Redigerer Krigsskolen

{{Infoboks skole
| logo = Coat of arms of the Norwegian Military Academy.svg
}}

'''Krigsskolen''' ('''KS''') er en militær skole som utdanner [[offiserer]] til [[Hæren (Norge)|Hæren]] og ligger på [[Linderud leir]] i [[Oslo]]. Skolen er organisert under [[Forsvarets høgskole]].

Krigsskolen er i tillegg til [[HMKG|H.M. Kongens Garde]], [[Harald V|Kongens]] livavdeling og deltar i parader og seremonier ved statsbesøk, begravelser og den årlige høytidelige åpningen av [[Stortinget]].<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/1028347123|tittel=Kunnskap, dannelse og krigens krav Krigsskolen 1750-2000|etternavn=Hosar, Hans P. 1953-|dato=2000|utgiver=Krigsskolen|isbn=82-90545-89-4|oclc=1028347123}}</ref>

== Utdanninger ==
Skolen tilbyr tre treårige [[bachelor]]studier: ''«Bachelor i militære studier»'' som er den operative linjen<ref>https://www.forsvaret.no/utdanning/utdanninger/militaere-studier-med-fordypning-i-ledelse-og-landmakt</ref>, en mindre [[ingeniør]]linje<ref>https://www.forsvaret.no/utdanning/utdanninger/militaere-studier-med-fordypning-i-bygg-og-anleggsteknikk</ref> og en [[logistikk]]linje<ref>https://www.forsvaret.no/utdanning/utdanninger/militaere-studier-med-fordypning-i-ledelse-militaer-logistikk</ref>. 
Kadettene gis basisferdigheter innen militære enkeltmannsdisipliner og [[ledelse]]. Første året gjennomføres felles for alle tre linjene. Etter fullført første året av Krigsskolen fortsetter [[kadett]]ene på Krigsskolens forskjellige studielinjer (logistikklinjen gjennomfører de 2 siste årene på [[Sjøkrigsskolen]] i Bergen). Etter 3 år vil kadetter få en bachelor i ledelse og militære fag. Deretter følger tre år med praksis ute i en av Forsvarets avdelinger.<ref>{{Kilde bok|url=https://forsvaret.no/utdanning|tittel=utdanning i Forsvaret|dato=2019|utgiver=Forsvaret}}</ref>

I tillegg til bachelorstudiene tilbyr skolen to ''kvalifiseringskurs'' hvert år, hvor personell fra alle [[Forsvaret]]s tre grener kan få en kortere, intensiv utdanning. 

== Opptak ==
I samsvar med utdanningsreformen i Forsvaret, ble det fra 2018 opp til at Forsvarets Høgskole i hovedsak vil rekruttere elever direkte fra videregående skole og fra førstegangstjenesten.<ref>https://www.forsvaret.no/utdanning</ref>

Det gjennomføres et fellesopptak (FOS) for Krigsskolen, [[Sjøkrigsskolen]], [[Luftkrigsskolen]] og [[Cyberingeniørskolen]] på Sessvollmoen i månedsskiftet juni/juli. Her konkurrerer søkere seg til en skoleplass, gjennom et ca. 3 ukers langt opptak.<ref>https://www.forsvaret.no/utdanning/forsvarets-opptak-og-seleksjon</ref>

I 2018 søkte 2302 personer Forsvarets bachelorutdanningen. Rundt 200 gutter og jenter får studieplass. Det utgjør en inntakprosent på ca. 8,7 prosent.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/rekordmange-kriger-om-a-fa-studere-i-forsvaret/69717250|tittel=Rekordmange kriger om å få studere i Forsvaret|dato=2018|utgiver=Dagbladet}}</ref>

