Redigerer Kristelig Folkeparti

{{Omdirigering|KRF}}
{{Infoboks parti
| colorcode = {{Farge/Kristelig Folkeparti}}
| native_name = {{språk|nn|Kristeleg Folkeparti}}<br />{{språk|se|Risttalaš Álbmotbellodat}}
| ideologi = [[Kristendemokrati]]{{Note num|Ideologi|a}}
| posisjon = [[Sentrum (politikk)|Sentrum]]<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=McDonald, Michael D., Mendes, Silvia M. og Kim, Myunghee|år=2007|tittel=Cross-temporal and cross-national comparisons of party left-right positions|publikasjon=Electoral Studies|bind=26|nummer=1|side=69|språk=engelsk|doi=10.1016/j.electstud.2006.04.005}}</ref>
| gruppeleder = [[Olaug Bollestad]] <small>(2021)</small>
| konst. generalsekretær = [[Erling Ekroll]]
| europeisk = [[Det europeiske folkepartiet]]{{Note num|Paraply|b}}
| farger = {{Fargeboks|#EE403A}} Rød <br />{{Fargeboks|{{Farge/Kristelig Folkeparti}}}} Gul
| forsamling1 = [[Stortinget]]
| forsamling1tall = {{Infoboks parti/plasser| 3| 169 | {{Farge/Kristelig Folkeparti}}}}
| forsamling1år = [[Stortingsvalget 2021|2021]]
| forsamling2 = [[Ordfører]]e
| forsamling2tall = {{Infoboks parti/plasser| 11 | 357 | {{Farge/Kristelig Folkeparti}}}}
| forsamling2år = [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|2023]]
| forsamling3 = [[Kommunestyrerepresentant|Kommunestyrer]]
| forsamling3tall = {{Infoboks parti/plasser| 396 | 9122 | {{Farge/Kristelig Folkeparti}}}}
| forsamling3år = [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|2023]]
| forsamling4 = [[Fylkestingsrepresentant|Fylkesting]]
| forsamling4tall = {{Infoboks parti/plasser| 29 | 664 | {{Farge/Kristelig Folkeparti}}}}
| forsamling4år = [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|2023]]
| comcat = Kristelig Folkeparti
| endcomment = <sup>a</sup>{{Fotnote|Ideologi}} Som definert i [https://web.archive.org/web/20150312040005/http://www.krf.no/ikbViewer/page/krf/politikk/politisk-program KrFs politiske program 2009–2013].<br /><sup>b</sup>{{Fotnote|Topp}} Toppnoteringen er 69&nbsp;000 medlemmer i 1980.<br /><sup>c</sup>{{Fotnote|Paraply}} Observatørstatus.
}}
'''Kristelig Folkeparti''' ('''KrF''') er et [[kristendemokrati]]sk [[registrert politisk parti|politisk parti]] i [[Norge]]. Kristelig Folkeparti ble stiftet i 1933 som en reaksjon på tiltagende [[sekularisering]] i samfunnet. Partiet identifiserer seg som et [[sentrum (politikk)|sentrumsparti]] bygd på et [[kristendom|kristent]] livssyn.<ref name="Norvik">{{Kilde bok|forfatter=Norvik, Per|utgivelsesår=1983|artikkel=Parti eller menighet?|tittel=Kristelig Folkeparti. Mellom tro og makt|redaktør=Garvik, Olav|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|side=115–120|isbn=82-02-09071-7}}</ref> Selv om det ofte omtales som et [[borgerlig]] parti, foretrekker partiet selv betegnelsen «ikke-[[sosialisme|sosialistisk]]».

Partiet har deltatt i åtte [[Liste over Norges regjeringer#Regjeringer siden 1945|koalisjonsregjeringer]], senest i [[Erna Solbergs regjering]] fra 2019 til 2021. Partiet har hatt statsministeren i tre av dem: [[Lars Korvalds regjering]] 1972–1973, [[Kjell Magne Bondeviks første regjering]] 1997–2000 og [[Kjell Magne Bondeviks andre regjering]] 2001–2005.

Kristelig Folkeparti har hatt størst oppslutning i [[lavkirkelig]]e miljøer på [[Sørlandet|Sør]]- og [[Vestlandet]]. Partiet fikk først sitt gjennombrudd da det stilte til valg som landsdekkende parti i 1945. Det beste valget for partiet var [[stortingsvalget 1997|stortingsvalget i 1997]], da partiet fikk 13,7 % av stemmene. I perioden etter at KrF ble et landsdekkende parti, er [[Stortingsvalget 2021|valget i 2021]] det dårligste, med en oppslutning på 3,8 %. Partiet har et høyt antall medlemmer i forhold til stemmetallet, sammenlignet med andre norske partier.

[[Olaug Bollestad]] ble 13. november 2021 ble valgt til partileder og [[Dag-Inge Ulstein]] til første nestleder. Partiets ungdomsorganisasjon, [[Kristelig Folkepartis Ungdom]] (KrFU), ledes av [[Hadle Rasmus Bjuland]]. Fra 2021 består Kristelig Folkepartis stortingsgruppe av tre representanter. Olaug Bollestad og Dag-Inge Ulstein er henholdsvis [[parlamentarisk leder]] og nestleder.

