Redigerer Kragebjørn

{{Taksoboks
| bilde=Ursus thibetanus 3 (Wroclaw zoo).JPG
| bildetekst=
| norsknavn=kragebjørn, tibetansk svartbjørn, månebjørn 
| vitenskapsnavn=''Ursus thibetanus''
| autor=[[Georges Cuvier|Cuvier]]
| autorår=[[1823]]
| synonymer=''Selenarctos thibetanus'' 
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Rovpattedyr]]
| familia = [[Bjørnefamilien]]
| rødlistestatus={{Rødliste|VU|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref>[http://www.iucnredlist.org/search/details.php/22824/all Garshelis, D.L. & Steinmetz, R. 2008. Ursus thibetanus. In: IUCN 2010. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2010.1.] Besøkt 23. juni 2010.</ref>
}}
{{Taksoboks-art
| kart=Leefgebied aziatische zwarte beer.jpg
| karttekst=[[Asia|Øst-Asia]] 
| habitat=[[skog]]- og [[fjell]]områder
}}
<onlyinclude>'''Kragebjørn''' (''Ursus thibetanus''), også kalt '''månebjørn''' og '''tibetansk svartbjørn''', lever i skog- og fjellområder i [[Asia|Øst-Asia]]. Det tidligere [[latin]]ske navnet på arten var ''Selenarctos thibetanus'', som betyr «Tibets månebjørn», et navn den har fått etter det store hvite merket den har på brystet. Den er en av fire representanter i slekten ''Ursus''.</onlyinclude>

== Habitat og geografisk spredning ==
<onlyinclude>Asiatisk svartbjørn trives i fuktig tropisk [[skog]] i åser og bratte [[fjell]]sider, der det er tett vegetasjon. Av og til kan man også se denne bjørnen jakte etter føde på mer åpent sletteland. Sommerstid kan man finne denne bjørnen i høyder opp mot 3600 moh, selv om 1000 m er en mer gjennomsnittlig høyde å observere den i. Når høsten kommer trekker den gjerne ned fra høyden.<ref>«Asiatic Black Bears», 2004; Kanchanasakha, Than, og Simcharoen, 1998)</ref></onlyinclude>

Asiatisk svartbjørn har trolig en bredere distribusjon i [[Asia|Øst-Asia]] enn tidligere antatt, der områder i [[Stat|land]] som [[Afghanistan]], [[Bangladesh]], [[Bhutan]], [[India]], [[Iran]], [[Japan]], [[Kambodsja]], [[Folkerepublikken Kina|Kina]], [[Korea]], [[Laos]], [[Malaysia]], [[Mongolia]], [[Myanmar]], [[Nepal]], [[Pakistan]], [[Russland]], [[Taiwan]] og [[Vietnam]] inngår.<ref>[http://www.asiatic-black-bears.com/ Asiatic Black Bears] {{Wayback|url=http://www.asiatic-black-bears.com/ |date=20160304035033 |df=iso }}</ref> Kunnskapen om denne svartbjørnen er imidlertid så begrenset at man vet lite om hvor stor stammen er. Man har imidlertid grunn til å tro at denne bjørnen er en sterkt truet art, på grunn av tap av habitat som følge av ulovlig [[jakt]], stor avskoging og ukontrollert [[landbruk]].

=== Trusler og bevaringsstatus ===

Habitatet til asiatisk svartbjørn er truet av [[jakt|tyvjakt]], ukontrollert [[landbruk]] og avskogning, og det finnes ingen planer for å gjøre noe konkret med artens sterke tilbakegang. Områder som er beskyttet er ikke i tilstrekkelig grad mangfoldige nok til å sikre artens framtid.

