Redigerer Krekling

{{Taksoboks
| bilde=Empetrum nigrum Sturm22.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=krekling, <br />krekebær, <br />kråkebær, <br />krøkebær, <br />svartebær
| vitenskapsnavn=''Empetrum nigrum''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=[[1753]]
| regnum = [[Planter]]
| divisio = [[Dekkfrøete planter]]
| classis = [[Tofrøbladete planter]]
| ordo = [[Lyngordenen]]
| familia = [[Lyngfamilien]]
| genus = [[Kreklingslekta]]
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=terrestrisk; [[tundra]] og [[Graner|granskog]]
| utbredelse=[[Nordlige halvkule]]}}

'''Krekling''' (''Empetrum nigrum''), '''krekebær''', '''kråkebær''' eller '''krøkebær'''{{tr}} er en liten, eviggrønn plante i [[kreklingslekta]], [[lyngfamilien]]. Den trives typisk i myrområder, høyfjell og i gran- og furuskog.<ref name="Lids_flora"/> [[Frukt]]ene er blåsorte «[[bær]]» (botanisk sett er de steinfrukter med mange steiner per frukt). Fruktene («bærene») er spiselige, men ettersom de er steinfrukter er frøene omgitt av noe harde skall som gjør bærene mindre smakelige. Bærene er imidlertid saftige og egner seg godt til saft, vin eller gele, og de er svært rike på [[Antioksidant|anti-oksidanter]].<ref name="molecules21121685"/>

[[Fil:Empetrum nigrum a1.jpg|thumb|Krekling ''(Empetrum nigrum)'' er vanlig i store deler av Norge.]]

== Utbredelse ==
Krekling ''(Empetrum nigrum)'' er vanlig i store deler av Norge,<ref name="Lids_flora"/> fra kysten og helt opp til 1800 moh, og har vært del av vår flora siden siste istid om lag 11 000 år siden.<ref name="quascirev"/> Varmere klima ser ut til å være en pådriver av kreklingens utbredelse.<ref name="ppees"/><ref name=":025501"/>

== Vekstform ==
Krekling er en klonal plante og enkeltindivider kan leve over 100 år.<ref name="Ecology_1973"/> Planten vokser seg utover i tepper, er fra 3–30&nbsp;cm høy<ref name="Lids_flora" /> og har blader med mørk grønn grunnfarge. Grener og stengler ligger nede og bøyer seg typisk litt oppover i endene. Bladene er små, glatte og typisk [[Erikoide blader|erikoide]]. [[Bladstilling]]en veksler mellom kransstilling i skuddenes topp og alternerende langs stengelen. Gamle, visne, rustrøde og etter hvert grå blader henger igjen på grenene og gir landskap et brunlig preg der krekling dominerer. 

== Bær og taksonomi ==
Kreklingens blomster er ørsmå med dypt røde til purpurfargede kronblader og tre gulgrønne begerblad. Krekling blomstrer tidlig på våren og er vind[[Pollinering|pollinert]].

Blomstene forekommer som enkjønnede eller tokjønnede, og er årsak til at det tidligere har det vært skilt i to [[Takson|taksa]] av krekling; den enkjønnede varianten, også kaldt [[særbu]] (''Empetrum nigrum'' ssp. ''nigrum''), og en hermafroditt med tokjønnede blomster (fjellkrekling, ''Empetrum nigrum'' ssp. ''hermafroditum''). Den tokjønnede fjellkreklingen har dobbelt så mange [[kromosom]]er ([[polyploidi]]) som den enkjønnede (som er diploid), men fordi den polyploide varianten har oppstått flere ganger og således ikke kan klassifiseres som egen art, er det nå kun en art av krekling ''(Empetrum nigrum)''.<ref name="paf"/>

Historisk har også bærhøsten gitt opphav til ulike typer av krekling. Ifølge ''Våre ville planter'',<ref name="Lagerberg_Holmboe_1940"/> var krekling kjent blant barn på [[Færøyene]] (hvor bærene i stor grad ble samlet) lenge før botanikeren [[Martin Vahl]] beskrev tokjønna krekling i [[1787]], og de beskrev busker uten bær (hannplanter), med få bær (hunnplanter) og med mange bær (tokjønna fjellkrekling).