== Politisk plattform ==
Partiet står på et kristent verdigrunnlag med fokus på skaperverkets og menneskets ukrenkelige verdi. Partiet ønsker av den grunn en restriktiv gen- og bioteknologilov, ønsker å lovfeste retten til liv og gikk i mot en [[felles ekteskapslov]]. De er også engasjert i oppvekst- og skolepolitikk, og særlig opptatt av velferdsordninger for foreldre og lærertetthet i skolen. Svært mange i KrF har et miljøengasjement og engasjement for utvikling i fattige land. Dette har særlig fått utslag for bistands- og utviklingspolitikken, som er et av KrFs viktigste politikkområder.

Deres hovedsaker:<ref>[http://www.krf.no/ikbViewer/page/krf/politikk/hovedsaker Våre Hovedsaker] {{Wayback|url=http://www.krf.no/ikbViewer/page/krf/politikk/hovedsaker |date=20100210102837 }}, Kristelig Folkeparti sine offisielle sider</ref>
* Valgfrihet for småbarnsfamiliene
* Verdighet i eldreomsorgen
* Vern om miljøet og klimaet 
* Kamp mot fattigdom i Norge og verden

== Historie ==
[[Fil:Norges statsminister Kjell Magne Bondevik (1).jpg|thumb|Partiets mangeårige frontfigur og statsminister, Kjell Magne Bondevik. {{Byline|Magnus Fröderberg/norden.org}}]]
[[Fil:Knut Arild Hareide 2011.JPG|thumb|[[Knut Arild Hareide]] var stortingsrepresentant 2009–2021 og partileder 2011–2019. {{Byline|Hildegunn Bernsen}}]]

Partiet ble stiftet på Bibelskolen i Bergen 4. september 1933 etter invitasjon fra [[Ingebrigt Bjørø]]. Den utløsende årsaken var at bibelskolelæreren og redaktøren [[Nils Lavik]] ikke ble nominert til [[Stortinget]] for [[Venstre]]. Han hadde tidligere vært vararepresentant for dette partiet, og hadde også møtt på Stortinget. Den såkalte [[Kulturkampen (litteraturhistorie)|kulturkampen]] i 1930-årene aktualiserte ønsket om et eget kristent parti, og tiltrakk spesielt misfornøyde Venstre-velgere fra miljøene rundt [[Indremisjonen]] og [[Evangelisk Orientmisjon|Kinamisjonen]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Helland, Kristian|utgivelsesår=2003|tittel=Pietist i kulturkamp. Nils Lavik og framveksten av Kristeleg Folkeparti|utgivelsessted=Bergen|forlag=NLA-forlaget|isbn=82-7468-095-2}}</ref> Bjørø ble valgt til første formann i partiet. Ved stortingsvalget i oktober samme år stilte Kristelig Folkeparti liste kun i Hordaland fylke, der partiet fikk 17,2 prosent av stemmene, i stor grad fra de ytre strøkene av [[Nordhordland|Nord]]- og [[Sunnhordland]]. Lavik ble med dette valgt inn som partiets første stortingsrepresentant.

I sine første år definerte partiet seg selv utenfor blokkpolitikken. I etterkrigstida inngikk partiet på ikke-sosialistiske side, og innledet et samarbeid som kulminerte med [[regjeringen Lyng]]. Partiet arbeidet iherdig mot Arbeiderpartiets satsing på seksualopplysning og prevensjonsveiledning etter 1945, uten å lykkes. Den første statsministeren fra KrF var [[Lars Korvald]], som ledet landet fra EF-avstemningen i oktober 1972 til stortingsvalget i oktober 1973. I 1980-årene deltok partiet i to Høyre-ledede regjeringer, og siden 1997 har [[Kjell Magne Bondevik]] ledet to regjeringer: [[Kjell Magne Bondeviks første regjering|Sentrumsregjeringen (1997–2000)]] og [[Kjell Magne Bondeviks andre regjering|Samarbeidsregjeringen 2001–2005]].

Samfunnsviterne [[Bernt Aardal]] og [[Trond Nordby]] er enige om at [[valg]]et i 1997 og dannelsen av [[Kjell Magne Bondevik]]s første [[regjering]] er høydepunktet i Kristelig Folkepartis historie, ikke minst fordi KrF klarte å velte byrdene ved det å sitte i regjering over på de to andre regjeringspartiene, [[Venstre]] og [[Senterpartiet]].<ref name="VG">[[Verdens Gang]] [[1. september]] [[2008]] Spørsmål & svar. KrF 75 år</ref> Partiet popularitet holdt seg høyt i løpet av Bondeviks første regjeringsperiode, og i januar 1998 fikk partiet så mye som 19,7 prosent på en meningsmåling utført av [[Norsk Gallup]].<ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001980001699 Dagbladet - KrF til himmels (10.1.1998)]</ref> Partiets oppslutning sank noe i løpet av 1998, men så sent som april 1999 hadde de 14,3 prosent oppslutning, landets tredje største parti.<ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001990020146 Dagbladet - Til himmels med bomber (17.4.1999)]</ref> Partiet fikk 15,5 prosent oppslutning på en meningsmåling i april 2000, cirka én måned etter at regjeringen Bondevik hadde gått av.<ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001000021674 Dagbladet - Ny måling: Ap fram 7,9 (14.4.2000)]</ref>

