Redigerer Kråkerøy

{{koord|59|12|0|N|10|56|0|E|type:isle_region:NO-30|vis=tittel}}'''Kråkerøy''' er en øy i [[Fredrikstad]] kommune og i antall beboere er det byens største lokalsamfunn med sine {{formatnum:9775}} innbyggere.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.f-b.no/dette-er-krakeroy/x/5-59-1049191|tittel=DETTE ER KRÅKERØY|besøksdato=2019-03-18|dato=2018-03-12|språk=no|verk=www.f-b.no}}</ref>[[Fil:Kråkerøy komm.svg|thumb|Kråkerøys kommunevåpen symboliserte øyas posisjon mellom Østerelv og Vesterelv.]]Fra 1. januar 1994 ble Kråkerøy kommune slått sammen med Borge, Fredrikstad, Rolvsøy og Onsøy til den nye Fredrikstad kommune. Innbyggertallet på Kråkerøy var {{formatnum:7459}} da den ble del av Fredrikstad og har et areal på 20 km².<ref>Artikkelen ''Kråkerøy – sogn i Fredrikstad'' i snl.no[http://snl.no/Kr%C3%A5ker%C3%B8y/sogn_i_Fredrikstad] {{Wayback|url=http://snl.no/Kr%C3%A5ker%C3%B8y/sogn_i_Fredrikstad|date=20140104205452}}</ref> Berggrunnen er hovedsakelig [[granitt]].<ref>Anders Hagen: ''Norges oldtid'' (s. 100), forlaget Cappelen, Oslo 1983, ISBN 82-02-09067-9</ref> Kommunesenteret var på Bjølstad, helt nord på øya.

I nyere norsk historie ble den særlig kjent da [[Einar Gerhardsen]] holdt sin [[Kråkerøy-talen|Kråkerøy-tale]] på Folkvang i [[1948]].
[[Fredrikstad fotballklubb]] har sin hjemmearena på Kråkerøy. [[Fredrikstad stadion]] rommer 12 565 tilskuere. 

[[Kjøkøy]], som også ligger i Fredrikstad kommune, ligger sørøst for Kråkerøy. Her finnes [[Kjøkøy fort]] som tyskerne bygde under [[Norge under andre verdenskrig|okkupasjonen av Norge]]. Fortet var formelt et aktivt forsvarsanlegg frem til 1991, og i 2009 ble området overrakt til [[Direktoratet for naturforvaltning|Direktoratet for Naturforvaltning]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvarsbygg.no/no/salg-av-eiendom/etterbruk/ostfold/kjokoy-fort/|tittel=Kjøkøy fort|besøksdato=2019-03-18|språk=no|verk=www.forsvarsbygg.no|arkiv-dato=2020-09-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200922073756/https://www.forsvarsbygg.no/no/salg-av-eiendom/etterbruk/ostfold/kjokoy-fort/|url-status=yes}}</ref>

[[Isegran]], en liten øy på nordøstsiden av Kråkerøy, er det første stedet i Fredrikstad som er nevnt i historiske kilder. Her bygde jarlen [[Alv Erlingsson (yngre)|Alv Erlingsson]] – «Mindre Alv» – en [[borg]] i siste halvdel av 1200-tallet. Det rekonstruerte [[mølle]]hjulet på nordsiden av øya er et blikkfang der [[Glomma]] deler seg i østre og vestre løp rundt nettopp Isegran og Kråkerøy.

Kråkerøy er den delen av Fredrikstad kommune med lavest arbeidsledighet, minst fattigdom og høyest andel innbyggere med både gjennomført og høyere utdanning, ifølge kommunens egne undersøkelse som foretas hvert andre år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.f-b.no/nyheter/levekar/fredrikstad-kommune/forskjellene-i-levekar-oker-i-fredrikstad-dette-er-urovekkende/s/5-59-1423771|tittel=(+) Forskjellene i levekår øker i Fredrikstad: – Dette er urovekkende|besøksdato=2019-03-18|dato=2019-03-14|språk=no|verk=www.f-b.no}}</ref>

Lokalt er Kråkerøy kjent for sin [[skjærgård]]snatur, og muligheter for [[strand]]- og båtliv, samt lange turer i [[skog]] og mark.