== Økologi ==
Beitedyr liker kreklingens bær,<ref name="Ecography"/> men ettersom dyrene kun liker bladene når de er helt nye, er krekling en dårlig beiteplante.<ref name="Ecology_1973" /><ref name="PLOS_2014"/> Fugler liker også bærene, og sannsynligvis var det [[trekkfugl]]er som helt tilbake til den siste istid spredte krekling fra den nordlige til den sørlige halvkule,<ref name="Sciences_2011"/> der ''Empetrum rubrum'' vokser i dag.

Krekling er en såkalt [[allelopati]]sk plante.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=An ecosystem-level perspective of allelopathy|publikasjon=Biological Reviews|doi=10.1111/j.1469-185X.1998.tb00033.x|url=http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1469-185X.1998.tb00033.x/abstract|dato=1998-08-01|fornavn=David A.|etternavn=Wardle|etternavn2=Nilsson|fornavn2=Marie-Charlotte|etternavn3=Gallet|fornavn3=Christiane|etternavn4=Zackrisson|fornavn4=Olle|serie=3|språk=en|bind=73|sider=305–319|issn=1469-185X|besøksdato=2017-10-10}}</ref> På bladene finnes små kjertler med kjemiske stoffer som kan skade og forårsake begrensninger eller død hos individer av andre organismer. Det mest kjente stoffet fra kreklingblader heter batatasin-III, og er et «bibenzylic dihydrostilben».<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Isolation and characterization of a germination inhibitor from leaves of Empetrum hermaphroditum Hagerup|publikasjon=Scandinavian Journal of Forest Research|url=|dato=1992|forfattere=Odén, Per Christer Brandtberg, Per-Olov Andersson, Rolf Gref, Rolf Zackrisson, O. Nilsson, M. C.|via=|bind=7|hefte=|sider=497-502|sitat=}}</ref> Batatasin III hindrer spiring og vekst hos en rekke andre planter<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Batatasin-III and the allelopathic capacity of Empetrum nigrum|publikasjon=Nordic Journal of Botany|doi=10.1111/njb.00559|url=http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/njb.00559/abstract|dato=2015-04-01|fornavn=Victoria T.|etternavn=González|etternavn2=Junttila|fornavn2=Olavi|etternavn3=Lindgård|fornavn3=Bente|etternavn4=Reiersen|fornavn4=Rigmor|etternavn5=Trost|fornavn5=Kajetan|etternavn6=Bråthen|fornavn6=Kari Anne|serie=2|språk=en|bind=33|sider=225–231|issn=1756-1051|besøksdato=2017-10-10}}</ref> og trær<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Inhibition of Scots Pine Seedling Establishment by Empetrum-Hermaphroditum|publikasjon=Journal of Chemical Ecology|url=|dato=1992|forfattere=Nilsson, M. C. Zackrisson, O.|via=|bind=18|hefte=10|sider=1857–1870|sitat=}}</ref>, påvirker [[mikroorganisme]]r i jorda<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/36159400|tittel=Driven by nature : plant litter quality and decomposition|dato=1997|utgiver=CAB International|isbn=9780851991450|utgivelsessted=Wallingford, Oxon, UK|oclc=36159400}}</ref>, og kan til og med ha betydning for overlevelse av [[vannlopper]] og [[Yngel|fiskeyngel]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Potential toxic effect on aquatic fauna by the dwarf shrub Empetrum hermaphroditum|publikasjon=Journal of Chemical Ecology|url=https://link.springer.com/article/10.1023%2FB%3AJOEC.0000013192.25938.c8?LI=true|dato=2004|forfattere=Brännas, E. Nilsson, M. C. Nilsson, L. Gallet, C. Brannas, K. Berglind, R. Eriksson, L. O. Leffler, P. E. Zackrisson, O.|via=|bind=30|hefte=1|sider=215-227|sitat=}}</ref> Det kan være rikelig av disse stoffene selv på visne blader,<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Phenolic metabolites of ecological significance in Empetrum hermaphroditum leaves and associated humus|publikasjon=Plant and Soil|url=|dato=1999|forfattere=Gallet, C. Nilsson, M. C. Zackrisson, O.|via=|bind=210|hefte=1|sider=1-9|sitat=}}</ref> som over tid kan forårsake at jorden blir ufruktbar.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ecosystem disturbance reduces the allelopathic effects of Empetrum hermaphroditum humus on tundra plants|publikasjon=Journal of Vegetation Science|url=http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1654-1103.2010.01188.x/full|dato=2010|forfattere=Bråthen, K. A. Fodstad, C. H. Gallet, C.|via=|bind=21|hefte=4|sider=786-795|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Long-term resilience of above- and belowground ecosystem components among contrasting ecosystems|publikasjon=Ecology|url=|dato=2014|forfattere=Wardle, D. A. Jonsson, M.|via=|bind=95|hefte=7|sider=1836–1849|sitat=}}</ref>

