Redigerer Kristi legemsfest

:''For byen i Texas: [[Corpus Christi (Texas)]]''
[[Fil:Exposition_du_Saint_Sacrement_à_la_Cathédrale_Notre_Dame_de_Strasbourg.jpg|thumb|Utstilling av Alterets Hellige Sakrament i katedralen [[Notre-Dame-de-Strasbourg]].]]
[[Fil:Fronleichnamsprozession Bamberg.jpg|mini|Prosesjon i anledning av Kristi legemsfest i [[Bamberg]] i 2007]]
[[Fil:Bundesarchiv_Bild_102-06039,_Berlin,_Fronleichnam-Prozession.jpg|thumb|''Frohnleichnam''sprosesjon i [[Berlin]], 1928.]]
[[Fil:Fête-Dieu1.jpg|thumb|Prosesjon i Liège, 1946, til 700-årsminnet for festens innførelse der.]]
[[File:Cardona,Rizaljf5250 09.JPG|thumb|Prosesjonen i [[Cardona (Rizal)|Cardona]] på [[Filippinene]].]]
'''Kristi legemsfest''', eller '''Corpus Christi''', forkortelse for '''Sollemnitas Sanctissimi Corporis et Sanguinis Christi''' («Kristi legeme og blods høytid») <ref>{{cite web |url=http://www.binetti.ru/collectio/liturgia/missale_files/crg5.htm |titel=Calendarium Romanum |sprache=la |abruf=2019-09-24 |tittel=Arkivert kopi |access-date=2020-06-07 |archive-date=2014-05-05 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140505203635/http://www.binetti.ru/collectio/liturgia/missale_files/crg5.htm |url-status=yes }}</ref>, tidligere ''Festum Sanctissimi Corporis Christi'' («Kristi legemes høytid» eller «Det hellige legemes høytid») er en [[Den katolske kirke|katolsk]] høytid som feirer det som i den katolske lære er [[Jesus Kristus|Kristi]] tilstedeværelse i [[Nattverd#Katolsk_nattverdsteologi|den hellige eukaristi]], gjennom læren om [[transsubstansiasjon]]en. Den begynte som en lokal feiring, som i 1264 ved [[pavelig bulle]] ble utvidet til hele kirken.<ref>{{cite book | author = Robert E. Alexander | author2 = John A. Elliott | url = https://books.google.it/books?id=YkBFDwAAQBAJ&pg=PT43&lpg=PT43 | title = Livio Orazio Valentini: An Artist's Spiritual Odyssey | page = 43 | language = en | publisher = University of South Carolina Press | date = 1. april 2018 | isbn = 9781611178999 | oclc = 1019855530 | archive-url = https://archive.today/20190621173710/https://books.google.it/books?id=YkBFDwAAQBAJ&pg=PT43&lpg=PT43&dq=bolsena%2B2013%2Bjubilee%2Bvatican.va&source=bl&ots=f_YsOQHm8a&sig=ACfU3U1SQCYZoFwEb7xP06OzugqFD_rKww&hl=it&sa=X&ved=2ahUKEwjr29PnifviAhWM16QKHcyLCg0Q6AEwB3oECAkQAQ%23v=onepage&q=bolsena%2B2013%2Bjubilee%2Bvatican.va&f=false | archive-date = 21. juni 2019 | url-status = live | access-date = 21. juni 2019 }}</ref><ref>{{cite web | url = https://www.catholicnewsagency.com/news/italys-orvieto-miracle-inspires-thousands-during-jubilee | title = Italy's Orvieto miracle inspires thousands during jubilee | date = 7. oktober 2013 | location = Rome | archive-url = https://archive.today/20131007131726/http://www.catholicnewsagency.com/news/italys-orvieto-miracle-inspires-thousands-during-jubilee/ | archive-date = 7. oktober 2013 | url-status = live | access-date = 21. juni 2019 }}</ref>

===Historisk beskrivelse===
Opprinnelsen til  Kristi legemsfest (eller ''Corpus Christi'') var et initiativ fra [[beginer]]en [[Juliana av Liège|Juliana av Mont Cornillon]] (1193-1258).<ref name=zenit>{{cite web|url=http://www.zenit.org/en/articles/st-juliana-the-nun-who-gave-us-the-feast-of-corpus-christi |title=Benedict XVI. "St. Juliana: the Nun Who Gave Us the Feast of Corpus Christi", general audience address of November 17, 2010, which he dedicated to St. Juliana |publisher=Zenit.org |date= |accessdate=2014-01-23}}</ref> Fra 1209 hadde hun ofte en visjon hvor hun så en fullmåne hvor det var brukket av et stykke. I en annen visjon fikk hun forklaringen: Det manglende stykket viste til mangelen på en fest for Herrens Legeme i kirkeåret. Hun diskuterte sin visjon med sin skriftefar, [[Johannes av Lausanne]], og flere betydelige teologer. Blant dem var den senere kardinallegat Hugo og ikke minst [[pave Urban IV|Jakob Pantaleon]]. Han ble senere biskop av Verdun, patriark av Jerusalem og til slutt pave Urban IV.<ref name="legemsfest">[[Per Einar Odden]]: [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/legeme Kristi legemsfest], katolsk.no, 19. mars 2001, oppdatert 14. juni 2017, lest 7. juni 2020.</ref>

