Redigerer Krigføring på 1800-tallet

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{Navigasjonsboks militærhistorie}}

Med '''krigføring på 1800-tallet''' menes perioden omtrent fra omveltningene rundt [[den franske revolusjon]] og [[napoleonskrigene]] og fram til [[dampmaskinen]]. [[Maskingevær]]et og [[piggtråd]]en endret krigføringens karakter i slutten av århundret og inn i neste.

Kanskje den største forskjellen fra krigføringen før og etter den franske revolusjon var konseptet som i dag er kjent som total krig. Dette innebar at alle deler av samfunnet ble mobilisert for krigføringen. En annen forandring var også at i stedet for å slå hærer som tidligere, skulle hele samfunn slåes. Ideologiske og samfunnsmessige endringer var etter hvert en del av krigføringen når Frankrike bestemte seg for å spre budskapet fra den franske revolusjon så endret de også samfunnene som de gikk til krig mot. Total krig ble også etter hvert mer og mer nødvendig når verneplikten skapte store massehærer som krevde enorme ressurser.

Et viktig organisatorisk framskritt var etableringen av [[generalstab]]er.  En generalstab muliggjør langsiktig og overliggende planlegging i en militær organisasjon.  Den franske generalen [[Louis Berthier]] hadde oppfunnet konseptet i [[1795]], og [[Napoleon]] tok det til seg i sin personlige stab.  I [[Preussen]] ble dette videreutviklet til et konsept som brukes av de fleste militærvesen i dag.

Et annet framskritt var Napoleons innføring av uavhengige [[korps (forband)|korps]] i ''[[La Grande Armée]]'' fra [[1804]].  Korpssjefene var ansvarlige for rundt 20-30&nbsp;000 mann, og hadde stor frihet under operasjonene.  Korpsene i [[armé]]en var i stand til å operere fullstendig uavhengig, men var som regel under en dags marsj fra hverandre.  Konseptet var riktignok eldre enn Napoleon, men det var han som gjorde det til en permanent ordning.

Moderne [[verneplikt]] hadde sitt utsprang i [[den franske revolusjonen]], og ble også brukt med stor effekt av Napoleon.  Verneplikten gjorde det også mulig å sette opp de enorme hærene som ble brukt i de senere verdenskrigene.  Sosialt hadde verneplikten stor innflytelse.  [[Machiavelli]] mente for eksempel, dog mye tidligere, at verneplikt var viktig for å bygge nasjonalfølelse.

[[Dampmaskinen]] forandret krigsskipenes karakter.  I begynnelsen av perioden var de seilskip, og i slutten av perioden var de panserkledde dampskip.  Disse var forgjengerne til det moderne [[slagskip]]et.  Det første slaget mellom panserkledde skip var [[sjøslaget ved Hampton Roads]] mellom [[CSS Virgina|CSS «Virgina»]] og [[USS Monitor|USS «Monitor»]] under [[den amerikanske borgerkrigen]] i [[1862]].

[[Beleiringen av Sevastopol]] i [[1854]] var den første bruken av [[telegraf]]en i kamp.  Den første bruken av [[jernbane]] på et strategisk nivå var krigen mellom Østerrike og Sardinia i [[1859]].  [[Det første slaget ved Bull Run]] i [[1861]] var den første bruken av jernbanen i en viktig taktisk rolle.  [[Beleiringen av Petersburg]] i [[1864]]&ndash;[[1865]] var det første tilfelle av [[skyttergravskrig]].

==Kriger==
* [[Berberkrigen]] (1801&ndash;1805)
* [[Napoleonskrigene]] (1803&ndash;1815)
** [[Napoleons felttog i Russland 1812|Napoleons felttog i Russland]] (1812)
* [[Den meksikanske frigjøringskrigen]] (1810&ndash;1821)
* [[Den britisk-amerikanske krig]] (1812&ndash;1815)
* [[Den greske frigjøringskrigen]] (1821&ndash;1829)
* [[Julirevolusjonen]] i Frankrike (1830)
* [[Første anglo-afghanske krig]] (1839&ndash;1842)
* [[Krimkrigen]] (1853&ndash;1856)
* [[Andre opiumskrig]] (1856&ndash;1860)
* [[Den amerikanske borgerkrigen]] (1861&ndash;1865)
* [[Trippelalliansekrigen]] (1864&ndash;1870)
* Den fransk-prøyssiske krig 1870-71 
* [[Transvaalkrigen]] (1880&ndash;1881)
* [[Den spansk-amerikanske krigen]] (1898)
* [[Boerkrigen]] (1899&ndash;1902)
* [[Den filippinsk-amerikanske krig]] (1899&ndash;1913)
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:1800-tallet]]
[[Kategori:Krigføring]]
[[Kategori:Militærhistorie]]