Krekling er en nøysom art og kan vokse under marginale vekstvilkår, som eksempelvis på skrinn jord med lite næring og lav pH,<ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=Nordic Empetrum Dominated Ecosystems: Function and Susceptibility to Environmental Changes|publikasjon=AMBIO: A Journal of the Human Environment|doi=10.1579/0044–7447-29.2.90|url=http://www.bioone.org/doi/abs/10.1579/0044-7447-29.2.90|dato=2000-03-01|fornavn=Knud|etternavn=Tybirk|etternavn2=Nilsson|fornavn2=Marie-Charlotte|etternavn3=Michelsen|fornavn3=Anders|etternavn4=Kristensen|fornavn4=Hanne Lakkenborg|etternavn5=Shevtsova|fornavn5=Anna|etternavn6=Tune Strandberg|fornavn6=Morten|etternavn7=Johansson|fornavn7=Marianne|etternavn8=Nielsen|fornavn8=Knud Erik|etternavn9=Riis-Nielsen|fornavn9=Torben|serie=2|bind=29|sider=90–97|issn=0044-7447|besøksdato=2017-10-10}}</ref> og med sannsynligvis god hjelp av sin sopprot ([[mykorrhiza]]).<ref name=":2" /> Krekling kan også tåle forurensning, og er kjent for å akkumulere tungmetaller i bladene sine<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Element distribution in Empetrum nigrum microsites at heavy metal contaminated sites in Harjavalta, western Finland|publikasjon=Environmental Pollution|doi=10.1016/s0269–7491(00)00140-8|url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0269749100001408|fornavn=C|etternavn=Uhlig|etternavn2=Salemaa|fornavn2=M|etternavn3=Vanha-Majamaa|fornavn3=I|etternavn4=Derome|fornavn4=J|serie=3|bind=112|sider=435–442|=2017-10-10}}</ref> Krekling er imidlertid sårbar for beitetråkk<ref name="Ecology_1973" /> og brann<ref name=":2" />. Planten trives dårlig med lite snødekke; snøfattige vintre kan føre til at bladene tørker ut eller at planten blir angrepet av en artsspesifikk sopp.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ecosystem Response to Climatic Change: The Importance of the Cold Season|publikasjon=AMBIO|doi=10.1007/s13280-012-0310-5|url=https://link.springer.com/article/10.1007/s13280-012-0310-5|dato=2012-07-01|fornavn=Stef|etternavn=Bokhorst|etternavn2=Bjerke|fornavn2=Jarle W.|etternavn3=Tømmervik|fornavn3=Hans|etternavn4=Preece|fornavn4=Catherine|etternavn5=Phoenix|fornavn5=Gareth K.|serie=3|språk=en|bind=41|sider=246–255|issn=0044-7447|besøksdato=2017-10-10}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Complex biotic interactions drive long-term vegetation dynamics in a subarctic ecosystem|publikasjon=Phil. Trans. R. Soc. B|doi=10.1098/rstb.2012.0486|url=http://rstb.royalsocietypublishing.org/content/368/1624/20120486|dato=2013-08-19|fornavn=Johan|etternavn=Olofsson|etternavn2=Beest|fornavn2=Mariska te|etternavn3=Ericson|fornavn3=Lars|serie=1624|språk=en|bind=368|sider=20120486|issn=0962-8436|pmid=23836791|besøksdato=2017-10-10}}</ref>      