Gjennom Kråkerøy er eneste veiforbindelse til [[Hvaler (kommune)|Hvaler-øyene]], via [[Fylkesvei 108]], også kalt Kråkerøyveien.

Bydelen blir ofte omtalt som «Blomsterøya». Opphavet til dette er ikke kjent, men trolig stammer det fra øyas frodige [[Flora (botanikk)|flora]].

==Oldtidsfunn==
[[File:Stenhytta.JPG|thumb|Blokkhelleren «Stenhytta».]]
På Kråkerøy med sine lune viker og [[løvskog]] holdt det til fangstfolk fra yngre [[steinalder]]. Strandlinjen lå den gang 20-25 meter høyere enn i dag. Selv i den minste vik er det spor etter eldgammel bosetning. På et område på ca. 20 kvadratkilometer er det registrert og delvis gravd ut bortimot 30 boplasser. På hvert sted har det ikke bodd mer enn to-tre familier, men spor av hustufter vitner om en viss bofasthet. 

Ved Rødsmyra er det funnet flere boplasser. De tre mest kjente ligger på en avskjermet sandbanke som skrådde ned mot stranden. Tre hus har ligget her med samlet boflate ca. 50 kvadratmeter, og det største ble ødelagt av brann. Veggene bestod av leirklint risfletning. På Rødsmyr 1-2 ble det funnet en toskipet hustomt, datert til ca. 4200 – 4500 f.Kr. På Rødsmyr 3 lå en hytte med steinsatt gulv inntil en stor steinblokk som fungerte som fjerde vegg. I den brente tetningsleiren fra veggene ble det funnet avtrykk av [[hvete]], [[bygg (korn)|bygg]] og [[hirse]] i tillegg til [[frø]] av lokale vekster.<ref>Anders Hagen: ''Norges oldtid'' (s. 100-2)</ref> Datering for denne boplassen ligger på ca. 3200 – 3500 f.Kr.

«[[Kråkerøymannen]]» ble funnet i nærheten av Rødsmyra i [[1945]]. Han lå i [[blåleire]] på gammel havbunn sammen med knokler fra [[storfe]], og hodet lå litt unna resten av [[skjelett]]et. Det ble dengang antatt at han hadde druknet, men medisiner [[Per Holck]] som undersøkte skjelettet på 1980-tallet, hevder at han ble drept eller ofret. Kråkerøymannen hadde et kutt i hodeskallen og en tilsvarende skade i brystet, kanskje etter et [[sverd]]hugg. 

Videre ble det konstatert at han det meste av livet ikke hadde spist [[sjømat]]. Dette er påfallende i og med at han ble funnet i et utpreget [[kyst]]miljø. Flere [[hypotese]]r er blitt lansert. Kanskje var han en tilreisende, kanskje fange eller [[slave]], eller sjømat kan ha vært [[tabu]] for hans [[klan]]. Han kan ha vært [[allergi]]sk for sjømat, eller levd på [[diett]] fordi han var utsett til å ofres. For øvrig viste skjelettet at han hadde hatt en vanskelig oppvekst preget av matmangel, sykdom og [[underernæring]].<ref>Andrew J.Boyle: ''Solskip og stjerneguder'' (s. 153), forlaget Opphav, Fredrikstad 2008, ISBN 978-82-997845-0-4</ref>

Videre finnes spor på steder som «[[Bygdeborg]]en» og blokkhelleren «Stenhytta», også kjent som «Tom og Mette-hula».

De aller fleste fortidsminnene som er kjent på Kråkerøy er funnet og arkeologisk undersøkt av [[Erling Johansen]], som var født og oppvokst her, og bodde her hele livet.

