]] ligger også i Kristiansand kommune.

Mesteparten av befolkningen bor vest for fjorden. Det er imidlertid langt flere arbeidsplasser (justert for folketall) øst for fjorden (Korsvik med oljeserviceindustri, [[Sørlandsparken]] med handel etc.), og biltrafikken dette skaper, er blitt påpekt av byplanleggere som deler av grunnen til samferdselsutfordringene i kommunen.

[[Liste over Norges største tettsteder|Tettstedet]] plasserer Kristiansand som nr. 8 i rekkefølge blant landets tettsteder, mindre enn [[dobbeltby]]ene Skien-Porsgrunn og Fredrikstad-Sarpsborg og [[tettstedet Drammen]].

=== Delområder ===
{{Se også|Delområder i Kristiansand}}
SSB har delt inn Kristiansand kommune i 18 delområder og 130 grunnkretser for statistiske formål.<ref>{{Cite web|url=http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/182517?_ts=1469108bb18 |title=Befolkning i Kristiansand |publisher=ssb.no}}</ref>

[[Vågsbygd]] er den største bydelen i befolkning mens [[Oddernes]] er den største bydelen i areal. [[Kvadraturen (Kristiansand)|Kvadraturen]] er minst i areal og folketall.

{| class="wikitable sortable"
|-
! Nr !!  Delområde !! Folketall
|-
| 1 || [[Flekkerøy]] || 3&nbsp;270
|-
| 2 || [[Voiebyen]] || 6&nbsp;520
|-
| 3 || [[Vågsbygd]] || 36 250
|-
| 4 || [[Slettheia]] || 4&nbsp;460
|-
| 5 || [[Hellemyr]] || 2&nbsp;990
|-
| 6 || [[Tinnheia]] || 3&nbsp;880
|-
| 7 || [[Grim]] || 19 000
|-
| 8 || [[Kvadraturen (Kristiansand)|Kvadraturen]] || 5 200
|-
| 9 || [[Lund (Kristiansand)|Lund]] || 30 500
|-
| 10 || [[Kongsgård øvre-Gimlekollen]] || 5&nbsp;750
|-
| 11 || [[Strai]] || 1&nbsp;860
|-
| 12 || [[Mosby]] || 2&nbsp;090
|-
| 13 || [[Justvik]] || 2&nbsp;770
|-
| 14 || [[Ålefjær]] || 410
|-
| 15 || [[Tveit]] || 2&nbsp;980
|-
| 16 || [[Hånes]] || 4&nbsp;210
|-
| 17 || [[Søm]] || 9&nbsp;500
|-
| 18 || [[Randesund]] || 17 464
|}

=== Kommuneutvikling ===
Byplanen som Christian IV godkjente i 1641 gav rom for 15&nbsp;000–20&nbsp;000 innbyggere, og det tok nesten 300 år før byen nærmet seg dette. Den første utvidelsen av grensene kom etter 280 år, da byen ved lov av 14. juni 1921 ble tillagt ca. 2,75&nbsp;km² av [[Lund (Kristiansand)|Lund]], som til da hadde tilhørt [[Oddernes]] kommune.

Med virkning fra 1. januar 1965 ble alle de omliggende kommuner – Oddernes, [[Randesund]] og [[Tveit]] – slått sammen med Kristiansand. Den nye «[[storkommune]]n» Kristiansand fikk da et innbyggertall på vel 50&nbsp;000.

Den 1. januar 2020 ble kommunene [[Søgne]] og [[Songdalen]] innlemmet i Kristiansand kommune.

=== Kristiansandregionen ===
{{Hovedartikkel|Kristiansandregionen}}

[[Kristiansandregionen]] består av kommunene [[Birkenes]], [[Iveland]], Kristiansand, [[Lillesand]], [[Lindesnes]] og [[Vennesla]] og har en befolkning på 166,830 innbyggere (2020).

Det bor om lag 87.000 (2019) innbyggere i Kristiansand kommunes tettsteder. Det peker kommunen ut som et markant befolkningstyngdepunkt mellom [[Porsgrunn/Skien]] i nordøst og [[Stavanger/Sandnes]] i vest. Pendlerområdet med Kristiansand som sentrum (''storbyområdet'' eller ''metro-området'' på engelsk) strekker seg også videre ut enn de 7 kommunene som er i [[Kristiansandregionen]], da man kan komme seg vesentlig lenger fra Kristiansand sentrum ved en times pendling enn til disse nabokommunene, noe begrepet [[Agderbyen]] sammenfatter. Dagens grense for pendleromland avgrenses av [[Vigeland]] i [[Lindesnes]] i vest og [[Tvedestrand]] i øst).

[[Fil:Lundsiden1.jpg|thumb|center|800px|Oddernesbrua fra Kvadraturen til Lund, med Klynga til venstre og [[Kjøita]] til høyre. Broen krysser elven [[Otra]], og den er en del av [[E18]].]]

