Redigerer Kraton

[[fil:World geologic provinces.jpg|thumb|325px|På dette kartet over verdens geologiske provinser, framtrer grunnfjellsskjold (kratoner) i oransje og [[plattform (geologi)|plattformer]] i rosa.Vi ser tydelige, gamle grunnfjellsskjold i bl.a Afrika, Brasil, Canada, Grønland, Skandinavia, Mongolia og Australia.<br/>
{{Col-begin}}
{{Col-break}}
[[Kontinentalskorpe]]:
{{Legend|#f96|[[Kraton]], arkeisk-proterozoisk}}
{{Legend|#f9c|[[Plattform (geology)|Plattform]], arkeisk-proterozoisk}}
{{Legend|#9fc|[[Orogen]], prekambrisk-paleozoisk}}
{{Legend|#9cf|[[Basseng (geologi)|Basseng]]}}
{{Legend|#969|[[Magmatisk bergart|Magmatisk]]}}
{{Legend|#ff9|Annet}}
{{Col-break}}
[[Havbunnsskorpe]]:
{{Legend|#cde|0–20 mill. år}}
{{Legend|#abc|20–65 mill. år}}
{{Legend|#89a|>65 mill. år}}
{{Col-end}}
]]
[[fil:North america basement rocks.png|thumb|325px|Geologisk kart over Nord-Amerika og Skandinavia med grunnfjell i '''fuchsia'''. Kratonet over [[Canada]] utgjøres av de nordlige og østlige deler av grunnfjellsstrukturene (Slave, Rae, Nain, Abitibi), mens sørligere grunnfjell i Nord-Amerika (Wyoming, Superior) er plattformer som idag er dekket av yngre lag. Det baltiske kratonet som utgjør Skandinavia bstår av arkeiske (fuchsia) og proterozoiske (blått) massiver, og disse fortsetter østover som underjordiske plattformer (ikke inntegnet). De sage-grønne områdene langs kysten er kaledonske [[skyvedekke]]r som ligger oppå grunnfjellsskjoldet. Tilsvarende kaledonske strukturer ses langs den tilstøtende østkysten av USA.]]
[[fil:Cratons West Gondwana and EAO v2.png|thumb|325px|Kart som viser kratonene i [[Sør-Amerika]] og [[Afrika]], som utgjorde det tidligere kontinentet [[Vest-Gondwana]]. De eldste skjoldene er brune, de yngre grunnfjellsskjoldene er grå.]]

Et '''kraton'''<ref>[http://www.geoportalen.no/plater Geoportalen.no] {{Wayback|url=http://www.geoportalen.no/plater |date=20110411140709 }} – kraton er intetkjønnsord.</ref> ([[Gresk]] ''kratos''; «styrke»), ofte synonymt med et '''grunnfjellsskjold''', er en gammel og stabil del av en [[tektonisk plate]] med mer eller mindre upåvirket [[grunnfjell]] som har overlevd sammenslåingen og splittelsen av [[kontinent]]er og [[superkontinent]]er i minst 500 millioner år. Kratonene er fra [[prekambrium]] - det vil si at de yngre er fra [[proterozoikum]] ''(proterozoikum + kraton = proton)'' og dermed mer enn 542 millioner år gamle, de eldre er fra [[arkeikum]] ''(arkeikum + kraton = arkon)'' og dermed mer enn 2,5 milliarder år gamle,<ref>[http://www.newgeology.us/presentation41.html#cratons Cartons] - ''New Geology''. Besøkt 3. april 2016.</ref>
med inntil 3,8 milliarder år gamle bergarter. 

Kratoner betegner hele grunnfjellskroppen, hvorav den overflatiske (synlige, eksponerte) delen av kratonet kalles '''[[skjold (geologi)|skjold]]''' (grunnfjellsskjold), mens de deler av kratonet som ligger under overflaten og er dekket med yngre [[sedimentær bergart|sedimenter]] eller [[skyvedekke]]r, kalles for '''[[plattform (geologi)|plattform]]'''.

