Redigerer Krigføring på 1900-tallet

{{Navigasjonsboks militærhistorie}}

Med '''krigføring på 1900-tallet''' menes fra begynnelsen av århundret hvor [[maskingevær]]et og [[forbrenningsmotor]]en påvirket krigføringen og fram til informasjonsalderen begynte å påvirke krigføringen på [[1980-tallet]].

Viktige teknologiske nyvinninger i bruk i perioden inkluderer [[radio]], [[stridsvogn]], [[fly]] og [[bil]].

==Ned i skyttergravene==
På begynnelsen av 1900-tallet hadde man det som vist seg å være infanteriets mest effektive defensive våpen: Maskingeværet.  Tidligere hurtigskytende våpen brukte flere løp, og ble derfor for store og klumpete til å håndteres på slagmarken av infanterister.  Et eksempel er [[Richard Gatling]]s oppfinnelse, oppkalt etter ham selv.  Våpenet ble brukt av artilleriet, som fremdeles drev med direkte ild mot fienden.  Bruk av geværer som hurtig kunne lades om hadde under [[den amerikanske borgerkrigen]] gitt et visst pekepinn om hva som ventet på slagmarkene i det nye århundret.  Gammelmodig taktikk med soldatene i [[sluttet orden]] ble møtt av en vegg av ild, og store tap ble resultatet.

I [[1885]] demonstrerte oppfinneren [[Hiram Maxim]] verdens første portable maskingevær.  Noe av energien fra et skudd ble gjenvunnet og brukt til å lade neste.  Skuddtakten var på 500 skudd i minuttet, uhørt på den tiden.  I [[1889]] tok [[British Army|den britiske hæren]] våpenet i bruk, og andre land fulgte raskt etter.  Andre våpen ble utviklet i årene etter, men da [[første verdenskrig]] startet i [[1914]] stilte flere av maktene opp med Maxim-våpen.

Møtet mellom gammelmodig taktikk og maskingeværenes ildkraft gjorde første verdenskrig til et uhørt blodbad.  Infanteri og kavaleri ble slaktet ned på slagmarken av maskingeværer godt plassert i skyttergravssystemer, og siden det var liten mulighet for framrykning så degenererte kampene på vestfronten etter hvert til ren [[skyttergravskrig]].

Militært samband ble på denne tiden revolusjonert gjennom den nye oppfinnelsen radio.  Spesielt viktig var det for [[USA]], som brukte det til å holde kontakt mellom Europa og Amerika etter de hadde gått inn i krigen.  Tyskerne hadde nemlig kuttet [[den transatlantiske telegrafkabel]]en.  I rask rekkefølge ble lette kommunikasjonsradioer utviklet, hvorpå de første støysenderne og radiopeilerne kom like etterpå for å hindre eller spore bruk av dette nye framskrittet.  Amerikanerne bygde blant annet en peilestasjon på en utrangert lastebil de kjørte opp og ned kysten for å peile fiendtlige ubåter og spioner.  Ingen spioner ble funnet, men lastebilen peilet inn en feil i en lokal kraftstasjon.  Den kanskje viktigste bruken av radioen var da president [[Woodrow Wilson]] sendte over betingelsene for våpenhvilen som avsluttet krigen over radio.  Disse forhandlingene alene kan ha kortet inn krigen.

==Mobiliteten gjenfinnes==

To faktorer bidro til å løse opp den stillestående skyttergravskrigen.  Den ene var at [[stridsvogn]]en ble oppfunnet.  Nå kunne man rykke fram over opprevet mark, beskyttet fra maskingeværkuler.  Stridsvognenens debut på slagfeltet var først noe klossete, men etter hvert utviklet man taktikk hvor stridsvognene var med infanteriet på å slå hull i fiendens linjer, hvorpå de rykket fram inn i fiendens sårbare bakre linjer.

En annen faktor som kom omtrent samtidig var bedre infanteritaktikk.  Da [[Russland]] trakk seg ut av første verdenskrig kunne tyskerne forsterke vestfronten.  De nye soldatene ble først trent opp som ''sturmtroppen'' og brukte en taktikk kjent som [[ild og manøver]], hvor de rykket fram i små grupper, brukte det som fantes av dekning samtidig som gruppene ga hverandre gjensidig støtteild.  Fienden måtte da holde hodet nede, og angriperne hadde større sjanse til å rykke fram.