== Kultur ==
=== Dyreparken ===
[[Fil:Kvadraturen-01.jpg|thumb|Kristiansand sentrum kalles Kvadraturen]]
[[Fil:Kaptein SV.jpg|thumb|[[Kristiansand Dyrepark]] er en populær attraksjon]]

Kristiansand er kjent som «sommerby», med stor tilstrømming av turister i sommermånedene. Spesielt [[Kristiansand Dyrepark|Dyreparken]] trekker mange tilreisende. [[Dyreparken i Kristiansand|Dyreparken]] er den nest mest besøkte [[turistattraksjon]]en i Norge, bare slått av [[Holmenkollen]]. I 2013 hadde parken 870 000 besøkende.

=== Festivaler ===
Norges største [[musikkfestival]], [[Quartfestivalen]], ble arrangert i Kristiansand i begynnelsen av juli hvert år fra 1991. [[Festival]]en strakk seg over fem dager, og hadde konserter på store scener på [[Odderøya]], samt på en del mindre scener rundt om i byen. [[Quartfestivalen]] satset hvert år på å få store, internasjonale artister til festivalen. I tillegg var festivalen kjent for å stadig booke artister som var på vei til internasjonale gjennombrudd. Det er ikke få av dagens store stjerner som tidligere har opptrådt på [[Quartfestivalen]]s mindre scener. Sommeren 2007 fikk festivalen sterk konkurranse fra [[Hovefestivalen]] på [[Tromøy]]a og boet gikk til skifteretten i begynnelsen av juni 2008. I 2009 ble festivalen igjen arrangert, da under navnet Quart. Også dette konseptet endte i skifteretten.

Det arrangeres flere andre festivaler i Kristiansand av mindre format, som [[Protestfestivalen]], [[Punkt-festivalen]], [[Southern Discomfort]] i september og Dark Season i oktober.

=== Symfoniorkester ===
[[Fil:Kilden konsert og teaterhus.jpg|thumb|Kilden teater- og konserthus {{Byline|Knut Arne Gjertsen}}]]
[[Kristiansand Symfoniorkester]] har ca. 65 heltidsansatte [[musiker]]e. Giordano Bellincampi er sjefsdirigent fra 2013.

=== Kulturhuset «Kilden» ===
Et nytt teater- og konserthus, «[[Kilden teater- og konserthus|Kilden]]», ble åpnet i januar 2012.

=== Bildekunst ===
[[Fil:Kunstsilo mai 2024 (2).jpg|mini| {{byline|Knut Arne Gjertsen}}]]
[[Kunstsilo]] er et kunst- og kultursenter på [[Odderøya]], åpnet i 2024.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kunstsilo.no/no|tittel=Kunstsilo - Museum for kunst og opplevelser i Kristiansand|besøksdato=2024-01-24|verk=www.kunstsilo.no}}</ref> 

Kunstsilo er en fortsettelse av [[Sørlandets kunstmuseum]] med nytt navn, ny lokalitet og med en stor utvidelse av kunstsamlingen. Muséet holder til i en nedlagt og prisbelønt kornsilo fra 1935. 

Samlingene i Kunstsilo består av tre kunstsamlinger. ''Sørlandssamlingen'' som tilhørte [[Sørlandets kunstmuseum]], samlingene fra ''Christianssands billedgalleri'', og endelig ''[[Nicolai Tangen]]s kunstsamling'', som eies av AKO kunststiftelse, som er opprettet av Tangen selv. Tangen-samlingen bestod i mai 2024 av over 5500 kunstverk, og de tre samlingene teller til  sammen 7500 kunstverk.<ref>[https://www.aftenposten.no/kultur/i/dwAXeo/kunstsilo-i-kristiansand-aapner-11-mai-skal-bli-nordens-beste-museum Aftenposten Skal bli Nordens beste museum]</ref> <ref name=":1"/>

Ved åpningen inneholdt åpningsutstillingen "Nordiske lidenskaper" bla. "Gjerdeløa" av [[Marianne Heske]], "Nixon-Visions" av [[Kjartan Slettemark]], "Solen" av [[Synnøve Anker Aurdal]], og "Tivoli" av [[Reidar Aulie]]. <ref>{{Kilde www|url=https://www.kunstsilo.no/no/channel/gjerdeloa-historie|tittel=Gjerdeløa: Fra Tafjord til Pompidou|besøksdato=2024-05-13|verk=www.kunstsilo.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/anmeldelser/anmeldelse_-_nordiske-lidenskaper_-ved-kunstsilo-1.16875149|tittel=«Får Tangen-samlingen til å skinne»|besøksdato=2024-05-13|dato=2024-05-11|fornavn=Mona Pahle|etternavn=Bjerke|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.fvn.no/kultur/i/pPLdEo/modernistisk-magi|tittel=Tittelen har kanskje noe litt dekadent over seg, noe gammeldags og litt fornemt? Så feil kunne jeg ta.|besøksdato=2024-05-13|dato=2024-05-12|fornavn=Frida|etternavn=Forsgren|språk=nb|verk=fvn.no}}</ref>

