Redigerer Krill

{{Taksoboks
| bilde=Krill666.jpg
| bildetekst=[[Antarktisk krill]], ''Euphausia superba''
| norsknavn=krill<ref name="adb_taxon" /><br />(lyskreps)
| vitenskapsnavn=Euphausiacea
| autor=[[James Dwight Dana|Dana]]
| autorår=[[1852]]
| overgrupper=[[storkrepser]], <br />[[krepsdyr]], <br />[[leddyr]]}}
{{Taksoboks-gruppe| artstall=86 | utbredelse=hele verden | habitat=hav }}
* ''[[Bentheuphausia amblyops]]''
* [[Euphausiidae]]
{{Taksoboks-slutt}}

'''Krill''' (''Euphausiacea'') er en [[Gruppe (biologi)|gruppe]] [[Reker|rekelignende]] virvelløse dyr, og er en viktig art [[zooplankton]].

I henholdsvis [[Nord-Atlanteren]] og [[Stillehavet]] er ''Meganyctiphanes norvegica'' og ''Euphausia pacifica'' viktige krillarter.<ref name="adb_taxon" /> [[Antarktisk krill]] er en [[nøkkelart]] i det [[Antarktis|antarktiske]] økosystem i [[Sørishavet]]. 

Krill er en viktig matressurs for [[bardehval]]er, [[djevelrokke]]r, [[hvalhai]]er, [[Hårselfamilien|seler]] og noen få [[sjøfugl]]-arter som eter nesten utelukkende krill.

Krill finnes i alle hav i verden. De er en viktig art nær bunnen av [[næringskjede]]n, fordi de eter plante- og dyreplankton, og omdanner dette til en form som passer for mange større dyr, og utgjør sådan en betydelig mengde [[biomasse]] til disposisjon for predatorer. De fleste artene holder seg på dypt vann om dagen, og stiger opp nærmere overflaten om natten.

Kommersiell krill-fiske er utbredt i områdene rundt [[Japan]] og i [[Sørishavet]]. Mesteparten brukes i landbruk og akvariefôr, som åte innen sportsfiske, eller i [[farmasi]]industrien. I Japan og [[Russland]] brukes krill også som menneskemat, og er kjent som ''okiami'' (オキアミ) i Japan.

Antarktisk krill og ressursenen i Sørishavet forvaltes og reguleres av "Convention for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources" (CCAMLR). For å forhindre overfiske og dermed at næringsgrunnlaget for arter som pingvin og sel blir redusert, benyttes føre var prinsippet i forvaltningen av denne viktige ressursen. Biomassen av Antarktisk krill i Sørishavet er estimert til 379 millioner tonn,<ref>{{cite journal|author1=A. Atkinson|author2=V. Siegel|author3=E.A. Pakhomov|author4=M.J. Jessopp|author5=V. Loeb|title=A re-appraisal of the total biomass and annual production of Antarctic krill|journal=[[Deep-Sea Research Part I]]|year=2009|volume=56|issue=5|pages=727–740|url=http://www.iced.ac.uk/documents/Atkinson%20et%20al,%20Deep%20Sea%20Research%20I,%202009.pdf|doi=10.1016/j.dsr.2008.12.007|bibcode=2009DSRI...56..727A}}</ref> noe som gjør den til en av artene med størst total biomasse.  

== Taksonomisk plassering ==
Taksonomien til storkrepser er komplisert og flere av gruppen er utdødd. Det er generelt omstridt å fin-inndele organismer [[taksonomi]]sk. En vanlig oppdelning anerkjenner storkrepser som en av seks ulike [[klasse (biologi)|klasser]] av krepsdyr, og storkrepser er den mest artsrike gruppen. En moderne oppdatering av systematikken gis av Martin og Davis<ref>Davis, George E., Martin, Joel W.: [http://atiniui.nhm.org/pdfs/3839/3839.pdf An Updated Classification of the Recent Crustacea] {{Wayback|url=http://atiniui.nhm.org/pdfs/3839/3839.pdf |date=20130512091254 }}, ''Natural History Museum of Los Angeles County'' 2001, side 1-132</ref>, som følgende oversikt følger ned til nivået [[orden (biologi)|orden]], mens lavere nivåer i enkelte tilfeller følger ''[[Catalogue of Life]]''<ref>Bisby F.A., Roskov Y.R., Orrell T.M., Nicolson D., Paglinawan L.E., Bailly N., Kirk P.M., Bourgoin T., Baillargeon G., Ouvrard D. (red.): «[http://www.catalogueoflife.org/annual-checklist/2011/search/all/key/akentrogonida/match/1 Species 2000 & ITIS Catalogue of Life: 2011 Annual Checklist]» - Species 2000. Reading, Storbritannia.</ref>, men stort sett ''WoRMS''-databasen.<ref>[http://www.marinespecies.org/aphia.php?p=taxdetails&id=1089 Eucarida] - ''WoRMS''. Besøkt 25. januar 2014.</ref>. Utdødde grupper er markert med †.

* Rekke: [[krepsdyr]] (Crustacea) - {{formatnum:67000}} arter
** KLASSE [[storkrepser]] (Malacostraca) - +{{formatnum:30000}} arter <small>Latreille, 1802</small>
*** Underklasse «ekte storkreps» [[Eumalacostraca]] - +{{formatnum:22000}} arter <small>Grobben, 1892</small>
**** Usikker overorden [[Eucarida]] <small>Calman, 1904</small>
***** Orden [[Amphionidacea]] - 1 art <small>. I. Williamson, 1973</small>
***** Orden [[tifotkrepser]] (Decapoda) - 2.700 slekter, {{formatnum:15000}} arter <small>Latreille, 1802</small>
***** Orden [[krill]] (Euphausiacea) - 2 familier, 11 slekter, 86 arter <small>Dana, 1852</small>
****** ''Incertae sedis''
******* Familie [[Bentheuphausiidae]] <small> Colosi, 1917</small>
******** ''Slekt [[Bentheuphausia]]'' <small>G.O. Sars, 1885</small>
******* Familie [[Euphausiidae]] <small> Dana, 1852</small>
******** ''Slekt [[Boreophausia]]'' 
******** ''Slekt [[Cyrtopia]]'' 
******** ''Slekt [[Euphausia]]'' <small> Dana, 1850</small>
******** ''Slekt [[Hansarsia]]'' <small>Shaw, 2023</small> (= ''Nematoscelis'' <small> G.O. Sars, 1883</small>, ikke <small>Wollaston, 1867</small>)
******** ''Slekt [[Meganyctiphanes]]'' <small> Holt & Tattersall, 1905</small>
******** ''Slekt [[Nematobrachion]]'' <small> Calman, 1905</small>
******** ''Slekt [[Nematodactylus]]''
******** ''Slekt [[Nyctiphanes]]'' <small> Sars, 1883</small>
******** ''Slekt [[Parathysanopoda]]'' 
******** ''Slekt [[Pseudeuphausia]]'' <small> Hansen, 1910</small>
******** ''Slekt [[Rhoda]]'' 
******** ''Slekt [[Stylocheiron]]'' <small> G.O. Sars, 1883</small>
******** ''Slekt [[Tessarabrachion]]'' <small> Hansen, 1911</small>
******** ''Slekt [[Thysanoessa]]'' <small> Brandt, 1851</small>
******** ''Slekt [[Thysanopoda]]'' <small> Milne-Edwards, 1830</small>

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/navn/126
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2020-07-17
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2020-07-17
 }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Storkrepser]]
[[Kategori:Krepsdyr formelt beskrevet i 1852]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av James Dwight Dana]]