Mer om Johansen og jakten på «Kråkerøymannen» kan sees i dokumentarfilmen «Mannen i landskapet».

== Næringsliv ==
[[Fil:5248. Fredrikstad mek. verksted - no-nb digifoto 20140425 00014 bldsa PK13020.jpg|miniatyr|Postkort med motiv fra [[Fredrikstad Mekaniske Verksted]].]]
En av verdens eldste og største produsenter av ildsted og peiser<ref>{{Kilde www|url=https://jotul.com/no/dette-er-jotul#this-is/|tittel=Dette er Jøtul {{!}} Jøtul|besøksdato=2019-03-18|verk=jotul.com|arkiv-dato=2018-01-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180116202406/http://jotul.com/no/dette-er-jotul#this-is/|url-status=død}}</ref>, [[Jøtul (selskap)|Jøtul]], kommer fra, og har fabrikk på Glombo, på vestsiden av øya.

[[Fredrikstad Mekaniske Verksted|Fredrikstad Mekaniske Verksted ('''FMV''')]], i tiden [[Skandinavia|Skandinavias]] største skipsverft<ref>{{Kilde www|url=https://www.vaerste.no/utviklingen|tittel=Historien|besøksdato=2019-03-18|språk=no-NO|verk=Værste|arkiv-dato=2019-03-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190326231317/https://www.vaerste.no/utviklingen|url-status=død}}</ref>, hadde base på Kråkerøy, og skip som bl.a. [[«Michael Sars»]], [[DS «Barfond» (1908)|DS «Bravo»]], [[DS «Dronning Maud»]], [[DS «Prinsesse Ragnhild»]], [[DS «Lofoten»]], [[DS «Nordstjernen»]] og [[DS «Sigurd Jarl»]] ble bygget der. I sin tid produserte FMV også en av verdens mest effektive [[Dampmaskin|dampmaskiner]]. Verkstedet står også for [[Fredrikstad Mekaniske Verksted#Fredrikstad-typen|«Fredrikstad-typen»]], en skipsmodell som ble kjent over hele verden på 1910- og 1920-tallet. Verftet ble nedlagt i 1988, 115 år etter at deres første skip, taubåten «Dragen», ble sjøsatt i 1873.

FMVs tidligere lokaler ble overtatt av [[Værste|Værste AS]], som har utviklet seg til å bli Fredrikstads største by- og næringslivutvikler i moderne tid med sine 650 mål.<ref>{{Kilde www|url=https://vaerstetorvet.no/|tittel=Værstetorvet|besøksdato=2019-03-18|språk=no-NO|verk=Værstetorvet|arkiv-dato=2018-04-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180419135938/https://vaerstetorvet.no/|url-status=død}}</ref>

Fredrikstads rikeste person<ref>{{Kilde www|url=https://www.f-b.no/skattelister2017/formue/terje-hoili/en-kjenning-troner-selvfolgelig-pa-formuetoppen-men-en-annen-kjent-eiendomsaktor-har-gjort-kjempebyks/s/5-59-1300518|tittel=(+) En kjenning troner|besøksdato=2019-03-18|dato=2018-11-07|språk=no|verk=www.f-b.no}}</ref> og Europris-millionær [[Terje Høili]] bygget i 2008 Norges største privatvilla, «Høili Gods», ved Åsgård, på 3.744 m² og med flere hundre mål stor tomt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/terje-hoili-vil-bygge-gigantvilla/1-1-684126|tittel=Terje Høili vil bygge gigantvilla|besøksdato=2019-03-18|dato=2005-12-30|fornavn=null|etternavn=DN.no|verk=www.dn.no}}</ref> Høili-familien eier også [[Ekheim]]-villaen, som ligger rett ved siden av godset.

Østfold-granitten holder høy kvalitet, og Fredrikstad-distriktet har en lang og rik steinhogger-tradisjon. På Råholmen på Kråkerøy har den ellers grålige granitten en brunrød tone, og skipningslister viser at bearbeidet stein herfra ble benyttet ved byggingen av [[Kielkanalen]] og havneanlegg og gater i [[London]], [[Buenos Aires]] og [[Havanna]].

