Redigerer Krepsdyr

{{Taksoboks
| bilde=Crustacea.jpg 
| bildetekst=
| norsknavn=krepsdyr
| vitenskapsnavn=Crustacea
| autor=[[Morten Thrane Brünnich|Brünnich]]
| autorår=[[1772]]
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Leddyr]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=ca. {{formatnum:67000}}
| utbredelse=hele verden 
| habitat=[[vann]] og fuktige steder}}
* [[bladfotinger]], <br />Branchiopoda
* [[Maxillopoda]]
* [[Cephalocarida]]
* [[fiskelus]], <br />Branchiura
* [[hoppekreps]], <br />Copepoda
* [[muslingkreps]], <br />Ostracoda
* [[Mystacocarida]]
* [[rankefotinger]], <br />Cirripedia
* [[Remipedia]]
* [[storkrepser]], <br />Malacostraca
* [[Tantulocarida]]
{{Taksoboks-slutt}} 
[[fil:Anatomy of a shrimp (colour).svg|thumb|right|255px|Hos [[reker]] er hode (cephalon) og brystpartiet (thorax) sammenvokst til en frampart - en såkalt cephalothorax.]]
[[fil:Nauplius larva of a cyclops copepod.jpg|thumb|right|255px|«Naupilus»-larve av en kopepode av ferskvanns-slekten ''[[Cyclops]]'', som skal gjennom stor forvandling fra dette stadiet og fram til voksen utforming.]]
[[fil:Cyclops.jpg|thumb|right|255px|''Cyclops''-kopepode i voksenstadiet, hvor den siden larvestadiet har fått to øyne og lemmer med en helt nyt utforming. Individ fra de Store sjøene i USA. Tilhører gruppen [[Maxillopoda]].]]
[[fil:KreeftbijDenOsse.jpg|thumb|right|255px|Europeisk hummer (Hommarus gammarus) lever i Atlanterhavet og er en ettertraktet matkilde. Tilhører gruppen [[storkrepser]] (Malacostraca).]]
[[fil:Copepod (unknown species).jpg|thumb|right|255px|En ukjent art fra sørlige Australia, som tilhører gruppen [[muslingkreps]] ([[Ostracoda]]).]]
[[fil:Abludomelita obtusata.jpg|thumb|right|255px|En [[bentisk]] (bunnlevende) [[amfipoder|amfipode]], ''[[Abludomelita obtusata]]''. Tilhører gruppen av [[storkrepser]] (Malacostraca).]]
[[fil:Triops longicaudatus.jpg|thumb|right|255px|Arten ''[[Triops longicaudatus]]'' tilhører gruppen av [[bladfotinger]] (Branchiopoda).]]
[[fil:Argulus.jpg|thumb|right|255px|[[Fiskelus]] av slekten ''[[Argulus]]'', tilhører gruppen [[Maxillopoda]].]]
[[fil:Speleonectes tanumekes unlabeled.png|thumb|right|255px|Arten ''[[Speleonectes tanumekes ]]'' tilhører gruppen av [[årefotkreps]] ([[Remipedia]]).]]

'''Krepsdyrene''' (Crustacea) er en stor [[gruppe (biologi)|gruppe]] av [[leddyr]]. Krepsdyrene er dominerende i [[hav]]et og omfatter viktige dyregrupper som [[krabber]], [[reker]], [[kreps]], [[krill]], [[amfipoder]], [[raudåte]] og tallrike andre arter av [[dyreplankton]]. De er den mest tallrike av alle grupper av marine leddyr,<ref>Castro-Huber, ''Marine Biology'', fjerde utgave, McGraw Hill 2003, side 135.</ref> og finnes nær sagt overalt i [[hav]] og [[ferskvann]]. Enkelte arter lever også på [[Landområde|land]]. Ofte er de dyktige svømmere, eller de svever mer viljeløst som [[plankton]] i vannsøylen. Noen få er fastsittende, og noen lever som vandrende bunndyr. Enkelte arter lever som [[snylter]]e på andre dyr eller fisk. Den biologisk viktigste gruppen krepsdyr er [[krill]], som er hovedmatkilde for fisk i verdenshavene. Hvert år fanges mer enn 10 millioner tonn krepsdyr til menneskeføde eller fôr, den vanligste bruken er fangst av reker, kreps, hummer og krabber.