Innenfor nordamerikansk geologi deler man gjerne kratoner inn i [[provins (geologi)|provins]]er, som er geografiske avgrensede områder med lik geologisk sammensetning og struktur, eksempelvis et [[foldebelte]] eller et [[basseng (geologi)|basseng]]. Begrepet «provins» er mindre brukt i europeisk geologi, og har også andre betydninger som gir opphav til begrepsforveksling. 

Kratoner består typisk av arkaisk [[krystall]]insk grunnfjell av lett [[Felsisk mineral|felsisk]], [[magmatisk bergart]], slik som [[granitt]]. De har en tykk skorpe og dype røtter som strekker seg inn i [[mantelen]], med en dybde på inntil 250&nbsp;km
<ref>Mohamed G. Abdelsalam, Stephen S. Gao, Jean-Paul Liégeois, [http://gs.mst.edu/media/academic/gs/documents/refcont/026.pdf «Upper mantle structure of the Saharan Metacraton»], i: ''Journal of African Earth Sciences'', nummer 60, 2011, sammendraget</ref>
– mer enn det dobbelte av jordskorpens vanlige tykkelse (30-100 km). Kratoner består ofte av både et overflatisk skjold og en plattform som er dekket av sedimenter eller skyvedekker. Plattformer har ofte blitt dannet ved at kratonet har tiltet litt eller blitt delvis oversvømmet på grunn av havnivåstigning, og sedimentære lag har blitt avsatt på den del av kratonet som har ligget under vann. Et godt eksempel på dette er [[Nord-Europa]] med Danmark, nordlige Polen og Baltikum ned til Ukraina, hvor [[det østeuropeiske kraton]] er dekket med proterozoiske sedimenter som er 1,88 milliarder år gamle – en milliard år yngre enn selve kratonet. I [[Nord-Amerika]] er tilsvarende det canadiske skjoldet dekket av sedimenter i [[Midtvesten]] av USA helt ned til [[Mexicogulfen]]. 

Begrepet kraton stammer fra den [[Tyskland|tyske]] geologen L. Kober, som i [[1921]] lanserte begrepet «Kratogen» sammensatt av ''kratos'' og ''orogen'', altså «stabilt fjell» (derav [[orogen]] og [[orogenese]], dvs fjellkjede og fjellkjededanning). Senere ble benevnelsen forkortet til «kraton».

==Kratoners struktur ==
Mens [[jordskorpe]]n normalt utgjør 30-100&nbsp;km av [[litosfæren]], er kratoner minst dobbelt så tykke – inntil 200-250&nbsp;km inklusive en «rot» nedover i [[astenosfæren]].
<ref>Cin-Ty Aeolus Lee, «Geochemical/Petrologic Constraints on the Origin of Cratonic Mantle», i: ''Archean Geodynamics and Environments'', Geophysical Monograph Series 164, redigert av Keith Benn, Jean-Claude Mareschal og Kent C. Condie, 2006, side 89-114.</ref>
<ref>Charles Petit, «Continental Hearts - Science News», ''Science News (Society for Science & the Public)'' 178 (13), 18. desember 2010, side 24. ISSN 0036-8423.</ref> Til tross for at kratoner er kaldere enn havbunnsskorpe og mantel, og dermed skulle ha større tetthet, synker de likevel ikke ned i [[mantel]]en. Dette paradokset forklares ofte med at kratonets forventede større tetthet motvirkes gjennom en kjemisk avgivelse av masse i form av hovedsakelig jern og aluminium - men studier av kratoner i Afrika gir resultater med økende tetthet i dybden, noe som bringer tvil rundt denne teorien.<ref>Mikhail K Kaban, Peter Schwintzer, Irina M. Artemieva, Walter D. Mooney, «Density of the continental roots: compositional and thermal contributions». i: ''Earth and Planetary Science Letters'', Bind 209, 2003, side 53-69.</ref>
Det er også gjort studier som antyder at kratonene faktisk har større tetthet enn havbunnsskorpen og mantelen omkring dem, og at kratonene derfor har en overflate som er 300-1500 meter nedsunket.<ref>Walter D. Mooney og John E. Vidale, «Thermal and chemical variations in subcrustal cratonic lithosphere: evidence from crustal isostasy», i: ''Lithos'', Bind 71, 2003, side 185-193.</ref>

