Redigerer Kristianiakrakket

{{Murbyen Oslo}}
[[Fil:Fra Jobbetiden.jpg|mini|Potensielle spekulanter samles rundt en avisforside som lover «millioner at tjene» på eiendomsspekulasjon. En [[Gustav Lærum]]-illustrasjon til boken ''[[Fra jobbetiden]]'' (1903).]]
'''Kristianiakrakket''' er vanlig betegnelse på det [[Børskrakk|krakk]] i aksje- og eiendomsmarkedet som begynte i [[Oslo|Kristiania]] 11. juni 1899 med utgangspunkt i forretningsmannen [[Christian Christophersen]]s [[konkurs]], med ringvirkninger som ble begrenset takket være [[Norges bank]]s inngripen.<ref>Gram, Trond: «Bankkriser i Norge» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 21. mai 2024 fra [https://snl.no/Bankkriser_i_Norge]</ref>

Mot slutten av 1800-tallet avtok utvinningen av [[gull]], og stigende gullpriser førte til at bankene begrenset mengden av penger i omløp. Tidligere var det funnet gull i det [[sørafrika]]nske området [[Witwatersrand]], men i september 1886 ble ni [[gårdsbruk]] lagt ut som gullgraverskjerp.<ref>[https://www.sahistory.org.za/article/discovery-gold-1884 Gullrushet i Sørafrika, ''sahistory.org]</ref> Dermed kom det store mengder gull på markedet, gullprisen sank, og bankene kunne trykke opp rikelig med pengesedler slik at verdenshandelen tok seg opp. Norge nøt godt av [[konjunktur|høykonjunkturen]] internasjonalt som førte til at både [[fraktrate]]r og priser på [[trelast]] steg,<ref>[https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/Tob2009-2_5.htm Bård Alsvik: «Kristianiakrakket 1899», Oslo kommune]</ref> og en mild vinter i [[Nordtyskland]] som skapte et stort marked for norsk is til [[fryseskap]]; eksporten av is fra Kristiania nesten doblet seg, samtidig som prisen pr [[registertonn]] gikk opp fra kr 2,50 i 1897 til kr 8,50 i 1898.<ref>[http://www.ssb.no/emner/00/00/sa39/del8.pdf «Kristianiakrakket 1899», (s. 138-39)] [[SSB]]</ref> 

[[Mellomriksloven]] bortfalt fra juni 1897, slik at Norge kunne innføre høye tollsatser for svensk import, og i stedet produsere varene selv. Norske virksomheter skjøt opp, det ble i 1897 registrert 106 nye [[aksjeselskap]]er, og de første ukentlige kursnoteringer. Det ble også stiftet seks nye banker, der [[Den norske Diskontobank]] og Den nordiske Aktiebank huskes for sin irregulære bankdrift. Dessuten tilkom Den norske Industri- og Vexelbank, Christiania Privatbank, Norsk Vexel- og Landmandsbank og Kristiania Delkrederbank. Disse nye bankene fulgte ikke de eldre bankenes forsiktige linje, og tok sjansen på å yte lån mot sikkerhet i aksjer («[[lombardering]]»). Det stadig stigende [[aksjemarked]]et og enkel tilgang til kreditt ga mulighet for rask gevinst, og fristet etter hvert til tvilsomme metoder. Flere i ledende stilling falt for fristelsen, da banksjefene i Diskontobanken vinteren 1898/99 lånte Aktiebanken kr 300&nbsp;000, samme beløp de deretter selv lånte i Aktiebanken for å finansiere sin egen aksjespekulasjon.<ref>[http://www.ssb.no/emner/00/00/sa39/del8.pdf «Kristianiakrakket 1899», (s. 138-41) SSB]</ref> 

All foretaksomheten og fremtidsoptimismen fikk synlig utløp i «Frølich-passasjen» mellom [[Kirkegaten (Oslo)|Kirkegaten 34]] og [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningensgate 23]],<ref>[https://oslohistorier.no/dronningensgate/frolich-passasjen «Frølich-passasjen», ''oslohistorier.no]</ref> anlagt i 1894 etter kontinentalt forbilde og den første i sitt slag i Norge,<ref>[https://oslobyleksikon.no/side/Fr%C3%B8lichpassasjen «Frølich-passasjen», ''Oslo byleksikon]</ref> jfr [[Jorcks Passage]] i [[København]]. Mange tegnet aksjer i Frølich-passasjen som ga god utnyttelse av bakgårder ved å bygge lagerhaller og industri i flere etasjer også under bakken, mens det over jorden var kontorer og [[varehus]], [[kafé]]er og [[varieté]], ialt 2&nbsp;722 m². Like mange hadde sitt arbeid i passasjen som [[Namsos]] hadde innbyggere, og kong [[Oscar II]] mente passasjen savnet sidestykke i Skandinavia.<ref>[http://www.ssb.no/emner/00/00/sa39/del8.pdf «Kristianiakrakket 1899», (s. 139) SSB]</ref>  