Krepsdyrene varierer betydelig i størrelse og anatomi. Kroppens grunnform gir mange utviklingsmuligheter. Den vesle ''[[Stygotantulus Stocki]]'' er 0,1 mm lang, mens [[japansk edderkoppkrabbe]] ''(Macrocheira kaempferi)'' kan ha et klospenn på 3,8 meter. Vekten av de største [[krabbe]]ne kan nå 20 [[kg]]. Det store variasjonsrommet kan bidra til å forklare deres store suksess i svært ulike og ofte ugjestmilde omgivelser. Enkelte arter lever i saltsjøer i ørkenen, andre i varme strandsoner, og helt ned til 4&nbsp;000 meters dybde i verdenshavene.

Krepsdyr har et hardt, [[ytre skjelett]] som individet kan vokse i gjennom [[hudskifte]] når dyret vokser. Skjelettet er ofte styrket av [[kalsiumkarbonat]]. Krepsdyrene har [[gjeller]] som tar opp oksygenet i vannet. De har grenete bein, normalt to-grenete hvor det er utvekster eller delere med flere ledd i tillegg til de primære bein-leddene. Dette er et avgjørende skille mellom krepsdyr på den ene siden, og alle andre leddyr på den andre side.

Det finnes omkring 67&nbsp;000 kjente [[art]]er, men man antar at det totale antallet er mye høyere, 150&nbsp;000 arter har vært antydet.<ref>Castro-Huber, ''Marine Biology'', fjerde utgave, McGraw Hill 2003, side 135.</ref> Det finnes mer enn 2&nbsp;000 arter i og rundt [[Norge]] med [[Svalbard]]. En tidlig forsker som oppdaget og beskrev en rekke arter og grupper, var nordmannen [[Georg Ossian Sars]].

Den [[fossil]]e rekken av krepsdyr strekker seg 500 millioner år bakover til [[kambrium]]. Arten ''[[Triops cancriformis]]'' er et «levende fossil» som har vært relativt uforandret i 200 millioner år, siden [[trias (geologi)|trias]].

== Morfologi og anatomi ==
Det mest iøynefallende med mange av de krepsdyrene vi kjenner fra hverdagen er skallet, som gir opphav til begrepet «skalldyr». Dyret skiller ut mineraler som bidrar til å dekke huden med et lag [[kitin]] (''kutikula'') med mye [[kalsiumkarbonat]] og andre kalksalter. Fra hodet kan deler eller hele resten av kroppen være beskyttet av et skjoldpanser (''carapax'') som kan være festet nedover langs ryggen. 

De større krepsdyrenes kropp er sammensatt av et varierende antall [[ledd (leddyr)|ledd]] som - bortsett fra det siste - alle kan bære et par lemmer. Krepsdyrene grupperes gjerne etter antallet ledd eller segmenter de ulike kroppsdelene har.<ref>[http://www.ucmp.berkeley.edu/arthropoda/crustacea/appendages.html Crustaceamorpha: appendages], University of California, Berkeley. Besøkt 19. august 2016.</ref>
Leddene utgjør segmentene i kroppens tre hoveddeler eller «tagmata» som har ulike vitenskapelige benevnelser avhengig av gruppen som beskrives: foran et [[hode]] (''cephalon''), i midten et [[Thorax (leddyr)|brystparti]] (''thorax'') og bakerst en [[bakkropp]] (''abdomen'', ''pygidium'', ''pleon'') med haleparti.<ref>[http://crustacea.nhm.org/glossary/ Crustacean glossary] {{Wayback|url=http://crustacea.nhm.org/glossary/ |date=20160528170741 }} - ''Marine Biodiversity Center'' Natural History Museum of Los Angeles County. Besøkt 18. august 2016.</ref>
Ofte smelter flere (inntil fem) av kroppsleddene sammen med hodet og utgjør et samlet hodebryststykke (''cephalothorax''). De tilhørende kroppslemmene omdannes da til kjeveføtter som hjelper til ernæringen. 

Krepsdyr har et varierende antall grenete ben med grenet eller todelt spaltefot (ofte med klo), som kan bæres av hver av tre kroppsdelene. Spaltede ben har en ytre svømme-gren og en indre gang-gren. Det er ofte også mindre utvekster eller delere med flere ledd i tillegg til de primære ben-leddene. Dette er et avgjørende skille mellom krepsdyr på den ene siden, og alle andre leddyr på den andre side  ([[insekter]], [[mangefotinger]], osv.). Ale krepsdyr har antenner, men ellers er antallet og karakteren av lemmene svært ulik.

