Redigerer Kristian Schjelderup

{{infoboks biografi}} 
'''Kristian Vilhelm Koren Schjelderup''' (1894–1980) var en norsk teolog, humanist og [[biskop]] av [[Hamar bispedømme|Hamar]]. Han var formann (titulert «Formand») for [[Det Norske Studentersamfund]] i 1919.

== Liv og virke ==
Kristian Schjelderup var sønn av biskop i [[Kristiansand stift]] [[Kristian Vilhelm Koren Schjelderup d.e.]] (1853&ndash;1913) - se [[Koren]]-slekten - og Henriette Nikoline Hassel. Han var bror av psykologen [[Harald Schjelderup]] (1895&ndash;1974). Han vokste opp i [[Dypvåg]]. I [[1923]] tok han [[doktorgrad]]en på en [[avhandling]] om religionens sannhet. Sammen med broren utdannet Schjelderup seg på 1920- og 30-tallet til [[psykoanalytiker]] hos Eduard Hitschmann i [[Wien]] og Oscar Pfister i [[Zürich]].

Schjelderup arbeidet med en psykoanalytisk tilnærmelse til religion, og oversatte også [[Sigmund Freud]] til norsk. I [[1927]] var han med på å stifte ''Landslaget for frilyndt kristendom''. Året etter, i [[1928]], var han eneste søker på stillingen som sogneprest i [[Værøy]] og [[Røst]]. Kirkeminister [[Sigvald Mathias Hasund]] nektet å utnevne ham «fordi hans stilling til den lutherske religion er slik at han ikke på lovlig måte kan ansettes i et geistlig embete». Dette utløste sterk debatt i samtiden. Mange år senere erklærte Schjelderup selv at dette nok var en riktig vurdering av statsråden, men at det hadde vært sårt og vondt den gang det skjedde.

Som tenker var Schjelderup ikke så lite av en [[mystiker]], og var blant annet svært fascinert av den tyske kvinnen [[Therese Neumann]], som i mange år bar Jesu sårmerker som [[stigma]] på sin kropp. De møttes første gang fredag formiddag 18. november 1927 da Schjelderup ankom Konnersreuth, landsbyen der Neumann lå til sengs i [[prestegård]]en. Her var han vitne til et av hennes ukentlige [[ekstase]]lignende anfall.<ref>Kristian Schjelderup: ''Under åpen himmel'' (s. 45), Aschehoug forlag, Oslo 1969</ref> Han holdt mange foredrag om saken, og skrev også om henne i sin siste bok.

Schjelderup stiftet i [[1931]] det frilyndte kristne tidsskriftet ''[[Fritt Ord (tidsskrift)|Fritt Ord]]'', og var dets redaktør til [[1940]], da tidsskriftet opphørte.

Sammen med [[Anders Platou Wyller|Anders Wyller]] og [[Henriette Bie Lorentzen]] stiftet han [[Nansenskolen]] i [[1937]], og var skolens leder til den ble stengt av tyskerne i [[1941]]. 

=== Fengsling under krigen ===
En solvarm augustdag i [[1942]] ringte telefonen hjemme hos Schjelderup, og noen spurte etter husholdersken. Til henne hvisket stemmen: «Dere må nok forberede dere på besøk i dag.» Schjelderup fjernet krompromitterende papirer i en fart, og gjorde ferdig en [[ryggsekk]] med noen klær og toalettsaker, med [[Nye testamente|NT]] og en [[salmebok]] i bunnen. Noen timer senere hentet en politibil ham til fengselet i Kristiansand. I den tidligere [[fyllearrest]]en satt han sammen med fire unggutter, nettopp tilbake fra [[tortur]] i «[[Arkivet]]». De viste ham sårene de hadde fått på ryggen. Alt neste dag ble Schjelderup sendt til fengselet i [[Åkebergveien]], og noen dager senere havnet han i [[Møllergata]] 19, og måtte stå i timevis med ansiktet mot murveggen til det kom endelig beskjed om at han skulle i [[fangenskap]] på [[Grini fangeleir|Grini]]. Siden han aldri var i [[forhør]], måtte han spørre på vaktkontoret om fengslingsgrunnlaget. Svaret var: «Illegal [[kommunistisk]] virksomhet.»<ref>Kristian Schjelderup: ''Under åpen himmel'' (s. 121-22)</ref> 