Utløsende faktor til krakket var konkursen i [[Konglomerat (økonomi)|konglomeratet]] [[Christian Christophersen|Chr. Christophersen & Co]] i juni 1899, som etter en voldsom ekspansjon hadde mistet oversikten over driften og ble tvunget til å begynne med «vexelrytteri» av store dimensjoner, dvs. at firmaet solgte sjekker som ble dekket [[telegrafi]]sk før de rakk frem. Christophersens bankbud røpet i to banker det som foregikk, da han på sin daglige runde uttalte at dette nok var de siste [[veksel|vekslene]] firmaet kom til å innfri. Senere samme dag fikk generalkonsul Christophersen høre i et middagsselskap: «''De får nok skaffe Dem et mere diskret bankbud.''»<ref>[http://www.ssb.no/emner/00/00/sa39/del8.pdf «Kristianiakrakket 1899», (s. 140) SSB]</ref> 
[[Fil:Melkesjokoladereklame Kiellands plass.jpg|mini|left|Etter krakket ble mange [[leiegård]]er stående med frie endevegger, der det var tenkt tette kvartaler. Denne gården fra 1890-årene i [[Waldemar Thranes gate (Oslo)| Waldemar Thranes gate]] ved [[Alexander Kiellands plass (Oslo)| Alexander Kiellands plass]] fikk være reklamebærer helt til 2005.{{byline|Helge Høifødt}}]]
Firmaets totale gjeld var da på 14 millioner kroner, tilsvarende 20 % av statens årlige utgifter. Krakket medførte et kurstap i de nystiftede bankene på til sammen 17 millioner, og etter få år måtte alle de nystiftede bankene innstille, men banksjef Arntzen i Diskontobanken slapp med 20 dagers fengselsstraff. Den omfattende boligbyggingen hadde medført at 10 % av bygningsmassen stod ledig, og [[husleie]]ne i noen nye leiegårder ble satt til null for at folk skulle bli boende, og derved forhindre forfall. Antall byggemeldinger gikk ned fra 1756 i 1898 til 764 i 1900, og produksjon av byggematerialer som [[murstein]] ble mer enn halvert.<ref>[http://www.ssb.no/emner/00/00/sa39/del8.pdf «Kristianiakrakket 1899», (s. 142) SSB]</ref>

Det tok hundre år før den som kjøpte bolig i Kristiania i juni 1899, fikk [[realverdi]]en tilbake.<ref>[https://www.norges-bank.no/tema/Om-Norges-Bank/historien/Pengepolitikk-finansiell-stabilitet-og-kapitalforvaltning/Finansiell-stabilitet/1899-krisen/ «Kristianiakrakket», ''Norges bank]</ref> Andre sterkt merkbare konsekvenser var at [[utvandring]]en fra Norge til oversjøiske land som hadde vært færre enn 5&nbsp;000 i 1898, økte til over 20&nbsp;000. [[Folketall]]et i Kristiania var også lavere i 1905 enn i 1900, enda det årlige fødselsoverskuddet var betydelig.<ref>[http://www.ssb.no/emner/00/00/sa39/del8.pdf «Kristianiakrakket 1899», (s. 142) SSB]</ref> [[Einar Sundt]] som var redaktør i ''[[Farmand]]'', mente likevel et par år etter krakket at det var «''økt befolkning som gav grunnlag for flere industrietableringer og ikke omvendt''». [[Fattigvesen|Fattigforsorgen]] oppsummerte året 1901 slik: «''Indskrænkning i arbeidsvirksomheden, navnlig med hensyn til byggeforetagender, var allerede meget følelig for fattigvæsenet i 1900, men blev enda  føleligere i 1901, efterat de ledige arbeidere for en del havde opbrugt, hva de havde sparet fra de tidligere, for dem gunstige aar. Mange almindelige dagarbeidere, bygningsarbeidere og andre, selv fuldt arbeidsføre personer, har maattet understøttes, naar de havde familie at forsørge … Til arbeidsløsheden kom ogsaa [[dyrtid]] paa de almindeligste levnetsmidler og en streng, lang vinter.''»<ref>[https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/Tob2009-2_5.htm Bård Alsvik: «Kristianiakrakket 1899», Oslo kommune]</ref>

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [http://www.dn.no/forsiden/borsMarked/article1481579.ece Subprime anno 1899] (DN.no)
* [https://web.archive.org/web/20091116151728/http://oslopuls.aftenposten.no/kunst_scene/article296413.ece Finanskrisens ofre] (Oslopuls.Aftenposten.no)
* [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article151522-961.html Bård Alsvik: ''Finanskrise for 110 år siden – Kristianiakrakket 1899''. Byarkivets nettsted, 27. november 2009] (avlest 9. desember 2009)
* [https://web.archive.org/web/20120126160457/http://paraplyen.nhh.no/paraplyen/arkiv/2012/januar/kristiania/ Om Kristianiakrakket], fra NHHs internavis

{{Portal|Oslo}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk økonomisk historie]]
[[Kategori:1800-tallet i Oslo]]
[[Kategori:Hendelser i 1890-årene]]
[[Kategori:Økonomiske krakk]]