=== Avskaffelsen av «bekjennelsesparagrafen» ===
Fram til 2013 hadde partiet en «bekjennelsesparagraf», noe som innebar at alle som ønsket å bli valgt til verv i partiet, måtte være bekjennende kristne og være enige i partiets grunnsyn.<ref>[http://www.vl.no/samfunn/article92474.zrm Vårt land – KrF-utvalg vil fjerne bekjennelsesparagrafen (2010)] {{Wayback|url=http://www.vl.no/samfunn/article92474.zrm |date=20100823051028 }}</ref> Denne paragrafen var i flere år gjenstand for debatt, og i 2010 foreslo et utvalg i partiet å fjerne den.<ref>http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/sorlandet/1.7256367</ref> Under partiets landsmøte i 2011 stemte et klart flertall av delegatene for å fjerne bekjennelsesparagrafen. Under partiets landsmøte i 2013 stemte delegatene på nytt å fjerne paragrafen. Vedtaket ble dermed endelig.<ref>{{kilde www |url=http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/1370136/KrF_forkastet_bekjennelseskravet.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-05-02 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110507061157/http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/1370136/KrF_forkastet_bekjennelseskravet.html |arkivdato=2011-05-07 }}</ref><ref>[http://www.abcnyheter.no/nyheter/2013/04/27/krf-kvitter-seg-med-troskravet ABC nyheter - KrF kvitter seg med troskravet (27.4.2013)]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Paragrafen ble erstattet med en ny paragraf som sier at «alle tillitsvalgte og folkevalgte for KrF er forpliktet på og skal arbeide for partiets kristne verdigrunnlag slik det er definert i § 1».<ref name="krf.no">http://www.krf.no/ikbViewer/page/krf/artikkel?p_document_id=74498{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> 

I partiets nåværende paragraf 1 heter det: �«KrFs formål er å fremme en kristendemokratisk politikk bygget på det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret. KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter.»<ref name="krf.no" />

=== Landsmøtet i 2018 ===
Den [[2. november]] [[2018]] besluttet et ekstraordinært landsmøte å starte regjeringsforhandlinger med [[Høyre]], [[Venstre]] og [[Fremskrittspartiet]] til tross for anbefaling fra partileder [[Knut Arild Hareide]] om å samarbeide med opposisjonspartiene.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Drama på KrF-landsmøtet: Hareide tapte og Erna Solberg får fortsette som statsminister|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/8wMdk1/drama-paa-krf-landsmoetet-hareide-tapte-og-erna-solberg-faar-fortsette-som-statsminister|besøksdato=2018-11-02|språk=no}}</ref> I forkant av beslutningen var det en tildels opprivende prosess i partiet om samarbeid og retningsvalg.<ref name="Norvik" /> Som følge av nederlaget valgte Hareide å trekke seg som partileder, hvis regjeringsforhandlingene med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre endte med at KrF ble med i regjeringen.<ref name=":0" /> Det avgjørende landsmøtet ble av presse og kommentatorer omtalt som et «skjebnelandsmøte», og dette ble av [[Språkrådet]] kåret til «[[Årets ord]]» i 2018.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt/2018/arets-ord-2018-skjebnelandsmote/|tittel=Årets ord 2018: skjebnelandsmøte|besøksdato=2021-12-15|språk=nb|verk=Språkrådet}}</ref>

Fra 22. januar 2019 deltok partiet i [[Erna Solbergs regjering]], som var åttende gang partiet deltok i en [[Liste over Norges regjeringer|norsk regjering]]. Partiet hadde først tre statsråder, og etter at FrP forlot regjeringen 24. januar 2020, fire statsråder: barne- og familieminister [[Kjell Ingolf Ropstad]], landbruksminister [[Olaug Bollestad]], samferdselsminister [[Knut Arild Hareide]] og utviklingsminister [[Dag-Inge Ulstein]]. 

På landsmøtet 27. april 2019 ble [[Kjell Ingolf Ropstad]] valgt til partileder. Olaug Vervik Bollestad og [[Ingelin Noresjø]] ble valgt som henholdsvis første og andre nestleder. Kjell Ingolf Ropstad trakk seg som partileder 24. september 2021 og ble erstattet av Olaug Bollestad som fungerende partileder. 13. november 2021 ble Bollestad valgt til ny leder av KrF og Dag-Inge Ulstein som første nestleder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14355982/|tittel=Olaug Bollestad (60) valgt til ny leder av KrF|besøksdato=2021-11-13|dato=2021-11-13|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref> Noresjø trakk seg som andre nestleder i februar 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://krf.no/nyheter/ingelin-noresjo-har-fatt-ny-jobb-og-gar-av-som-krf-nestleder/|tittel=Ingelin Noresjø har fått ny jobb og går av som KrF-nestleder|besøksdato=2022-02-19|dato=2022-02-08|språk=nb-NO|verk=Kristelig Folkeparti}}</ref>