Under [[andre verdenskrig]] ble det hogd ut stein til [[Adolf Hitler|Adolf Hitlers]] påtenkte monumentalbygg, såkalte «Hitler-stein», som ble liggende igjen langs stranden på Råholmen etter krigen, noen ferdigpakket i trekasser.<ref>Arne Dvergsdal: "Hitlers knuste drøm", ''Dagbladet'' 24.juni 2005</ref> I 2009 ble det planlagt at steinen i stedet skulle bli en del av et engelsk-norsk krigsminnesmerke i [[Cambridge]].<ref>http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.6829305</ref>

==Utdanning==
[[Fil:Fmvill383.jpg|thumb|Ingeniøravdelingen ved [[Høyskolen i Østfold]], på Kråkerøy]]
Kråkerøy har tre barneskoler i Rød, [[Rødsmyra skole|Rødsmyra]] og Lunde. Rød barneskole ligger vest på øya, Rødsmyra lengst nord og Lunde lengst sør, og ikke langt fra Kjøkøybroa som forbinder Fredrikstad med [[Kjøkøy]] og [[Hvaler kommune|Hvaler]]. Rødsmyra barneskole er den største av de tre skolene, med flest antall elever. 

Øya har kun én ungdomsskole som de aller fleste ungdommer på Kråkerøy går på, [[Kråkerøy ungdomsskole]].

Kråkerøy kan ikke tilby videregående utdanning, men det er mulig blant annet i Fredrikstad. Nye [[Frederik II videregående skole]], med studiespesialisering, real- og idrettsfag vil etter planen bli bygget på Værste-området i 2023 og huse 1.400 elever.<ref>{{Kilde www|url=https://www.f-b.no/nyheter/arena-fredrikstad/frederik-ii/stanser-konkurranse-for-frederik-ii-og-arena-pa-fmv-frykter-at-det-kan-ta-flere-ar-a-komme-i-gang-med-bygging/s/5-59-1419765|tittel=(+) Stanser konkurranse for Frederik II og arena på FMV: Frykter at det kan ta flere år å komme i gang med bygging|besøksdato=2019-03-18|dato=2019-03-08|språk=no|verk=www.f-b.no}}</ref>

[[Høgskolen i Østfold]] har to avdelinger og et akademi på Kråkerøy: En avdeling for helse- og sosialutdanninger, en for ingeniørutdanninger og et akademi for scenekunst.

Norges eneste [[Trebåtbygger|trebåtbyggerlinje]] holder til på Isegran, og har kapasitet til 15 elever i hvert kull.<ref>{{Kilde www|url=https://www.f-b.no/nyheter/norges-eneste-trebatbyggerskole-ligger-na-pa-krakeroy-1.8129924|tittel=Norges eneste trebåtbyggerskole ligger nå på Kråkerøy|besøksdato=2019-03-18|dato=2013-10-25|språk=no|verk=www.f-b.no}}</ref>

Det kan også nevnes at øya har en skole for vanskeligstilte elever. Denne ligger på Langøya vest på Kråkerøy og heter Pynten.

== Idrett ==
[[Fil:Fredrikstad Stadion.jpg|miniatyr|250x250pk|[[Fredrikstad stadion]] ligger helt nord på Kråkerøy.]]
Øya har to idrettsorganisasjoner: [[Kråkerøy IL]] og Trolldalen IF.

Kråkerøy ILs største avdelinger er [[fotball]] og [[håndball]]. Håndballagene spiller sine hjemmekamper i [[Blomsterøyhallen]], som ligger vis-à-vis Kråkerøy ungdomsskole. Kvinnelaget ligger i 2019 i 4. divisjon, mens 18-årslaget spiller på nivå B. Fotballagene spiller i utgangspunktet sine hjemmekamper på Kråkerøy stadion, men grunnet problemer med omlegging til kunstgress, har [[Kråkerøy IL Fotball|hovedlaget]] spilt sine kamper på [[Fredrikstad stadion]] i slutten av 2017-sesongen, samt hele 2018- og 19-sesongene. A-lag herrer ligger i 2019 i [[3. divisjon fotball for menn 2019|Norsk Tipping-ligaen]], avdeling 1, mens G19-laget ligger i Interkrets B.

