Redigerer Krefting

[[Fil:Heinrich Krefting - 1609.jpg|thumb|Borgermester Heinrich Krefting (død 1611), Bremen, som var farbror til den norske innvandreren [[Herman Krefting d.e.]]. [[Slektsvåpen]] med nesleblader i øvre venstre hjørne.]]
[[File:Gerichtsgebaeude 065.JPG|thumb|Statue av Heinrich Krefting (død 1611) på fasaden til rettsbygningen i Bremen. {{Byline|Rami Tarawneh (2006)}}]]
[[Fil:Otto krefting.jpg|thumb|Den kjente arkeologen major Otto Krefting (1831–1899)]]'''Krefting''' er en norsk [[slekt]] som innvandret i 1624 fra [[Bremen]] i Tyskland til Norge med [[Herman Krefting d.e.]] (født 1592 i Bremen og død 1651 i [[Eiker]]) som ble medeier i [[Eidsvoll]] [[jernverk]].

I Tyskland kjennes slekten fra lengre tid tilbake og det finnes bevart en bibel i slektens eie med slektsopptegnelser påbegynt 1592 i Bremen. Navnet er der til dels skrevet ''Krefftingh''. Grener av slekten er senere utvandret fra Norge til Canada, England, Sverige og USA.

Hermans sønn Johan Krefting (død 1674 på [[Bærums Verk (bedrift)|Bærums jernverk]]) var gift med Anna Jacobsdatter Felber (død 1701) og de hadde 14 barn. Av disse ble følgende sønner stamfedre for tre grener av slekten: Herman Krefting (død 1712) eier av Bærums jernverk, Jacob Krefting (død 1693) eier av Kjørbo, [[Nesøya]] m.m. i Bærum og Henrik Krefting (død 1722) eier av [[Vøyen]] i Bærum.

== Bærumsgrenen ==

Herman Krefting (1656–1712) var gift med [[Anna Krefting|Anna Paulsdatter Vogt]] (1679–1766), og hun drev [[Bærums Verk (bedrift)|Bærums Verk]] videre i de 44&nbsp;årene hun satt som enke etter hans død. De fikk oppført et [[grav]]kammer inntil [[Tanum kirke (Bærum)|Tanum kirke]] som fortsatt benyttes av alle grener av familien Krefting.<ref name=":0" /> 

Fra dem stammer krigsassessor Peter Vogt Krefting (død 1820 på [[Falkensten]] [[herregård]] ved [[Horten]]) og [[sorenskriver]] [[Herman Peter Vogt Krefting]] (død 1863), som underskrev [[Norges grunnlov|novembergrunnloven]] [[1814]] som [[representant]] for [[Moss]].

Fra denne grenen stammer Laura I. Z. Krefting (død 1901), gift med [[sogneprest]] Henrik E. Støren, hvis etterkommere var [[oberstløytnant]] Abraham W. Krefting Støren (d. 1921), [[Wilhelm K. Støren]] (død 1997) og byplansjef, [[arkitekt]] Helene Kobbe født Støren.

== Kjørbogrenen ==

Jacob Krefting (død 1693) var stamfar til blant andre Petronelle Krefting (død 1810), gift med tollbetjent Edvard [[Munch]] (død 1793). Fra dem stammer blant andre [[maler]]en Jakob Munch og maleren [[Frits Thaulow]]. 

I denne slektsgrenen er [[guvernør]] Jacob Krefting (død 1828) i [[Bengal]], [[India]].

== Vøyengrenen ==
Henrik Krefting (død 1722) var gift med Anna Michelsdatter (død 1747). Fra dem stammer bl.a. [[kammerherre]] [[Axel Motzfeldt Krefting]] (død 1852) samt [[major]] og [[arkeolog]] [[Otto Krefting]] (død 1899), som er forfatter av verket Om Trondhjems Domkirke (utgitt i 1885). Otto Krefting var far til ingeniør og arbeidsgiverfunksjonær [[Axel Krefting]]. En annen etterkommer i denne grenen er [[maler]]en [[Ruth Krefting]].