Tangens kunstsamling forvaltes av [[AKO Kunststiftelse]].<ref>{{Kilde www|url=https://kunstavisen.no/artikkel/2021/ako-kunststiftelse-veien-videre|tittel=AKO Kunststiftelse – veien videre|besøksdato=2023-09-06|fornavn=Hilde|etternavn=Mørch|språk=nb|verk=kunstavisen.no}}</ref>

=== Annet ===
[[Fil:Bystranda12.jpg|thumb|Bystranda i Kristiansand]]
I 2007 vant Kristiansand kommune prisen «Norges kulturkommune» som er innstiftet av Norsk kulturforum, og deles ut hvert annet år.

[[Cultiva]] er en selveiende stiftelse som skal forvalte kapitalen etter at bystyret valgte å selge kommunens eierandeler i [[Agder Energi]] til [[Statkraft]]. Stiftelsen har hatt fokus på kunst, kultur, kreativitet og kompetansebygging og støttet prosjekter på disse feltene i Kristiansand inntil finanskrisen førte til at virksomheten måtte reduseres til et minimum i 2011.

[[Fiskebrygga]] i Kristiansand er meget populær i sommermånedene. På 1990-tallet ble området restaurert. Det var tidligere et tradisjonelt [[fiskemottak]], men har i dag restauranter, brygger og bebyggelse med trefasader. Området ligger på begge sider av [[Gravanekanalen|Gravane-kanalen]], som skiller sentrum fra [[Odderøya]]. På kanalen er det et yrende båtliv i sommerukene.

Porto Franco – Kristiansands kulturelle frihavn – var et av pilotprosjektene i [[Verdiskapningsprosjektet]] til [[Riksantikvaren]], som pågikk fra 2006 til 2010.

== Trosliv ==
I Kristiansand er 62,2 % av befolkningen medlemmer i [[Den norske kirke]]<ref>Statstikkbanken SSB, 2018.</ref>

== Idrett ==
Byens mest kjente fotballag, [[Start fotballklubb|Start]], spiller per [[OBOS-ligaen 2025|2025]] i [[OBOS-ligaen|Obosligaen]] etter å ha rykket ned fra Eliteserien i [[Idrettsklubben Start i 2020|2020]]. Klubbens største meritter er seriemesterskapene i 1978 og 1980. Fram til og med sesongen 2006 hadde klubben sine hjemmekamper på [[Kristiansand stadion]], men fra og med 2007 ble aktivitetene flyttet til et nybygd stadion, [[Sør Arena]], senere kalt [[Sparebanken Sør Arena|Sparebanken Sør arena]]. 

Andre fotballklubber i byen er bl.a. [[Flekkerøy Idrettslag|Fløy]] (Flekkerøy), [[Donn]], [[Fotballklubben Vigør|FK Vigør]] og [[IK Våg]]. Det finnes også gode håndballklubber: [[Kristiansand Idrettsforening|KIF]], fra 2019 del av Kristiansand Topphåndball og (nå nedlagt) [[Vipers Kristiansand]], basketklubb: ([[Kristiansand Pirates]]) og volleyballklubb: [[Grim VBK]].

== Kristiansands byvåpen ==
Hovedelementene i byvåpenet er ''[[Den norske løve]]'' foran et [[furutre]]. Da Kristiansand fikk [[byprivilegier]] i 1643, ble det bestemt at byvåpenet skulle innholde et grantre, men i årenes løp er dette blitt til et furutre som kan symbolisere byfurua som stod ved den gamle domkirken frem til bybrannen i 1880.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vestagdermuseet.no/bispestolen-og-byfurua/|tittel=Bispestolen, byfurua og byvåpenet|besøksdato=2025-12-04|dato=2021-03-10|fornavn=Line|etternavn=Ørstavik|språk=nb-NO|verk=Vest-Agder-museet}}</ref> Kongekronen viser at byen ble grunnlagt av en [[konge]]. Under kronen står bokstavene ''R.F.P.''. Dette er en forkortelse for ''Regna Firma Pietas'', som betyr ''Gudsfrykt styrker [[Danmark-Norge|rikene]]''. Dette var kong Christian IVs valgspråk. Rundt seglet står teksten ''Cavsa Triumphat Tandem Bona'', som betyr ''Den gode sak seirer til slutt''. Dette er byens [[valgspråk]].<ref>[http://www.kristiansand.kommune.no/PageFiles/16611/Regler%20for%20bruk%20av%20byvåpenet.pdf Regler om bruk av Kristiansands byvåpen og segl i ikke kommunalt øyemed]  {{Wayback|url=http://www.kristiansand.kommune.no/PageFiles/16611/Regler%20for%20bruk%20av%20byv%C3%A5penet.pdf |date=20131225223222 }}, besøkt 15. mai 2011</ref>

