Redigerer Kriminalasylet i Trondheim

{{Infoboks bygning
| adresse = [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] 95
| strøk = [[Skansen (Trondheim)|Skansen]], [[Kalvskinnet]]
| område = [[Midtbyen]]
| formål = Slaveri, kriminalasyl, fengsel
| ferdigstilt = 1833
| arkitekt = [[Ole Peter Riis Høegh]]
| commonscat = Justismuseet
| zoom = 14
}}
'''Kriminalasylet i Trondheim''' er et tidligere [[fengsel]] som ble reist i området [[Skansen (Trondheim)|Skansen]] og [[Kalvskinnet]] i 1833. Det var tvangsarbeidsanstalt («slaveri») fra 1835 til 1877,  «kriminalasyl», oppbevaringsanstalt for angivelig farlige, sinnslidende, for hele Norge fra 1894 til 1961, og vanlig fengsel fram til 1971. I 2003 overtok [[Justismuseet]] bygningen til sine utstillinger og kontorer.

==Slaveriet i Trondheim==
[[Fil:Fasade slaveri.jpg|thumb|Arkitekt [[Ole Peter Riis Høegh]]s tegning av «Slaveriet» fasade]]
[[Fil:Slaveriet-1etasje.jpg|thumb|Tegning av «Slaveriet» grunnetasje.]]
Kriminalasylet ble opprinnelig bygget som nytt [[Slaveri#Slaveri som straffarbeid i Danmark-Norge|slaveri]] i Trondheim. Bygningen ble oppført etter at det gamle slaveriet, som holdt til ved [[Skansevakten]] ved byens hovedport [[Skanseporten]], ble revet. Det nye slaveriet ble oppført i 1833 som en del av Skansevakten militæranlegg etter arkitekt [[Ole Peter Riis Høegh]]s tegninger. Bygningen åpnet for bruk i 1835/37, og arkitekturen var preget av tidens tanker om [[fengsel]]sarkitektur. Vakten var plassert i et ovalt rom én meter over resten av grunnplanet. I hver etasje lå fire rom mot hvert av husets hjørner. Disse ble brukt som fangenes sove- og oppholdsrom. Fangene ble her overvåket gjennom kikkehull i de buede veggen mot det ovale vaktrommet.  I hvert fangerom var det montert et toalett, og kloakken ble ledet ut av bygget. Slavene gjorde ikke festningsarbeid, men ble leiet ut til arbeid i byen. Slaveriet ble nedlagt i 1877 og fra 1895 fungerte den som kriminalasyl.

==Kriminalasylet==
[[Fil:Slaveriet med gjerde.jpg|thumb|«Kriminalasylet» bak et høyt gjerde på slutten av 1800-tallet.]]
[[Fil:Justismuseet (Norwegian National Museum of Criminal Justice) Kriminalasylet 1833 Voldgata Trondheim Norway Inngang (Main entrance) 2019-03-14 08772.jpg|thumb|I 2001 overtok [[Justismuseet]] «Kriminalasylet» fra 1833. Bygningen (til høyre) ligger ved [[Voldgata (Trondheim)|Voldgata]] ved enden av [[Erling Skakkes gate]] på [[Kalvskinnet]]. På den andre sida av bakgården sees [[Skansevakta]] ned mot [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]].{{byline|2019}}]]

Bygningen var i bruk som kriminalsasyl i perioden [[1895]] til [[1961]], da de resterende innsatte ble overført til [[Reitgjerdet]]. De som var plassert her ble regnet som pasienter, men Kriminalasylet var først og fremst en oppbevaringsanstalt og ikke et sted de fikk behandling.

Eksempelvis satt den [[nasjonalsosialisme|nazistiske]] justisministeren under [[andre verdenskrig]], [[Sverre Riisnæs]], her i tre måneder høsten 1947 under påvente av at det skulle bli ledig plass på [[Reitgjerdet]] da landssviksaken mot ham ble stanset, da han  angivelig var psykisk syk. Han hevdet i ettertid at det var svært enkle forhold, blant annet måtte han sove i halm uten sengetøy.

I dag huser bygningen [[Justismuseet]].

==Ansatte==
Kriminalasylet bestod i 1895 av bestyrer, prest og tre voktere.<ref name="Grankvist 1997, s. 65">Grankvist 1997, s. 65.</ref> Frederik Waldemar Bødtker var asylets første bestyrer og samtidig lege. I tillegg ble det også hentet inn en prest som asylet delte med [[Tukthuset]]. Han skulle holde gudstjenestene eller [[andakt]] i asylet og føre overoppsyn med det som fantes av undervisning der. Senere fikk man også en overvokter som var bestyrerens nærmeste underordnede.
Arbeidet med de syke ble utført av vokterne, som var pålagt å pleie, hjelpe og føre tilsyn med de innsatte i overensstemmelse instrukser fra lege og overvokter.

