Redigerer Kristian Welhaven

{{Infoboks biografi}}
'''Kristian Welhaven''' (født [[11. oktober]] [[1883]], død [[27. juli]] [[1975]]) var en [[Norge|norsk]] politiembedsmann. Han var [[Oslo]]s politimester i 27 år fra 1927 til 1954.<ref name="snl" /> Han var en ledende person i etableringen av en organisert norsk overvåkningstjeneste før [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]], og i gjenoppbygningen av den etter krigens slutt. Under krigen ble han arrestert av tyskerne og satt i fangenskap i både Norge og [[Tyskland]] før han endte som sivilinternert i [[Bayern]].

== Familiebakgrunn ==

Welhaven var født i [[Oslo|Kristiania]] som sønn av sogneprest Johan Andreas Welhaven (1825–1893) og Gerda Kathinka Elisabeth Hansen (1857–1948). Han giftet seg med Margit Aagaard i oktober 1917 i Kristiania. Han var nevø av dikteren [[Johan Sebastian Welhaven]], forfatteren [[Elisabeth Welhaven]] og kulturpersonligheten [[Maren Sars]] (gift med [[Michael Sars]], og mor til [[Georg Ossian Sars]], [[Ernst Sars]] og [[Eva Nansen]]). Han var fetter til [[Hjalmar Welhaven]].<ref name="nbl" />

== Førkrigskarriere ==

Welhaven tok [[examen artium]] ved [[Oslo katedralskole|Kristiania katedralskole]] i 1901. Han studerte ved [[Krigsskolen]] fra 1901 til 1902, og deretter [[juss]] ved [[Universitetet i Oslo|Det Kgl. Frederiks]] (dagens Universitetet i Oslo). Han fikk [[cand.jur.]]-graden i 1907. Han arbeidet i [[Tana]], [[Tromsø]] og Kristiania før han ble utnevnt til politimester på [[Rjukan]] i 1916. Han ble Kristianias (Oslo fra 1925) politimester i 1916, og beholdt dette vervet frem til 1954, med unntak av årene 1940–1945, da Norge var okkupert av Tyskland.<ref name="nbl" /> Han var formann i Statens Idrettsråd fra 1936 til 1940.<ref name="nbl" />

En av Welhavens interesser var overvåkning og etterretning, og han var en pådriver for at Oslo politikammer fikk et overvåkningspoliti før krigen.<ref name="roy239" /> Blant folkene Welhaven ville overvåke var kommunisten [[Viggo Hansteen]].<ref name="Berntsen" /> En annen gruppe han fant grunn til å overvåke var [[sigøynere|sigøynerne]], og han var klar til å sende over et norsk sigøynerregister til [[Interpol]]s «senter for bekjempelse av sigøyneruvesenet».<ref name="Johansen " />

== Andre verdenskrig ==

=== Den tyske invasjonen ===

Etter [[andre verdenskrig]]s utbrudd ble Welhaven gjort til formann i Evakueringsrådet, en kommisjon som skulle planlegge evakuering av sivile fra Oslo i tilfelle krigen kom til Norge. Da [[Angrepet på Norge i 1940|Tyskland invaderte Norge]] den 9. april 1940 ble det gjort forsøk på evakuering, men i kaoset som fulgte ble forsøkene avblåst.<ref name="Gleditsch" /> Welhaven var blitt kontaktet av [[Liste over Norges justisministre|justisminister]] [[Terje Wold]] om morgenen den 9. april og hadde fått fullmakt til å bruke alle kommunens funksjonærer om byen skulle bombes. Ble det nødvendig å overgi Oslo skulle Welhaven ivareta sivilbefolkningens interesser som best han kunne.<ref name="Bjørnsen" /> Welhaven hadde også lovet Wold å arrestere kuppmakeren [[Vidkun Quisling]] dersom anledningen bød seg.<ref>Bjørnsen 1977: 251</ref> Ved middagstider hadde Wold gitt Welhaven i oppdrag å overgi byen til tyskerne.<ref>Bjørnsen 1977: 192</ref>