Schjelderup kalte sine 16 måneder på Grini for «en rik tid, ja på mange måter…den lykkeligste i mitt liv». Fellesskap og vennskap gjorde oppholdet egenartet. Oppunder åtti fanger klarte å samles til møte i «kirken» i vaskeribrakken, der Schjelderup forrettet. Noen ganger var det søndagsmøte i de fleste fangebrakkene. Dette tok en brå slutt da en [[spion]] blant fangene avslørte saken for tyskerne. Schjelderup ble som straff plassert i «dødsgjengen» med hardt [[straffarbeid]] i et steinhuggeri under streng bevoktning, til den tyske legen fikk ham omplassert til en kjeller der han og en [[jødisk]] fange skulle sortere et parti halvråtne poteter. Da også dette tok slutt, truet angiveren ham, og «jeg tror aldri jeg har sett slik iskald [[ondskap]] lyse ut av et menneskes øyne».<ref>Kristian Schjelderup: ''Under åpen himmel'' (s. 122-23)</ref> 

På Grini fikk han sitt første kall. [[Nattverd]] ble holdt med franskbrødterninger og Sanasol tilsatt litt rød farge, «de lykkeligste stunder i mitt liv». Medfangen [[Ludvig Hope]] laget spaserstokker på Grini. Den ene ga han Schjelderup som «[[bispestav]]» med ordene: «Første gang en [[lekmann]] gjør en teolog til biskop!» Ludvig Hope tok også et løfte av Schjelderup: «Lov meg at når du får på deg de tre kjolene og gullkorset, aldri å bli større i hjertet enn da du gikk i [[tresko]] i kullkjelleren.» Det var henvisning til den gangen fangene skulle sendes til Tyskland, noe som ikke ble av. Schjelderup avla løfte til Hope slik han ba om.<ref>Kristian Schjelderup: ''Under åpen himmel'' (s. 124)</ref> 

Han ble ordinert til prest i [[Kristiansand domkirke]] i [[1945]]. [[15. mars]] [[1947]] ble han biskop i [[Hamar bispedømme]].

=== Helvetesdebatten ===
{{Utdypende|Helvetesdebatten}}
[[Fil:Hamar domkirke.jpg|thumb|[[Hamar domkirke]]]]
[[25. januar]] [[1953]] holdt [[Ole Hallesby]], professor ved [[Menighetsfakultetet]], en radiooverført tale hvor han blant annet sa: ''«Du vet at om du stupte død ned på gulvet i dette øyeblikk, så stupte du like i [[helvete]].»'' Riksavisene reagerte, og det gjorde også Schjelderup. I et innlegg i ''[[Aftenposten]]'' seks dager senere, skrev han blant annet: ''«Og jeg er ikke i tvil om at den guddommelige kjærlighet og barmhjertighet er større enn den som er kommet til uttrykk i læren om evig pine i helvete. Kristi [[evangelium]] er kjærlighetens evangelium.»'' Hallesby og Schjelderup var for øvrig venner fra tiden de begge satt på Grini.

Debatten mellom de to fortsatte ut i februar, mens organisasjoner og enkeltpersoner tok offentlig stilling til spørsmålet utover våren. I juni spurte Schjelderup departementet om han hadde stilt seg utenfor den luthersk-evangeliske bekjennelseskirke. Departementet avgjorde i februar [[1954]] at han ikke hadde gjort det. 

=== Etterkrigstiden ===
I [[1956]] snakket Schjelderup varmt om [[Albert Schweitzer]]s ukonvensjonelle [[kristendom]], og skapte ny debatt. På et kirkemøte i [[Oslo]] i [[1957]] ble det vedtatt en resolusjon som indirekte klandret Schjelderup for at han fravek Herrens bekjennelse og ikke holdt seg til Herrens ord i spørsmålet om fortapelse. Han fikk også mye støtte, blant annet skrev mange under på et opprop som het ''«Vekk med isveggen!»''