== Regjeringer ==
Partiet har hatt to statsministere: [[Lars Korvald]] og [[Kjell Magne Bondevik]]. Partiet har deltatt i åtte koalisjonsregjeringer:
* [[John Lyngs regjering]] [[Høyre|H]], KrF, [[Senterpartiet|Sp]], [[Venstre|V]] (28. august 1963–[[25. september]] 1963)
* [[Per Bortens regjering]] H, KrF, Sp, V (12. oktober 1965–[[17. mars]] [[1971]])
* [[Lars Korvalds regjering]] KrF, Sp, V (18. oktober 1972–[[16. oktober]] [[1973]])
* [[Kåre Willochs regjering]] H, KrF, Sp (8. juni 1983–[[9. mai]] [[1986]])
* [[Jan P. Syses regjering]] H, KrF, Sp (16. oktober 1989–[[3. november]] [[1990]])
* [[Kjell Magne Bondeviks første regjering]] KrF, Sp, V (17. oktober 1997–[[17. mars]] [[2000]])
* [[Kjell Magne Bondeviks andre regjering]] H, KrF, V (19. oktober 2001–[[17. oktober]] [[2005]])
* [[Erna Solbergs regjering]] H, FrP, V, KrF (22. januar 2019–24. januar 2020), H, V, KrF (24. januar 2020–14. oktober 2021)

== Politikere ==
Kristelig Folkeparti har tre [[Liste over stortingsrepresentanter 2021–2025|stortingsrepresentanter i perioden 2021–2025]]:<ref>[https://stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Partiene/Kristelig-Folkeparti/ Stortinget.no: Kristelig Folkepartis stortingsgruppe]</ref>

Partiet hadde har ti [[ordfører]]e i perioden 2019–2023.<ref>[https://krf.no/partiet/politikere/ordforere/ KrF: Ordførere]</ref> I perioden 2015–2019 hadde KrF ordførere i 17 kommuner og fylkesordføreren i [[Rogaland]].

== Partiledelse ==
{|
|valign="top"|
'''Ledere'''
* [[Olaug Bollestad]] 13. november 2021–
* [[Kjell Ingolf Ropstad]] 27. april 2019–24. september 2021
* [[Knut Arild Hareide]] 30. april 2011–17. januar 2019
* [[Dagfinn Høybråten]] 23. januar 2004–30. april 2011
* [[Valgerd Svarstad Haugland]] 1995–23. januar 2004
* [[Kjell Magne Bondevik]] 1983–1995
* [[Kåre Kristiansen]] 1979–1983
* [[Lars Korvald]] 1977–1979
* [[Kåre Kristiansen]] 1975–1977
* [[Lars Korvald]] 1967–1975
* [[Einar Hareide]] 1955–1967
* [[Erling Wikborg]] 1951–1955
* [[Nils Lavik]] 1938–1951
* [[Ingebrigt Bjørø]] 1933–1938
|width="33"|&nbsp;
|valign="top"|
'''Parlamentariske ledere'''
* [[Olaug Vervik Bollestad]] 19. oktober 2021–
* [[Hans Fredrik Grøvan]] 29. januar 2019–30. september 2021
* [[Knut Arild Hareide]] 16. oktober 2013–29. januar 2019
* [[Hans Olav Syversen]] 28. april 2011–16. oktober 2013
* [[Dagfinn Høybråten]] 17. oktober 2005–28. april 2011
* [[Jon Lilletun]] 19. oktober 2001–17. oktober 2005
* [[Kjell Magne Bondevik]] Mars 2000–19. oktober 2001
* [[Einar Steensnæs]] 1997–Mars 2000
* [[Kjell Magne Bondevik]] 1993–1997
* [[Kåre Gjønnes]] 1989–1993
* [[Kjell Magne Bondevik]] 1986–1989
* [[Harald Synnes]] 1983–1986
* [[Kjell Magne Bondevik]] 1981–1983
* [[Lars Korvald]] 1973–1981
* [[Asbjørn Haugstvedt]] 1972–1973
* [[Lars Korvald]] 1965–1972
* [[Kjell Bondevik]] 1961–1965
* [[Erling Wikborg]] 1954–1961
* [[Nils Lavik]] 1945–1954
|}

== Valghistorikk ==
[[Fil:Norwegian parliamentary election 2009 map KrF votes.svg|mini|300px|Oppslutningen til KrF i de ulike [[Fylke (Norge)|fylkene]] ved [[stortingsvalget 2009]]]]
{|
|valign="top"|
'''Stortingsvalg'''<ref>[http://www.snl.no/Norge_%E2%80%93_Norge_etter_1980/Stortingsvalg_1882-2005 Norge – Norge etter 1980 – Stortingsvalg 1882-2005], [[Store norske leksikon]]</ref><ref>[http://www.ssb.no/emner/00/01/10/nos_stortingsvalg/tab/2.html Stortingsvalget 2001. Godkjente stemmer, etter parti/valgliste. Felleslister oppløst. Stortingsvalgene 1957-2001], [[Statistisk sentralbyrå]]</ref><ref>[http://www.ssb.no/histstat/tabeller/25-3.html Statistisk sentralbyrå: Stortingsvalg 1906-2009]</ref>