Fredrikstad stadion ligger også på Kråkerøy, hvor bylaget [[Fredrikstad Fotballklubb]] spiller sine hjemmekamper, siden stadion stod klar i 2007.

Det finnes flere [[tilfluktsrom]] på øya, som brukes til diverse kampsportgrener, som [[judo]] og [[karate]].

Det er vedtatt bygging av to nye storstuer på [[Værste]]-området, som har byggstart i 2021 og 2022. [[Arena Fredrikstad]], som skal huse [[Stjernen Hockey]], vil bli to etasjer med isflater, hvor det også skal være mulig å drive med [[kunstløp]] og [[curling]]. Hovedisflaten vil ha en tilskuerkapasitet på 4.000. [[Arena Østfold]] blir en flerbrukshall og [[Fredrikstad Ballklubb|Fredrikstad BKs]] nye hjemmebane og vil bygges sammen med nye Frederik II VGS.<ref>{{Kilde www|url=https://www.f-b.no/nyheter/arena-fredrikstad/frederik-ii-videregaende-skole/far-en-prislapp-pa-to-milliarder-na-kaster-arkitektene-seg-inn-i-kampen-om-utformingen-av-arena-fredrikstad-og-ny-skole/s/5-59-1347129|tittel=(+) Får en prislapp på to milliarder – nå kaster arkitektene seg inn i kampen om utformingen av Arena Fredrikstad og ny skole|besøksdato=2019-03-18|dato=2018-12-21|språk=no|verk=www.f-b.no}}</ref> Trolig vil hallen få en kapasitet på mellom 750-1.500 tilskuere, eventuelt skyvetribuner på opp mot 3.000 plasser, og også brukes til [[turn]], [[kampsport]], [[innebandy]] og [[basketball]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.f-b.no/nyheter/fbk/nedre-glomma-turn/bred-enighet-om-behovet-for-ny-hall/s/5-59-564631|tittel=Bred enighet om behovet for ny hall|besøksdato=2019-03-18|dato=2016-10-11|språk=no|verk=www.f-b.no}}</ref> Arena Østfold vil sannsynligvis få 13 salenheter og få en flate på mellom 6.000 og 8.000 m².<ref>{{Kilde www|url=https://www.f-b.no/ostfold-fylkeskommune/idrett/frederik-ii-videregaende-skole/idrettsbygget-ved-ny-frederik-ii-blir-like-stort-som-kongstenhallen/s/5-59-549283|tittel=(+) Idrettsbygget ved ny Frederik II blir like stort som Kongstenhallen|besøksdato=2019-03-18|dato=2016-09-22|språk=no|verk=www.f-b.no}}</ref>

Ellers er Kråkerøy full av utmark og skjærgård, og er et yndet tursted, med flere godt merkede naturstier. Blant annet er en tur opp Holtevarden, øyas høyeste punkt på 67 [[Meter over havet|m.o.h.]], et populært turmål, hvor det på toppen er en stor gravrøys fra [[Bronsealderen i Norge|Bronsealderen]]<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Holtevarden|url=http://snl.no/Holtevarden|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2017-01-11|besøksdato=2019-03-18|språk=no|fornavn=Geir|etternavn=Thorsnæs}}</ref> og utsikt mot Hvaler, [[Vestfold]] og [[Sverige]].

I tillegg til idrettstilbudene har Kråkerøy også [[Kråkerøy Skolekorps]], som holder til på Rød barneskole.