== Referanser ==
<references>
<ref name=":025501">{{Kilde artikkel|tittel=Range shifts and global warming: ecological responses of Empetrum nigrum L. to experimental warming at its northern (high Arctic) and southern (Atlantic) geographical range margin|publikasjon=Environmental Research Letters|doi=10.1088/1748–9326/7/2/025501|url=http://stacks.iop.org/1748-9326/7/i=2/a=025501|dato=2012|fornavn=Bert|etternavn=Buizer|etternavn2=Weijers|fornavn2=Stef|etternavn3=Bodegom|fornavn3=Peter M. van|etternavn4=Alsos|fornavn4=Inger Greve|etternavn5=Eidesen|fornavn5=Pernille Bronken|etternavn6=Breda|fornavn6=Johan van|etternavn7=Korte|fornavn7=Maarten de|etternavn8=Rijckevorsel|fornavn8=Jaap van|etternavn9=Rozema|fornavn9=Jelte|serie=2|språk=en|bind=7|sider=025501|issn=1748-9326|besøksdato=2017-10-10}}</ref>
<ref name="Ecology_1973">{{Kilde artikkel|tittel=Empetrum Nigrum L.|publikasjon=Journal of Ecology|doi=10.2307/2258934|url=http://www.jstor.org/stable/2258934|dato=1973|fornavn=J. N. B.|etternavn=Bell|etternavn2=Tallis|fornavn2=J. H.|serie=1|bind=61|sider=289–305|besøksdato=2017-10-10}}</ref>
<ref name="Ecography">{{Kilde artikkel|tittel=Endozoochory varies with ecological scale and context|publikasjon=Ecography|doi=10.1111/j.0906–7590.2001.04976.x|url=http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.0906-7590.2001.04976.x/abstract|dato=2007-04-01|fornavn=Kari|etternavn=Anne Bråthen|etternavn2=T. González|fornavn2=Victoria|etternavn3=Iversen|fornavn3=Marianne|etternavn4=Killengreen|fornavn4=Siw|etternavn5=T. Ravolainen|fornavn5=Virve|etternavn6=A. Ims|fornavn6=Rolf|etternavn7=G. Yoccoz|fornavn7=Nigel|serie=2|språk=en|bind=30|sider=308–320|issn=1600-0587|besøksdato=2017-10-10}}</ref>
<ref name="Lagerberg_Holmboe_1940">Lagerberg, T. og Holmboe, J. (1940): ''Våre ville planter'', Bind V, Oslo: Tanum</ref>
<ref name="Lids_flora">{{Kilde bok|tittel=Norsk flora|etternavn=1886–1971.|fornavn=Lid, Johannes,|dato=2005|utgiver=Norske Samlaget|år=|isbn=8252160298|utgave=7. utgåva|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|oclc=68811737|sitat=}}</ref>
<ref name="molecules21121685">{{Kilde artikkel|tittel=Black Crowberry (Empetrum nigrum L.) Flavonoids and Their Health Promoting Activity|publikasjon=Molecules|doi=10.3390/molecules21121685|url=http://www.mdpi.com/1420-3049/21/12/1685|dato=2016-12-07|fornavn=Tunde|etternavn=Jurikova|etternavn2=Mlcek|fornavn2=Jiri|etternavn3=Skrovankova|fornavn3=Sona|etternavn4=Balla|fornavn4=Stefan|etternavn5=Sochor|fornavn5=Jiri|etternavn6=Baron|fornavn6=Mojmir|etternavn7=Sumczynski|fornavn7=Daniela|serie=12|språk=en|bind=21|sider=1685|besøksdato=2017-10-10}}</ref>