==Historie==
[[Fil:Den Gamle Krigsskole.JPG|thumb|Den gamle Krigsskole fra [[1802]], i Tollbugata 10 i Oslo sentrum.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.forsvarsbygg.no/no/verneplaner/landsverneplan-for-forsvaret/ostlandet/tollbodgaten-10/|tittel=Tollbodgaten 10|besøksdato=2021-04-01|språk=no|verk=www.forsvarsbygg.no}}</ref>]]
[[Fil:Uniformer for landkadettkorpset godkjent av Christian Frederik i 1814.tif|thumb|Uniformer for landkadettkorpset godkjent av Christian Frederik 15. juni 1814]]
Skolen ble stiftet 6. desember [[1750]] som ''Den Frie Mathematiske Skole i Christiania''. Den het fra 1798 ''Det norske militaire Institut'', fra 1804 ''Det Kongelige Norske Land Cadet Corps'', og fra 1820 ''Den Kongelige Norske Krigsskole''. 

Skolen holdt først til i leide lokaler, men kjøpte i 1752 [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 9, i samme kvartal som bygningen i Tollbugata 10 som den overtok i 1802<ref name=":0" />. I fasaden ble innmurt en medaljong av huggen stein med [[Frederik V]]s kronede speilmonogram og årstallet 1753. Steinen er flyttet til Krigsskolens mur mot [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]]. I 1798 kjøpte skolen den store hagen midt i kvartelet til «Lege- og Exercerplads» for å sikre at «den physiske Dannelse ikke tabes af Sigte». Med base i Krigsskolen kom ''Norges Militære Opmaaling'' i gang i 1773, fikk snart tilhold i en bygning på [[Akershus festning]], og ble senere til [[Norges Geografiske Oppmåling]] og [[Statens kartverk]].<ref>Roede, Lars (2019). «En nasjonal skatt i spill». ''Fortidsvern'' nr. 3, s. 60–61.</ref>  

Skolens oppgave var å utdanne offiserer til den norske hær, og Landkadettkorpset, som skolen het i 1804, ble  utskilt som et eget korps innen hæren. Elevene fikk fra 1805 av en femårig utdannelse fordelt på fem ettårige klasser. De fleste kadettene ble innskrevet via sine regimenter, og flertallet var offisersønner. I perioden 1760-1819 utgjorde disse 62 %, mens 22 % var sønner av sivile embetsmenn. Skolen skulle gi innsikt i militær teknologi, allmenndannelse i boklige, estetiske og kroppsøvende disipliner og militær oppdragelse innen eksersis, taktikk, strategi, organisasjon og logistikk. 

Elevene kunne tas opp når de var mellom 12 og 18 år, men i noen tilfeller ble også yngre elever tatt inn. Etter hvert økte antallet kadetter fra 70 i 1804 til 135 i 1814. I 1814 godkjente [[Christian Frederik]] nye uniformer.<ref>{{Kilde bok|tittel = 1814 - offisielt og i kulissene|etternavn = Riksarkivaren|fornavn = |utgiver = Riksarkivaren|år = 2014|isbn = 978-82-548-0125-3|utgivelsessted = Oslo|sider = 66|kapittel = }}</ref>

I 1814 var [[Liste over medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling|eidsvollsmannen]] oberst [[Diderich Hegermann]] sjef for Krigsskolen, og som sjef for skolens Landkadettkorps ledet han 9. august 1814 denne styrken i forsvaret av [[Langnes skanse]] i [[Indre Østfold]], en av de få vellykkede norske operasjoner i [[Den svensk-norske krigen (1814)|krigen med Sverige]].

Krigsskolen deltok under sin sjef, major Bryhn, i felttoget i 1940 ved [[trefningen på Midtskogen]] og på [[Espa]]. Under andre verdenskrig ble det opprettet en krigsskole i Storbritannia i oktober 1942.<ref name="BS">Eystein Fjærli: Den norske hær i Storbritannia 1940-1945, Oslo 1982</ref> I 1970 flyttet Krigsskolen fra lokalene i Tollbugata 10 til nye fasiliteter i Linderud leir.<ref name=":0" /> Lokalene i Tollbugata 10 benyttes imidlertid fremdeles av Krigsskolen til enkelte undervisnings- og representasjonsformål.