{| class="wikitable" width="250px" style="text-align: right"
|-
! rowspan="2"| År
! colspan="2"| Stemmer
! rowspan="2"| Mandater
|-
! #
! %
|-
| align="left"| [[Stortingsvalget 1933|1933]]
|  10&nbsp;272
|  0,8
|  {{Infoboks parti/plasser| 1 | 150 | #FFFF00}}
|-
| align="left"| [[Stortingsvalget 1936|1936]]
|  19&nbsp;612
|  1,4
|  {{Infoboks parti/plasser| 2 | 150 | #FFFF00}}
|-
| align="left"| [[Stortingsvalget 1945|1945]]
|  117&nbsp;813
|  7,9
|  {{Infoboks parti/plasser| 8 | 150 | #FFFF00}}
|-
| align="left"| [[Stortingsvalget 1949|1949]]
|  147&nbsp;068
|  8,5
|  {{Infoboks parti/plasser| 9 | 150 | #FFFF00}}
|-
| align="left"| [[Stortingsvalget 1953|1953]]
|  186&nbsp;627
|  10,5
|  {{Infoboks parti/plasser| 14 | 150 | #FFFF00}}
|-
| align="left"| [[Stortingsvalget 1957|1957]]
|  183&nbsp;243
|  10,2
|  {{Infoboks parti/plasser| 12 | 150 | #FFFF00}}
|-
| align="left"| [[Stortingsvalget 1961|1961]]
|  171&nbsp;451
|  9,6
|  {{Infoboks parti/plasser| 15 | 150 | #FFFF00}}
|-
| align="left"| [[Stortingsvalget 1965|1965]]
|  160&nbsp;331
|  8,1
|  {{Infoboks parti/plasser| 13 | 150 | #FFFF00}}
|-
| align="left"| [[Stortingsvalget 1969|1969]]
|  169&nbsp;303
|  9,4
|  {{Infoboks parti/plasser| 14 | 150 | #FFFF00}}
|-
| align="left"| [[Stortingsvalget 1973|1973]]
|  255&nbsp;456
|  12,3
|  {{Infoboks parti/plasser| 20 | 155 | #FFFF00}}
|-
| align="left"| [[Stortingsvalget 1977|1977]]
|  224&nbsp;355
|  12,4
|  {{Infoboks parti/plasser| 22 | 155 | #FFFF00}}
|-
| align="left"| [[Stortingsvalget 1981|1981]]
|  219&nbsp;179
|  9,4
|  {{Infoboks parti/plasser| 15 | 155 | #FFFF00}}
|-
| align="left"| [[Stortingsvalget 1985|1985]]
|  214&nbsp;969
|  8,3
|  {{Infoboks parti/plasser| 16 | 157 | #FFFF00}}
|-
| align="left"| [[Stortingsvalget 1989|1989]]
|  224&nbsp;852
|  8,5
|  {{Infoboks parti/plasser| 14 | 165 | #FFFF00}}
|-
| align="left"| [[Stortingsvalget 1993|1993]]
|  193&nbsp;885
|  7,9
|  {{Infoboks parti/plasser| 13 | 165 | #FFFF00}}
|-
| align="left"| [[Stortingsvalget 1997|1997]]
|  353&nbsp;082
|  13,7
|  {{Infoboks parti/plasser| 25 | 165 | #FFFF00}}
|-
| align="left"| [[Stortingsvalget 2001|2001]]
|  312&nbsp;839
|  12,4
|  {{Infoboks parti/plasser| 22 | 165 | #FFFF00}}
|-
| align="left"| [[Stortingsvalget 2005|2005]]
|  178&nbsp;885
|  6,8
|  {{Infoboks parti/plasser| 11 | 169 | #FFFF00}}
|-
| align="left"| [[Stortingsvalget 2009|2009]]
|  148&nbsp;748
|  5,5
|  {{Infoboks parti/plasser| 10 | 169 | #FFFF00}}
|-
| align="left"| [[Stortingsvalget 2013|2013]]
|  158&nbsp;475
|  5,6
|  {{Infoboks parti/plasser| 10 | 169 | #FFFF00}}
|-
| align="left"| [[Stortingsvalget 2017|2017]]
|  122&nbsp;797
|  4,2
|  {{Infoboks parti/plasser| 8 | 169 | #FFFF00}}
|-
| align="left"| [[Stortingsvalget 2021|2021]]
|  113&nbsp;344
|  3,8
|  {{Infoboks parti/plasser| 3 | 169 | #FFFF00}}
|}
|width="50"|&nbsp;
|valign="top"|
'''Kommunestyrevalg'''<ref>[http://www.ssb.no/histstat/tabeller/25-6.html Statistisk sentralbyrå: kommunestyrevalgresultater]</ref>
{| class="wikitable" style="text-align: right"
|-
! År
! Stemmerandel
|-
| [[Kommunestyrevalget 1934|1934]]
| 1,0%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1937|1937]]
| 1,5%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1945|1945]]
|  7,9%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1947|1947]]
|  7,4%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1951|1951]]
|  7,3%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1955|1955]]
|  7,4%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1959|1959]]
|  7,5%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1963|1963]]
|  6,8%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1967|1967]]
|  7,1%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1971|1971]]
|  8,7%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1975|1975]]
| 11,5%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1979|1979]]
|  9,8%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1983|1983]]
|  8,5%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1987|1987]]
|  7,8%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1991|1991]]
|  7,8%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1995|1995]]
|  8,2%
|-
| [[Kommunestyrevalget 1999|1999]]
|  9,3%
|-
| [[Kommunestyrevalget 2003|2003]]
|  6,4%
|-
| [[Kommunestyrevalget 2007|2007]]
|  6,4%
|-
| [[Kommunestyrevalget 2011|2011]]
|  5,6%
|-
| [[Kommunestyrevalget 2015|2015]]
|  5,4%
|-
| [[Kommunestyrevalget 2019|2019]]
|  4,0%
|-
| [[Kommunestyrevalget 2023|2023]]
|  4,0%
|}
|width="50"|&nbsp;
| valign="top" |
'''Fylkestingsvalg'''<ref>[http://www.ssb.no/histstat/tabeller/25-7.html Statistisk sentralbyrå: fylkestingsvalgresultater]</ref>
{| class="wikitable" style="text-align: right"
|-
! År
! Stemmeandel
|-
| [[Fylkestingsvalget 1975|1975]]
| 12,3%
|-
| [[Fylkestingsvalget 1979|1979]]
| 10,2%
|-
| [[Fylkestingsvalget 1983|1983]]
| 8,8%
|-
| [[Fylkestingsvalget 1987|1987]]
| 8,1%
|-
| [[Fylkestingsvalget 1991|1991]]
| 8,1%
|-
| [[Fylkestingsvalget 1995|1995]]
| 8,5%
|-
| [[Fylkestingsvalget 1999|1999]]
| 10,1%
|-
| [[Fylkestingsvalget 2003|2003]]
| 6,9%
|-
| [[Fylkestingsvalget 2007|2007]]
| 6,7%
|-
| [[Fylkestingsvalget 2011|2011]]
| 5,8%
|-
| [[Fylkestingsvalget 2015|2015]]
|  5,6%
|-
| [[Fylkestingsvalget 2019|2019]]
|  4,1%
|-
| [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|2023]]
| 4,4%
|}