<ref name="paf">{{Kilde www|url=http://nhm2.uio.no/paf/|tittel=Pan-arctic flora: Home|besøksdato=2017-10-10|verk=nhm2.uio.no|arkiv-dato=2018-08-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180809015230/http://nhm2.uio.no/paf/|url-status=yes}}</ref>
<ref name="PLOS_2014">{{Kilde artikkel|tittel=Phenology and Cover of Plant Growth Forms Predict Herbivore Habitat Selection in a High Latitude Ecosystem|publikasjon=PLOS ONE|doi=10.1371/journal.pone.0100780|url=http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0100780|dato=2014-06-27|fornavn=Marianne|etternavn=Iversen|etternavn2=Fauchald|fornavn2=Per|etternavn3=Langeland|fornavn3=Knut|etternavn4=Ims|fornavn4=Rolf A.|etternavn5=Yoccoz|fornavn5=Nigel G.|etternavn6=Bråthen|fornavn6=Kari Anne|serie=6|bind=9|sider=e100780|issn=1932-6203|besøksdato=2017-10-10}}</ref>
<ref name="ppees">{{Kilde artikkel|tittel=Gatekeepers to the effects of climate warming? Niche construction restricts plant community changes along a temperature gradient|publikasjon=Perspectives in Plant Ecology, Evolution and Systematics|doi=10.1016/j.ppees.2017.06.005|url=https://doi.org/10.1016/j.ppees.2017.06.005|fornavn=Kari Anne|etternavn=Bråthen|etternavn2=Gonzalez|fornavn2=Victoria T.|etternavn3=Yoccoz|fornavn3=Nigel G.|besøksdato=2017-10-10}}</ref>
<ref name="quascirev">{{Kilde artikkel|tittel=Lateglacial vegetation development in Denmark – New evidence based on macrofossils and pollen from Slotseng, a small-scale site in southern Jutland|publikasjon=Quaternary Science Reviews|doi=10.1016/j.quascirev.2011.04.018|url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S027737911100120X|fornavn=Morten Fischer|etternavn=Mortensen|etternavn2=Birks|fornavn2=Hilary H.|etternavn3=Christensen|fornavn3=Charlie|etternavn4=Holm|fornavn4=Jørgen|etternavn5=Noe-Nygaard|fornavn5=Nanna|etternavn6=Odgaard|fornavn6=Bent Vad|etternavn7=Olsen|fornavn7=Jesper|etternavn8=Rasmussen|fornavn8=Kaare Lund|serie=19-20|bind=30|sider=2534–2550|besøksdato=2017-10-10}}</ref>
<ref name="Sciences_2011">{{Kilde artikkel|tittel=A single Mid-Pleistocene long-distance dispersal by a bird can explain the extreme bipolar disjunction in crowberries (Empetrum)|publikasjon=Proceedings of the National Academy of Sciences|doi=10.1073/pnas.1012249108|url=http://www.pnas.org/content/108/16/6520|dato=2011-04-19|fornavn=Magnus|etternavn=Popp|etternavn2=Mirré|fornavn2=Virginia|etternavn3=Brochmann|fornavn3=Christian|serie=16|språk=en|bind=108|sider=6520–6525|issn=0027-8424|pmid=21402939|besøksdato=2017-10-10}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lyngfamilien]]
[[Kategori:Frukt]]
[[Kategori:Røde blomster]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Svalbards flora]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Jan Mayens flora]]
[[Kategori:Bær]]