== Fremtid og utvikling ==
[[Fil:Fredrikstad - panoramio.jpg|miniatyr|[[Værstebrua]], den nyeste av Kråkerøys fire broforbindelser: To bil-broer nord mot sentrum, én gangbro nord mot sentrum, og én sørover mot Kjøkøy. Kråkerøy-siden på venstre på dette bildet.]]
Fredrikstad er en by i utvikling, og med øyas plassering langs byens sentrum, er Kråkerøy et naturlig sted å utvide bykjernen. Derfor vil det de neste årene bli enorme endringer og befolkningsvekst på de gamle eiendommene til [[Fredrikstad Mekaniske Verksted|FMV]] og Jotne på tilsammen 780 mål mellom 2021 til 2031.<ref>{{Kilde www|url=https://www.f-b.no/nyheter/varstetorvet/varste/sveip-og-sjekk-forvandlingen-slik-har-du-aldri-sett-fmv-for/s/5-59-1398794|tittel=(+) Slik har du aldri sett FMV før|besøksdato=2019-03-18|forfattere=|dato=2019-02-13|språk=no|verk=www.f-b.no|forlag=|sitat=}}</ref><blockquote>– Vi vil posisjonere oss som den handelsbyen som virkelig vokser. Ved siden av de fire store byene i landet – [[Oslo]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og [[Stavanger]] – vil Fredrikstad være den byen som vokser mest, fortalte sentrumsleder i Fredrikstad kommune, Stine Ferguson, til [[Fredriksstad Blad]] i 2017.<ref>{{Kilde www|url=https://www.f-b.no/podkast/byutvikling/jon-ivar-nygard/varste-sjefen-roper-i-fbs-byutviklingspodkast-vi-planlegger-bygg-pa-hele-16-etasjer/s/5-59-732651|tittel=Værste-sjefen røper i FBs byutviklingspodkast: – Vi planlegger bygg på hele 16 etasjer!|besøksdato=2019-03-18|dato=2017-04-25|språk=no|verk=www.f-b.no}}</ref>
</blockquote>I 2018 var det 4.532 boenheter på Kråkerøy<ref name=":0" />, og ifølge planen vil FMV og Jotne bygge rundt 3.700 nye, som vil sørge for en økning på over 81 prosent over en tiårs-periode.<ref>{{Kilde www|url=https://www.f-b.no/nyheter/fmv/jotne-eiendom/fmv-omradet-kan-fa-1-450-nye-boliger-frem-til-2031-kranene-skal-bevares-og-angi-maksimal-byggehoyde/s/5-59-1378103|tittel=(+) FMV-området kan få 1.450 nye boliger frem til 2031: Kranene skal bevares og angi maksimal byggehøyde|besøksdato=2019-03-18|dato=2019-01-26|språk=no|verk=www.f-b.no}}</ref><blockquote>– Vi i [[Værste|Værste AS]] er i en helt spesiell situasjon. Vi er et lokalt selskap som skal utvikle et vanvittig område. Det er svært få andre steder i [[Norge]] vi har det på samme måte. Det nærmeste blir [[Höegh eiendom]], som nå skal bygge en ny bydel på den gamle [[Peterson (firma)|Petterson]]-tomta i [[Moss]]. Men størrelsemessig er de ikke i nærheten av dette, sa Værste AS-sjef Trond Delbekk til Fredriksstad Blad i 2017.<ref>{{Kilde www|url=https://www.f-b.no/sentrumseierne/fredrikstad-sentrum/byutvikling/varste-sjefen-jeg-skal-kunne-ga-rundt-i-byen-med-stokken-min-og-vare-stolt-av-det-vi-har-fatt-til/s/5-59-891530|tittel=(+) Værste-sjefen: – Jeg skal kunne gå rundt i byen med stokken min og være stolt av det vi har fått til|besøksdato=2019-03-18|dato=2017-10-06|språk=no|verk=www.f-b.no}}</ref></blockquote>På samme område stod Fredrikstad stadion ferdig i 2007, Helsehuset 1 i 2013 og Helsehuset 2 i 2018. I 2017 ble Værste Brygge ferdigstilt, med 104 nye boenheter, og i løpet av 2020-tallet vil nye Frederik II videregående skole, Arena Østfold og Arena Fredrikstad bli klare for innflytning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vaerste.no/vgs-og-arena-stfold-1|tittel=Arena Fredrikstad|besøksdato=2019-03-18|språk=no-NO|verk=Værste}}{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vaerste.no/vgs-og-arena-stfold|tittel=VGS og Arena Østfold|besøksdato=2019-03-18|språk=no-NO|verk=Værste}}{{Død lenke|dato=juli 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