Tyvjakt er først og fremst et problem fordi denne bjørnen gjennom [[årtusen]]er har vært sentral i [[tradisjonell kinesisk medisin]], der bjørnens [[galle]] har vært utnyttet. Etter at bjørnen er drept tappes gallen, som er verd mange [[penger]] på [[svartebørs]]markedene i østen. Det har sågar vært vanlig å holde slike bjørner i bur, såkalte ''gallebjørner'', for å tappe galle av de mens de fortsatt blir holdt i live, både i Kina, Russland og i en rekke andre østlig land. Slikt foregår fortsatt mange steder, men vestlig kritikk har gjort det mindre attraktivt for mange land å tillate denne formen for dyremishandling.

Denne bjørnen står på [[IUCN]]s rødliste og blir regnet som sårbar. Den står også på [[CITES]] Appendix I og er dessuten listet som truet på ''US Federal List''.

== Beskrivelse ==
Asiatisk svartbjørn er en meget tilpasningsdyktig [[art]] som helst unngår andre [[rovpattedyr]] og [[menneske]]r. Den veier normalt 65–150&nbsp;kg og regnes som en middels stor bjørneart. Hannene veier gjerne 110–150&nbsp;kg, mens binna gjerne veier 65–90&nbsp;kg.<ref>Noen hevder at binna veier 50-125 kg.</ref> Kroppen er massiv og kompakt, og lengden er ca. 125–190&nbsp;cm målt fra snutespissen til halestubben, som i tillegg måler ca. 6,5-10,6&nbsp;cm i lengde. Hodet er stort og rundt i formen, med små øyne. Ørene er forholdmessig store og runde og sitter lenger fra hverandre enn hos [[svartbjørn]].

Asiatisk svartbjørn er en bjørn med mange navn. ''Tibetansk svartbjørn'' er et av de, men dette navnet ble droppet til fordel for asiatisk svartbjørn, fordi det er mer beskrivende for arten. Den har imidlertid også andre navn, for eksempel ''månebjørn'', et navn den har fått etter den halvmånelignende flekken i brystet. ''Kragebjørn'' er ennå et alternativ, et navn den har fått på grunn av kragelignende pelsen som dannes rundt manken. Pelsen er vanligvis sort, men det finnes også bjørner som har brunfarget pels. Nylig ble det også oppdaget at det fantes blonde bjørner, samt bjørner som var både blonde og sorte i utfargingen.<ref>Galbreath, G. J., Hean, S. and Montgomery, S. M. 2000. ''A new color phase of Ursus thibetanus (Mammalia: Ursidae) from Southeast Asia.'' Natural History Bulletin of the Siam Society 49: 107-111.</ref>

=== Underarter ===
Det er beskrevet noen [[underart]]er av asiatisk svartbjørn, men det er stor uenighet blant [[taksonomi|taksonister]] om disse kan kalles underarter eller bør klassifiseres som [[Genetisk variasjon|varieteter]]. Så langt mener flertallet at de er det siste.

* ''[[Ursus thibetanus formosanus]]'', Taiwan
* ''[[Ursus thibetanus gedrosianus]]'', Iran og Pakistan (kan være på randen av utryddelse)
* ''[[Ursus thibetanus japonicus]]'', Japan
* ''[[Ursus thibetanus laniger]]'', Afghanistan og Sør-Kina
* ''[[Ursus thibetanus mupinensis]]'', Sørvest-Kina
* ''[[Ursus thibetanus thibetanus]]'', [[Himalaya]] og deler av Sørøst-Asia
* ''[[Ursus thibetanus ussuricus]]'', [[Sibir|Sørøst-Sibir]], Nord-Kina og Korea

== Atferd ==
[[Fil:Himalayanblackbear.jpg|thumb|right|Asiatisk svartbjørn fra [[Himalaya]]]]
Asiatisk svartbjørn er for det meste nattaktiv. Om dagen sover den gjerne i hule trestammer eller grotter, selv om det er kjent at disse bjørnene også kan være døgnaktive. Den nattaktive delen øker gjerne om høsten, da de gjerne trekker ned fra høyden i sin søken etter næringsrik mat ([[nøtt]]er). Asiatisk svartbjørn er dyktige svømmere og flinke til å klatre i trær. De er sålegjengere som går på alle fire, men når de sloss reiser de seg på bakbeina og bruker de kraftige klørne på framlabbene som slagvåpen. Normalt vil slike bjørner søke å unngå nærkontakt med mennesker, men det er kjent at den kan angripe om den føler seg truet. Spesielt ei binne med unger.