== Tusenårssted ==
Kommunens [[tusenårssted]] er «Tresse» &ndash; Retrenchementet, byens festplass foran Christiansholm festning, nederst i [[Festningsgata (Kristiansand)|Festningsgata]] mot Østerhavna. Tusenårsskiftet ble markert der med bl.a. et stort skilt. Tusenårstreet ble plantet på gressplenen mellom festplassen og lekeplassen/isbanen i Tresse.
<ref>[http://www.blomsterbyen.no/index.php/article/89/ Tresse og Festninga] {{Wayback|url=http://www.blomsterbyen.no/index.php/article/89/ |date=20160304234046 }}, besøkt 12. juli 2011</ref>

== Bypatriotiske sanger ==
* «Kristiansands sangen» ([[Adolf Hansen]]). [[Erling Tofteland]] med [[Robert Levin]]s orkester. Innspilt i [[Oslo]] i januar 1951. Utgitt på 78-platen [[His Master's Voice|HMV]] A.L.&nbsp;3131.
* «Kristiansand-visen» ([[Vilhelm Krag]]/[[Eyvind Alnæs]]). [[Erling Tofteland]] med [[Robert Levin]]s orkester. Innspilt i [[Oslo]] i januar 1951. Utgitt på 78-platen [[His Master's Voice|HMV]] A.L.&nbsp;3131.

== Politikk ==
[[Fil:Kristiansand City Hall 01.jpg|thumb|[[Kristiansand rådhus]] ligger på [[Torvet i Kristiansand|Torvet]] og huser bystyre- og formannskapssalene.]]

* {{se også|Liste over ordførere i Kristiansand}}
* {{se også|Kommunestyrevalg i Kristiansand}}