I denne grenen er Hella Bolette Krefting (død 1863), gift med Tycho D. Castberg. Et av deres oldebarn var [[forsker]]en [[Anne Stine Ingstad]], født Moe.

Andre medlemmer av denne slektsgrenen er [[generalmajor]] Jacob Krefting (død 1879) og trafikkdirektør ved [[Norges Statsbaner|NSB]] [[Carl Emil Krefting]] (død 1914), [[dr.med.]] [[Rudolf Krefting|Rudolf (Waldemar Rømeling) Krefting]] (død 1942), som var gift med Märtha Trozelli (død 1942), datter av godseier Johan Henrik Wilhelm Trozelli og Amalia Sophia Margareta [[Sparre (adelsslekt)|Sparre]]. De var foreldre til fabrikkeier [[Kristian Krefting]] (død 1964), [[London]], og til Lucie Trozelli Krefting (1896–1988) gift første gang med brukseier [[Axel Collett]] og andre gang med musikkritikeren [[Hans Jørgen Hurum]]. Lucie Krefting var i første ekteskap mor til Märtha Cathrine («Cath») Collett (1916–2011) gift med grosserer ([[O. Mustad & Søn]]) Trygve Peter Kristen Mustad, [[Brita Collett Paus|Brita Lucie Collett]] (1917–1998) gift med dr.med. [[Bernhard Paus]], Anne Collett (1918–2008) gift med advokat [[Vilhelm Paus]], brukseier Albert Peter Severin Collett (1921–1993) og Jonas Collett (f. 1928). 

== Slektens våpenskjold ==

[[Slektsvåpen]]et stammer fra 1500-tallet og finnes fra denne tid med farger («[[tinkturer]]») i borgerbøker for Bremen. Hovedinnholdet i våpenet har denne [[blasonering]]en: I [[gull]] tre grønne nesleblad og på [[hjelm]]en et nesleblad mellom to [[vesselhorn]].

Allerede fra 1500-tallet veksler neslebladenes plassering mellom ''to over ett'', og ''tre med stilkene samlet'' i [[Skjold (heraldikk)|skjold]]ets midtpunkt («i [[trepass]]»). Vesselhornene varierer noe; delte i vekselvis gull og grønt, eller begge i gull.

[[Våpenskjold]]et kan ses i flere dekorasjoner inne i Tanum kirke, Bærum, samt i gravkammeret inntil kirken.<ref name=":0"> {{Kilde www|url=https://norgeskirker.no/wiki/Tanum_kirke|tittel=Tanum kirke|besøksdato=2022-05-25|verk=norgeskirker.no|forlag=Norges Kirker}}</ref> Våpenet med stilkene samlet finnes også i blyglassvindu i rådhuset i Bremen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Fil:Krefting_Heinrich_Bremen.jpg|tittel=Fil:Krefting Heinrich Bremen.jpg|besøksdato=2022-05-25|verk=www.genealogi.no|forlag=Slektshistoriewiki|sitat=Glassvindu Bremen rådhus med våpen for borgermester Heinrich Krefting. Fotograf: Ukjent.}}</ref> Dessuten er dette våpenskjoldet gjengitt i stenskulptur på fasaden til rettsbygningen i [[Bremen]].

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
* Reidar Krefting: ''Slekten Krefting'', 1972.
* [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag Oslo 1976)
* [[Herman Leopoldus Løvenskiold|Herman L. Løvenskiold]]: ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978
* [[Harald Nissen (heraldiker)|Harald Nissen]] og Monica Aase: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], [[Trondheim]] 1990, side 86-87
Henrik Pryder Libell: «Dynastiene som dominerte Norge», Aftenposten Historie, nr 139, Oslo 2023, side 35.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter]]