Tatt i betraktning at det skjer en stadig drift av mantelmasse oppover og utveksling av masse mellom mantel og jordskorpe, er det vanskelig å forklare hvordan kratonene evner å forbli stabile gjennom milliarder av år, tilsynelatende upåvirket av disse mantelbevegelsene.<ref>Scott D. King, «Archean cratons and mantle Dynamics», i: ''Earth and Planetary Science Letters'', Bind 234, 2005, side 1-14.</ref>

Kratoner består ofte av [[basalt]] nederst og [[granitt]] og andre arkeiske bergarter høyere oppe. Noen ganger bringes flytende [[peridotitt]] opp fra mantelen og størkner i kratonen til en sterk bergart som har mindre fuktighet og mer [[magnesium]] enn nede i mantelen (hvor jerninnhold dominerer).<ref>Charles Petit, «Continental Hearts - Science News», ''Science News (Society for Science & the Public)'' 178 (13), 18. desember 2010, side 25-26.</ref> [[Vulkanrør]] i kratoner kan også bringe opp en [[magmatisk bergart|magmatisk]] peridotitt som kalles [[kimberlitt]], og som kan inneholde [[diamant]]er.

I kratoner og kontinentalskorpen ellers dominerer [[aluminium]] framfor [[magnesium]], derav betegnelsen ''SiAl'' for kontinentalskorpe og ''SiMa'' for magnesiumrik («mafisk») havbunnsskorpe. En annen bergart som stammer fra omdanning av basalt-holdige dyplag på inntil 150&nbsp;km eller mer er [[eklogitt]]. Den kan stamme fra dyptliggende, tidligere havbunnsskorpe som har sunket ned under kratonen for noen milliarder år siden, ned til dype lag med kimberlitt- og diamantforekomster. Dere nede holdt de seg inntil en dypvulkansk bevegelse brakte dem til overflaten. Eklogitt har dermed en sammensetning som minner om havbunnskorpe.

==Geologisk utvikling==
Kratoner begynte å dannes av arkaisk stein i eonet [[arkeikum]] for 4,5 – 2,5 milliarder år siden. Eksempler er det baltiske skjold i [[Skandinavia]] og Slave-, Abitibi- og Nain-skjoldene i [[Canada]] og på [[Grønland]]. På grunn av høyere nivå av [[radioaktivitet|radioaktive]] isotoper tidlig i jordens historie, var mantelens temperatur langt høyere – med mer [[vulkanisme]], [[varmeflekk]]er og sirkulasjon med nedsynking av den begrensede jordskorpen som fantes. Det fantes neppe store kontinenter. Det ble dannet havbunnsskorpe som var tykkere enn dagens, og det antas at kratonenes dypere røtter består av rester av denne urgamle, tyngre havbunnsskorpen som stabiliserer kratonene og gjør dem mindre utsatt for foranding eller nedbrytning som følge av [[platetektonikk|kollisjoner]].

Det eksisterer minst tre teorier for hvordan kratoner ble dannet:
# Nedkjøling av smeltemasser som steg opp fra mantelen.
# Opphoping av nedsunket havbunnsskorpe som bar et tynnere kratonlag.
# Sammenstøt mellom små øyer og kratoner som dannet større kratoner. 