De fleste asiatisk svartbjørner har [[vintersøvn]], men ikke alle. Noen kan sove nesten hele vinteren igjennom, mens andre bare sover igjennom den kaldeste perioden. Under vintersøvn vil typiske hjertefrekvensen synke fra det normale 40-70 slag i minuttet til omkring 8-12 slag i minuttet. Temperaturen kan synke med 3-7&nbsp;°C og [[metabolisme]]n reduseres med opp mot 50%. Vintersøvn er ikke de samme som ekte [[dvale]], så bjørner som sover kan utmerket godt bli vekket.<ref>«Asiatic Black Bears», 2004; Nowak, 1991; Reid et al., 1991; Ryan, Czaplewski, og Vaughan, 2000</ref>

=== Territorium ===
Asiatisk svartbjørns territorium kan variere ganske mye, fra omkring 6,4-9,7&nbsp;km² til 16,4-36,5&nbsp;km². Størrelsen ser ut til å ha sammenheng med mattilgangen i hvert enkelt område. Desto mer mat som finnes i området, jo mindre er reviret.<ref>Nowak, 1991; Reid et al., 1991</ref>

=== Kommunikasjon ===
Det er kjent at asiatisk svartbjørn har utmerket syn, hørsel og luktesans, selv om det ikke foreligger noen studier som dokumenterer dette. Det er imidlertid forsket mye på amerikansk svartbjørn, som har et sanseapparat som er tilnærmet likt.

Asiatisk svartbjørn kommuniserer både visuelt og gjennom lyd. Underlegne bjørner vil eksempelvis søke vekk eller legge seg ned ovenfor en dominant bjørn, som kan klikke med tennene for å demonstrere [[aggresjon]]. Den bruker også kjemiske løsninger for å kommunisere, gjennom å markere sitt område med urin, slik at andre bjørner vet hvem som holder dette reviret. Den kans også gni seg mot trær eller klore på de for å markere et revir.<ref>Kanchanasakha, Than, og Simcharoen, 1998</ref>

=== Reproduksjon og levetid ===
Lite er kjent om denne bjørnens reproduksjon i vill tilstand, men i fangenskap har den blitt karakterisert som promiskuøs. Binna kommer i brunst i irregulære intervaller og kan pare seg i perioder på 12-35 dager. I Sibir er det vanlig at bjørnene parer seg i [[juni]]-[[juli]], mens det i Pakistan er vanlig i [[oktober]]. Binna går drektig i 7-8 måneder og føder normalt 2 valper, men det er kjent at også asiatisk svartbjørn har såkalt ''[[embryonisk diapause]]''. Valpene fødes blinde og avvennes i 3-4 måneders alderen, og regnes som uavhengige av mora når de er omkring 2-3 år gamle. De regnes som voksne og kjønnsmodne i 3-4-årsalderen.

Lite er kjent om artens levetid, men det er kjent at de kan bli omkring 25 år eller mer i vill tilstand. I fangenskap kan den trolig bli omkring 40 år gammel, men det eldste registrerte tilfellet er 33 år.

=== Matvaner ===
Det er vanlig at asiatisk svartbjørn eter i en døgnaktiv rytme, selv om nattaktiviteten øker utover høsten. Dette skjer fordi bjørnen da legger opp vinterreservene, i form av økte fettreserver. Det er faktisk kjent at asiatisk svartbjørn alternerer døgnrytmen i takt med behovet for mat, for eksempel når de stjeler fra avlinger natterstid for å unngå kontakt med mennesker.

