Redigerer Kripos’ barnepornofilter

'''Kripos' barnepornofilter''' ble innledningsvis utarbeidet av [[Telenor]] i samarbeid med [[Kripos]] for å hindre tilgang til [[barnepornografi]] for norske brukere av [[Internett]], etter et initiativ fra daværende justisminister Odd-Einar Dørum.<ref>{{Kilde www|url = https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/filter-mot-barneporno-pa-internett/id99284/|tittel = Filter mot barneporno på internett|besøksdato = 12. september 2015|dato = 23. september 2004|forlag = Justis- og politidepartementet.}}</ref> Etter at filteret ble lansert for Telenor sine kunder har en rekke andre internettilbydere også sluttet seg til ordningen. Filteret var opprinnelig frivillig for sluttbruker,<ref name=":1">{{Kilde www|url = http://www.digi.no/juss_og_samfunn/2004/11/01/telenor-har-skrudd-pa-barneporno-filter|tittel = Telenor har skrudd på barneporno-filter|besøksdato = 31. august 2015|dato = 1. november 2004|forlag = Digi.no|arkiv-dato = 2015-09-23|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150923031725/http://www.digi.no/juss_og_samfunn/2004/11/01/telenor-har-skrudd-pa-barneporno-filter|url-status = yes}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = Telenor nøler med barneporno-filter|avis = Digi.no|url = http://www.digi.no/juss_og_samfunn/2004/09/21/telenor-noler-med-barneporno-filter|dato = 21. september 2004|besøksdato = 2015-09-11|arkiv-dato = 2015-09-23|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150923031729/http://www.digi.no/juss_og_samfunn/2004/09/21/telenor-noler-med-barneporno-filter|url-status = yes}}</ref> men gjelder i dag for alle kunder hos internettleverandørene som samarbeider med Kripos. Kripos har ledet arbeidet for at andre land også skal benytte seg av samme blokkering av overgrepsmateriale gjennom [[Europol]] og [[Interpol]].<ref>{{Kilde avis|tittel = Norway Leads Filtering Child Abuse on the Internet|avis = The Nordic Page|url = http://www.tnp.no/norway/panorama/1539-norway-leads-filtering-child-abuse-on-the-internet|dato = 28. september 2009}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = Barnepornofilter slår inn 15 000 ganger daglig|avis = Aftenposten|url = http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Barnepornofilter-slar-inn-15-000-ganger-daglig-6945041.html|dato = 18. juli 2012}}</ref> Et sentralt mål for prosjektet er å fjerne kundebasen for de kommersielle tilbyderne av overgrepsmateriale ved å vanskeliggjøre potensielle kunders tilgang til nettsider som omsetter dette.<ref name=":2" /> 

Kriteriene for hva som blokkeres følger ifølge Kripos [[Almindelig borgerlig Straffelov]] § 204a, som omhandler seksualiserte fremstillinger av barn.<ref>{{Kilde www|url = http://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§204a|tittel = Straffeloven  § 204a|besøksdato = 12. september 2015|forlag = Lovdata}}</ref><ref>{{Kilde www|url = https://tips.kripos.no/cmssite.asp?c=1&h=42&menu=2|tittel = Dokumenterte overgrep|besøksdato = 12. september 2015|forlag = Kripos|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20151208053910/https://tips.kripos.no/cmssite.asp?c=1&h=42&menu=2|arkivdato = 2015-12-08}}</ref> Denne har en noe bredere definisjon av hva som skal inkluderes enn den som benyttes av Interpol i deres «''Worst of-list''», som danner grunnlaget for internasjonalt samarbeid om filtrering av overgrepsdokumentasjon.<ref name=":3">{{Kilde avis|tittel = - Tiltak mot barneporno fungerer ikke godt nok|avis = Forskning.no|url = http://forskning.no/barn-og-ungdom-internett/2012/07/tiltak-mot-barneporno-fungerer-ikke-godt-nok|dato = 16. juli 2012}}</ref><ref>{{Kilde www|url = http://www.interpol.int/Crime-areas/Crimes-against-children/Access-blocking/The-INTERPOL-%22Worst-of%22-list|tittel = The INTERPOL "Worst of"-list|besøksdato = 12. september 2015|forlag = Interpol}}</ref>