Muligens har alle tre prosesser vært i funksjon samtidig, eller på ulike steder. Eksempelvis hevdes det at det nordamerikanske kratonet ble dannet gjennom kollisjon av seks mindre plater for om lag 2 milliarder år siden, og eretter vokste i størrelse gjennom dannelse av ny kontinentskorpe nedenfra for om lag 1.8 milliarder år siden.<ref>The Dynamic Earth - United Plates of America, ''Smithsonian National Museum of Natural History''. Besøkt 3. april 2016.</ref>

I tidlig og midlere arkeikum fantes det fortsatt ingen store kontinenter eller kratoner, siden de ikke rakk å nedkjøles og stabiliseres i denne perioden med intens geologisk aktivitet. Protokontinentene var [[felsisk]]e, det vil si rike på ''fel''tspat og ''si''lisium med typisk danning av [[granitt]] i perioden. Anslagsvis 10-40&nbsp;% av dagens jordskorpe ble dannet i arkeikum, men bare 7&nbsp;% av dagens kratoner utgjøres av arkeisk steinmasse i dag. 

De første kontinentene stammer fra arkeikum, men hoveddelen av kratonene og plattformene i dagens grunnfjellsprovinser stammer fra [[proterozoikum]] for 2,5 – 1,0 milliarder år siden. Gode eksempler er de mange kratonene i [[Afrika]] og [[Sør-Amerika]], som alle er mer enn 1,3 milliarder år gamle (meso-proterozoikum).

==Liste over kratoner==
Listen nedenfor oppgir kjente kratoner på jordkloden, med angivelse av hvilket urkontinent de tilhørte, omtrentlig alder for dannelsen, og lokasjon med dagens kontinent- eller statsnavn.