Da Oslo var blitt okkupert av tyskerne ble Welhaven spurt av sendemann [[Curt Bräuer]] om å ringe den norske regjeringen for å organisere et møte ansikt til ansikt mellom [[Haakon VII|kong Haakon]] og Bräuer. Bräuer fikk møte kongen, men da de kom ikke til enighet fortsatte kampene.<ref>Bjørnson 1977: 251-252, 290</ref> Welhaven organiserte også kontakt mellom Bräuer og ordfører [[Trygve Nilsen]] og finansrådmann [[Paul Hartmann]],<ref name="Pettersen" /> og sørget for politieskorte for biskop [[Eivind Berggrav]] i den såkalte «Ropertaffæren» der biskopen dro til [[Krokskogen (Oslo)|Krokskogen]] utenfor Oslo for å be norske styrker oppgi kampen mot tyskerne.<ref name="Heiene" />
[[Fil:Kristian Welhaven by Henrik Lund.jpg|miniatyr|175x175px|Portrett av Welhaven, Henrik Lund 1935]]
Den 12. april sørget Welhaven, sammen med [[Norges riksadvokat|riksadvokat]] [[Haakon Sund]] og Oslo-ordfører Nilsen, for å kringkaste en erklæring der de tok opp [[Haag-konvensjonene av 1899 og 1907|Haag-konvensjonenes]] forbud mot [[franktirør]]-virksomhet. Welhavens bekymring var at folk ikke kjente til Haag-konvensjonenes bestemmelser, og dermed kunne dømmes til døden av tyskerne ved [[krigsrett]].<ref name="Dahl" /> På samme tid gav Welhaven ordre om at [[Politiets sikkerhetstjeneste|Politiets overvåkingstjeneste]]s arkiv måtte brennes slik at det ikke falt i tyske hender.<ref name="Borgersrud" />

=== Under tysk okkupasjon ===

Under okkupasjonen nektet Welhaven å samarbeide med tyskerne og NS-regimet.<ref name="nbl" /> Welhaven arbeidet med høyesterettsjustitiarius [[Paal Berg]], Nilsen og Hartmann for å få tyskerne til å avsette [[Vidkun Quislings første regjering|Quisling-regjeringen]]. Dette førte til opprettelsen av [[Administrasjonsrådet]] den 15. april og til at Quisling måtte trekke seg.<ref name="Berntsen2" /> Welhaven ble fjernet fra stillingen som politimester den 23. september 1940,<ref name="seip" /><ref name="kd" /> og erstattet av den NS-lojale [[Bernhard Askvig]] som «politipresident».<ref name="Ottosen" />

Welhaven ble arrestert av tyskerne den 12. september 1941 og satt på [[Grini fangeleir|Grini]] frem til 19. januar 1943.<ref name="gf" /> Han ble da overført til Tyskland der han satt i fangenskap til 1945, først i [[Gestapo]]-fengselet i [[Prinz-Albrecht-Straße]] i [[Berlin]], og deretter i [[Landsberg am Lech]] i [[Bayern]] sammen med kona Margit og datteren Gerda.<ref name="nbl" /><ref>Ottosen 1995: 63</ref><ref name="kl" /> [[Didrik Arup Seip]] og kona, som var i en lignende situasjon, besøkte Welhaven-familien i Landsberg i 1943.<ref>Seip 1946: pp 487-489</ref> I mars 1945 ble familien tatt til [[Groß Kreutz]] utenfor Berlin av [[Johan Bernhard Hjort]], som også hadde fått familien sin internert. I april ble de tatt til [[Sverige]] av [[De hvite bussene]].<ref>Seip 1946: pp. 591-592</ref><ref name="wanda" />

== Etterkrigstiden ==

Etter krigens slutt arbeidet Welhaven med gjenoppbygningen av politistyrken i Oslo, og fortsatte som politimester frem til han pensjonerte seg i 1954.<ref name="roy240">Andersen 1992: 240</ref> Welhaven brukte sin innflytelse til å sørge for at norske polititjenestemenn ble behandlet mildt i [[Det norske landssvikoppgjøret|landssvikoppgjøret]].<ref name="Andreassen " />

Welhaven var også sentral i gjenoppbygningen av overvåkningstjenesten etter krigen. Like etter freden hadde vestlige etterretningstjenester og ulike [[Hjemmefronten|hjemmefrontsgrupper]] fritt spillerom, og det var Welhaven som fikk justisminister [[O.C. Gundersen]] med på å legge den nye overvåkningstjenesten under politimesteren i Oslos kontroll.<ref name="roy239" />

Han fikk [[St. Olavs Orden]] i 1947, og mottok også den danske [[Dannebrogordenen]] og de svenske [[Vasaordenen]] og [[Nordstjerneordenen]].<ref name="nbl" />