Filtreringen har blitt implementert uten at det har skjedd gjennom vedtak fra lovgivende myndighet ([[Stortinget]]) og kritikere av [[Sensur (informasjon)|internettsensur]] har pekt på muligheten for en gradvis eskalering av omfanget av slik filtrering (såkalt ''formålsglidning'').<ref>{{Kilde avis|tittel = UK Filters And The Slippery Slope Of Mass Censorship|avis = TechDirt|url = https://www.techdirt.com/articles/20140418/15545526961/uk-filters-slippery-slope-mass-censorship.shtml|dato = 23. april 2014}}</ref> 

==Endring av navn==
Det som tidligere var kjent som «barnepornofilteret» skiftet tidlig i 2007 navn til ''Child Sexual Abuse Anti Distribution Filter'' ''(CSAADF)'' etter at implementering av denne måten å forebygge distribusjon av overgrepsmateriale ble adoptert i et Europol-prosjekt kalt ''Cospol Internet Related Child Abuse Material Project (CIRCAMP)''.

==Virkemåte==
Filteret virker ved at [[Domain Name System|DNS]]-oppslag på de [[domenenavn]] Kripos ønsker blokkert ikke returnerer den riktige [[IP-adresse]]n, men IP-adressen til en web-tjener som internettleverandøren kontrollerer. Enkelte nettleverandører benytter en [[Proxytjener|proxy]]-basert ordning i stedet for DNS.<ref name=":5">{{Kilde avis|tittel = Google-tjeneste omgår Kripos-filter|avis = ComputerWorld|url = http://www.cw.no/artikkel/lov-rett/google-tjeneste-omgar-kripos-filter|dato = 8. januar 2010}}</ref> Brukeren får slik se en advarsel fra Kripos i stedet for den tiltenkte nettsiden. Denne siden viser et stoppskilt, en forklaring på at besittelse av dokumentasjon på seksuelle overgrep mot barn er forbudt, og en forsikring om at hendelsen ikke er logget og ikke vil bli fulgt opp. Det er utelukkende sider kontrollert av politiet som stanses, søk eller fritekst rammes ikke.<ref name=":2">{{Kilde www|url = https://tips.kripos.no/cmssite.asp?c=1&h=41|tittel = Internettfilteret CSAADF|besøksdato = 12. september 2015|forlag = Kripos|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20160305032138/https://tips.kripos.no/cmssite.asp?c=1&h=41|arkivdato = 2016-03-05}}</ref> Google og Microsoft avgjorde imidlertid i 2013 at de skulle blokkere søk etter overgrepsdokumentasjon.<ref>{{Kilde www|url = http://itavisen.no/2013/11/18/sammen-mot-barneporno/|tittel = Sammen mot barneporno|besøksdato = 12. september 2015|dato = 18. november 2013|forlag = ITavisen}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = Google jobber med nytt barnepornofilter|avis = Dagbladet|url = http://www.dagbladet.no/2013/06/17/nyheter/utenriks/google/27744095/|dato = 17. juni 2013}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = Google blocks child porn in 100,000 searches, plans filter for YouTube|avis = Ars Technica|url = http://arstechnica.com/information-technology/2013/11/google-blocks-child-porn-in-100000-searches-plans-filter-for-youtube/|dato = 18. november 2013}}</ref>

==Behov==
Filteret skal bekjempe [[Seksuelt overgrep|seksuelle overgrep]] mot barn på Internett. Ved å prøve å fjerne det kommersielle grunnlaget for produksjon av barnepornografi, håper man på å minske overgrepene mot barn. Spredning av barnepornografi på Internett betraktes som skadelig fordi barnet først utsettes for et overgrep under produksjonen, og at bilder av overgrepet deretter spres ukontrollert verden rundt. Bildene fremstiller barn som seksualobjekter, og Kripos frykter at bruk av slikt materiale vil føre til at misbruk og utnytting av barn normaliseres, og dermed øker i omfang.