Fra 1984 til 1995 var det også krigsskoleutdanning ved Gimlemoen i Kristiansand.  I denne perioden ble de to krigsskolene omtalt som henholdsvis Krigsskolen Linderud (KSL) og [[Gimlemoen|Krigsskolen Gimlemoen (KSG)]].

Krigsskolen er den største av [[Forsvaret|Forsvarets]] tre krigsskoler. De andre to er [[Sjøkrigsskolen]] ([[Sjøforsvaret]]) og [[Luftkrigsskolen]] ([[Luftforsvaret]]). Krigsskolen er et av verdens eldste militærakademier som har vært i kontinuerlig drift.

== Sjefer  ==
<ref>{{Kilde bok|tittel=Kunnskap, dannelse, krigens krav - krigsskolen 1750 - 2000|etternavn=Hosar|fornavn=Hans P.|år=2000|isbn=82-90545-89-4|side=455}}</ref>
* 1750 − 1758: [[Feltmarchal]] [[Hans Jacob Arnold]]. Bestyrer: Kaptein [[Georg Michael Döderlein]]
* 1759 − 1763: [[General]] [[Gustaf Grüner]]
* 1763 − 1764: General [[Wilhelm Ulrichsdal]]
* 1764 − 1767: General [[Greve|grev]] [[Waldemar von Schmettow]]
* 1767: [[Generallieutenant]] grev [[Rantzau Ascheberg]]
* 1768 − 1770: skolen sto under direksjon av det norske Generalitets og Commisariats Collegium
* 1770 − 1782: [[Oberstløytnant|Oberstlieutenant]] [[Peter Blankenborg Prydz (1721−1782)|Peter Blankenborg Prydz]]
* 1782 − 1788: [[Major]] Ole Christopher Flinck
* 1790 − 1802: [[Oberst]] [[Hans Jacob Henning Hesselberg]]
* 1802 − 1814: [[Generalkrigskommissær]] [[Frederik Gottschalk von Haxthausen]]
* 1814 – 1816: Oberstløytnant, fra 1814 generalmajor [[Diderich Hegermann]]. Skolens direktør fra [[1802]]
* 1816 − 1822: Oberst [[Nicolai Johan Krog]]
* 1822 − 1828: Oberst [[Carl von und zu Mansbach]]
* 1829 − 1834: Oberstlieutenent [[Gudbrand Roll]]
* 1836 − 1838: Oberst [[Hans Glad Bloch]]
* 1839 − 1854: [[Generalmajor]] [[Fredrik Moltke Sørenssen]]<ref name="K1719">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1950 | tittel = Krigsskolen 1750-1950 | utgivelsessted = [Oslo] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008073104100#120 | side = }}</ref>
* 1854 − 1861: Oberstlieutenant [[Christopher Anker Bergh Lund]]
* 1861 − 1873: Oberstlieutenant [[Wilhelm Christian Keilhau (1812−1873)|Wilhelm Christian Keilhau]]
* 1873 − 1882: Oberstlieutenant [[Carl Georg With]]
* 1882 − 1891: Oberstlieutenant [[Theodor Christian Brun Frølich]]
* 1891 − 1895: Oberst [[Alexander Bretteville Øvergaard]]
* 1895 − 1901: Oberst [[Gustav Adolf Sommerfelt]]
* 1901 − 1907: Oberst [[Olaf Wilhelm Petersen]]
* 1907 − 1912: Oberst [[Jacob Roll-Hansen]]
* 1912 − 1918: Oberst [[Fredrik Oscar Brandt]]
* 1918 − 1927: Oberst [[Frithjof Christian Tønnesen]]
* 1927 − 1929: [[Kaptein]] [[Wilhelm Nicolay Faye]]
* 1929 − 1932: Kaptein [[Birger Ljungberg]]
* 1932 − 1934: Oberst [[Kristian Rikardsen Løken]]
* 1934 − 1935: Kaptein [[Ole Berg]]
* 1935 − 1938: Kaptein [[Arne Dagfin Dahl]]
* 1938 − 1940: Major [[Lauritz Guttorm Bryhn]]
* 1942 − 1946: Major Eivind Otto Hjelle  <sup>I Storbritannia</sup>
* 1946 − 1949: Oberstløytnant [[Paal Frisvold (offiser)|Paal Frisvold]]

