Redigerer Krak des Chevaliers

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{Infoboks geografi
| land = Syria
| zoom = 
}}
 

'''Krak des Chevaliers''' er en borg i det nordlige [[Syria]], ca. 60 km vest for byen Homs. Borgen ligger øverst på en 650 meter høy ås, og murene har en tykkelse på opptil 8 meter. Det er syv vakttårn på 8-10 meter i diameter, hvor det er mulig å få et godt overblikk over den eneste veien mellom [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]] og [[Beirut]]. Borgen har som et av få steder i verden bevarte eksempler på korsriddernes kunstneriske utfoldelser i form av [[fresko]]malerier.

==Historie==
Området har fra tidlige tider vært skueplass for mange konflikter mellom de tallrike folkeslagene som bodde i dette området eller som var interessert i å få makten over området. Det ble derfor oppført mange festningsverk, men dessverre gikk alle til grunne igjen. Blant aktørene i området kan nevnes [[romerriket|romerne]], [[Østromerriket|bysantinerne]] og [[ummajjadene]], som alle satte sitt kulturelle preg på området. Krak des Chevaliers ble opprinnelig bygget i [[1031]] til emiren av [[Aleppo]], men under det første [[korstog]] i [[1099]] ble det erobret av [[korstog|korsridderne]]. 

Omkring [[1144]] ble det gitt videre til [[Johannitterordenen]], som etter å ha ombygget borgen brukte den som hovedkvarter. I forbindelse med ombygningen ble den ved tilføyelse av en yttermur til en konsentrisk borg, og borgen var den største på kristne hender i [[Midtøsten]]. Det bodde 50-60 munker sammen med stormesteren samt opptil 2000 fotsoldater i borgen.

Omkring år [[1200]] ble området rammet av flere [[jordskjelv]], som også gav en del skader på borgen. Borgen ble forsøkt inntatt og beleiret av muslimske herskere flere ganger, men først i [[1271]] ble beboerne narret til å åpne for [[Baibars]], sultanen av [[Kairo]]. Borgen ble deretter benyttet som festningsverk til starten av det 19. århundre, da den ble forlatt. 

Da [[Frankrike]] etter [[første verdenskrig]] forvaltet [[Folkeforbundet]]s mandat over området, ble det startet et rekonstruksjonsarbeid, og etter Syrias selvstendighet etter [[andre verdenskrig]] ble borgen statseiendom. Den står i dag på [[Verdensarven|UNESCOs verdensarvsliste]] sammen med [[citadell]]et [[Qal'at Salah El-Din]], som ligger langs veien et stykke nord for borgen.

{{Portal|Arkitektur|Historie}}

{{Verdensarven Syria}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Festninger i Syria]]
[[Kategori:Middelalderen]]
[[Kategori:Korstogene]]
[[Kategori:Syrias historie]]
[[Kategori:Verdensarven i Syria]]
[[Kategori:Ruiner i Syria]]
[[Kategori:Guvernementet Tartus]]