==Fordeler med et slikt filter==
Filteret anses som en konstnadseffektiv måte å forebygge distribusjon av illegalt materiale. Vanlige nettbrukere slipper å ufrivillig bli utsatt for dette materialet, interessenter uten særlig teknisk kunnskap blir forhindret fra å få tak i det og barna som har vært utsatt for overgrep slipper å bli gjort til offer som onanimateriale igjen og igjen ved gjentatt visning av dokumentasjonen. Pr. døgn oppgir Kripos at deres side vises 15000<ref name=":2" /> ganger i stedet for sider som inneholder dokumenterte seksuelle overgrep mot barn. Kriteriet for at en side skal legges til i filteret er at den inneholder dokumentasjon på et seksuelt overgrep mot barn, definert etter norsk lov (under 18 år eller fremstår å være under 18 år). Det er ingen krav om at barnets identitet skal være kjent.

Kripos har uttalt at de ikke vil håndtere noe annet materiale enn [[Seksuelt overgrep|overgrep]] mot barn, slik at [[Opphavsrett|opphavsrettighetsbeskyttet]] materiale eller kritikkverdige, men lovlige ytringer ikke blir stanset.

==Kritikk av filteret==
På tross av at de aller fleste er enige i formålet med filteret, og at barn må beskyttes mot overgrep, har det vært fremsatt kritikk mot Kripos sitt filter og måten filteret omtales i media. Noe av kritikken går ut på følgende:

===Formålsglidning og eskalering===
Filteret ble implementert med lovnader om at det skulle være frivillig for kundene og internettleverandørene. Det at det var basert på DNS ble fremhevet som både positivt (det vil da fungere mer som et vern enn noe som skal være vanskelig å omgå) og negativt. Kripos har også sagt at ikke noe annet materiale enn overgrepsdokumentasjon skulle sensureres.<ref>{{Kilde www|url = http://libertus.net/censor/isp-blocking/ispfiltering-gl.html#norway|tittel = ISP Voluntary / Mandatory Filtering|besøksdato = 12. september 2015|dato = 4. august 2011|forlag = Libertus.net|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20160405151928/http://libertus.net/censor/isp-blocking/ispfiltering-gl.html#norway|arkivdato = 2016-04-05}}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://fnord.no/kid |tittel=KID Intercepts DNS |besøksdato=12. september 2015 |dato=23. februar 2007 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070308233844/http://fnord.no/kid |arkivdato=2007-03-08 }}</ref> Telenor lot i begynnelsen kunder reservere seg mot filtreringen, men har siden gått bort fra dette.<ref>{{Kilde www|url = http://www.telenor.no/privat/kundeservice/bredbandshjelp/sikkerhet/barnepornofilter.jsp|tittel = Barnepornofilter|besøksdato = 12. september 2015|forlag = Telenor}}{{Død lenke|dato=januar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> I 2007 foreslo et mindretall i [[Datakrimutvalget]] å blokkere tilgangen til alle nettsider som inneholder ulovlig materiale.<ref>{{Kilde avis|tittel = Vil ha nettsensur i Norge|avis = Dagbladet|url = http://www.dagbladet.no/dinside/2007/02/12/491719.html|dato = 12. februar 2007|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20081212012651/http://www.dagbladet.no/dinside/2007/02/12/491719.html|arkivdato = 2008-12-12}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = Norsk søksmål kan føre til internett-sensur|avis = Dagbladet|url = http://www.dagbladet.no/2009/03/03/kultur/fildeling/the_pirate_bay/tekno/telenor/5125187/|dato = 3. mars 2009}}</ref><ref>{{Kilde www|url = http://hannemyr.com/node/85|tittel = Cyber-censorship in Norway: A working note about Internet surveillance and censorship|besøksdato = 12. september 2015|dato = 24. januar 2013|forfattere = Hannemyr, Gisle}}</ref><ref>{{Kilde www|url = https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-22-2008-2009-/id540219/|tittel = Ot.prp. nr. 22 (2008-2009)|besøksdato = 12. september 2015|dato = 2008|forlag = Justis- og beredskapsdepartementet}}</ref> Den 29 august 2008 sendte daværende justisminister [[Knut Storberget]] et brev til alle internettleverandørene i Norge der han truet med lovendring dersom det ikke ble implementert hos samtlige.<ref name=":0">{{Kilde www|url = https://wikileaks.org/wiki/Norway's_Knut_Storberget_tells_ISPs_to_deploy_secret_censorship_lists,_29_Aug_2008|tittel = Norway's Knut Storberget tells ISPs to deploy secret censorship lists|forlag = Wikileaks|besøksdato = 31. august 2015}}</ref> I 2009 argumenterte enkelte for at nordmenns tilgang til [[Hasard|pengespill]] på nett bør blokkeres.<ref>{{Kilde www|url = http://www.vg.no/nyheter/innenriks/pengespill/steng-tilgangen-til-nettspillselskapene/a/516652/|tittel = - Steng tilgangen til nettspillselskapene|besøksdato = 31. august 2015|dato = 21. september 2009|forlag = VG}}</ref> Den 8. januar 2010 fortalte Kripos at enkelte nettleverandører har implementert en strengere, proxy-basert ordning som er vanskeligere å omgå.<ref>{{Kilde www|url = http://www.vg.no/forbruker/teknologi/data-og-nett/google-tjeneste-aapner-for-barneporno/a/586359/|tittel = Google-tjeneste åpner for barneporno|besøksdato = 31. august 2015|dato = 8. januar 2010|forlag = VG}}</ref> I 2011 ønsket politiet også at nettleverandørene skulle blokkere tilgang til nettsider som formidler seksuelle tjenester.<ref>{{Kilde www|url = http://www.digi.no/juss_og_samfunn/2011/02/07/nekter-a-blokkere-sex-nettsted|tittel = Nekter å blokkere sex-nettsted|besøksdato = 31. august 2015|dato = 7. februar 2011|forlag = Digi.no|arkiv-dato = 2015-09-23|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150923214914/http://www.digi.no/juss_og_samfunn/2011/02/07/nekter-a-blokkere-sex-nettsted|url-status = yes}}</ref> Og i september 2015 innførte flere av de største internettleverandørene i Norge en blokkering av [[The Pirate Bay]] (TPB) etter en dom i [[Tingrett|Tingretten]]. Selv om internettleverandører som ikke er omtalt i dommen har sagt at de ikke kommer til å blokkere TPB, er blokkeringen implementert med samme teknologi som Kripos-filteret (DNS). I tillegg er det likheststrekk mellom nettsiden som vises ved blokkering av TPB og den som vises ved blokkering av overgrepsmateriale.<ref>{{Kilde www|url = http://62.122.254.143/|tittel = STOPP (side som vises ved blokkering av TPB)|besøksdato = 13. september 2015|forlag = Telenor|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160304235255/http://62.122.254.143/|arkivdato = 2016-03-04|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = Telenor har stengt Pirate Bay|avis = Dagbladet|url = http://www.dagbladet.no/2015/09/11/kultur/nettleverandorer/rettighetsalliansen/pirate_bay/fildeling/41053180/|dato = 11. september 2015}}</ref> Denne utviklingen viser en tendens mot strengere og bredere sensur uavhengig av hva som ble lovet da filtreringen startet.