Hodet bærer normalt sterkt omdannede ben i form av to par [[antenne (biologi)|antenne]]r med lukteorganer, og et par kjeveben (mandibler), hvorav det første antenneparet er enkeltdelt som hos insektene, mens det andre antenneparet kan ha todelt spalteform.<ref>[http://www.ucmp.berkeley.edu/arthropoda/crustacea/appendages.html Crustaceamorpha: appendages], University of California, Berkeley. Besøkt 19. august 2016.</ref>
Et unntak er Malacostrata-gruppen hvor også første antennepar kan ha spalteform. Bryststykket bærer mer typiske leddben (artropoder), som normalt er dyrets største og mest synlige ben. Fremst nær munnen sitter 1-2 par underkjeveben eller gripeben (maxillae), etterfulgt 0-3 par gripeben (maxillipeder), og endelig inntil 5 par fremdriftsben til å gå eller gripe underlaget med (peropoder). Bakstykket bærer ofte svært små ben (pleopoder) med ulike funksjoner, eksempelvis å svømme eller holde fast avkom. Det aller bakerste leddet (telson) bærer aldri lemmer, men kan ha en halevifte (uropod) som kan svinge forover og brukes til forsvar eller til svømmingen. 

===Fysiologi og formering===
De fleste krepsdyrene er akvatiske leddyr med [[gjeller]], et par overkjever, to par underkjever, to par [[antenne (biologi)|antenne]]r og to [[fasettøye|fasettøyne]]. Noen [[tusenbeinkreps]] bruker løvtynne ben som gjeller ved at de tar opp oksygen fra vannet. Mange små krepsdyr bruker hele kroppsoverflaten til gassutveksling med vannet omkring, inklusive oksygenopptak (respirasjon). Hos noen landlevende krepsdyr skjer åndedrettet gjennom et rør som minner om insektenes trakeer.

I larvestadiet har krepsdyr et enkelt [[øyne|øye]] ''(nauplius)'', før det normale paret av sideøyne utvikles. Dette er også et definerende trekk for krepsdyr, som atskiller krepsdyr fra andre leddyr. Enkelte krepsdyrarter fortsetter å ha bare et enkelt panneøye også i det voksne stadiet. 

Blodets kretsløp er ikke alltid lukket, mange krepsdyr mangler tradisjonelle blodkar, og mange mangler også et hjerte. Ekskresjonen skjer gjennom primitive rørkjertler, og disse sitter foran ved munnen eller kjeveparene. Hos rødkrabbe må man fjerne den såkalte «paven» eller «drittsekken» før krabben kan spises, den sitter i det stykket av munn- og kjevedeler som gir etter for et trykk ovenfra og inn i krabbekroppen.

Formeringen skjer oftest kjønnet, selv om noen arter kan legge egg som klekkes ubefruktet. Krepsdyrene er oftest særkjønnet - enten hunn eller hann. Rekene skifter kjønn gjennom livet, mens noen få grupper har tvekjønnede indivoder. Larvene er sterkt avvikende fra voksenindivid, ofte må larven gjennom sterkt utvikling fra «naupilus»-stadiet med bare et øye og tre benpar.

== Små krepsdyr ==
Beskrivelsen ovenfor gjelder de større krepsdyrene, mens det også finnes et mangfoldig antall små krepsdyr som regnes blant [[plankton]], nærmere bestemt [[dyreplankton]] (zooplankton). En meget stor og viktig gruppe plankton er '''[[hoppekreps]]''' (Copepoda), som filtrerer mikroplankton fra vannet med munndelene og ofte beveger seg i vannet ved hjelp av det fremre antenneparet. Siden de sjelden bruker andre kroppsdeler enn antennene for framdrift, er de øvrige lemmene nesten alltid svært små og like hverandre, uten noen spesialisering. Noen arter av hoppekreps er så tallrike at de hører blant de aller største artsgruppene av liv på jorda.<ref>Castro-Huber, ''Marine Biology'', fjerde utgave, McGraw Hill 2003, side 135.</ref>  

En viktig gruppe av filtrerende krepsdyr er '''[[rur]]''' (Cirripedia), som sitter fast på et underlag eller et større dyr som hval. Det man ser som "rur" er dyrets ytre skjelett, og "fjærene" (cirri) som filtrerer vannet og fanger mikroplankton er i virkeligheten dyrets bein. I larvestadiet svømmer de fritt inntil de fester seg til et underlag og gjennomgår forvandlingen til voksen rur, som er tvekjønnede (hermafroditter).<ref>Castro-Huber, ''Marine Biology'', fjerde utgave, McGraw Hill 2003, side 136.</ref>