I mars [[1961]] ordinerte han Norges første kvinnelige prest, [[Ingrid Bjerkås]].<ref>[http://www.arkivverket.no/webfelles/manedens/okt2006/ingrid.html Arkivverket - Riksarkivet: Ingrid Bjerkås, Norges første kvinnelige sogneprest] <small>Besøkt 14. juni 2015</small></ref><ref>[https://isammeverden.cappelendamm.no/nyhet.html?tid=2763765 Foto fra ordinasjonen]</ref> Hun ble ordinert i [[Vang kirke (Hedmark)|Vang kirke]], fordi menighetsrådet på Hamar ikke ville at [[Hamar domkirke]] skulle brukes. Schjelderup levde som ungkar mesteparten av sitt voksne liv, men i juni 1955 giftet han seg med sin husholderske gjennom mange år, Nellonore Johanne («Nora») Isaksen.<ref>https://nbl.snl.no/Kristian_Schjelderup</ref> De var begge godt voksne da de giftet seg, og fikk ingen barn.

I januar [[1964]] ble han tildelt kommandørkorset av [[St. Olavs Orden]].

== Bibliografi ==
* ''Religionens sandhet i lys av den relativitetsteoretiske virkelighetsopfatning'' &ndash; ([[1921]]) 
* ''Der mennesker blir guder. Fra mystikernes land i Det fjerne østen'' &ndash; ([[1923]])
* ''Hvem Jesus var og hvad kirken har gjort ham til''&ndash; ([[1924]])
* ''Religion og religioner'' &ndash; ([[1926]])
* ''Ved døren. Meditasjoner'' &ndash; ([[1929]])
* ''Die Askese. Eine religionspsychologische Untersuchung'' &ndash; ([[1928]])
* ''Religiøse grunnformer i lys av psykologien'' &ndash; foredrag ([[1931]])
* ''Toleransens og fordragelighetens problem'' &ndash; foredrag ([[1933]])
* ''På vei mot hedenskapet. Trekk ved den tyske religionskamp'' &ndash; ([[1935]])
* ''Nansenskolen – Norsk humanistisk akademi'' &ndash; ([[1937]]) (sammen med [[Anders Platou Wyller|Anders Wyller]])
* ''Guds hus i fangeleiren'' &ndash; ([[1945]])
* ''Oppgjør med nazismens ideologi'' &ndash; foredrag ([[1945]])
* ''Tiden kaller på kirken'' &ndash; ([[1948]])
* ''Den grunn hvorpå jeg bygger'' &ndash; ([[1957]])
* ''Veien jeg måtte gå'' &ndash; ([[1963]])
* ''Lys i mørket'' &ndash; ([[1965]])
* ''Under åpen himmel'' &ndash; ([[1969]])
* ''Jeg tror, Herre, hjelp min vantro'' &ndash; ([[1973]])

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* ''Mannen som ville åpne kirken. Kristian Schjelderups liv'' &ndash; [[Pål Repstad]] ([[1989]])
* ''På tampen av det 20. århundre. Om ideologier, eksperter og amatører'' &ndash; [[Bodil Stenseth]](red.) ([[1999]])
* ''Religion og Rase'' &ndash; [[Terje Emberland]] ([[2001]])

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{språkikon|no}} [http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-05000000000332 Katalog til arkiv etter Kristian Schjelderup hos Statsarkivet i Kristiansand] {{Wayback|url=http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-05000000000332 |date=20150924055555 }}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Henrik Hille]]|Hva=[[Hamar bispedømme|Luthersk biskop av Hamar]]|Startår=[[1947]]|Sluttår=[[1964]]|Etterfølger=[[Alexander Johnson]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Schjelderup, Kristian}}
[[Kategori:Norske lutherske biskoper]]
[[Kategori:Biskoper i Hamar bispedømme]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Personer fra Tvedestrand kommune]]
[[Kategori:Personer fra Kristiansand kommune]]
[[Kategori:Formenn av Det Norske Studentersamfund]]
[[Kategori:Fanger på Grini fangeleir]]