|}


{| class="wikitable" border="1" cellpadding="4" cellspacing="1" style="margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; text-align:left; border-collapse: collapse; font-size: 90%;"
|- bgcolor="#CCCCCC"
|+Fordeling av Kristelig Folkepartis innvalgte stortingsrepresentanter siden 1973 etter valgperiode og valgkrets:<ref>[http://www.stortinget.no Stortingets hjemmeside: Representanter]</ref>
! Valgkrets
! 1973-1977
! 1977-1981
! 1981-1985
! 1985-1989
! 1989-1993
! 1993-1997
! 1997-2001
! 2001-2005
! 2005-2009
! 2009-2013
! 2013-2017
! 2017-2021
! 2021-2025
|-
| [[Østfold]]
| [[Lars Korvald|Korvald]]
| Korvald
| [[Odd Steinar Holøs|Holøs]]
| Holøs
| [[Odd Holten|Holten]]
| Holten
| Holten
| Holten
| '''[[Line Henriette Holten|Holten]]'''
| '''Holten'''
| '''Holten'''
| 
|
|-
| [[Akershus]]
| [[Egil Aarvik|Aarvik]]
| [[Anne-Olaug Ingeborgrud|Ingeborgrud]]
| 
| 
| 
| '''[[Valgerd Svarstad Haugland|Haugland]]'''
| Haugland
| Haugland
| 
| '''[[Knut Arild Hareide|Hareide]]'''
| 
| 
|
|-
| [[Oslo]]
| [[Kåre Kristiansen|Kristiansen]]
| [[Eli Kristiansen|Kristiansen]]
| [[Kåre Kristiansen|Kristiansen]]
| Kristiansen
| '''[[Eleonore Bjartveit|Bjartveit]]'''
| 
| [[Lars Rise|Rise]]
| Rise
| '''[[Hans Olav Syversen|Syversen]]'''
| '''Syversen'''
| '''Syversen'''
| 
|
|-
| [[Hedmark]]
| 
| 
| 
| 
| 
| 
| [[Åse Wisløff Nilssen|Nilssen]]
| Nilssen
| 
| 
| 
| 
|
|-
| [[Oppland]]
| 
| [[Olav Djupvik|Djupvik]]
| 
| 
| 
| 
| [[Rigmor Kofoed-Larsen|Larsen]]
| 
| 
| 
| 
| 
|
|-
| [[Buskerud]]
| 
| [[Hans Torgersen|Torgersen]]
| 
| 
| 
| 
| [[Finn Kristian Marthinsen|Marthinsen]]
| Marthinsen
| 
| 
| 
| 
|
|-
| [[Vestfold]]
| [[Åge Ramberg|Ramberg]]
| Ramberg
| 
| Ramberg
| 
| 
| [[Elsa Skarbøvik|Skarbøvik]]
| Skarbøvik
| 
| 
| '''[[Anders Tyvand|Tyvand]]'''
| 
|
|-
| [[Telemark]]
| [[Jørgen Sønstebø|Sønstebø]]
| Sønstebø
| Sønstebø
| [[Solveig Sollie|Sollie]]
| Sollie
| Sollie
| [[Bror Yngve Rahm|Rahm]]
| Rahm
| 
| '''[[Geir Jørgen Bekkevold|Bekkevold]]'''
| '''Bekkevold'''
| '''Bekkevold'''
|
|-
| [[Aust-Agder]]
| [[Johannes Vågsnes|Vågsnes]]
| Vågsnes
| Vågsnes
| [[Helga Haugen|Haugen]]
| Haugen
| 
| [[Åse Gunhild Woie Duesund|Duesund]]
| Duesund
| '''Duesund'''
| '''[[Kjell Ingolf Ropstad|Ropstad]]'''
| '''Ropstad'''
| '''Ropstad'''
|
|-
| [[Vest-Agder]]<br><br>
| [[Toralf Westermoen|Westermoen]]<br><br>
| Westermoen<br><br>
| [[Harald Synnes|Synnes]]<br><br>
| Synnes<br><br>
| [[Jon Lilletun|Lilletun]]<br><br>
| Lilletun<br><br>
| Lilletun<br>[[Anne Brit Stråtveit|Stråtveit]]
| Lilletun<br>[[Dagrun Eriksen|Eriksen]]
| Lilletun<br><br>
| <br>Eriksen<br>
| [[Hans Fredrik Grøvan|Grøvan]]<br><br>
| Grøvan<br>'''[[Torhild Bransdal|Bransdal]]'''
| Ropstad<br><br>
|-
| [[Rogaland]]<br><br>
| [[Jakob Aano|Aano]]<br>[[Knut Haus|Haus]]
| Aano<br>Haus
| Aano<br>Haus
| [[John S. Tveit|Tveit]]<br>[[Borghild Røyseland|Røyseland]]
| Tveit<br>'''Røyseland'''