Gruppen av '''[[amfipoder]]''' (Amphipoda) er kjennetegnet av en karakteristisk sammenpresset og buet kropp hvor både hode og hale er presset innover mot buens senter, og de fleste er mindre enn 2 cm lange. Mange av artene kan hoppe ved å utnytte spennet i kroppens bueform, mens andre svømmer rundt blant sjøgress eller lever som [[hvallus]].<ref>Castro-Huber, ''Marine Biology'', fjerde utgave, McGraw Hill 2003, side 136.</ref> De omtrent like store dyrene i gruppen av '''[[tanglus]]''' (Isopoda) finnes ofte i de samme miljøene som amfipoder, men kjennes fra disse ved at tanglusene er flattrykte og har bein som er helt like store, uten noen spesialisering. Noen av dem livnærer seg på sjøgress, mens andre som eksempelvis [[fiskelus]] er parasitter på [[fisk]] eller andre krepsdyr.<ref>Castro-Huber, ''Marine Biology'', fjerde utgave, McGraw Hill 2003, side 137.</ref>

En siste, viktig gruppe av små krepsdyr er '''[[krill]]''' (Euphausiacea), som også er planktoniske og kan bli inntil 6 cm lange. De kjennetegnes ved at hodet er sammenføyd med et eller flere av de øverste midtleddene og danner et panser for den framre halvdelen av kroppen. De er stort sett filtrerende dyr og lever av [[diatomer]] og andre mikroplankton. Krill lever i stimer på inntil flere milliarder individer i polare områder, og er hovedføden for mange arter av hval 8 pingviner. Det finnes også dypvannskrill.<ref>Castro-Huber, ''Marine Biology'', fjerde utgave, McGraw Hill 2003, side 137.</ref>

== Matverdi ==
Mange krepsdyr er verdsatt som mat. Krepsdyr blir fisket, og noen steder driver man oppdrett på dem. De viktigste matkildene er [[reker]], [[krabber]], [[Hummere|hummer]] og [[kreps]], årlig fangst på verdensbasis er drøyt 10 millioner tonn. Av størst betydning for mennesker er likevel [[krill]], [[amfipoder]] og ulike [[zooplankton]] som er uvurderlige matkilder for [[fisk]].

== Taksonomi ==
Krepsdyrene tilhører [[leddyr]]ene (Arthropoda). 
Utfra moderne molekylærstudier er det nå vanlig å anta at krepsdyrene omfatter alle dyr innenfor [[klade (biologi)|klade]]n [[Pancrustacea]], unntatt [[seksfotinger|seksfotingene]] (heksapodene) som ikke alle er krepsdyr.<ref> Omar Rota-Stabelli, Ehsan Kayal, Dianne Gleeson, Jennifer Daub, Jeffrey L. Boore, Maximilian J. Telford, Davide Pisani, Mark Blaxter og Dennis V. Lavrov, [https://archive.today/20120710135634/http://gbe.oxfordjournals.org/content/2/425 «Ecdysozoan Mitogenomics: Evidence for a Common Origin of the Legged Invertebrates, the Panarthropoda»], i: ''Genome Biology and Evolution'', vol 2, 2010, side 425–440.</ref>
Det innebærer at krepsdyr er en [[parafyletisk gruppe]] og at noen av undergruppene er nærmere beslektet med insekter og andre heksapoder, enn med andre krepsdyr. Det som likevel atskiller krepsdyrene er at de har gjeller, todelte klør, og en formering som innbefatter et særegent larvestadium. I den [[fylogeni|fylogenetiske]] forskningen er det likevel et åpent spørsmål hvor nær krepsdyerne står insekter og andre mangeføttinger - enkelte forskere mener at insektene skal inkluderes i [[klade (biologi)|klader]] med krepsdyr.

Den vanligste inndelingen av krepsdyr er å definere seks store grupper basert på anatomi og antall ledd eller benpar: To grupper av ørsmå '''[[Cephalocarida]]''' og planktoniske '''[[årefotkreps]]''' (Remipedia) er ikke så tallrike, og de finnes ikke i Norge. De litt større krepsdyrene omfatter '''[[bladfotinger]]''' (Branciopoda), '''[[muslingkreps]]''' (Ostracoda), og '''[[Maxillopoda]]''' som inkluderer [[hoppekreps]], [[rankefotinger]] og [[fiskelus]]. Størst og mest tallrike er gruppen av '''[[storkrepser]]''' (Malocastrata) som omfatter tiføttinger og klassiske «skalldyr» som [[reker]], [[krabber]] og [[Hummere|hummer]]. Til storkrepsene hører også de tallrike gruppene av [[amfipoder]] og [[tanglus]]. 