=== Kommunestyrevalget 2023 ===
{{Valgresultat kommune
| parti2 = [[Arbeiderpartiet]]
| parti2prosent = 14,2
| parti2prosentendring = −4,1
| parti2stemmer = {{formatnum:8050}}
| parti2stemmerendring = {{formatnum:−2200}}
| parti2seter = 8
| parti2seterendring = −5
| parti2formannskap = 2
| parti1 = [[Høyre]]
| parti1prosent = 29,2
| parti1prosentendring = +11,5
| parti1stemmer = {{formatnum:16594}}
| parti1stemmerendring = +6 668
| parti1seter = 17
| parti1seterendring = +4
| parti1formannskap = 3
| parti17 = [[Norgesdemokratene]]
| parti17prosent = 0,3
| parti17prosentendring = 9,6
| parti17stemmer = 181
| parti17stemmerendring = {{formatnum:−7330}}
| parti17seter = 
| parti17seterendring = −10
| parti17formannskap = 
| parti3 = [[Kristelig Folkeparti]]
| parti3prosent = 12,3
| parti3prosentendring = +0,8
| parti3stemmer = {{formatnum:6982}}
| parti3stemmerendring = +551
| parti3seter = 7
| parti3seterendring =  −1
| parti3formannskap = 3
| parti5 = [[Sosialistisk Venstreparti]]
| parti5prosent = 6,2
| parti5prosentendring = +0,1
| parti5stemmer = {{formatnum:3523}}
| parti5stemmerendring = +92
| parti5seter = 4
| parti5seterendring = 
| parti5formannskap = 1
| parti8 = [[Miljøpartiet De Grønne]]
| parti8prosent = 4,2
| parti8prosentendring = −3,3
| parti8stemmer = {{formatnum:2396}}
| parti8stemmerendring = {{formatnum:−1820}}
| parti8seter = 2
| parti8seterendring = −4
| parti8formannskap = 
| parti4 = [[Fremskrittspartiet]]
| parti4prosent = 9,1
| parti4prosentendring = +3,6
| parti4stemmer = {{formatnum:5189}}
| parti4stemmerendring = +2 096
| parti4seter = 5
| parti4seterendring = +1
| parti4formannskap = 2
| parti20 = Andre
| parti20prosent = 
| parti20prosentendring = −5,5
| parti20stemmer = 
| parti20stemmerendring = {{formatnum:−3071}} 
| parti20seter = 
| parti20seterendring = −4
| parti20formannskap = 
| parti10 = [[Senterpartiet]]
| parti10prosent = 2,7
| parti10prosentendring = −1,9
| parti10stemmer = {{formatnum:2575}}
| parti10stemmerendring = +1 059
| parti10seter = 2
| parti10seterendring = −1
| parti10formannskap = 
| parti7 = [[Venstre]]
| parti7prosent = 4,5
| parti7prosentendring = +1,2
| parti7stemmer = {{formatnum:2555}}
| parti7stemmerendring = +698
| parti7seter = 3
| parti7seterendring = +1
| parti7formannskap = 1
| parti6 = [[Pensjonistpartiet]]
| parti6prosent = 4,8
| parti6prosentendring = +3,7
| parti6stemmer = {{formatnum:2745}}
| parti6stemmerendring = +2 119
| parti6seter = 3
| parti6seterendring = +2
| parti6formannskap = 1
| parti9 = [[Rødt (norsk parti)|Rødt]]
| parti9prosent = 2,8
| parti9prosentendring = −0,1
| parti9stemmer = {{formatnum:1609}}
| parti9stemmerendring = −1
| parti9seter = 2
| parti9seterendring = 
| parti9formannskap = 1
| parti13 = [[Konservativt (norsk parti)|Konservativt]]
| parti13prosent = 1,6
| parti13prosentendring = −0,1
| parti13stemmer = 890
| parti13stemmerendring = −88
| parti13seter = 1
| parti13seterendring = 
| parti13formannskap = 
| valgdeltakelse = 66
| parti14 = [[Partiet Sentrum]]
| parti14prosent = 1,5
| parti14prosentendring = +1,5
| parti14stemmer = 864
| parti14stemmerendring = +864
| parti14seter = 1
| parti14seterendring = +1
| parti14formannskap = 1
| parti18 = [[Liberalistene]]
| parti18prosent = 0,3
| parti18prosentendring = 0
| parti18stemmer = 161
| parti18stemmerendring = −16
| parti18seter = 
| parti18seterendring = 
| parti18formannskap = 
| parti15 = [[Sørlandspartiet]]
| parti15prosent = 0,8
| parti15prosentendring = +0,8
| parti15stemmer = 456
| parti15stemmerendring = +456
| parti15seter = 
| parti15seterendring = 
| parti15formannskap = 
| parti11 = [[Industri- og Næringspartiet]]
| parti11prosent = 2,5
| parti11prosentendring = +2,1
| parti11stemmer = {{formatnum:1418}}
| parti11stemmerendring = +1 171
| parti11seter = 1
| parti11seterendring = +1
| parti11formannskap = 
| parti12 = [[Kleppelista]]
| parti12prosent = 2,3
| parti12prosentendring = +2,3
| parti12stemmer = {{formatnum:1307}}
| parti12stemmerendring = +1 307
| parti12seter = 1
| parti12seterendring = +1
| parti12formannskap = 
| parti16 = [[Folkets parti]]
| parti16prosent = 0,5
| parti16prosentendring = +0,5
| parti16stemmer = 284
| parti16stemmerendring = +284
| parti16seter = 
| parti16seterendring = 
| parti16formannskap = 
| parti19 = [[Norges Kommunistiske Parti]]
| parti19prosent = 0,2
| parti19prosentendring = +0,2
| parti19stemmer = 101
| parti19stemmerendring = +101
| parti19seter = 
| parti19seterendring = 
| parti19formannskap = 
| sumstemmer = {{formatnum:57417}}
| valgdeltakelse = 63,5
| sumseter = 57
| sumformannskap = 15
| ordfører = [[Mathias Bernander]] 
| ordførerparti = H
| varaordfører = [[Charlotte Beckmann Finnestad]]
| varaordførerparti = KrF
| kilde = <ref>{{Kilde www |url=https://www.valgresultat.no/ |tittel=Valgresultatet.no |besøksdato=2019-10-15 |arkiv-dato=2020-12-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201202010340/https://www.valgresultat.no/ |url-status=yes }}</ref><ref>{{kilde www |url=https://politiskagenda.kristiansand.kommune.no/vis?Referat-Bystyret-d.11-10-2023-kl.17.00&id=7eb64e74-4ecd-4180-b33f-39e26b8f204d |utgiver=Kristiansand kommune |tittel=Bystyret 11. oktober 2023}}</ref>
}}