| [[Einar Steensnæs|Steensnæs]]<br>[[Hilde Frafjord Johnson|Johnson]]
| Steensnæs<br>Johnson
| Steensnæs<br>[[Bjørg Tørresdal|Tørresdal]]
| [[Dagfinn Høybråten|Høybråten]]<br>'''Tørresdal'''
| Høybråten<br><br>
| [[Olaug Bollestad|Bollestad]]<br>[[Geir Toskedal|Toskedal]]
| Bollestad<br><br>
| Bollestad<br><br>
|-
| [[Hordaland]]<br><br><br>
| [[Sverre L. Mo|Mo]]<br>[[Asbjørn Haugstvedt|Haugstvedt]]<br>[[Bergfrid Fjose|Fjose]]
| Mo<br>Haugstvedt<br>[[Hans Olav Tungesvik|Tungesvik]]
| <br>Haugstvedt<br>Tungesvik<br>
| [[Svein Alsaker|Alsaker]]<br>[[Britt Harkestad|Harkestad]]<br><br>
| Alsaker<br>Harkestad<br><br>
| [[Are Næss|Næss]]<br>[[Anita Apelthun Sæle|Sæle]]<br><br>
| Næss<br>Sæle<br>[[Ingebrigt S. Sørfonn|Sørfonn]]<br>
| [[Ingmar Ljones|Ljones]]<br>Sæle<br>Sørfonn
| '''[[Laila Dåvøy|Dåvøy]]'''<br><br>Sørfonn
| Dåvøy<br><br><br>
| Hareide<br><br><br>
| Hareide<br><br><br>
| [[Dag Inge Ulstein|Ulstein]]<br><br><br>
|-
| [[Sogn og Fjordane]]
| [[Knut Myrstad|Myrstad]]
| [[Per J. Husabø|Husabø]]
| Husabø
| [[Lars Gunnar Lie|Lie]]
| Lie
| Lie
| Lie
| [[Magne Aarøen|Aarøen]]
| 
| 
| 
| '''[[Tore Storehaug|Storehaug]]'''
|
|-
| [[Møre og Romsdal]]<br><br><br>
| [[Kjell Magne Bondevik|Bondevik]]<br>[[Odd Vigestad|Vigestad]]<br><br>
| Bondevik<br>Vigestad<br>[[Aslaug Fredriksen|Fredriksen]]
| Bondevik<br><br>Fredriksen<br>
| Bondevik<br>[[Kjell Furnes|Furnes]]<br><br>
| Bondevik<br>[[Per Rolf Sævik|Sævik]]<br><br>
| Bondevik<br>[[May-Helen Molvær Grimstad|Grimstad]]<br><br>
| Bondevik<br>Grimstad<br><br>
| Bondevik<br>Grimstad<br><br>
| <br>Grimstad<br><br>
| [[Rigmor Andersen Eide|Eide]]<br><br><br>
| Eide<br><br><br>
| '''[[Steinar Reiten|Reiten]]'''<br><br><br>
| <br><br><br>
|-
| [[Sør-Trøndelag]]
| [[Jens P. Flå|Flå]]
| Flå
| Flå
| [[Kåre Gjønnes|Gjønnes]]
| Gjønnes
| [[Ola T. Lånke|Lånke]]
| Lånke
| Lånke
| '''Lånke'''
| '''[[Øyvind Håbrekke|Håbrekke]]'''
| 
| 
|
|-
| [[Nord-Trøndelag]]
| [[Ottar Gravås|Gravås]]
| 
| 
| 
| 
| 
| [[Arne Lyngstad|Lyngstad]]
| Lyngstad
| 
| 
| 
| 
|
|-
| [[Nordland]]<br><br>
| [[Odd With|With]]<br>[[Karl Sverre Klevstad|Klevstad]]
| With<br>Klevstad
| With<br><br>
| [[Dag Jostein Fjærvoll|Fjærvoll]]<br><br>
| Fjærvoll<br><br>
| Fjærvoll<br><br>
| [[Jan Sahl|Sahl]]<br>[[Kari Økland|Økland]]
| Sahl<br><br>
| '''Sahl'''<br><br>
| <br><br>
| <br><br>
| <br><br>
| <br><br>
|-
| [[Troms]]
| [[Per Almar Aas|Aas]]
| Aas
| Aas
| Aas
| 
| 
| [[Ivar Østberg|Østberg]]
| Østberg
| 
| 
| 
| 
|
|-
| [[Finnmark]]
|
| 
|
| 
| 
| 
| [[Randi Karlstrøm|Karlstrøm]]
| 
| 
| 
| 
| 
|
|-
|-class="sortbottom" bgcolor="#CCCCCC"
! '''Norge'''
! align="right"|20
! align="right"|22
! align="right"|15
! align="right"|16
! align="right"|14
! align="right"|13
! align="right"|25
! align="right"|22
! align="right"|11
! align="right"|10
! align="right"|10
! align="right"|8
! align="right"|3
|-
|}
Representanters navn som er uthevet med fet skrift markerer at partiet har fått et [[utjevningsmandat]].