Det er generelt omstridt å fin-inndele organismer [[taksonomi]]sk. Taksonomien til krepsdyrene er komplisert og under regelmessig revisjon ettersom ny innsikt vinnes. Mange som arbeider med feltet foretrekker å ha krepsdyr som en egen [[rekke (biologi)|rekke]]. En vanlig oppdeling anerkjenner seks ulike [[klasse (biologi)|klasser]], der [[storkrepser]] (Malacostraca) er den mest artsrike gruppen. En tidligere oppdatering av systematikken gis av Martin og Davis<ref>George E. Davis og Joel W. Martin, [http://atiniui.nhm.org/pdfs/3839/3839.pdf An Updated «Classification of the Recent Crustacea»] {{Wayback|url=http://atiniui.nhm.org/pdfs/3839/3839.pdf |date=20130512091254 }}, ''Natural History Museum of Los Angeles County'' 2001, side 1-132</ref>, og før dette ''[[Catalogue of Life]]''<ref>F.A. Bisby, Y.R. Roskov, T.M. Orrell, D. Nicolson, L.E. Paglinawan, N. Bailly, P.M. Kirk, T. Bourgoin, G. Baillargeon og D. Ouvrard (red.): «[http://www.catalogueoflife.org/annual-checklist/2011/search/all/key/akentrogonida/match/1 Species 2000 & ITIS Catalogue of Life: 2011 Annual Checklist]» - Species 2000. Reading, Storbritannia.</ref>. Oversikten nedenfor baserer seg delvis på disse, men i det alt vesentlige på de nyeste endringene gjort i tiden 2013-2017 gjennom ''WoRMS''-databasen:<ref>[http://www.marinespecies.org/aphia.php?p=taxdetails&id=1066 Crustacea] - ''WoRMS''. Besøkt 19. november 2017.</ref>
{{treliste}}
* '''Rekke: KREPSDYR (Crustacea)''' - {{formatnum:67000}} arter
** '''KLASSE [[muslingkreps]]''' ([[Ostracoda]]) - minst {{formatnum:13000}} arter <small>Latreille, 1802</small>
***''Incertae sedis (2017): 3 familier, {{formatnum:1780}} slekter''
**** Infraorden [[Beyrichiidae]] †
**** Infraorden [[Binodicopa]] †
**** Underorden [[Hollinomorpha]] †
*** '''Underklasse [[Archaeocopa]]''' †
**** Orden [[Archaeocopida]] †
**** Infraklasse [[Beyrichonidae]] † (usikker)
**** Infraklasse [[Phosphatocopina]] †
*** '''Underklasse [[Myodocopa]]''' <small> Sars, 1866</small>
**** Orden [[Myodocopida]] <small>Sars, 1866</small>
**** Orden [[Halocyprida]] <small>Dana, 1853</small>
*** '''Underklasse [[Metacopa]]''' †<small>Sylvester-Bradley, 1961</small>
**** Overfamilie [[Quasillitacea]]<small> Coryell & Malkin † (usikker)</small>
*** '''Underklasse [[Palaeocopa]]''' †<small>Henningsmoen, 1953</small>
****Incertae sedis:
***** Infraklasse [[Aparchitacea]] †
***** Infraklasse [[Eridostraca]] † 
***** Infraklasse [[Leiocopa]] † 
***** Infraklasse [[Leperditicopa]] †
**** Orden [[Palaeocopida]]
*** '''Underklasse [[Platyocopa]]''' †<small>Sars, 1866</small>
**** Orden [[Platycopina]] = [[Platycopida]]  <small>Sars, 1866</small>
***** Infraorden [[Cavellinidae]]<small> Egorov, 1950 † (= ''Cavellinacea'' †)</small>
*** '''Underklasse [[Podocopa]]''' <small>Sars, 1866</small>
**** Orden [[Podocopida]] <small>Sars, 1866</small>
***** Underorden  [[Bairdiocopina]] <small>Gründel, 1967</small>
***** Underorden [[Cypridocopina]] <small>Jones, 1901</small>
***** Underorden [[Cytherocopina]]
***** Underorden [[Darwinulocopina]]
***** Underorden [[Sigilliocopina]] (usikker)
** '''KLASSE [[storkrepser]]''' (Malacostraca) - +{{formatnum:30000}} arter <small>Latreille, 1802</small>
*** '''Underklasse «ekte storkreps» [[Eumalacostraca]]''' - +{{formatnum:22000}} arter <small>Grobben, 1892</small>
**** Overorden, usikker [[Eucarida]] <small>Calman, 1904</small>
***** Orden [[Amphionidacea]] - 1 art <small>. I. Williamson, 1973</small>
***** Orden [[tifotkrepser]] (Decapoda) - {{formatnum:2700}} slekter, {{formatnum:15000}} arter <small>Latreille, 1802</small>
****** Usikker underorden [[Natantia]] (2013: direkte under Decapoda)
****** Underorden «reker» ([[Dendrobranchiata]]) <small>Spence Bate, 1888</small>
****** Underorden «kreps» og «krabber» [[Reptantia]] = [[Macrura Reptantia]]
******* Infraorden [[languster]] og klippehummere [[Achelata]]
******* Infraorden [[langhalekreps]], kreps og hummere  ([[Astacidea]])
******* Infraorden