== Kjente personer fra Kråkerøy ==
[[Fil:CC Cowboys - Magnus Grønneberg.jpg|miniatyr|[[Magnus Grønneberg]] fra [[CC Cowboys]] er et av mange kjente fjes fra Kråkerøy.]]
Et utvalg kjente mennesker som har blitt født eller vokst opp på Kråkerøy:

* [[Laura Cathrine Munch]] (1837–1868), [[Grafikk|grafiker]] og mor til [[Edvard Munch]].
* [[Andreas Hanssen]] (1873–1960), [[politiker]] og [[redaktør]].
* [[Birger Ljungberg]] (1884–1967), politiker og [[offiser]].
* [[Erling Johansen]] (1919–2000), [[arkeolog]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Erling Johansen|url=http://nbl.snl.no/Erling_Johansen|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2019-03-18|språk=no|fornavn=Bergljot|etternavn=Solberg}}</ref>
* [[Øystein Kock Johansen]] (1944–), arkeolog, [[forfatter]] og [[Reise|ekspedisjonsdeltager]].
* [[Gunnar Bodahl-Johansen]] (1949–), [[medieviter]], [[journalist]] og [[lærer]].
* [[Svein Gundersen (1949)|Svein Gundersen]] (1949), [[musiker]] og [[komponist]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-LVxjP.html|tittel=Mengder av ny musikk fra norsk stjernemaker|besøksdato=2019-03-18|fornavn=Sturle Scholz|etternavn=Nærø|verk=Aftenposten}}</ref>
* [[Ole Haabeth]] (1950–), politiker.
* [[Raino Malnes]] (1955–), [[professor]] og forfatter.<ref>{{Kilde www|url=http://www.litthusfred.no/events/bor-vi-holde-oss-til-sannheten/|tittel=Litteraturhuset Fredrikstad » Bør vi holde oss til sannheten?|besøksdato=18.03.2019|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
* [[Morten Holm Pettersen]] (1960–), [[artist]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.f-b.no/kultur-underholdning/musikk/morten-holm-pettersen/plateklar-morten-holm-pettersen/s/5-59-605140|tittel=Plateklar Morten Holm Pettersen|besøksdato=2019-03-18|dato=2016-11-27|språk=no|verk=www.f-b.no}}</ref>
* [[Dennis Storhøi]] (1960–), [[skuespiller]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/dennis-storhoi-1.7514200|tittel=Dennis Storhøi|besøksdato=2019-03-18|dato=2011-02-18|fornavn=Viggo|etternavn=Valle|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
* [[Frithjof Wilborn]] (1961–), [[programleder]] og lærer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/66309468|tittel=Fritt wilt|besøksdato=2019-03-18|dato=2007-02-19|fornavn=Tekst: John-Arne Ø Gundersen Foto: Agnete|etternavn=Brun|språk=no|verk=Dagbladet.no}}</ref>
* [[Anders Grønneberg]] (1961–), bassist og kulturjournalist.
* [[Mette Bergmann]] (1962–), [[Diskos|diskoskaster]].
* [[Petronella Barker]] (1965–), skuespiller.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/62856228|tittel=- Fredrikstad-dialekta er Norges styggeste|besøksdato=2019-03-18|dato=2013-03-01|etternavn=Anders Grønneberg|språk=no|verk=Dagbladet.no}}</ref>
* [[Magnus Grønneberg]] (1967–), musiker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.f-b.no/kultur/her-startet-rock-eventyret-1.7802705|tittel=Her startet rock – eventyret|besøksdato=2019-03-18|dato=2013-03-10|språk=no|verk=www.f-b.no}}</ref>