* 1950 − 1953: Oberstløytnant Hans Joachim Hanekamhaug
* 1953 − 1957: Oberstløytnant Ole Jacob Bangstad
* 1957 − 1960: Oberstløytnant Arne Johannes Brandsæter
* 1960 − 1964: Oberstløytnant Ingebrigt Solum
* 1964 − 1970: Oberstløytnant Tønne Huitfeldt
* 1970 − 1972: Oberstløytnant Harald A. Sundstrøm
* 1973 − 1974: Oberstløytnant Kjell Ole Hope
* 1974 − 1977: Oberstløytnant Eystein Singstad
* 1977 − 1980: Oberstløytnant Ole Reidar Rønning
* 1980 − 1983: Oberstløytnant Arne Pran
* 1983 − 1986: Oberst II Tormod Sleppen
* 1986 − 1989: Oberst II Sigurd Friis
* 1989 − 1993: Oberst II Rolf Thomsen
* 1993 − 1996: Oberst II Jon Rogstad
* 1996 − 2000: Oberst [[Kjell Grandhagen]]
* 2000 − 2004: oberst [Geir Holmenes]
* 2004 − 2006: Oberst [[Rune Jakobsen]]
* 2006 – 2010: Oberst [[Odin Johannessen]]
* 2010 − 2012: Oberst Arne Opperud
* 2012 - 2016: Oberst [[Ingrid Margrethe Gjerde]]
* 2015 - 2019: Oberst Erlend Bekkestad<ref>{{Kilde avis|tittel=Sjef Krigsskolen|url=https://forsvaret.no/hogskolene/forsvarets-hogskole/Om%20Forsvarets%20hogskole/Ledelsen%20ved%20FHS/Sjef%20Krigsskolen|besøksdato=2017-11-26|etternavn=Forsvaret|språk=nb-NO|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20171201040632/https://forsvaret.no/hogskolene/forsvarets-hogskole/Om%20Forsvarets%20hogskole/Ledelsen%20ved%20FHS/Sjef%20Krigsskolen|arkivdato=2017-12-01}}</ref>
*2019: Oberst Sigrid Sturladatter Engebretsen-Skaret<ref>{{Kilde www|url=https://www.ostlendingen.no/5-69-825492|tittel=(+) Sigrid (46) er ny sjef for Krigsskolen: – Jeg er først og fremst mamma|besøksdato=2023-05-03|dato=2019-09-26|fornavn=Karoline Almås|etternavn=Sørensen|språk=no|verk=Østlendingen}}</ref>

== Litteratur ==

*Christensen, Roald (red.). ''For parykk og sabel. Om Tollbugaten 10 – Krigsskolens residens siden 1802.'' Oslo, Krigsskolens Venner, 2000
*Hosar, Hans P. ''Kunnskap, dannelse og krigens krav: Krigsskolen 1750-2000.'' Oslo: Elanders, 2000.
*John Berg: [http://www.nb.no/nbsok/nb/f6c9bfb04ffefa4fd948456795a429fe?index=9#0 Krigsskolen i London 1942-43] Oslo 2000
* {{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Dag-Ivar Rognerød
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1998
  | artikkel=
  | tittel= Christiania: Kvadraturen i Oslo
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=ARFO
  | side=95–99
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031804146?page=96
 }}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.krigsskolensvenner.no/ Krigsskolens venner]
{{Norges forsvar}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Krigsskolen| ]]
[[Kategori:Bydel Bjerke]]
[[Kategori:Etableringer i 1750]]
[[Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1750-årene]]