glypto-hummer [[Glypheidea]] 
******* Infraorden dyphavs-hummer [[Polychelida]] 
****** Usikker underorden [[eggbærereker]], Pleocyemata
******* Infraorden [[porselenskrabber]] ([[Anomura]])
******* Infraorden [[Axiidea]] de Saint Laurent 1979
******* Infraorden [[krabber]] ([[Brachyura]])
******** Infraorden [[reker]] ([[Caridea]]) <small>Dana, 1852 </small>
******** Infraorden [[Gebiidea]] <small>de Saint Laurent, 1979</small>
******** Infraorden [[Procarididea]]
******** Infraorden [[pussereker]], korallreker ([[Stenopodidea]]) <small>Bate, 1888</small>
******** ''Tidligere infraorden [[languster]] ([[Palinura]])'' <small>(''2013: Inngår i infraordenene [[Polychelida]] og [[Achelata]] i ordenen [[Reptantia]]'')</small>
******** ''Tidligere infraorden [[gravekreps]] ([[Thalassinidea]]) <small>Latreille, 1831</small>'' <small>(''2013: Inngår i infraordenene [[Axiidea]] og [[Gebiidea]]'')</small>
***** Orden [[krill]] - 2 familier, 11 slekter, 86 arter (Euphausiacea) <small>Dana, 1852</small>
****** Familie [[Bentheuphausiidae]] <small> Colosi, 1917</small>
****** Familie [[Euphausiidae]] <small> Dana, 1852</small>
**** Overorden [[posereker]] ([[Peracarida]]) - +{{formatnum:13000}} arter <small>Calman, 1904</small>
***** Orden [[amfipoder]] (Amphipoda) - minst {{formatnum:9725}} arter, {{formatnum:1900}} i ferskvann <small>Latreille, 1816</small>
****** ''Incertae sedis: 11 familier'' 
****** ''Tidligere underorden [[Caprellidea]]''
****** ''Tidligere underorden [[Corophiidea]]''
****** Underorden [[Gammaridea]] - 4 overfamilier, 59 familier, {{formatnum:4000}} - {{formatnum:7000}} arter <small>Latreille, 1802</small>
****** Underorden [[Senticaudata]] - minst {{formatnum:5000}} arter
******* Infraorden [[Bogidiellida]] 
******* Infraorden [[Carangoliopsida]]
******* Infraorden [[Corophiida]]
******* Infraorden [[Gammarida]]
******* Infraorden [[Hadziida]]
******* Infraorden [[Talitrida]]
****** Underorden [[Hyperiidea]] - 20 / 23 familier, 233 arter <small>H. Milne-Edwards, 1830</small>
******* Infraorden [[Physocephalata]]
******* Infraorden [[Physosomata]]
****** Underorden [[Ingolfiellidea]] - 2 familier <small>Hansen, 1903</small>
***** Orden [[cumaceer]] ([[Cumacea]]) - 8 familier, 141 slekter, {{formatnum:1523}} arter <small>Krøyer, 1846</small>
***** Orden [[tanglus]] ([[Isopoda]]) - gråsugger, tanglus <small>Latreille, 1817</small>
***** Orden [[Lophogastrida]] - 3 familier <small>Sars, 1870</small>
***** Orden [[Mictacea]] - 2 familier, 6 arter <small>Bowman et. al., 1985</small>
***** Orden [[mysider]], rekebarn (Mysida) - 4 familier, +170 slekter, +{{formatnum:1000}} arter <small>Haworth, 1825</small>
***** ''Usikker orden [[Stygiomysida]]  <small>Tchindonova, 1981</small>''<ref>K. Meland og  E. Willassen,  «[http://decapoda.nhm.org/pdfs/31293/31293.pdf The disunity of Mysidacea (Crustacea)], i: ''Molecular Phylogenetics and Evolution'', vol 44 (3), 2007, side 1083–1104.</ref> 
***** Orden †[[Pygocephalomorpha]] - usikker, 5 familier <small>Beurlen, 1930</small>
***** Orden [[Spelaeogriphacea]]- 1 familie, 3 slekter, 4 arter <small>Gordon, 1957</small>
***** Orden [[tanaider]] ([[Tanaidacea]]) - 3 underordener, 6 / 7 overfamilier, 34 familier, 940 arter <small>Dana, 1849</small>
***** Orden [[Thermosbaenacea]] - 4 familier, 7 slekter, 34 arter <small>Monod, 1927</small>
**** Overorden [[Syncarida]] <small>Packard, 1885</small>
***** Orden [[Anaspidacea]] <small>Calman, 1904</small>
***** Orden [[Bathynellacea]] <small>Chappuis, 1915</small>
***** Orden †[[Palaeocaridacea]] <small>Brooks, 1979</small>
*** '''Underklasse [[verktøyreker]] ([[Hoplocarida]])''' - ca. 400 arter
**** Orden [[sjøknelere]] (Stomatopoda)
*** '''Underklasse [[bladreker]] ([[Phyllocarida]])''' - 60 - 70 arter
**** Orden †[[Archaeostraca]]
**** Orden †[[Hoplostraca]]
**** Orden [[Leptostraca]]
** '''KLASSE: [[bladfotinger]]''' (Branchiopoda)
*** Orden [[skjoldkreps]] ([[Notostraca]])
*** Orden [[tusenbeinkreps]] ([[Anostraca]])