===Filteret virker ikke etter sin hensikt===
Filteret fungerer ved at tjenestetilbyderens DNS-server returnerer en annen IP-adresse på oppslag mot en blokkert adresse. Det er veldig enkelt for brukere å bytte til en annen DNS-server, og filteret kan dermed enkelt omgås på en lovlig måte.<ref name=":5" /> I tillegg kan strengere proxy-basert filtrering omgås med hjelp av en [[Virtual private network|VPN-tjeneste]], slik det har vært vanlig å gjøre i land med en streng internettsensur, som [[Kina]]. Filteret, mener kritikerne, fungerer dermed ikke for de det var tiltenkt, og rammer kun nettbrukere som ikke med overlegg søker opp overgrepsmateriale. I tillegg har antatte lekkasjer ført til at det som påstås å være listen over blokkerte nettsteder har blitt publisert på [[WikiLeaks]], noe som kan gjøre det enklere for de med teknisk kunnskap å få tilgang til materialet.<ref>{{Kilde www|url = http://itavisen.no/2009/03/20/disse-nettsidene-er-forbudt-i-norge/|tittel = Disse nettsidene er forbudt i Norge|besøksdato = 31. august 2015|dato = 20. mars 2009|forlag = ITavisen}}</ref>

===Manglende kontroll med hva som blokkeres===
Kripos kan naturlig nok ikke publisere lister over barnepornografiske nettsider, men det at man ikke har oversikt over hva som blokkeres har allikevel blitt pekt på som et demokratisk problem. Når barnepornografi kan sperres, så kan også annen ulovlig eller upopulær litteratur, ytringer og skildringer stanses. Kripos uttalte i oktober 2007 at [[Bjarne Melgaard]] sin kunst kan rammes av filteret.<ref name=":4">{{Kilde artikkel|tittel = Hemmelig sensur som virker mot sin hensikt|dato = 2009|publikasjon = Gateavisa|utgave = 187|sider = 28-29|url = http://www.gateavisa.no/blekka/ga187/index.html|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20141103122440/http://www.gateavisa.no/blekka/ga187/index.html|arkivdato = 2014-11-03}}</ref> Ingen har ennå bekreftet offentlig om listen på WikiLeaks virkelig er den som benyttes, og ingen tredjepart har gått igjennom listen for å kontrollere om det kun er materiale som rammes av lovgivningen som blir filtrert. I [[Finland]] fant man en rekke lovlige nettsider med homoseksuell pornografi ved gjennomgang av listen, og i tillegg ble nettsidene til en kritiker av filteret plassert på listen.<ref>{{Kilde www|url = http://lapsiporno.info/english-2008-02-15.html|tittel = Lapsiporno.info and the Finnish Internet censorship|besøksdato = 31. august 2015}}</ref><ref>{{Kilde www|url = https://effi.org/blog/kai-2008-02-18.html|tittel = Finnish Internet censorship|besøksdato = 12. september 2015|dato = 2008|forlag = Electronic Frontier Finland}}</ref> I [[Australia]] ble det i 2009 også fremmet kritikk av feilaktig blokkert innhold.<ref>{{Kilde www|url = https://wikileaks.org/wiki/Australian_government_admits_less_than_32%25_of_secret_censorship_list_is_related_to_underage_images|tittel = Australian government admits less than 32% of secret censorship list is related to underage images|besøksdato = 12. september 2015|dato = 27. mai 2009|forlag = WikiLeaks}}</ref>

Det er mulig å klage dersom man mener en nettside har blitt feilaktig blokkert, gjennom å ta kontakt med Kripos på telefon eller e-post.<ref>{{Kilde www|url = http://csaadf.uninett.no/|tittel = Kripos sin stoppside|besøksdato = 12. september 2015|forlag = Kripos/Uninett|arkiv-dato = 2016-08-16|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160816112724/http://csaadf.uninett.no/|url-status = yes}}</ref> I perioden fra filtreringen ble startet i 2004 til 2007 hadde Kripos mottatt under ti klager på filteret, hvorav kun én klage hadde blitt tatt til følge.<ref name=":4" />

===Misbruk av statistikk===
Det har blitt hevdet i media at filteret stanser mer enn 15000 forsøk på å få tilgang til barnepornografi i døgnet.<ref>{{Kilde avis|tittel = Godt tiltak mot barneporno|avis = Aftenposten|url = http://www.aftenposten.no/meninger/Godt-tiltak-mot-barneporno-6946238.html|dato = 19. juli 2012}}</ref> Enkelte artikler gir uttrykk for at ett treff i filteret er det samme som at en bruker er blitt hindret i å laste ned en side med barnepornografi.<ref>{{Kilde avis|tittel = Barnepornofilter stanser 6700 daglig|avis = VG|url = http://www.vg.no/forbruker/teknologi/datakriminalitet/barnepornofilter-stanser-6700-daglig/a/106528/|dato = 7. august 2005}}</ref> Selv om det er dekning for dette tallet i Kripos' statistikk, peker Tina Michelsen, som har skrevet masteroppgave om tematikken, på at dette tallet ikke er indikativt for hvor mange som faktisk forsøker å oppsøke overgrepsdokumentasjonen. Michelsen konstaterer at «også mennesker som for eksempel har fått virus på maskinen [eller] trykket litt rundt og tilfeldigvis havnet på en slik side»<ref name=":3" /> inkluderes i statistikken.