Da Robert de Thorete ble biskop av Liège i 1240 kom han i kontakt med Juliana, og kort før sin død foreskrev han på en bispedømmesynode i 1246 Kristi Legemsfest for sitt bispedømme. Den ble feiret første gang året etter, og da ble den også feiret i [[St. Martins basilika (Liège)|stiftskirken St. Martin]] i Liège. Tekstene ble laget av Johannes av Lausanne, en kannik fra St. Martin. Roberts etterfølger Henrik oppfordret pave Urban IV til å utvide festen til hele Kirken. Han hadde lært festen å kjenne allerede som erkediakon i Liège (Luik).<ref name="legemsfest"/>

Etter at Jakob Pantaleon ble pave Urban IV i 1261 opplevde han det såkalte sakramentsunderet i [[Bolsena]], som skjedde nær hans residens i [[Orvieto]], og anerkjente dets ekthet.<ref>{{cite web | url = http://www.therealpresence.org/eucharst/mir/bolsena.html | title = The Eucharistic Miracle of Bolsena (Orvito, Italy) | language = en | website = therealpresence.org | archive-url = https://archive.today/20010111015800/http://www.therealpresence.org/eucharst/mir/bolsena.html | archive-date = 11. januar 2001 | url-status = live | access-date = 21. juni 2019 }}</ref>

::''I 1263 stoppet den bøhmiske presten Peter av Praha i Bolsena på vei hjem fra en pilegrimsreise til Roma. Der hadde han bedt intenst ved apostelen Peters grav for å få styrket sin tro. Han var nemlig begynt å tvile på transsubstansen i nattverden - at brødet og vinen virkelig blir forvandlet til Kristi legeme og blod. Men så skjedde miraklet. Under en messe i krypten i Bolsenas kirke Sta Cristina så Peter blodet dryppe fra nattverdsbrødet, så mye at korporalet ble gjennombløtt. Pave Urban IV, som oppholdt seg i Orvieto, hørte om miraklet og beordret korporalet til Orvieto. Dessuten besluttet presteskapet at det skulle bygges en veldig helligdom til å huse den nye relikvien, og den kan nå ses i Cappella del Corporale i domkirken i Orvieto. Den bæres i prosesjon gjennom Orvietos gater på Corpus Christi.''<ref name="legemsfest"/>

Urban IV var så imponert over miraklet i Bolsena at han året etter i [[pavelig bulle|bullen]] ''[[Transiturus de hoc mundo]]'' (kort:''Transiturus''), som ble utstedt i noe forskjellige former den 11. august<ref>Papst Urban IV: ''Bulle zur Einführung des Fronleichnamsfestes, 11. august 1264.'' I: Georg Ott: ''Eucharisticum.'' Pustet, Regensburg 1869</ref>  og 8. september 1264, foreskrev Kristi Legemsfest (Corpus Christi), 60 dager etter påske, for hele Kirken. Bullen var full av lovprisninger til Det hellige Sakrament. Men på grunn av pavens død i oktober samme år ble beslutningen først gjennomført under Avignon-paven [[Klemens V]] i 1311, etter et votum på [[konsilet i Vienne]] samme år.<ref name="legemsfest"/>

I november 1317 utga [[pave Johannes XXII]] «[[Constitutiones Clementinae|de klementinske dekretalier]]» (også kalt ''Liber Septimus''), en ny samling av kirkelige lover samlet av forgjengeren [[pave Klemens V|Klemens V]], derav navnet. Dekretaliene inneholdt teksten til ''Transiturus'', og dermed ble ''Corpus Christi'' kjent i hele Vestkirken.<ref name="legemsfest"/>

Pave Urban IV hadde gitt den dominikanske filosofen og teologen [[Thomas Aquinas]] (ca 1225-74) i oppdrag å skrive et officium til den nye festen. Men det er fortsatt omdiskutert om det var han som sammenstilte og forfattet messetekstene. Men sikkert er det at han skrev [[sekvens]]en ''[[Lauda Sion]]''. Både sekvensen og hymnene til officiet, som ''[[Pange, lingua]]'' og ''[[Verbum supernum prodiens]]'', viser Thomas' doktrinære tilnærming til festen, i motsetning til den fromhetsmessige tilnærmingen som var mer vanlig på den tiden.<ref name="legemsfest"/>