== Medlemmer ==
Kristelig Folkeparti hadde 25 939 medlemmer 31. desember 2017 som fordeler seg slik på fylkeslagene:<ref>[http://www.pollofpolls.no/?cmd=Kommentarer&do=vis&kommentarid=2497 pollofpolls.no: Proporsjonalitet gir Ropstad-flertall. Medlemstall per fylke 31. desember 2017]</ref>
{| class="wikitable"
|-
!Fylkeslag: || Medlemstall:
|-
|Rogaland || 4 607
|-
|[[Hordaland Kristelig Folkeparti|Hordaland]] || 3 378
|-
|Agder || 2 917
|-
|Møre og Romsdal || 2 653
|-
|Trøndelag || 1 955
|-
|Akershus || 1 542
|-
|Østfold || 1 496
|-
|Sogn og Fjordane || 1 119
|-
|Vestfold || 981
|-
|Oslo || 945
|-
|Telemark || 911
|-
|Nordland || 816
|-
|Buskerud || 740
|-
|Oppland || 607
|-
|Troms || 531
|-
|Hedmark || 511
|-
|Finnmark || 230
|-
|}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Garvik, Olav (red.)|år=1983|tittel=Kristelig Folkeparti. Mellom tro og makt|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-02-09071-7}}
* {{Kilde bok|forfatter=Lomeland, Arne R.|år=1971|tittel=Kristelig Folkeparti blir til|forlag=Universitetsforlaget|utgivelsessted=Oslo}}
* {{Kilde bok|forfatter=Rovde, Olav|år=2016|artikkel=Kristelig Folkeparti – mellom kristen tradisjonalitet og velferdsmodernitet|redaktør=Dørum, Knut og Sødal, Helje Kringlebotn|tittel=Mellom gammelt og nytt. Kristendom i Norge på 1800- og 1900-tallet|utgivelsessted=Bergen|forlag=Fagbokforlaget|side=125–140|isbn=978-82-450-1900-1}}
* {{Kilde bok|forfatter=Solhjell, Kåre Olav|år=2008|tittel=Tru og makt. Kristeleg Folkepartis historie 1933–2008|forlag=Samlaget|utgivelsessted=Oslo|isbn=978-82-521-7237-9}}
* {{Kilde bok|forfatter=Sæter, Odd Jostein (red.)|år=1985|tittel=Kristelig Folkepartis historie 1933–1983. Samling om verdier|forlag=Valo|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-991256-1-8}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.krfu.no/ Kristelig Folkepartis Ungdom]
* {{Somelenker}}

{{Norske politiske partier}}
{{Oversikt Solbergregjeringen}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kristelig Folkeparti| ]]
[[Kategori:Politiske partier etablert i 1933]]