Ved århundreskriftet pusset man opp asylets andre etasje som tidligere var blitt brukt som lager, og kapasiteten økte fra 16 til 30 pasienter.<ref name="Grankvist 1997, s. 65"/> Staben vokste fra tre til ti voktere og i tillegg ble det ansatt ei overkokke som skulle drive det nye kjøkkenet.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/sok/person?s=kriminalasylet&page=1 Folketellingen 1900] {{Wayback|url=http://digitalarkivet.arkivverket.no/sok/person?s=kriminalasylet&page=1 |date=20150210015200 }}</ref>

=== Kriminalasylets bestyrere ===
;1895–1901
Frederik Waldemar Bødtker<ref>{{Kilde www |url=http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Fredrik_Waldemar_B%C3%B8dtker |tittel=Frederik Waldemar Bødtker |besøksdato=2015-02-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150209204555/http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Fredrik_Waldemar_B%C3%B8dtker |arkivdato=2015-02-09 |url-status=død }}</ref><ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037426001932 Folketellingen 1900]</ref>
;1901–1916
Hans Eduard Evensen<ref>[https://nbl.snl.no/Hans_Evensen ''Norsk biografisk leksikon:'' Hans Eduard Evensen]</ref><ref>Steensrup 1930, s. 115</ref><ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036806004629 Folketellingen 1910]</ref>
;1903–1904
[[Johan Scharffenberg]]<ref>Sundet 1977, s.121</ref> ''Vikar for Hans E. Evensen.'' 
;1916–1923
Johan Sofus Widerøe <ref>{{Kilde www |url=http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Johan_Sofus_Wider%C3%B8e |tittel=Strinda historielag |besøksdato=2015-02-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150209211953/http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Johan_Sofus_Wider%C3%B8e |arkivdato=2015-02-09 |url-status=død }}</ref><ref>Morgenbladet 1915.12.30, s.4</ref>
;1923–1938
Karl Anton Andresen<ref>[http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Karl_Anton_Andresen Karl Anton Andresen]</ref><ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01063301008924 Kommunal folketelling 1934]</ref>
;1938–1945
[[Egil Rian]]<ref>[http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Egil_Rian Egil Rian]</ref><ref>Kaada 1978, s.734</ref>
;1945–1946
Nils Berner Johannessen<ref>Fengselsstyret 1954, s.39</ref>
;1946–1961
Henry Anker Lundh<ref>Kaada 1978, s. 581</ref>
<gallery mode=nolines>>
Fil:Frederik Waldemar Bødtker.jpg|Frederik Waldemar Bødtker
Fil:Hans Eduard Evensen.jpeg|Hans Eduard Evensen
Fil:Johan Scharffenberg.jpg|Johan Scharffenberg
Fil:Johan Sofus Widerøe.jpeg|Johan Sofus Widerøe
Fil:Karl Anton Andresen.jpg|Karl Anton Andresen
Fil:Egil Rian.jpg|Egil Rian
Fil:Nils Berner Johannessen.jpg|Helt til høyre på fremste rad; Nils Berner Johannessen
Fil:Henry Anker Lundh.jpg|Henry Anker Lundh (i midten)
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* Grankvist, Rolf (1997). ''Omsorg i 1000 år''
* Brinchmann, Christian (1912). ''Hvem er hvem?''
* Steensrup, HJ (1930). ''Hvem er hvem?''
* Kaada, Birger (1978). ''Norges Leger 1976''
* Sundet, Johan (1977). ''Johan Scharffenberg : (1869–1965) : samfunnslege og stridsmann''
* Fengselsstyret (1954). ''Fengselsstyrelsens årbok 1931–1950''

==Eksterne lenker==
* {{Commonscat|Justismuseet}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Museer i Trondheim]]
[[Kategori:Trondheims historie]]
[[Kategori:Helse- og sosialtjenester i Trondheim]]
[[Kategori:Kriminalomsorg]]
[[Kategori:Psykiatriske sykehus]]
[[Kategori:Byggverk fullført i 1833]]
[[Kategori:Ole Peter Riis Høegh]]
[[Kategori:Tidligere sykehus i Norge]]
[[Kategori:Kalvskinnet]]
[[Kategori:Skansen (Trondheim)]]
[[Kategori:Sykehus i Trøndelag]]