{| class="wikitable"
|-
! Kraton
! Urkontinent
! Alder
! Lokasjon
! Areal (km²)
|-
| [[Amasonasskjoldet]]
| [[Vest-Gondwana]]
| 3,0 - 1,7 mrd år
| Brasil
| 4&nbsp;400&nbsp;000
|-
| - ''[[Guaporéskjoldet]]
|
| ''3,0 - 2,5 mrd år''
| ''Brasil''
| ''1&nbsp;670&nbsp;000''
|-
| - ''[[Guyanaskjoldet]]''
|
| ''2,1 - 1,7 mrd år''
| ''Venezuela, Guyana, Surinam, Brasil''
| ''1&nbsp;450&nbsp;000''
|-
| [[São Francisco-skjoldet]]
| Vest-Gondwana
| 2,5 - 1,9 mrd år
| Brasil
| 680&nbsp;000
|-
| [[Rio Apa-skjoldet]]
| Vest-Gondwana
| 2,5 - 2,0 mrd år
| Paraguay, Brasil, Argentina
| 247&nbsp;000
|-
| [[Arequipa-Antofalla-skjoldet]] (terran)
| Vest-Gondwana
| 2,0 - 0,9 mrd år
| Bolivia, Chile, Peru
| 
|-
| [[Rio de La Plata-skjoldet]]
| Vest-Gondwana
| 2,2 - 1,7 mrd år
| Argentina, Uruguay
| 1&nbsp;200&nbsp;000
|-
| [[Sahariske metaskjold]]
| Vest-Gondwana
| < 1,5 mrd år
| Øst-Sahara
| 5&nbsp;000&nbsp;000
|-
| [[Vest-Afrika-skjoldet]]
| Vest-Gondwana
| 2,1 - 2,0 mrd år
| Vest-Afrika
| 4&nbsp;000&nbsp;000
|-
| [[Kongoskjoldet]]
| Vest-Gondwana
| > 2,1 mrd år
| Kongo, Gabon, Angola
| 3&nbsp;000&nbsp;000 
|-
| [[Tanzaniaskjoldet]]
| Vest-Gondwana
| > 2,1 mrd år
| Tanzania, Kongo, Kenya
| 290&nbsp;000
|-
| [[Kalahariskjoldet]]
| Vest-Gondwana
| 3,6 - 2,5 mrd år
| Sørlige Afrika
| 2&nbsp;000&nbsp;000
|-
| - ''[[Zimbabweskjoldet]]''
| ''Vest-Gondwana''
| ''3,5 - 2,5 mrd år''
| ''Zimbabwe''
| ''260&nbsp;000''
|-
| - ''[[Kaapvaalskjoldet]]''
| ''Vest-Gondwana''
| ''3,6 - 3,0 mrd år''
| ''Sør-Afrika''
| ''80&nbsp;000''
|-
| [[Bangweuluskjoldet]]
| Vest-Gondwana
| > 2,0 mrd år
| Kongo, Malawi
| >150&nbsp;000
|-
| [[Mosambikbeltet]]
| Vest-Gondwana
| < 1,0 mrd år
| Mosambik
| >250&nbsp;000
|-
| [[Arabisk-nubiske skjold]]
| Vest-Gondwana
| 1,5 - 1,0 mrd år 
| Sudan, Saudi-Arabia
| 445&nbsp;000 (725&nbsp;000) 
|-
| [[Vest-etiopiske skjold]]
| Vest-Gondwana
| 0,8 - 0,5 mrd år
| Etiopia
| < 100&nbsp;000
|-
| [[Indiske skjold]]
| [[Øst-Gondwana]]
| 3,0 - 2,5 mrd år
| India
| 
|-
|[[Østantarktiske skjold]]
| Øst-Gondwana
| 3,0 - 2,1 mrd år
| Antarktis
|
|-
| [[Gawlerskjoldet]]
| Øst-Gondwana
| 1,6 - 1,4 mrd år
| Sør-Australia
| 440&nbsp;000
|-
| [[Pilbaraskjoldet]]
| Øst-Gondwana
| 3,6 - 2,7 mrd år
| Nordvest-Australia
| 45&nbsp;000
|-
| [[Yilgarnskjoldet]]
| Øst-Gondwana
| 3,2 - 2,6 mrd år
| Vest-Australia
| 720&nbsp;000
|-
| [[Canadiske skjold]]
| [[Laurentia]], Arktika
| 4,0 - 1,2 mrd år
| Canada, USA
| 8&nbsp;000&nbsp;000
|-
| - ''[[Slaveskjoldet]] (inkl Haerne-Rae)''
|
| ''4,0 - 3,5 mrd år''
|
| ''210&nbsp;000''
|-
| - ''[[Wyomingskjoldet]]''
| 
| ''3,5 - 3,0 mrd år''
| ''USA''
| ''100&nbsp;000''
|-
| - ''[[Superiorkjoldet]]''
| 
| 
| ''Canada, USA''
| ''350&nbsp;000''
|-
| [[Yangtzeskjoldet]]
| Sør-Kina
| > 1,0 mrd år
| Kina
| 
|-
| [[Nord-Kina-skjoldet]]
| Nord-Kina
| 2,5 mrd år
| Kina, Korea, Mongolia
| 300&nbsp;000
|-
| [[Øst-Kina-skjoldet]]
|
|
| Kina
|
|-
| [[Angaraskjoldet]]
| Sibiria, Arktika
| > 2,5 mrd år
| Øst-Sibir
| 3&nbsp;000&nbsp;000
|-
| - ''[[Jakutaiskjoldet]]''
| ''[[Sibiria]]''
|
| ''Øst-Sibir''
| ''1&nbsp;000&nbsp;000''
|-
| [[Det østeuropeiske kraton]]
| [[Baltica]], [[Sarmatia]]
| 3,0 - 1,7 mrd år
| Russland, Nord-Europa
| 8&nbsp;000&nbsp;000
|-
| - ''[[Volga-Ural-skjoldet]]''
| ''[[Volga-Uralia]]''
| ''3,0 - 2,7 mrd år''
| ''Russland''
|
|-
| - ''[[Baltiske skjold]]''
| ''Baltica''
| ''3,4 - 1,7 mrd år''
| ''Skandinavia''
| ''1&nbsp;417&nbsp;400'
|-
| - ''[[Sarmatiaskjoldet]]''
| ''Sarmatia''
| ''3,7 - 2,8 mrd år''
| ''Ukraina''
|
|}