*** [[Parafyletisk]] gruppe [[muslingreker]], [[muslingbladfotkreps]] ([[Conchostraca]]) - 5 familier, 
**** Orden [[Cyclestherida]] <small>Sars, 1899</small>
**** Orden [[Laevicaudata]] <small>Linder, 1945</small>
*** Orden [[Spinicaudata]] <small>Linder, 1945</small>
*** Orden [[vannlopper]], daphnier ([[Cladocera]]) - 80 slekter, 400 arter, ferskvann <small>Latreille, 1829</small>
**** Underorden [[Anomopoda]] <small>Stebbing, 1902</small>
**** Underorden [[Ctenopoda]] <small>Sars, 1865</small>
**** Underorden [[Onychopoda]] <small>Sars, 1865</small>
**** Underorden [[Haplopoda]] <small>Sars, 1865</small>
** '''KLASSE: [[Maxillopoda]]''' - mulig parafyletisk, +{{formatnum:18000}} arter<small>Dahl, 1956</small>
*** '''Underklasse [[Tantulocarida]]''' - 17 / 33 / 39 arter
*** '''Underklasse [[Tungeormer|Pentastomida]]''' (tungeormer) - usikker, parasitter, 100 / 130 arter
**** Orden [[Cephalobaenida]] - 1 art <small>Heymons, 1935</small>
**** Orden [[Porocephalida]]
**** Orden [[Raillietiellida]] <small>Almeida & Christoffersen, 1999</small>
***** Familie [[Raillietiellidae]] <small>Sambon, 1922</small>
**** Orden [[Reighardiida]] <small>Almeida & Christoffersen, 1999</small>
*** '''Underklasse [[fiskelus]], karpelus''' ([[Branchiura]]) - fiskeparasitter, 173 arter
**** Orden [[Arguloida]]
**** Orden †[[Cyclida]]
*** '''Underklasse [[Mystacocarida]]''' - 13 arter
**** Orden [[Mystacocaridida]] <small>Pennak & Zinn, 1943 </small>
*** '''Underklasse [[Thecostraca]]'''
**** Overorden [[Ascothoracica]] - 100 arter
**** Overorden [[rankefotinger]], rur ([[Cirripedia]]) - 1.480 arter <small>Burmeister, 1834</small>
***** Orden [[Acrothoracica]]
***** Orden «rotfotinger» [[Rhizocephala]] - parasitter, 310 arter <small>Müller, 1863</small>
****** Underorden [[Akentrogonida]]
****** Underorden [[Kentrogonida]]
***** Orden [[Thoracica]]
****** Underorden «langhalser» [[Pedunculata]] - mulig parafyletisk, 502 arter <small>Lamarck, 1818</small>
****** Underorden [[Sessilia]] - 586 arter
**** Overorden [[Facetotecta]] - 11 arter
*** '''Underklasse [[hoppekreps]]''' ([[Copepoda]]) - {{formatnum:13000}} arter, {{formatnum:2800}} i ferskvann
**** Orden [[Calanoida]] - 40 familier, 1.800 arter <small>Sars, 1903</small>
**** Orden [[Cyclopoida]] - 30 familier, +327 arter <small>Burmeister, 1834</small>
**** Orden [[Gelyelloida]] - 1 familie, 2 arter <small>Huys, 1988</small>
**** Orden [[Harpacticoida]] - 67 familier, 463 slekter, {{formatnum:3000}} arter
**** Orden [[Misophrioida]] - 3 familier <small>Gurney, 1927</small>
**** Orden [[Monstrilloida]] - 1 familie, 3 slekter <small>Sars, 1901</small>
**** Orden [[Mormonilloida]] - 1 familie, 2 slekter, 5 arter <small></small>
**** Orden [[Platycopioida]] - 1 familie, 4 slekter
**** Orden [[Poecilostomatoida]] - +60 familier, +452 arter <small>Thorell, 1859</small>
**** Orden [[Siphonostomatoida]] - parasitter, 39 familier <small>Thorell, 1859</small>
** '''KLASSE: [[årefotkreps]] ([[Remipedia]])''' - 28 arter <small>Yager, 1981</small>
*** Orden †[[Enantiopoda]] - 1 art
**** Familie [[Tesnusocarididae]]
***** ''Slekt [[Cryptocaris]]''
*** Orden [[Nectiopoda]]
**** Familie [[Godzilliidae]]
***** ''Slekt [[Godzilliognomus]] ''
***** ''Slekt [[Godzillius]] ''
***** ''Slekt [[Pleomothra]] ''
**** Familie [[Micropacteridae]]
***** ''Slekt [[Micropacter]] - 1 art''
**** Familie [[Speleonectidae]]
***** ''Slekt [[Cryptocorynetes]] ''
***** ''Slekt [[Kaloketos]] ''
***** ''Slekt [[Lasionectes]] ''
***** ''Slekt [[Speleonectes]] ''
** '''KLASSE: [[Cephalocarida]] ''' - 12 arter <small>Howard L. Sanders, 1955</small>
*** Familie [[Hutchinsoniellidae]]
**** ''Slekt [[Chiltoniella]] '' <small>Knox & Fenwick, 1977</small>
**** ''Slekt [[Hampsonellus]] '' <small>Hessler & Wakabara, 2000</small>
**** ''Slekt [[Hutchinsoniella]] '' <small>Sanders, 1955</small>
**** ''Slekt [[Lightiella]] '' <small>Jones, 1961</small>
**** ''Slekt [[Sandersiella]] '' <small>Shiino, 1965</small>

