Redigerer Kretsløpssystem

[[Fil:Valvula.jpg|thumb|125px|Venepumpen. Først trykker en muskel på venen (1) som presser blodet vekk fra trykkstedet (2). Veneklapper sørger for at blodet «ensrettes» (3)]]
'''Kretsløpssystemet''' eller '''blodomløpet''' er den rekkefølge [[blod]]et går igjennom de forskjellige organene i kroppen for mennesket og mange dyr. Dette systemet er delt i lungekretsløpet og systemkretsløpet.

[[Fil:Blood circulation (human).png|thumb|150px|left|Skjematisk bilde av kretsløpet. De røde blodkarene fører blod med oksygen fra lungene gjennom hjertet til kroppen, de blå blodkarene fører det avfilterete blodet fra kroppen gjennom hjertet til lungene]]
I blodets kretsløp inngår tre viktige faktorer: Blod, [[blodåre]]r og hjertet. Hjertet fungerer som blodets kontrollør. Blodet pumpes ut av hjertet ved at det trekker seg sammen og høyre [[hjertekammer|ventrikkel]] tømmes for blod. Denne fasen kalles ''systole''. Derfra beveger blodet seg rundt til [[celle (biologi)|celle]]r og [[vev (biologi)|vev]] hvor det avgir [[oksygen]] og [[næringsstoff]]er, og henter [[avfallsstoff]]er som [[karbondioksid]]. Blodet blir deretter sendt til lungene for å renses (avgi karbondioksid) og hente nytt oksygen. Dermed vender det tilbake til hjertet for å pumpes ut på nytt. I hjertet ankommer blodet venstre hjerteventrikkel, og i fasen kalt ''diastole'', mottar høyre ventrikkel blodet fra venstre.

Det er [[arterie]]ne og [[aorta|hovedpulsåre]]n som er transportører av blodet. Mindre arterier og såkalte [[arteriole]]r regulerer gjennomstrømningen. Alle disse typer årer er solid oppbygd med tykke vegger. [[Kapillar]]ene har derimot tynne årevegger. Kapillærene er årene som driver stoffutveksling, altså transporten av CO2 fra vevet til blodet, og O2 fra blodet til vevet.

Fra hjertets venstre hovedkammer igjennom [[aortaklaff]]en går blodet ut i hovedpulsåren, [[aorta]], som har et stort antall blodårer som sprer surstoffrikt blod ut i hele kroppen. Det blodet som går igjennom de små [[blodåre]]ne i tarmene samles i portvenen som tar dette blodet videre til leveren og blodet samles igjen til den nedre hovedvenen, nedre ''vena cava''.

Alt det andre blodet fra hovedpulsåren, (som ikke går til [[Fordøyelsessystem|tarm]]ene), sprer seg ut i hele kroppen og forsyner organene med surstoffrikt og næringsrikt blod. Blodet samler seg i venesystemet og samles til øvre og nedre hovedvener/[[vena cava]] som fører blodet inn i hjertets høyre forkammer. Derfra går blodet til høyre [[hjerte]]kammer som pumper det ut i [[lungepulsåre]]n som fører blodet ut i lungene der blodet avgir kulldioksid /kullsyre til luften vi puster. Samtidig overføres surstoff/ oksygen fra lufta til blodet for lagring i de røde blodlegemenes hemoglobin. 

Blodet fra [[lunge]]ne samles i fire lungevener som går inn i hjertets venstre forkammer. Derfra passerer blodet mitralklaffen inn i hjertets venstre hjertekammer, som pumper blodet videre ut i hovedpulsåren. Da er blodet klart til en ny runde i kretsløpet.

Det sies at et voksent menneske har så mange og lange blodårer i kroppen at de kan strekke seg to ganger rundt [[jorden]].

== Historikk ==
Det var den engelske legen [[William Harvey]] som i 1628 først publiserte beskrivelsen av kretsløpssystemet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Larsen, Øivind | utgivelsesår = 1991 | tittel = Blodstrømningsteorienes utvikling | isbn = 8299100321 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Seksjon for medisinsk historie, Universitetet i Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111601081 }}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Fysiologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sirkulasjonssystemet]]
[[Kategori:Fysiologi]]