Redigerer Krematorium

[[Fil:Skogskyrkogarden HolyCrossChapel.jpg|thumb| [[Gunnar Asplund]]s krematorium ([[1934]]–[[1940]]) i tilknytning til [[Skogskirkegården]].]]
[[Fil:Helsingborgs krematorium 1.jpg |thumb| [[Helsingborg]]s krematorium
]]

'''Krematorium''' (av [[lat.]] ''cremo'' «forbrenne», «brenne opp»), er en bygning hvor man [[kremasjon|kremerer lik]]. Brenneprosessen tar cirka en time og foregår i elektriske eller gassfyrte insineratorovner som har en forbrenningstemperatur på minimum 850 [[grad celsius|°C]].<ref name="Lovdata"/> Asken og eventuelle beinrester blir kvernet sammen til et fint støv og plassert i en aluminiumsurne sammen med en [[keramikk|keramisk]] identifikasjonsbrikke.

I Norge deles moderne krematorier inn i to kategorier, etter kapasitet og ifølge forurensningsforskriften:<ref name="Lovdata"/>
* '''kategori I–krematorier''': krematorier med 200 eller flere kremasjoner pr. år
* '''kategori II–krematorier''': krematorier med mindre enn 200 kremasjoner pr. år

== Den moderne kremasjonshistorien ==
Den moderne kremasjonsbevegelsen startet på slutten av [[1800-tallet]] som en reaksjon på [[Helse|helsespørsmål]] og plassbehovet i de voksende byene. Etter år med eksperimentering kunne den italienske professor Brunetti presentere sitt brennkammer og modell for et krematorium på [[Verdensutstillingen i Wien (1873)|Verdensutstillingen i Wien i 1873]]. [[Kremasjon]] ble  legalisert i Italia og det første krematoriet ble oppført i [[Milano]] i [[1876]]. Samme året ble også det første krematorium oppført i [[Nord-Amerika]] av Julius LeMoyne i [[Washington]], [[Pennsylvania]]. I [[Gotha]], [[Tyskland]], ble det første krematorium oppført i [[1878]]. 

De første [[Skandinavia|skandinaviske]] krematoriene ble oppført i [[Sverige]] i [[1887]] og i [[Danmark]] i [[1893]]. 
I Norge var det i [[1888]] heftig debatt i Luthersk Ukeskrift om kremasjon. I Norge fikk man først i [[1898]] en lov som tillot kremasjon og det første norske krematoriet åpnet på [[Møllendal]] i [[Bergen]] i [[1907]]. Bygningen ble tegnet i [[1906]] av arkitekt [[Schak Bull]], samme mann som de første årene hadde ledet [[Bergens Likbrendingsforening]]. Samme året krematoriet åpnet ble Schak Bulls mer berømte fetter, [[Edvard Grieg]], den syvende som ble kremert her. Griegs urne ligger nå i fjellet under [[Troldhaugen]]. 

Viktige arkitekturhistoriske krematorier er [[Peter Behrens]] krematorium ([[1905]]–[[1907]]) i [[Hagen]], [[Tyskland]], [[Robert Belli]] og [[Henri Robert]]s krematorium ([[1908]]) i [[La Chaux-de-Fonds]], [[Sveits]] og [[Gunnar Asplund]]s krematorium ([[1934]]–[[1940]]) i tilknytning til [[Skogskirkegården]] i [[Stockholm]], [[Sverige]].

Debattene rundt kremasjon har både handlet om helse og om hvorvidt likbrenning var [[teologi]]sk forsvarlig. I [[1963]] opphevet pave [[Paul VI]] forbudet om kremering og i [[1966]] fikk prester i [[den romersk-katolske kirke]] lov til å utføre ritualer i tilknytning til kremasjon. [[Den ortodokse kirken]] har fremdeles ikke godkjent kremering, men det hender det vises en fleksibilitet i land hvor dette er vanlig. De fleste religioner tillater og praktiserer kremasjon eller likbrenning, med det er fremdeles forbud innen [[zoroastrisme]], [[ortodoks jødedom]] og [[islam]].

I [[Sverige]] og i [[Danmark]] kremeres ca. 72-75&nbsp;% av alle døde (2004). I [[Finland]] og i [[Norge]] kremeres bare 32,7&nbsp;% (2004). Det er forøvrig stor variasjon fra sted til sted: [[Kristiansund]]: 71&nbsp;%, [[Drammen]] 70&nbsp;%, [[Asker]] 69&nbsp;%, [[Oslo]] og [[Bærum]] 67&nbsp;%, [[Bergen]] 64&nbsp;%, [[Trondheim]] 44&nbsp;%, [[Stavanger]] 38&nbsp;%, [[Kristiansand]] 17&nbsp;%.

I [[Europa]] varierer også tallene mye: [[Nederland]] 50,9&nbsp;%, [[Frankrike]] 21,8&nbsp;%, [[Spania]] 17,8&nbsp;%, [[Island]] 17,2&nbsp;%, [[Italia]] 7,5&nbsp;%.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Lovdata">Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Del 3. Lokal luftkvalitet. Kapittel 10. Utslipp fra krematorier. Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-931/KAPITTEL_3-4#%C2%A710-5</ref>
</references>

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20070928113737/http://www.ka.no/ressursbank/pdf/pert.pdf Kremasjon: Sosiologiske og historiske perspektiver]
* [http://www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/farvel/kroppen.html Om kremasjon i Norge] {{Wayback|url=http://www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/farvel/kroppen.html |date=20190502134659 }}
* [https://www.webcitation.org/5ZIprOY42?url=http://www2.bergen.kommune.no/byarkiv/byarkivet.jsp?%20%2Fservlet%2Fbyarkiv.VisTemaord%3Ftemaord_id=75 Om kremasjon i Bergen]
* [http://www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/farvel/index.html Nettutstilling av Historisk Museum: Far Vel – Livets slutt i det flerkulturelle Norge] {{Wayback|url=http://www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/farvel/index.html |date=20190502134635 }}
* [http://www.krematorium.eu/ Krematorium.eu Krematorier i Europa]
* [https://web.archive.org/web/20051215171552/http://www.normisjon.no/agenda316/index.php?kat_id=73&art_id=339 Om Møllendal]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggverk etter funksjon]]
[[Kategori:Arkitektoniske former]]