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Halvor Aanes, [http://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/zoologi/insekt.pdf ''Rekke leddyr (Arthropoda)''], oversikt over grupper, ''Universitetet i Oslo'', besøkt 15. mars 2014.
* Hans G Hansson, [https://web.archive.org/web/20180721233347/http://www.tmbl.gu.se/libdb/taxon/neat_pdf/NEAT*Crustacea.pdf NEAT] - Krepsdyrarter i Atlanterhavet og Skandinavia, ''South Scandinavian Marine Crustacea check-list'', Tjärnö marinbiologiske laboratorium, Gøteborgs universitet, Sverige 1990, revidert 1996, utgave 1998. Besøkt oktober 2017.

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.marinespecies.org/ World Register of Marine Species] - ''marinespecies.org''. Besøkt 25. januar 2014.
* de Grave, Sammy, et. al., [https://web.archive.org/web/20110606064728/http://rmbr.nus.edu.sg/rbz/biblio/s21/s21rbz1-109.pdf «A classification of living and fossil genera of decapod crustaceans»], i: ''Raffles Bulletin of Zoology''. Suppl. 21, 2009, side 1–109
* [http://web.vims.edu/tcs/?svr=1 The Crustacean Society] {{Wayback|url=http://web.vims.edu/tcs/?svr=1 |date=20150803194053 }} - ''Virginia Institute of Marine Science''.
* [https://web.archive.org/web/20180721233347/http://www.tmbl.gu.se/libdb/taxon/neat_pdf/NEAT*Crustacea.pdf NEAT] - Krepsdyrarter i Atlanterhavet og Skandinavia, ''South Scandinavian Marine Crustacea check-list'', Gøteborgs universitet, 1990/1998. Besøkt oktober 2017.
* [http://www.megaweb.no/enningdalselva/dyrelivet-i-enningsdalselva/42-animalia/rekke-leddyr-arthropoda/klasse-krepsdyr-crustacea Virvelløse dyr i vann]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - oversikt over arter i Enningdalselva på Østlandet, ''maxwebb''. Besøkt 5. januar 2014.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Krepsdyr| ]]
[[Kategori:Krepsdyr formelt beskrevet i 1772]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Morten Thrane Brünnich]]