Redigerer Krønike

'''Krønike''' ([[latin]]: ''chronica'', fra [[gresk]] χρονικά, fra χρόνος, chronos, «tid») er  en oversikt over historiske fakta i [[kronologi]]sk orden. [[Sjanger]]en var særlig populær i [[middelalderen]]. En krønike er ofte skrevet i form av [[annal]]er, det vil si korte henvisninger til hendelser innenfor de enkelte år. Vanligvis ble det gitt samme tyngde og betydning til [[historie|historisk]] viktige hendelser som mindre, lokale hendelser, nedtegnet i perspektivet til kronikøren. Dette er i motsetning til en fortelling eller historie som velger utvalgte hendelser i en meningsfull fortolket sammenheng og utelater de hendelser som forfatteren ikke synes er relevant.

Det er to hovedtyper: Døde krøniker og levende krøniker. I døde krøniker har forfatteren nedtegnet hendelser fram til et gitt tidspunkt, som ofte vil være nær tidspunktet hvor han skrev krøniken, men det blir ikke lagt til nye hendelser. I en levende krønike blir det lagt til hendelser etterhvert som de skjer, og ofte vil en ny forfatter ta over når de forrige faller fra. De levende krønikene er ofte svært gode kilder til samtidens forståelse av hendelser.

«Krøniken er en av de mest fullkomne kristne formene for historieskrivning,» har  Michael Kulikowski bemerket.<ref>Kulikowski, «Barbarians in Gaul, Usurpers in Britain» ''Britannia'' 31 (2000:325-345).</ref> «Det endelige mål for denne øvelsen er vanligvis å plassere hendelsene i menneskelig historie i et kristent rammeverk, å nedtegne de årlige stadiene hvor menneskeheten marsjerte fram mot [[Jesu gjenkomst]].» Av denne grunn var de kristne kronikører særlig oppmerksom på tegn på [[endetid]]en, som kriger, [[pest]] og [[katastrofe]]r. I denne sammenhengen betyr begrepet hovedsakelig en bok skrevet av en kronikør i [[middelalderen]] som nedtegnet historiske hendelser i en land, eller livene til [[adelsmenn]] eller [[geistlig]]e, men også om nedtegnelser om offentlige hendelser.

Krøniker er forgjengerne til dagens «tidslinjer» heller enn analytisk historieskrivning. De representerer nedtegnelser i [[prosa]] eller [[poesi]] av lokale eller fjerne hendelser over en betydelig utstrekning av tid, både levetiden til den enkelte kronikøren og ofte av flere påfølgende skrivere som fortsatte nedskrivningen. Om krøniken handlet om hendelser år for år er de ofte kalt for [[annal]]er. I motsetningen til dagens [[historiker]]e skrev de fleste kronikører ned hendelsene slik de forstod dem, og gjorde få forsøk å skille fakta fra [[legende|legendariske]] hendelser. Og gir lik oppmerksomhet til viktig som uviktig, ettersom det vesentlige er fortelle hendelser kronologisk. De eldste krøniker, [[logograf]]ene fra [[antikken]]s [[oldtidens Hellas|Hellas]], blandet sammen religiøse [[myte]]r om [[Augustus]] med historiske fakta. Krøniken er moralsk oppbygget. Den er didaktisk, det vil si belærende, og den tjener et formål. En krønike blir ofte beskrevet som en ''Magistra Vitæ'', altså en «livets læremester».

De viktigste engelske krøniker er ''[[Den angelsaksiske krønike]]'' som ble påbegynt under beskyttet av [[Alfred av England|kong Alfred]] på [[800-tallet]] og fortsatte fram til [[1100-tallet]]. En sen krønike var ''Krønikene om England, Skottland og Irland'' ([[1577]]&ndash;[[1587]]) av [[Raphael Holinshed]] og andre skribenter. Disse dokumentene innholdet viktig kildemateriale for [[Engelsk renessanseteater|elisabethansk teater]].<ref>Abrams, M. H. A ([1957] 1993): ''Glossary of Literary Terms''. 6. utg. Fort Worth: Harcourt Brace College Pub..</ref> Den mest kjente svenske krønike er ''[[Erikskrøniken]]'', skrevet tidligst [[1322]], men trolig høyst noen år etter det. I denne krønike nevnes [[Stockholm]] med navn for først gang i skrift. Tendensen i krøniken er derimot særskilt partisk. I dansk sammenheng er en av de best kjente krøniker [[Saxo Grammaticus]]' ''[[Gesta Danorum]]''. I norsk sammenheng finnes den relativt sene ''[[Hamarkrøniken]]'', skrevet på [[1500-tallet]] av en ukjent forfatter, og som handler om lokale forhold på [[Hamar]] i [[katolsk]] tid (fram til [[1537]]). 

Det er umulig å si hvor mange krøniker som eksisterer, da ulik oppfatning om definisjonen av [[sjanger]]en gjør det vanskelig å avgjøre hva som skal inkluderes og hva som skal utelates.  ''Encyclopedia of the Medieval Chronicle'' har imidlertid gjort et løst anslag på rundt 2.500 eksemplarer som ble skrevet i tidsrommet [[300]]-[[1500]] e.Kr.

== Referanser ==
<references/>

==Se også==

*[[Angelsaksiske krønike|Den angelsaksiske krønike]]
*[[Hamarkrøniken]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Krøniker|  ]]