==Litteratur==
*{{Cite journal |title=Late Neoproterozoic rise and fall of the northern Arabian–Nubian shield: The role of lithospheric mantle delamination and subsequent thermal subsidence |author=Avigad, Dov og Gvirtzman, Zohar |doi=10.1016/j.tecto.2009.04.018 |year=2009 |journal=Technophysics |url=http://earth.huji.ac.il/data/pics/AvigadGvirtzman.pdf |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110409154457/http://earth.huji.ac.il/data/pics/AvigadGvirtzman.pdf |archivedate=2011-04-09 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-04-09 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110409154457/http://earth.huji.ac.il/data/pics/AvigadGvirtzman.pdf |arkivdato=2011-04-09 |url-status=død }} {{Wayback|url=http://earth.huji.ac.il/data/pics/AvigadGvirtzman.pdf |date=20110409154457 }}
* Dayton, Gene (2006): ''[http://courseprofile.cqu.edu.au/CourseProfile/deliverPDF.jsp?docId=33717&courseCode=GEOG11023 Geological Evolution of Australia]'' - Sr. Lecturer, Geography, School of Humanities, Central Queensland University, Australia
*{{cite book
|last1=Grotzinger |first1=John P. |last2=Jordan |first2=Thomas H. |title=Understanding Earth |url=https://archive.org/details/understandingear0000grot |edition=sjette |date=4. februar 2010 |publisher=W. H. Freeman |location= |language= |isbn=<!--1429219513-->  978-1429219518
|page= |pages= |nopp= |at= |quote= }}
*Hamilton, Warren B. (1999): «[https://web.archive.org/web/20060514104020/http://www.the-conference.com/JConfAbs/4/140.html How did the Archean Earth Lose Heat?]», i: ''Department of Geophysics, Colorado School of Mines, Journal of Conference Abstracts''. Nr 4, utgave 1. Symposium A08, Early Evolution of the Continental Crust.
:*{{cite journal |last=Hamilton |first=Warren B. |title=Archean magmatism and deformation were not products of plate tectonics |journal=Precambrian Research |volume=91 |issue=1-2 |month=August |year=1998 |pages=143–179 |url=http://www.sciencedirect.com/science?_ob=MImg&_imagekey=B6VBP-40BGT15-8-1&_cdi=5932&_user=142623&_pii=S0301926898000424&_origin=search&_zone=rslt_list_item&_coverDate=08/31/1998&_sk=999089998&wchp=dGLbVtz-zSkWA&md5=e4a5d65a2545750230157cf317fdeddc&ie=/sdarticle.pdf |format=PDF |doi=10.1016/S0301-9268(98)00042-4 }}{{Død lenke|dato=januar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}
*{{cite web
|url=http://www.sciencenews.org/view/feature/id/66927/title/Continental_Hearts
|title=Continental Hearts - Science News
|last=Petit |first=Charles |author= |authorlink=
|periodical=Science News | volume=178 | issue=13 |pages=22–26 |date=18. desember 2010
|issn=0036-8423 |publisher=Society for Science & the Public |language=
|archiveurl=|archivedate= |accessdate=2011-01-08
}}
* {{cite book |last=Stanley |first=Steven M. |title=Earth System History |url=https://archive.org/details/earthsystemhisto0000stan |location=New York |publisher=W.H. Freeman and Company |year=1999 |isbn=0-7167-2882-6 |pages=[https://archive.org/details/earthsystemhisto0000stan/page/297 297]–302}}

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{cite web
|url=http://www.mnh.si.edu/earth/text/4_1_3_1.html
|title=The Dynamic Earth @ National Museum of Natural History
|author=Smithsonian
|authorlink=
|coauthors=
|date=
|work=
|publisher=Smithsonian ''National Museum of Natural History''
|pages=
|language=
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20050306191515/http://www.mnh.si.edu/earth/text/4_1_3_1.html
|archivedate=2005-03-06
|accessdate=2011-01-09
|url-status=yes
}}
* [http://www.newgeology.us/presentation40.html Cratons] – ''New Geology'', USA.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kratoner| ]]
[[Kategori:Geologi]]