Redigerer Kristian Bryn

{{Infoboks person med verv
| verv = [[liste over ordførere i Trondheim|Trondhjems ordfører]]
| periode = 1. januar 1923–31. desember 1925
| forgjenger = [[Francis Kjeldsberg]]
| etterfølger = [[Andreas Moe]]
}}
'''Karl Emil Kristian Bryn''' (født [[13. februar]] [[1869]] i [[Trondheim|Trondhjem]], død [[13. mai]] [[1942]] samme sted) var en norsk [[overrettssakfører]], banksjef og politiker. Han var [[liste over ordførere i Trondheim|Trondhjems ordfører]] fra 1923 til 1925, valgt for [[Frisinnede Venstre]].

== Familie ==
Han vokste opp i [[Munkegata (Trondheim)|Munkegaten]] 17 i Trondhjem som sønn av [[stadsfysikus]] Thomas Bryn.<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01038310007118|tittel=Folketelling 1865 for 1601 Trondheim kjøpstad|utgiver=Digitalarkivet|besøksdato=8. mars 2018}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01053300012881|tittel=Folketelling 1885 for 1601 Trondheim kjøpstad|utgiver=Digitalarkivet|besøksdato=8. mars 2018}}</ref> Moren var Christine Emilie Caroline (født [[Richter (slekt i Trøndelag)|Richter]]), som døde etter fødselen av barselfeber. Hun var søster av sorenskriver [[Johan Richter (sorenskriver)|Johan Richter]] og kusine av statsminister [[Ole Richter]]. Morfaren var sorenskriver og politimester [[Andreas Boghardt Richter]] på Hov gård i [[Orkdal]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Richter, Gurine|år=1910|tittel=Stamtavle over slægten Richter|utgivelsessted=Bergen|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011906068|side=30}}</ref> Farfaren var [[Riksforsamlingen|eidsvollsmann]] og byfogd [[Thomas Bryn]] på [[Kongsberg]]. Kristian Bryn hadde flere eldre søsken; blant dem var den senere patentingeniør [[Alfred J. Bryn]], industrileder [[Knud Bryn]] og lege [[Halfdan Bryn]]. Søsteren Susanne giftet seg med skoledirektør og statsråd [[Jacob Aall Bonnevie]].<ref name="Bryn">{{Kilde bok|forfatter=Bryn, Laurits L.|år=1968|tittel=Eidsvoldsmannen Thomas Bryn. Et omriss av hans liv og virke, med noen opplysninger om hans forfedre og etterkommere|utgivelsessted=Tønsberg|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071524005}}</ref>

Han giftet seg i 1893 med Petra Vangen, datter av førstelærer Peder Vangen og hustru Bernardine Nikoline Nordlund.<ref name="Bryn" /> Kristian og Petra bodde i Munkegaten 17,<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/apartment/lf01037426000429|tittel=Folketelling 1900 for 1601 Trondheim kjøpstad|utgiver=Digitalarkivet|besøksdato=8. mars 2018}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/apartment/lf01036806019976|tittel=Folketelling 1910 for 1601 Trondheim kjøpstad|utgiver=Digitalarkivet|besøksdato=8. mars 2018}}</ref> senere på [[Singsaker]].<ref name="Reiertsen">{{Kilde bok|forfatter=Reiertsen, Elsa|år=1998|tittel=Penger, vekst og endring. Trondhjems Sparebank – Sparebanken Midt-Norge 1823–1998|utgivelsessted=Trondheim|side=71|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081904054}}</ref> De fikk tre døtre; Hjørdis giftet seg med entreprenør [[Haakon Eeg-Henriksen]], Ruth med ingeniør Erling Grønbech, og Gunvor med major og direktør ved [[Christiania Spigerverk]] Trygve Lowzow. Gunvor og Trygves datter var stortingsrepresentant og rektor [[Wenche Lowzow|Wenche Bryn Lowzow]].<ref name="Bryn" />

== Yrke og politisk virke ==
Han tok [[artium]] i 1887 og [[juridisk embedseksamen]] i 1891. Han fikk bevilling som overrettssakfører i 1891 og arbeidet som fullmektig hos overrettssakfører [[Sverre Olafssøn Klingenberg]] frem til han åpnet sin egen sakførerforretning i 1894. Han var konstituert som assessor (dommer) ved Trondhjems byrett og i en del år kretsformann i [[Den Norske Advokatforening|Den Norske Sakførerforening]]. Han fikk snart viktige verv innen byens bankvesen: Han var ordfører i Trondhjems Arbeiderforening fra 1900 til 1901 og styreformann i [[Spareskillingsbanken (Trondheim)|Trondhjems Arbeiderforenings Spareskillingsbank]] fra 1906 til 1911.<ref name="Mardal">{{Kilde bok|forfatter=Mardal, Magnus|år=1984|tittel=Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660–1905. Biografiske opplysninger. Bd. III, d. 2: Sakførere 1848–1905. Hefte AA–F|isbn=82-7235-024-6|utgivelsessted=Oslo|utgiver=Den norske sakførerforening|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121106003|side=94–95}}</ref><ref name="HH">{{Kilde bok|forfatter=Steenstrup, Bjørn (red.)|år=1930|tittel=Hvem er Hvem?|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Oslo|side=71–72|url=https://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0071.html}}</ref> I 1909 fungerte han også som bestyrer ved [[Norges Bank]]s avdeling i Trondhjem.<ref name="Amundsen">{{Kilde bok|forfatter=Amundsen, O. Delphin|år=1947|tittel=Den kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947|andre=Utgitt av Ordenskanselliet|utgivelsessted=Oslo|forlag=Grøndahl & Søn|side=446|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040348001}}</ref>