Asiatisk svartbjørn er alteter, men eter mest vegetarkost. Luktesansen hos denne bjørnen er så god at den kan finne røtter og [[insekter]] den liker en [[meter]] under bakkenivå. En studie viser at den eter mest nøtter fra trær i [[bøkefamilien]] om høsten. Når det er sparsomt med mat er det kjent at denne bjørnen også har spist bark for å supplere kostholdet. Normal diett består av [[frukt]], røtter og knoller, såvel som [[virvelløse dyr]], [[virveldyr]] og kadavere. Det er også dokumentert at asiatisk svartbjørn har drept en bøffel, ved å knekke nakken på den, og så spist den. Likeledes er det vel dokumentert at den spiser av kadavere som er drept av [[tiger]], noe som også har ført til at den blir drept av tiger fra tid til annen. Også [[bufe]] står av og til på menyen.<ref>Hashimoto et al., 2003; Hayashi et al., 2002; Nowak, 1991; Reid et al., 1991; Ryan, Czaplewski, og Vaughan, 2000; Kanchanasakha, Than, og Simcharoen, 1998</ref>

== Tidligere utbredelse ==
I [[pleistocen]] var kragebjørnen også utbredt i [[Europa]] og sørlige [[Sibir]]. De europeiske kragebjørnene er beskrevet med ulike vitenskapelige navn i litteraturen, men regnes nå som to underarter: ''Ursus thibetanus stehlini'' fra tidlig midtre pleistocen ([[Cromer-komplekset]], [[Elster (glasial)|Elster-istiden]]) og ''Ursus thibetanus mediterraneus'' fra sen midtre og sen pleistocen ([[Holstein (interglasial)|Holstein-mellomistid]], [[Saale (glasial)|Saale-istid]] og [[Eem (interglasial)|Eem-mellomistid]]). I [[Uralfjellene]] fantes det en tredje underart, ''Ursus thibetanus permjak''. Europa hadde en rik bjørnefauna i pleistocen med representanter for fire utviklingslinjer innenfor underfamilien Ursinae. I sen midtre og sen pleistocen var det tre arter i verdensdelen, kragebjørn, [[hulebjørn]] og [[brunbjørn]].<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Kurtén, B.
| utgivelsesår=1964
| tittel=Istidens djurvärld
| side=90–91
| forlag=Aldus/Bonniers
| utgivelsessted=Stockholm}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Baryshnikov, G.F.
| tittel=Middle Pleistocene ''Ursus thibetanus'' (Mammalia, Carnivora) from Kudaro caves in the Caucasus
| publikasjon=Proceedings of the Zoological Institute RAS
| utgivelsesår=2010
| bind=314
| nummer=1
| side=67–79
| url=http://www.zin.ru/journals/trudyzin/doc/vol_314_1/TZ_314_1_Baryshnikov.pdf}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
 |forfatter     = Wagner, J.
 |tittel        = Pliocene to early Middle Pleistocene ursine bears in Europe: a taxonomic overview
 |publikasjon   = Journal of the National Museum (Prague), Natural History Series
 |utgivelsesår = 2010
 |bind          = 179
 |nummer        = 20
 |side          = 197–215
 |url           = http://www.nm.cz/publikace/publikace-download.php?name=File1&dir=archiv&table=tabPublikaceArchiv&id=2796
 |besøksdato   = 2015-05-11
 |arkiv-url     = https://web.archive.org/web/20171008075842/http://www.nm.cz/publikace/publikace-download.php?name=File1&dir=archiv&table=tabPublikaceArchiv&id=2796
 |arkivdato     = 2017-10-08
 |url-status   = død
}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [https://web.archive.org/web/20160304035033/http://www.asiatic-black-bears.com/ Asiatic Black Bears]
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [https://web.archive.org/web/20060619062135/http://www.arkive.org/species/GES/mammals/Ursus_thibetanus/ ARKive (film, foto og info)]

{{Bjørner}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bjørner]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1823]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Georges Cuvier]]
[[Kategori:Tradisjonell kinesisk medisin]]