== Utdanning og forskning ==
[[Fil:UIA-2013.JPG|thumb|[[Universitetet i Agder]] holder til i moderne lokaler på [[Gimlemoen]] øst for bykjernen.]]
[[Universitetet i Agder]] ble etablert i 2007, basert på [[Høgskolen i Agder]], som var dannet i 1994 som en sammenslåing av seks tidligere høgskoler: [[Kristiansand lærerhøgskole]], [[Agder distriktshøgskole]], [[Kristiansand sykepleierhøgskole]], [[Arendal sykepleierhøgskole]], [[Agder ingeniør- og distriktshøgskole]] ([[Grimstad]]) og [[Agder musikkonservatorium]]. [[Universitet]]et har om lag 10.000 [[student]]er. 7.500 av disse er i Kristiansand, de øvrige 2.500 i [[Grimstad]]. Alle universitetets studietilbud i Kristiansand er lokalisert i en [[campus]] på den tidligere ekserserplassen [[Gimlemoen]] på [[Gimle (Kristiansand)|Gimle]] øst for [[Otra]], mellom [[Spicheren (Gimlemoen)|Spicheren]] og [[Gimlevang]]. Universitetet tilbyr et bredt utvalg studier på alle nivå, organisert i fem fakulteter: Fakultet for humaniora og pedagogikk, Fakultet for teknologi og realfag, Fakultet for helse og idrett, Fakultet for økonomi og samfunnsfag og Fakultet for kunstfag. På [[Gimlemoen]] ligger også [[Sørlandet kunnskapspark]], bygget opp med midler fra blant annet [[Cultiva]]-fondet (salget av [[Agder Energi]]). I Sørlandet kunnskapspark finnes en rekke virksomheter med en viss faglig tilknytning til universitetet, slik som [[Agderforskning]], en del av [[Cappelen Damm Forlag|Cappelen Damm forlag]], o.a.

1. januar 2013 fusjonerte [https://www.nla.no/ NLA Høgskolen] med Mediehøgskolen Gimlekollen i Kristiansand og Høgskolen i Staffeldtsgate i Oslo. I Kristiansand tilbyr høgskolen studier innen journalistikk, interkulturelle studier, teologi, religion og filosofi, og fra høsten 2021 er det mulig å studere økonomi og administrasjon, gjennom høgskolens «Hauge School of Management».

Kristiansand ble [[garnison]]s- og kirkeby fra 1664, og fikk [[Kristiansand katedralskole|katedralskole]] i 1684 og [[latinskole]] i 1734. Offentlige videregående skoler i dag er [[Kristiansand katedralskole Gimle]], [[Vågsbygd videregående skole]], [[Kvadraturen videregående skole]] og [[Tangen videregående skole]].

Private videregående skoler er blant annet [[Noroff Videregående Kristiansand]] (avviklet) og Sonans utdanning. Privatskolen [[Sørlandets maritime videregående skole]] har også tilhold i Kristiansand. Denne skolen tilbyr to linjer, [[TIP]] og maritime fag. Skolen er en [[internatskole]], der elevene bor og får opplæring ombord på skoleskipet [[MS «Sjøkurs»]].

== Industri og næringsliv ==
[[Fil:Xstrata, Krs.JPG|thumb|Hannevika er et stort industriområde med blant annet firmaer som Hennig-Olsen Is og Glencore]]
[[File:Sørlandssenteret.JPG|thumb|[[Sørlandssenteret]] er Norges største kjøpesenter]]

[[Christianssands bryggeri]] er byens tradisjonsrike produsent av øl- og mineralvann. Bryggeriet ble etablert i 1859, og alle CBs produkter brygges på [[kildevann]] fra bryggeriets egen kilde, ''Christian IVs kilde''.

[[Hennig-Olsen iskremfabrikk|Hennig-Olsen]] er en iskremfabrikk med hovedkontor og produksjonslokaler i Kristiansand. Fabrikken ble startet i 1960, men Hennig-Olsen-familien har produsert iskrem i Kristiansand siden 1924, da [[Sven Hennig-Olsen]] startet iskremproduksjon på bakrommet i sin tobakkskiosk.

[[Falconbridge Nikkelverk]] ble grunnlagt som Kristiansand Nikkelraffineringsverk A/S i 1910. Selskapet eies av sveitsiske [[Xstrata]] og har omtrent 500 ansatte. I oktober 2006 fikk det offisielt navnet [[Xstrata Nickel Nikkelverk]].

I mai 2013 fusjonerte de to selskapene [[Glencore]] plc og [[Xstrata]] plc.  I ett år het selskapet GlencoreXstrata, men det ble endret i 2013 til [[Glencore Nikkelverk]] AS.

I [[Korsvik]] industriområde på østsiden av [[Kristiansandsfjorden]] er det etablert virksomheter som utvikler boreteknologi, kraner, vinsjer og annet utstyr for [[Oljeindustri|oljeindustien]] verden over. Blant disse er [[National Oilwell Varco]] og MH Wirth (tidligere [[Aker Solutions|Aker MH]])

[[Orkla ASA|Orklaeide]] [[Elkem]] har drevet et raffineringsverk for [[ferrosilisium]] og microsilica på [[Fiskå]] i [[Vågsbygd]] gjennom mange år. Det er bygd  en ny fabrikk for fremstilling av polykristallinsk silisium for [[solcelle]]industrien, [[Elkem Solar]]. [[Elkem Solar]] er 50% eid av [[Elkem]] og 50% eid av kinesiske [[Guangyu International]]. Anlegget har en kapasitet på 6&nbsp;000 tonn årlig.