Fra 1911 til 1938 var Bryn ansatt som administrerende direktør i [[Trondhjems Sparebank]]. Dessuten var han ordfører i representantskapet i [[Fellesbanken]] og styremedlem i [[Sparebankforeningen|Centralforeningen for Norges Sparebanker]] fra 1914 til 1928.<ref name="Mardal" /><ref name="HH" /> Han var æresmedlem ved [[Studentersamfundet i Trondhjem]].<ref name="Reiertsen" /> På et møte i Studentersamfundet talte [[Martin Tranmæl]] foran en mengde studenter og byens banksjefer. Den senere industrilederen [[Ingemann Torp]] mintes:

<blockquote>«Diskusjonen ble springende inntil banksjef Bryn tok ordet. Han så ut som vittighetsbladet ''[[Vikingen (tidsskrift)|Vikingen]]''s karikatur av kapitalistene – velnæret, med jacket, lys vest, som rundet seg over en kulemave, med et glinsende gull klokkekjede. En stor sigar i et ravmunnstykke hørte også med. Banksjefen behandlet Samfundet som en skoleklasse – som riktig var – og plukket Tranmæls foredrag fra hverandre bit for bit – rent saklig – uten demagogi. Han sluttet med å si at dette var politisk kannestøperi, og at det ihvertfall ville gå menneskealdre før slikt kunne bli gjennomført. Da ble han pepet ut under et forferdelig leven.»<ref>{{Kilde bok|forfatter=Torp, Ingemann|år=1974|tittel=Fra dekksgutt til bedriftsleder. Erindringer og refleksjoner|utgivelsessted=Trondheim|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071801052|isbn=978-82-990204-0-4|side=56–57}}</ref></blockquote>

Bryn var medlem av [[Trondheim bystyre|Trondhjem bystyre]] fra 1899 til 1928. Han var opprinnelig valgt for [[Venstre]], til sin konservative fars forargelse, men tilhørte den fløyen som i 1909 brøt ut og dannet Frisinnede Venstre.<ref name="Bryn" /><ref name="Reiertsen" /> Frisinnede Venstre samarbeidet med [[Høyre]] om makten og ordførervervet i byen mellom 1919 og 1935. Bryn var varaordfører under ordførerne [[Andreas Berg (1861–1944)|Andreas Berg]] og [[Hans Bauck]] fra 1899 til 1904 og fra 1908 til 1910. Bryn var selv ordfører fra 1923 til 1925.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kirkhusmo, Anders|år=1997|tittel=Trondheims historie. Bind 5: Vekst gjennom krise og krig, 1920–1964|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|isbn=82-00-22860-6|side=161}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Mathiesen, Henrik|år=1920|tittel=Trondhjems ordførere og viceordførere 1837 til 1919|utgivelsessted=Trondhjem|side=66–67}}</ref>

Ved [[stortingsvalget 1915|stortingsvalget i 1915]] var han – mot sin vilje<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Samarbeide i 3die kreds|avis=Trondhjems Adresseavis|dato=20. oktober 1915|side=3}}</ref> – Høyre og Frisinnede Venstres kandidat i Bakklandet krets i [[Trondhjem og Levanger]] kjøpsteder. I første valgomgang tapte Bryn knepent for den sittende representanten [[Ole Konrad Ribsskog]] fra [[Arbeiderpartiet]]. Venstrekvinnen [[Ingeborg Aas]] kom på tredjeplass. I andre valgomgang gikk de borgerlige partiene sammen og fikk valgt professor [[Sem Sæland]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Haffner, Vilhelm og Ottesen, W. Chr. (red.)|år=1916|tittel=Stortingsvalget 1915|serie=Norges offisielle statistikk, VI, 65|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Statistisk sentralbyrå, i kommisjon hos Aschehoug & Co.|side=178–179|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_vi_065.pdf}}</ref>

Bryn var også formann i direksjonen (styret) i [[Aktiebryggeriet i Trondhjem]] og medlem av direksjonen i [[Thamshavnbanen]].<ref name="Amundsen" />

== Æresbevisninger ==
Han ble i 1932 utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] «for fortjenstfull ledelse av Trondhjems Sparebank». Han mottok også [[Kroningsmedaljen 1906]] i sølv.<ref name="Amundsen" /> Han ble opptatt som medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i 1899.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Schmidt, Olaus|år=1960|tittel=Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Matrikkel 1760–1960|utgivelsessted=Trondheim|side=135|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051904039}}</ref>

Det finnes et portrettmaleri av banksjef Bryn, malt av Oscar Sivertzen.

== Referanser ==
<references>

</references>

{{Trondheims ordførere}}

{{Portal|Trondheim}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bryn, Kristian}}
[[Kategori:Ordførere i Trondheim]]
[[Kategori:Lokalpolitikere fra Frisinnede Venstre]]
[[Kategori:Lokalpolitikere i Sør-Trøndelag]]
[[Kategori:Norske bankfolk]]
[[Kategori:Norske advokater]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]
[[Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Personer fra Trondheim kommune]]