== Referanser ==

<references>
<ref name="snl">{{Cite encyclopedia|title=Kristian Welhaven |first=Willy |last=Haugli |authorlink=Willy Haugli |encyclopedia=[[Store norske leksikon]] |publisher=Kunnskapsforlaget |location=Oslo |url=http://www.snl.no/Kristian_Welhaven | accessdate=26. januar 2010 }}</ref>
<ref name="nbl">{{Cite encyclopedia|title=Kristian Welhaven |encyclopedia=[[Norsk biografisk leksikon]]|first=Jørn-Kr|last=Jørgensen |editor=[[Knut Helle|Helle, Knut]] |publisher=Kunnskapsforlaget |location=Oslo|url=http://nbl.snl.no/Kristian_Welhaven |accessdate=26. januar 2010 }}</ref>
<ref name="roy239">{{Cite book|title=Sin egen fiende - et portrett av Asbjørn Bryhn |first=Roy |last=Andersen |page=239 |publisher=Cappelen  |location=Oslo |year=1992 |isbn=82-02-12930-3 |url=http://www.nb.no/utlevering/nb/0e2926e62499e8d94157be8b81b62980#&struct=DIV244}}</ref>
<ref name="Berntsen">{{Cite book|title=To liv - én skjebne: Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm|first=Harald|last=Berntsen|authorlink=Harald Berntsen|pages=193–194 |publisher=Aschehoug |location=Oslo |year=1995 |isbn=82-03-26002-0 |url=http://www.nb.no/utlevering/nb/8272cbc1cd0a6a4167a9f56455c96974#&struct=DIV216}}</ref>
<ref name="Johansen ">{{Cite book|title=Folket som ingen vil ha: forfølgelsen av sigøynerne i Øst-Europa |first=Jan Otto |last=Johansen |authorlink=Jahn Otto Johansen |first2=|last2= |page=217 |publisher=Aschehoug  |location=Oslo |year=1995 |isbn=82-03-26101-9 |url=http://www.nb.no/utlevering/nb/a25349ef05308189ee2df19d8915f428#&struct=DIV216}}</ref>
<ref name="Gleditsch">{{Cite book|title=Nini Haslund Gleditsch - opprør - ein biografi |first=John |last=Stanghelle |first2=|last2=|pages=155, 160–161 |publisher=Samlaget |location=Oslo |year=1993 |isbn=82-521-3931-0 |url=http://www.nb.no/utlevering/nb/a994d2e281723fbdf67f1d202f78ecef#&struct=DIV154}}</ref> 
<ref name="Bjørnsen">{{Cite book|title=Det utrolige døgnet |last=Bjørnsen |first=Bjørn |authorlink=Bjørn Bjørnsen |coauthors= |year=1977 |publisher=Gyldendal Norsk Forlag |location=Oslo |isbn=82-05-10553-7 |page= |pages=71, 106|url=http://www.nb.no/utlevering/nb/c8a7275372d4b264aeb41fc7113c1536#&struct=DIV70 }}</ref> 
<ref name="Pettersen">{{Cite book|title=Hva var galt med NKP? - om de historiske røtter til Furubotnoppgjøret i NKP 1949-50 |last=Pettersen |first=Arne |authorlink= |coauthors= |year=1999 |publisher=Falken forlag |location=Oslo |isbn=82-7009-289-4 |page=71 |pages= |url=http://www.nb.no/utlevering/nb/e4060f22bdc7509ed531a025f595a488#&struct=DIV70 }}</ref>
<ref name="Heiene">{{Cite book|title=Eivind Berggrav: en biografi |last=Heiene |first=Gunnar|year=1992 |publisher=Universitetsforlaget |location=Oslo |isbn=82-00-21564-4 |page= |pages=298–301 |url=http://www.nb.no/utlevering/nb/277bb24fbc2eda6e596f61d95f01489e#&struct=DIV300}}</ref> 
<ref name="Dahl">{{Cite book|last=Dahl|first=Hans Fredrik|authorlink=Hans Fredrik Dahl|title="Dette er London". NRK i krig 1940–1945|publisher=Cappelen|location=Oslo|year=1978|pages=69–70|isbn=82-02-03929-0|quote=Kringkastingen ble tatt i bruk med skrekkmeldinger om at 'enhver [http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=franktir%F8r&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j franktirør] vil i framtida bli uoppholdelig dømt og skutt', fulgt av utførlige sitater fra bestemmelsene i Haag-konvensjonens landkrigsreglement signert for anledningen av riksadvokat Haakon Sund, ordfører Trygve Nilsen og politimester Welhaven.}}</ref> 