===Prosesjoner===
Et vanlig tilknyttet innslag i katolske sammenhenger i tillegg til selve den liturgiske kirkefeiring er en folkelig prosesjon med den konsekrerte hostie i monstrans og gjerne under en baldakin gjennom gater og veier i menigheten. Denne prosesjonen på Kristi Legemsfest kom til litt senere enn selve festen. Mellom 1275 og 1278 ble den første prosesjonen holdt i stiftet St. Gereon i [[Köln]]. Sakramentet ble under festdagens [[asperges]]<nowiki/>prosesjon båret i spissen for prosesjonen mellom relikvarene. Kannikene i St. Gereon utbredte denne stadig mer vanlige skikken på Kristi Legemsfest. Etter [[Tridentinerkonsilet]] ble prosesjonen en demonstrasjon av katolsk trosiver.<ref name="legemsfest"/>

I [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland under nasjonalsosialismen]] ble kristilegemsprosesjoner av mange ansett som en trosdemonstrasjon mot [[Nasjonalsosialisme|den nasjonalsosialistiske verdensanskuelse]] og diktaturet.<ref>{{cite web | autor=Hans Michael Ehl, Willi Keller, Martin Koch, Jörg Vins | url=http://www.swr.de/contra/-/id=7612/nid=7612/did=6415764/11jkdd2/index.html | titel=Feiertage oder freie Tage? Pfingsten, Fronleichnam und die Taube. Wenn bekannte Symbole zum Rätsel werden | hrsg=[[SWR cont.ra]] | datum=2010-05-21 | archiv-url=https://web.archive.org/web/20120113201746/http://www.swr.de/contra/-/id=7612/nid=7612/did=6415764/11jkdd2/index.html | archiv-datum=2012-01-13 | abruf=2017-01-01 | title=Arkivert kopi | access-date=2020-06-07 | archive-date=2012-01-13 | archive-url=https://web.archive.org/web/20120113201746/http://www.swr.de/contra/-/id=7612/nid=7612/did=6415764/11jkdd2/index.html | url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web |autor=Bernd Distelkamp |url=http://www.blattwelt.de/siegburger_blaetter/nr_21.pdf |titel=Ein Haus voll Glorie schauet. Der Siegburger Kirchenlieddichter Joseph Mohr. |werk=Siegburger Blätter, Nr. 21, |datum=2009-02 |seiten=7 |format=PDF; 418 kB |abruf=2019-09-24}}</ref> I Köln ble sluttede skolegruppers deltagelse i kristilegemsprosesjoner forbudt fra og med 1936, ettersom nasjonalsosialistene anså det som en provokasjon.<ref>Franz Schnellbächer: ''Schüler der Anstalt von 1933 bis 1941.'' I: Städtisches Hölderlin-Gymnasium, Köln (80)-Mülheim (utg.): ''75 Jahre Städtisches Hölderlin-Gymnasium Köln-Mülheim.'' Köln 1987, s.&nbsp;74–82, her s.&nbsp;80&nbsp;f.</ref> Da barn og lærere i flere områder ikke lenger fikk skolefri (festdagen var på torsdager), men bare første skoletime, tilpasset katolikkene seg ved for eksempel (som i [[Westönnen]] i Westfalen i 1939) å starte prosesjonen kl 5 om morgenen, slik at man kunne innfinne seg til andre skoletime.<ref>[https://www.westoennen.de/fronleichnamsprozession-morgens-um-5-uhr/ westoennen.de: ''Fronleichnamsprozession Morgens um 5 Uhr!''], lest 7. juli 2022.</ref>

===Utbredelse===
Høytiden feires vanligvis fortsatt seksti dager etter påske (første torsdag etter [[Treenighetssøndag]]), mens det mange steder, særlig i land hvor [[Den katolske kirke]] er en minoritetskirke, som i Norge, feires dagen den følgende søndagen. 

I [[Den katolske kirke etter land|land med en stor katolsk befolkning]] er dagen en [[offentlig fridag]], blant annet i [[Brasil]], [[Bolivia]], [[Bosnia-Hercegovina]], [[Colombia]], [[Den dominikanske republikk]], [[Haiti]], [[Kroatia]],  [[Liechtenstein]], [[Panama]], [[Peru]], [[Polen]], [[San Marino]], deler av [[Spania]] og [[Sveits]], [[Grenada]], [[Saint Lucia]], [[Trinidad og Tobago]], deler av [[Tyskland]], [[Østerrike]] og [[Øst-Timor]].