Etter verdenskrigen krevde verdensopinionen at noe slikt aldri måtte skje igjen.  Som en del av [[Versaillestraktaten]] ble [[Folkeforbundet]] opprettet i [[1919]].  Tanken var at man skulle ha en overnasjonal organisasjon som skulle kunne avverge krig gjennom megling.  Folkeforbundet viste seg dog å være et tannløs og lite effektiv organisasjon, og oppløste seg selv da [[FN]] ble etabler i [[1946]].  Spiren til en tanke om overnasjonale organer for å avverge konflikter og stille internasjonale forbrytere til doms var dog sådd.

==Verden i flammer==

I mellomkrigstiden utviklet man de nye våpnene man hadde fått til en viss grad.  USA trakk seg tilbake og bygde ned forsvaret sitt, mens Storbritannia og Tyskland utviklet nye doktriner.  På grunn av bestemmelsene i Versaillestraktaten foregikk den tyske utviklingen først i all hemmelighet, men etter [[Adolf Hitler]] kom til makten ble opprustninger mer og mer åpenbar.  Frankrike valgte å befeste sin landgrense mot Tyskland framfor å satse på mobile styrker.

Flere store borgerkriger brøt ut i mellomkrigstiden.  [[Den kinesiske borgerkrig]]en startet rundt 1926 og omfattet etter hvert enorme områder.  [[Den spanske borgerkrig]]en brøt ut [[1936]], og ble etter hvert en arena for Tysklands utprøving av sine styrker.  Spesielt prinsippene om nærstøtte til bakkestyrker med kampfly og terrorbombing ble utprøvet, med tyske «frivillige» bak spakene.

Økt mobilitet kom ridende på en rekke teknologiske fremskritt.  I samfunnet ellers hadde motorkjøretøyer blitt vanlige, og de forskjellige væpnede styrker kunne utnytte rekrutter som allerede kunne kjøre.  Dette var mest til nytte for amerikanske styrker, da privatbilen var vanligst i USA.  Stadig bedre kjøretøyer gjorde mekaniserte styrker mer mobile.  En stadig større utbredelse av radioer gjorde at fly, skip og hæravdelinger kunne operere mer uavhengig og samtidig være i kontakt med egne hovedkvarter.  Den økte mobiliteten ble best utnyttet av det voksende tyske militærvesenet, som lærte opp offiserene sine til å ta mer selvstendige avgjørelser i felten, det som senere har blitt kalt [[oppdragsbasert ledelse]].

I [[1931]] begynte det keiserlige [[Japan]] med forsøk på å underlegge seg deler av [[Kina]].  Etter at Hitler satte i gang angrep mot [[Polen]] og vestmaktene i [[1939]], begynte også japansk ekspansjon i [[Stillehavet]] for å sikre naturressurser.  Tyske styrker erobret raskt Vest-Europa, og japanske store deler av Stillehavet.  I [[1941]] invaderte Tyskland [[Sovjetunionen]], og Japan angrep den amerikanske stillehavsflåten ved [[Pearl Harbor]].  [[Andre verdenskrig|Den andre verdenskrig]] var et faktum.  Gjennom de neste årene kom krigen til å rase over store deler av verden, og var ikke over før gjenværende tyske styrker overga seg, og USA bombet de japanske byen [[Nagasaki]] og [[Hiroshima]].

==Kald krig og brennpunkter==
[[Den kalde krigen]] ble etablert etter som forholdet mellom Sovjetunionen og allierte og okkuperte stater og vestmaktene, hovedsakelige den nystartede forsvarsalliansen [[Nato]], surnet.  Sovjetunionen ledet etableringen av [[Warszawapakten]] som et svar på NATO, og verden ble delt i to blokker. Samtidig ble [[FN]] etablert, hovedsakelig for å avverge framtidige kriger.

Flere andre allianser ble opprettet i etterkrigstiden. I Europa kom [[Den vesteuropeiske union]] til i [[1954]], og selv om den ikke var spesielt aktiv så levde den videre og hadde flere utvidelser.  I 1954 ble også [[SEATO]], også kalt Manila-pakten, opprettet. En krøplende veto-ordning hindret inngripen i krigene i området, og pakten ble oppløst i [[1977]]. Den amerikansk- og britiskleded [[Middle East Treaty Organization]] eller METO ble opprettet i [[Bagdad]] i [[1955]], men fikk aldri noen gjennomslagskraft. Etter at [[Tyrkia]] invaderte [[Kypros]] i [[1974]] ble pakten i praksis oppløst, da Storbritannia trakk ut sine øremerkede styrker av organisasjonen.