Som verksted for en relativt stor skipsfartsby fikk [[Kristiansands Mek. Verksted|Kristiansands Mekaniske Verksted]] og P. Høivolds Mekaniske Verksted rask vekst. Det er ikke mange igjen av [[rederi]]ene som en gang var byens ryggrad. Overgangen fra seil til damp ble ikke prioritert ved inngangen til 1900-tallet, og under overgangen til motordrift i [[mellomkrigstiden]] ble rederiene på [[Østlandet]] ledende til fortrengsel for sørlandsrederne. Men noen av rederiene bestod og tilpasset seg, som [[Einar Rasmussens Rederier]] som idag har en mangsidig virksomhet med utgangspunkt i offshore-selskap, diversifisert med eiendom og investeringsvirksomhet.

== Samferdsel ==
''Hovedartikkel: [[Samferdsel i Kristiansand]]''

Kristiansand er et viktig knutepunkt for transport og kommunikasjon. Byen er norsk ende- og startpunkt for [[Europavei 18|E18]], [[Europavei 39|E39]] og [[riksvei 9]] gjennom [[Setesdal]]en. [[Kristiansand havn]] har status som en av de 10 nasjonale havnene som er inkludert i [[Nasjonal transportplan]] (NTP) og er Norges viktigste, sydlige transportknutepunkt med bl.a [[hurtigbåt]]- og ferjeforbindelse til [[Hirtshals]] ([[Danmark]]) og [[Eemshaven]] ([[Nederland]]). Byen har jernbaneforbindelse til [[Stavanger]] og [[Oslo]] med [[Sørlandsbanen]]. [[Kristiansand lufthavn, Kjevik]] har direkteruter til/fra [[Oslo]], [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Trondheim]], [[København]], [[Amsterdam]], [[Alicante]] og [[Gdańsk]].

[[Kollektivtrafikk]]en lokalt i byen og i distriktet skjer med base i [[Kristiansand rutebilstasjon]] og trafikkterminalene til [[Bussen Trafikkselskap]], frem til 1. oktober 2010, da busskjøringen i Kristiansandsområdet ble overtatt av [[Nettbuss Sør]].
[[Fil:Kristiansand harbour.jpg|centre|thumb|760x760px|Kristiansand havn]]

== Transport ==
[[Fil:E 18 ved Kristiansand Dyrepark, Norge (mot øst).jpg|thumb|E18 i Kristiansand]]

=== Vei ===
[[Fil:Nettbuss Sør Kristiansand.JPG|thumb|Buss mot Søm]]
[[Europavei 18 (Norge)|E18]] er hovedveien østover fra Kristiansand mot Oslo, mens [[Europavei 39 (Norge)|E39]] er hovedveien vestover mot [[Stavanger]], og også sydover mot [[Aalborg]]. I tillegg har man [[riksvei 9]] som er hovedveien nordover i [[Setesdal]] til [[Haukeligrend]] og møter [[Europavei 134|E134]].

[[Riksvei 41]] går fra Timeneskrysset ved [[E18]] og [[Sørlandsparken]], forbi [[Kjevik lufthavn]] og igjennom [[Tveit]] før den forlater kommunen og fylket til og fortsette i [[Birkeland]]. [[Fylkesvei 420]] går fra [[E18]] ved [[Sørlandsparken]] nord og var Gamle E18 før den nye veien åpnet. [[Fylkesvei 401]] går fra E18 ved Rona, forbi [[Søm]] og igjennom [[Randesund]] og ender i [[Høvåg]], [[Lillesand]].

[[Vågsbygdporten]] er ved Hannevika, det er en firefelts [[Motortrafikkvei|motorvei]] som begynner som [[E39]] før man må kjøre av til en ny vei for og fortsette mot [[Stavanger]]. Mens [[Vågsbygdporten]] fortsetter som [[fylkesvei 456]] videre inn til [[Vågsbygd]] og slutter som [[motorvei]] ved Lumberkrysset med en rundkjøring. 456 går videre igjennom [[Vågsbygd]] til [[Voiebyen]] før den fortsetter som Langenesveien til [[Tangvall]] i [[Søgne]]. Fra [[Voiebyen]] og ut til [[Flekkerøy]] går [[fylkesvei 457]].

=== Tog ===
Det er daglig tog fra [[Stavanger stasjon]] til [[Oslo sentralstasjon|Oslo S]] som går innom [[Kristiansand stasjon]]. Kristiansand har også egne tog til både [[Stavanger]] og [[Oslo]] daglig. Jernbanen fra øst kommer nord fra [[Vennesla stasjon]] og fra vest kommer den fra [[Nodeland stasjon]] og går forbi [[Hellemyr]], sporene møtes på [[Krossen (Kristiansand)|Krossen]] og Dalane. Det er ingen andre stasjoner i Kristiansand kommune.