===Andre kirkers feiringer===
Kristi legemsfest feires også i [[den gammelkatolske kirke]], [[den liberalkatolske kirke]] og blant noen ortodokse kristne som følger en vestlig rituell tradisjon. [[De katolske østkirker]], som er del av den katolske kirke og dermed har den samme underliggende teologi som begrunner treenighetsfesten, har ikke feiringen i sin kalender. Men i noen av dem feirer den like fullt.

===Kristi legemsfest og anglikanernes, og de ortodokses, holdning===
Dagen er også i [[Kirkeåret|den liturgiske kalenderen]] til noen [[Den anglikanske kirke|anglikanske]] kirker, særlig [[Den engelske kirke]].<ref>[https://www.churchofengland.org/prayer-and-worship/worship-texts-and-resources/common-worship/churchs-year/festivals/day-thanksgiving-institution-holy-communion-corpus-christi#block-cofe-content The Church of England: Festivals]</ref>

I [[de ortodokse kirker]] er en venerasjon eller adorasjon av fremsatte eller utstilte nattverdselementer ukjent som skikk. Her gjelder det: «Vi ærer de hellige gaver, og vi - for eksempel for sykekommunion - oppbevarer de; men vi oppbevarer dem ikke i den hensikt å ære dem».

===Lutherdommen og kalvinismen===
[[Martin Luther]] gikk ut mot prosesjoner med de konsekrerte nattverdselementer. I en av sine ''[[postill]]e''tekster (prekener) skrev han
<blockquote>''Det er ingen fest som jeg er mer fiendtlig innstilt mot ... enn denne. For dette er den mest skammelige av festivalene. Ved ingen annen blir Gud og hans Salvede mer bespottet enn på denne dag, og særlig ved prosesjonen''.<ref>Luther Martin: ''Auslegung von Joh 6.'' 1530, Kirchenpostille 1521, Tischreden</ref></blockquote> 

Festen ble likevel medtatt i lutherske liturgiske kalendere frem til rundt år 1600.<ref>[[Frank Senn]]: Christian Liturgy: Catholic and Evangelical, Fortress Press, 1997. s. 344. {{ISBN|0-8006-2726-1}}</ref>

Likesom lutheranerne er det for [[kalvinismen|kalvinistene]] (det vil si innen den reformerte tradisjon av protestantismen): En slik fest finnes ikke.<ref>https://www.firstthings.com/blogs/leithart/2017/04/protestant-sacred-space</ref>

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* Guido Fuchs: ''Fronleichnam. Ein Fest in Bewegung.'' Pustet, Regensburg 2006, ISBN 3-7917-1992-0.
*[[Jean Bertholet]]: ''Histoire de l'institution de la Fête-Dieu'', Liège, 1746.
* Marie-Nicolas Bouillet et Alexis Chassang (red.), «Fête-Dieu», i [[Dictionnaire universel d’histoire et de géographie]], 1878
* Fondation Anne-Gabrielle et Nicola-V. Bretz-Heritier :''Fête-Dieu à Savièse, histoire d'une communauté solidaire fidèle à ses valeurs et à ses traditions" Éditions de la Chevignine, CH-1965 Savièse, 2008, {{ISBN|978-2-9700615-0-2}}
* AA.VV., ''Studi Eucaristici. Atti della Settimana internazionale di Alti Studi teologici e storici'', Torino, Tipografia Fratelli Scaravaglio & C., 1966.
* J.A. Weisheipl, "L’Ufficio del Corpus Domini redatto ad Orvieto da san Tommaso d’Aquino (testi da J.A. Weisheipl e J.-P. Torrell)", i ''Tommaso D’Aquino. Vita, pensiero, opere, Milano'', Jaca Book, 1988, pp. 182-190.
* Maurizio Magnani: ''Spiegare i miracoli. Interpretazione critica di prodigi e guarigioni miracolose'', Bari, Edizioni Dedalo, 2005, ISBN 88-220-6279-5.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/legeme Festen for Kristi legeme og blod]. Omtale med bakgrunn på katolsk.no, besøkt 31. mai 2013
* [http://www.katolsk.no/nyheter/2013/05/verdensvid-tilbedelse-pa-kristi-legemsfest Verdensvid tilbedelse på Kristi Legemsfest] katolsk.no, besøkt 31. mai 2013
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kristne høytider]]
[[Kategori:Katolsk liturgi]]
[[Kategori:Den anglikanske kirke]]
[[Kategori:Eukaristien i den katolske kirke]]