* [[Petter Ringen Johannessen]] (1970–), [[Statsstipendiat|statstipendiat]] og forfatter.
* [[Desirée Bjerke]] (1971–), [[Skeleton|skeleton-utøver]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.f-b.no/sport/desiree-skjermes-etter-dodsfall-i-ol-akebakken-1.3411515|tittel=Desiree skjermes etter dødsfall i OL-akebakken|besøksdato=2019-03-18|dato=2010-02-13|språk=no|verk=www.f-b.no}}</ref>
* [[Mina Hadjian]] (1975–), programleder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-dmvoq.html|tittel=- Det blir ikke bare meningsonani fra meg. Dette er en toveisgreie.|besøksdato=2019-03-18|fornavn=Cecilie|etternavn=Asker|verk=Aftenposten}}</ref>
* [[Hans Erik Ramberg]] (1976–), [[Fotball|fotballspiller]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/B7GJ9|tittel=Ramberg nektet å gi opp|besøksdato=2019-03-18|språk=no|verk=www.vg.no}}</ref>
* [[Alexander Hermansen]] (1977–), artist.<ref>{{Kilde www|url=http://alexanderhermansen.no/bio/|tittel=Bio – Alexander Hermansen|besøksdato=2019-03-18|språk=nb-NO|arkiv-dato=2019-03-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190327044606/http://alexanderhermansen.no/bio/|url-status=død}}</ref>
* [[Kari Mette Johansen]] (1979–), [[håndballspiller]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.f-b.no/nyheter/kari-mette-johansen-seriemester-1.2091797|tittel=Kari Mette Johansen seriemester|besøksdato=2019-03-18|dato=2005-03-30|språk=no|verk=www.f-b.no}}</ref>
* [[Anette Hovind Johansen]] (1980–), håndballspiller<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/ostfold/kari-mette-far-skryt-1.4218556|tittel=Kari Mette får skryt|besøksdato=2019-03-18|dato=2007-12-05|fornavn=Halvor|etternavn=Haugen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
* [[Mads A. Andersen]] (1983–), programleder, journalist og [[direktør]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.f-b.no/nyheter/revolverjournalisten-1.6839427|tittel=Revolverjournalisten|besøksdato=2019-03-18|dato=2012-02-26|språk=no|verk=www.f-b.no}}</ref>
* [[Hanna-Maria Grønneberg]] (1990–), artist og skuespiller.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sa.no/kultur/article7096996.ece|tittel=Darya fikk pris i Fredrikstad|besøksdato=2019-03-18|dato=2014-01-12|språk=no|verk=www.sa.no}}</ref>
*[[Alexander Hestengen]] (1998–), skeletonutøver. <ref>{{Kilde www|url=https://www.f-b.no/5-59-387842|tittel=– Sølvgutten vår er god som gull!|besøksdato=2021-01-22|dato=2016-02-19|språk=no|verk=www.f-b.no}}</ref>
*[[Lars Benske]] (1999–), roer. <ref>{{Kilde www|url=https://www.f-b.no/lars-24-fra-krakeroy-med-jubelbrol-etter-em-bronse/s/5-59-3273856|tittel=Lars (24) fra Kråkerøy med jubelbrøl etter EM-bronse|besøksdato=2024-04-29|dato=2024-04-29|språk=no|verk=www.f-b.no}}</ref>

==Referanser==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidligere kommuner i Østfold]]
[[Kategori:Bosetninger i Fredrikstad]]
[[Kategori:Fredrikstads historie]]
[[Kategori:Norske kommuner etablert i 1908]]
[[Kategori:Kommuner opphørt i 1994]]
[[Kategori:Øyer i Fredrikstad]]