Tallet Kripos opererer med er et mål for antall ganger en side eller et inline-element som er definert som rettsstridig blir forsøkt åpnet av en nettleser. Videre hefter det mange potensielle feilkilder (såkalte falske positive) ved den publiserte statistikken. I og med at det blokkeres for adresser på DNS-nivå vil filteret også registrere forsøk på å vise en side ''uten'' barnepornografi, dersom denne websiden tilfeldigvis befinner seg på en webtjener som er plassert innenfor ''samme domene'' som en side med rettsstridig innhold. Enkelte websider kan dessuten innholde en eller flere inline-elementer (f.eks. bilder, banner-reklamer og såkalte «frames») med pekere til blokkerte DNS-adresser. I så fall vil et forsøk på å vise en enkelt side telle som mange «oppslag» i statistikken. Tilbyderne av illegalt materiale benytter mange teknikker for å skape trafikk på sine sider. For eksempel benyttes mekanismer som automatisk åpner eksterne websider (såkalte «popups») samtidig med at siden brukeren har bedt om lastes. Det finnes skadelig programvare (såkalte «trojanere») som åpner et stort antall slike «popups». En bruker som besøker en webside som er laget slik at den viser rettsstridige «popups» vil generere et høyt antall registrerte åpningsforsøk i filteret, uten at brukeren selv ønsker å se disse sidene. Pornoindustrien benytter også mange teknikker for å trekke trafikk til lovlige og ulovlige pornografiske sider (f.eks. oppkjøp av døde lenker). Til sist er det rimelig å anta at forsøk på å oppsøke ''lovlig'' pornografi på nettet via nettsøk også har resultert i at brukeren åpnet sider som Kripos mener har rettstridig innhold, selv om brukerens ''formål'' med søket var å få tilgang til lovlig pornografisk materiale.<ref name=":2" />

===Minsker viljen til å stenge nettsidene===
Behovet for å kontakte nettleverandører og politi i utlandet kan virke mindre når materialet blokkeres, og viljen til å løse problemet kan også bli mindre som en følge av dette. I en demonstrasjon mot internettsensur i Finland, brukte demonstrantene parolen «Fjern barnepornoen fra nettet (ikke fei den under teppet)».<ref>[http://www.flickr.com/photos/hsivonen/2310167362/ Demonstration against Internet censorship]</ref> I Tyskland valgte den daværende regjeringen i 2011 å gå bort i fra filtrering, blant annet med dette som begrunnelse.<ref>{{Kilde www|url = https://opennet.net/blog/2011/04/german-government-gives-internet-filter-law|tittel = German government gives up Internet filter law|besøksdato = 31. august 2015|dato = 7. april 2011|forlag = OpenNet Initiative}}</ref>

===Tabubelagt===
Man kan anta at enkelte internettleverandører ikke er tilhengere av filteret, siden ikke alle hadde implementert det da Storberget truet med lovendring. Fordi emnet er så sensitivt og tabubelagt er det vanskelig for disse å gå ut med dette. En nødvendig prinsipiell diskusjon rundt sensur og hvordan filteret fungerer blir dermed vanskeliggjort. I Nederland har leverandøren XS4ALL uttrykt prinsipiell motstand mot implementeringen.<ref>{{Kilde avis|tittel = Internet firms refuse to block child porn|avis = DutchNews.nl|url = http://www.dutchnews.nl/news/archives/2007/08/internet_firms_refuse_to_block/|dato = 29. august 2007}}</ref>

==Referanser==
<references />

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20160305032138/https://tips.kripos.no/cmssite.asp?c=1&h=41 Internettfilteret CSAADF, informasjon fra Kripos]
* [http://www.interpol.int/Crime-areas/Crimes-against-children/Access-blocking/Introduction Interpol om blokkering av overgrepsdokumentasjon] (engelsk)
* [https://www.duo.uio.no/handle/10852/22502 Stopp! «Hit, men ikke lenger», en masteroppgave om tematikken]
* [http://csaadf.uninett.no/ Advarsel som vises når Kripos har blokkert en side] {{Wayback|url=http://csaadf.uninett.no/ |date=20090513051713 }}
* [https://web.archive.org/web/20110724185538/http://forskningsnett.uninett.no/nytt/20070206-bp-filter.html Informasjon om barnepornofilteret fra Uninett]
* [https://web.archive.org/web/20130907101137/http://www.circamp.eu/ CIRCAMP] sine arkiverte nettsider (fra Internet Archive)

[[Kategori:World Wide Web]]
[[Kategori:Kriminalitet i Norge]]
[[Kategori:Sensur i Norge]]
[[Kategori:Politi- og lensmannsetaten]]