For å håndtere det nye atomarsenalet opprettet USA [[Strategic Air Command]], en kommando som hadde ansvaret for alle [[strategiske atomvåpen|strategisk atomvåpen]], både fra bombefly og senere ballistiske missiler. De fikk også ansvaret for å håndtere all infrastrukturen rundt bruk av det strategiske arsenalet, slik som [[lufttanking|tankfly]] for bombeflyene og [[jagerfly|eskorte]].

[[Koreakrigen]] brøt ut i [[1950]], og var FNs første store krise. En alliert styrke i FN-regi ble etablert for å motvirke den Kina-støttede nordkoreanske invasjonen. [[Nord-Korea]] ble slått tilbake til 38. breddegrad, og en våpenhvile etablert da eksisterte til våre dager. Koreakrigen var taktisk og teknologisk nærmest en reprise av andre verdenskrig. 

Som en følge av den kinesiske borgerkrigen og etter at [[Folkerepublikken Kina]] ble proklamert den [[1. oktober]] [[1949]], flyktet [[Chiang Kai-shek]]s regjering over til øya [[Taiwan]]. De fleste observatører antok at kommunistene ville invadere Taiwan og styrte Chiangs regjering. USA viste ingen iver i fortsatt støtte av Kuomintang, men endret innstilling totalt etter Koreakrigen. President [[Harry S. Truman]] beordret den amerikanske stillehavsflåte inn i [[Taiwanstredet]], og dermed var mulighetene for en kommunistisk invasjon blokkert. Mindre trefninger mellom [[Kuomintang]] og kommunistene fant sted i perifere områder av Fastlands-Kina og særlig langs fastlandskysten mot Taiwanstredet under [[1950-årene|1950-]] og [[1960-årene]], men stort sett stabiliserte situasjonen seg.

I årene som fulgte var mønsteret at atomarsenalene ble opprustet, samtidig som en rekke mindre kriger ble utkjempet rundt på kloden, ofte med én supermakt som åpent støttet én side, og en annen som i skjul støttet den andre siden. Begge supermaktene ønsket å begrense den andres innflytelse i Afrika, Asia og Sør-Amerika, men samtidig så var det ikke ønskelig med åpen krig mellom partene.

En rekke opprør og kriger ble også ukjempet som en følge av at [[kolonitiden]] gikk mot slutten.  Rundt [[1960]] hadde alle de europeiske maktene gitt opp sine kolonier i Afrika, bortsett fra [[Portugal]] som fremdeles satt på [[Angola]] fram til [[1975]]. De sterkeste opprørsbevegelsene var ofte [[kommunisme|kommunistiske]], og ble støttet av Sovjetunionen.

I den franske kolonien [[Fransk Indokina]], i dag [[Vietnam]], hadde det i løpet av andre verdenskrig vokst fram en sterk kommunistisk bevegelse. Da krigen var over gikk de til opprør mot sine koloniherrer, som senere ble støttet av USA. Resultatet ble den lange og ødeleggende [[Vietnamkrigen]], som varte helt fram til [[1975]]. TV-overføringer og oppsøkende journalister gjorde at bildene fra Vietnam kom inn i menigmanns stuer, og krigen ble opphav til den moderne fredsbevegelsen.  Det ble skapt mye dissens innad i USA, og landets ry utad led også. Militært sett ble også landet ydmyket, da det virket som om den moderne supermakten USA ble nedkjempet av fattige [[geriljakrigføring|geriljakrigere]].

Mot slutten av perioden, i 1979, invaderte Sovjetunionen [[Afghanistan]] for å støtte det vaklende sovjetvennlige regimet der. Opprørerne hadde blitt støttet av USA med våpen og forsyninger, og en lang og blodig konflikt endte med at Sovjetunionen måtte trekke seg ut i [[1989]].

==Kriger==
* [[Den japansk-russiske krigen]] (1904)
* [[Første verdenskrig]] (1914&ndash;1918)
* [[Andre verdenskrig]] (1939&ndash;1945)
* [[Koreakrigen]] (1950&ndash;1953)
* [[Vietnamkrigen]] (1954&ndash;1975)

==Se også==
* [[Stridsvognens historie]]

==Eksterne lenker==
* [http://www.popularmechanics.com/science/defense/1281201.html Popular Mechanics: A century of warfare]
* [https://web.archive.org/web/20050223170041/http://www.sms1835.no/xTest/Engasj/gjelsten.htm Nytte og bruk av maritime styrker – en litteraturoversikt]

[[Kategori:1900-tallet]]
[[Kategori:Militærhistorie]]
[[Kategori:Krigføring]]