=== Fly ===
[[Kristiansand lufthavn, Kjevik]] er hovedflyplassen og den eneste flyplassen på [[Sørlandet]]. I 2014 var det over 1&nbsp;000&nbsp;000 reisende over flyplassen. Kjevik har daglig flyvninger til norske og europeiske storbyer, det er også charterflyvninger fra flyplassen. Lufthavnen ligger på Kjevik i [[Tveit]], ca. 20 minutters kjøring fra Kristiansand sentrum.

=== Buss ===
Agder kollektivtransport driver lokale busser i Kristiansand med [[Boreal Norge|Boreal]] som transportfirma. Bussene er hvite og de fleste rutene går fra 05 til 24 hver dag. [[Fredag]] og [[lørdag]] er det [[nattbuss]] og i rushtidene er det direktebusser og ekstrabusser. Hovedlinjene M1, M2, M3 og M4 går fra [[Flekkerøy]] - [[Sørlandsparken]], [[Hånes]] - Voiebyen, [[Søm]] - [[Slettheia]] og [[Hellemyr]] - [[Tømmerstø]]..

== Vennskapsbyer ==
Kristiansand har formalisert [[vennskapssamarbeid]] med en rekke [[vennskapsby]]er, hvorav fire i [[Norden]], de resterende i øvrige [[Europa]], [[Afrika]] og [[Asia]]: 
<ref>[http://www.kristiansand.kommune.no/no/Om-Kristiansand/Internasjonalt-arbeid/Vennskapsbyer/ Vennskapsbyer] {{Wayback|url=http://www.kristiansand.kommune.no/no/Om-Kristiansand/Internasjonalt-arbeid/Vennskapsbyer/ |date=20140515014317 }}</ref>
{|
|valign="top"|
* {{Flagg|Sverige}} [[Trollhättan]]
* {{Flagg|Danmark}} [[Hjørring]]
* {{Flagg|Finland}} [[Kervo]]
* {{Flagg|Island}} [[Reykjanesbær]]
* {{Flagg|Tyskland}} [[Münster]]
* {{Flagg|Frankrike}} [[Orléans]]
* {{Flagg|Polen}} [[Gdynia]]
* {{Flagg|England}} [[Letchworth]]
* {{Flagg|Bangladesh}} [[Rajshahi]]
* {{Flagg|Namibia}} [[Walvis Bay]]

|}

== Kjente kristiansandere ==
{{Utdypende|Liste over kjente personer fra Kristiansand|Kjente personer med tilknytning til Kristiansand}}
* [[Henrik Wergeland]] (1808–1845), forfatter
* [[Camilla Collett]] (1813–1895), forfatter
* [[Vilhelm Krag]] (1871–1933), forfatter
* [[Bernt Balchen]] (1899–1973). norsk-amerikansk flypionér
* [[Jens Bjørneboe]] (1920–1976), forfatter
* [[Kåre Valebrokk]] (1940–2013), redaktør
* [[Kjell Nupen]] (1955–2014), billedkunstner
* [[Karl Ove Knausgård]] (f. 1968), forfatter
* [[Mette-Marit av Norge|Kronprinsesse Mette-Marit]] (f. 1973)
* [[Katrine Lunde]] (f. 1980), håndballspiller for [[Vipers Kristiansand]]

== Se også ==
* [[Songdalen]]
* [[Søgne]]
* [[Kristiansand lufthavn, Kjevik]]
* [[Delområder i Kristiansand]]
* [[Badeplasser i Kristiansand]]
* [[Historiske bedrifter i Kristiansand]]
* [[Liste over Nordens største byer]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="Kartverket">{{Kilde www |ref = |url = https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen|tittel = Høgaste fjelltopp eller punkt i kvar kommune |besøksdato = 2025-09-24 |utgiver = [[Kartverket]] |dato = 2025-05-30}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [http://www.kristiansand.no/ Region Kristiansand, nettsted eid av Kristiansand kommune]  
* {{Språkikon|no}} [https://www.ssb.no/kommunefakta/kristiansand Kommunefakta Kristiansand] - Statistisk sentralbyrå 
* {{Språkikon|no}} [https://snl.no/Kristiansand Kristiansand] - Store norske leksikon 
* {{Språkikon|no}} [http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=kristiansand&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 Historiske bilder fra Kristiansand]

{{Byer på Sørlandet}}
{{Norges ks ls}}
{{Norges største kommuner}}
{{Norges største kommuner etter areal}}
{{Norges største tettsteder}}
{{Antall innbyggere i kjøpstedene}}
{{Agder}}
{{Bydeler i Kristiansand}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kristiansand| ]]
[[Kategori:Byer i Agder]]
[[Kategori:Fergesteder i Agder]]
[[Kategori:Havnebyer i Norge]]
[[Kategori:Havnebyer ved Skagerrak]]