Redigerer Krigsforbrytelse

[[Fil:Polish civilians murdered by German-SS-troops in Warsaw Uprising Warsaw August 1944.jpg|thumb|Polske sivile drept av [[36. Waffen-grenaderdivisjon av SS|SS-Sturmbrigade «Dirlewanger»]] i 1944. ([[Warszawaoppstanden]]).]]
'''Krigsforbrytelse''' er en straffbar handling under [[Folkerett|internasjonale lover]], i form av brudd på lover og skikker for [[krigføring]]. Handlingene kan være utført mot stridende, sivile i okkuperte områder eller mot eiendom i okkuperte områder. Ethvert brudd på krigslovene i en krig mellom nasjoner er en krigsforbrytelse, mens dette ikke nødvendigvis er tilfelle i [[borgerkrig]]er.

Begrepet omhandler blant annet, men er ikke begrenset til, mord eller mishandling av [[krigsfange]]r eller sivile, plyndring eller vilkårlig ødeleggelse av eiendom, ødeleggelser uten militær årsak, og brudd på normer som for eksempel respekten for [[hvitt flagg]] som tegn på [[våpenhvile]] eller å misbruke slikt flagg til snikangrep. Ved for eksempel [[massemord]] i krigstid kan deler av handling være klassifisert som krigsforbrytelse, mens andre deler går under den mer generelle betegnelsen [[forbrytelse mot menneskeheten]]. 

Krigsforbrytelser er et viktig punkt i internasjonal humanitær lovgivning. I flere tilfeller har internasjonale [[Tribunal|tribunaler]] blitt sammenkalt for å straffeforfølge krigsforbrytere, som for eksempel i [[Nürnbergprosessen]], [[Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia]] og [[Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for Rwanda]]. Det er et gjennomgående trekk at krigsforbrytelser begått av den seirende parten i en krig ikke blir forfulgt, best illustrert ved Nürnbergprosessen, noe som har fått flere til å stille spørsmål ved slike prosesser (jf. [[seiersjustis]]). Domstolene opprettet i nyere tid av FN er tenkt å være nøytrale og dømme krigsforbrytere fra alle nasjoner likt, men har likevel også blitt gjenstand for kritikk fra noen grupper.

[[1. juli]] [[2002]] ble [[Den internasjonale straffedomstolen]] i [[Haag]] opprettet for å føre saker som omhandler krigsforbrytelser begått på eller etter denne datoen. Flere nasjoner, blant annet [[USA]], [[Folkerepublikken Kina|Kina]] og [[Israel]] har kritisert domstolen, deltar ikke i den og nekter den jurisdiksjon over sine borgere. Årsaken er at disse statene frykter at domstolen skal tiltale militære fra deres eget land for krigsforbrytelser. 

Flere tidligere [[statsoverhode]]r har blitt tiltalt for krigsforbrytelser. Disse inkluderer [[Karl Dönitz]] fra [[Tyskland]], [[Hideki Tōjō]] fra [[Japan]] og [[Charles Taylor]] fra [[Liberia]]. [[Slobodan Milošević]] ble også tiltalt for krigsforbrytelser, men døde før prosessen var avsluttet. 

Det har ved en rekke anledninger blitt hevdet at lovgivningen i forbindelse med krigsforbrytelser favoriserer krigens seierherrer. Eksempler på dette er de alliertes ødeleggelse av sivile mål under [[første verdenskrig|første]] og [[andre verdenskrig]], bruken av [[Kjernefysiske våpen|atomvåpen]] i [[Hiroshima]] og [[Nagasaki]] og den indonesiske okkupasjonen av [[Øst-Timor]] 1976&ndash;1999.

Under [[Russlands invasjon av Ukraina 2022]] anmeldte over 40 land saker til [[Den internasjonale straffedomstolen]] i Haag i forbindelse med mulige russiske krigsforbrytelser. <ref> [https://www.republicworld.com/world-news/russia-ukraine-crisis/russia-ukraine-war-over-40-nations-approach-icc-regarding-war-crime-cases-against-russia-articleshow.html «Russia-Ukraine War: Over 40 Nations Approach ICC Regarding War Crime Cases Against Russia»], Republic world,  11. april 2022</ref>  Ukrainske myndigheter etterforsket over 5000 tilfeller av mulige krigsforbrytelser. <ref> [https://www.axios.com/ukraine-opens-5600-war-crimes-cases-9372df57-5e85-4784-aedb-15c50c438285.html «Ukraine has opened 5,600 war crimes cases, official says»], 10. april 2022</ref>

==Krigsforbrytelser i norske lover==
Paragraf 102 omhandler forbrytelser mot menneskeheten: Den som i et utbredt eller systematisk angrep rettet mot sivile begår overgrep, kan straffes med fengsel i inntil 30 år.

Paragraf 103 omhandler krigsforbrytelser mot en person. Den som i forbindelse med en væpnet konflikt begår overgrep mot en person, kan dømmes til 15 års fengsel eller inntil 30 år dersom forbrytelsen er grov. 

==Se også==
* [[Nürnbergprinsippene]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Folkerett]]
[[Kategori:Krigsforbrytelser| ]]