<ref name="Borgersrud">{{Cite encyclopedia|first=Lars |last=Borgersrud |authorlink=Lars Borgersrud |encyclopedia=[[Norsk krigsleksikon 1940-45]] |title=overvåking |editor=[[Hans Fredrik Dahl|Dahl]], [[Guri Hjeltnes|Hjeltnes]], [[Berit Nøkleby|Nøkleby]], [[Nils Johan Ringdal|Ringdal]], [[Øystein Sørensen|Sørensen]] |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006 |accessdate= | year=1995 |publisher=Cappelen |location=Oslo |isbn=82-02-14138-9 |pages=320}}</ref>
<ref name="Berntsen2">{{Cite book|title=I malstrømmen: Johan Nygaardsvold 1879-1952 |last=Berntsen |first=Harald|authorlink=Harald Berntsen|year=1991 |publisher=Aschehoug  |location=Oslo |isbn=82-03-16155-3 |page= |pages=502–503 |url=http://www.nb.no/utlevering/nb/7854451e11e85fbc43a3ecf4090b31a1#&struct=DIV524 }}</ref> 
<ref name="seip">{{Cite book|first=Didrik Arup |last=Seip |authorlink=Didrik Arup Seip |title=Hjemme og i fiendeland |year=1946 |page=116 |publisher=Gyldendal |location=Oslo  }}</ref>
<ref name="kd">{{Cite book|title=Krigens Dagbok |editor=[[Per Voksø|Voksø, Per]] |year=1984 |publisher=Det Beste |location=Oslo |isbn=82-7010-166-4 |page=72 }}</ref>
<ref name="Ottosen">{{Cite book|title=Nordmenn i fangenskap 1940-1945 - alfabetisk register |first=Kristian |last=Ottosen |authorlink=Kristian Ottosen |first2=|last2=|page=22 |publisher=Universitetsforlaget  |location=Oslo |year=1995 |isbn=	82-00-22372-8 |url=http://www.nb.no/utlevering/nb/641993b5461e01d8f7910908e74a6691#&struct=DIV24}}</ref>
<ref name="gf">{{Cite encyclopedia|title=654. Welhaven, Kristian |encyclopedia=[[Norsk fangeleksikon. Grinifangene]]  |editor=Giertsen, Børre R.| page=25 |year=1946 |publisher=Cappelen |location=Oslo}}</ref>
<ref name="kl">{{Cite encyclopedia |first=Nils Johan |last=Ringdal |encyclopedia=[[Norsk krigsleksikon 1940-45]] |title=Welhaven, Kristian |editor=[[Hans Fredrik Dahl|Dahl]], [[Guri Hjeltnes|Hjeltnes]], [[Berit Nøkleby|Nøkleby]], [[Nils Johan Ringdal|Ringdal]], [[Øystein Sørensen|Sørensen]] |url=http://mediabase1.uib.no/krigslex/w/w1.html#welhaven-kristian |accessdate=30. januar 2010 |year=1995 |publisher=Cappelen |location=Oslo |isbn=82-02-14138-9 |page=447 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110526012950/http://mediabase1.uib.no/krigslex/w/w1.html |archivedate=26. mai 2011 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=30. januar 2010 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110526012950/http://mediabase1.uib.no/krigslex/w/w1.html#welhaven-kristian |arkivdato=26. mai 2011 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://mediabase1.uib.no/krigslex/w/w1.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-01-30 |arkiv-dato=2011-05-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110526012950/http://mediabase1.uib.no/krigslex/w/w1.html |url-status=yes }}</ref>
<ref name="wanda">{{Cite book| title=Hver fredag foran porten |first=Wanda |last=Heger |authorlink=Wanda Hjort Heger |page=191 |publisher=Gyldendal |year=1995 |edition=2. |origyear=1984  |location=Oslo }}</ref>
<ref name="Andreassen ">{{Cite book|title=Forsoning eller rettferdighet? - om beskyttelse av menneskerettighetene gjennom sannhetskommisjoner og rettstribunaler |last=Andreassen |first=Bård-Anders |authorlink= |coauthors= |year=1998 |publisher=Cappelen akademisk |location=Oslo |isbn=82-456-0627-8 |page= |pages=257 |url=http://www.nb.no/utlevering/nb/84c3194a902d88d3086f7526661fcd9a#&struct=DIV256 }}</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Welhaven, Kristian}}
[[Kategori:Norske politimestere]]
[[Kategori:Norske jurister]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen‎]]
[[Kategori:Vasaordenen]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]