Redigerer Kovalent binding

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''Kovalente bindinger''' (også kalt ''elektronparbindinger'', eller ''elektronbindinger'') er bindinger mellom atomer som bygger på [[oktettregelen]], hvor alle atomer ønsker åtte elektroner i ytterste skall. [[Edelgass]]ene har fullverdige skall, og reagerer dermed ikke på slik måte med andre stoffer (de er lite reaktive). For å oppnå fullverdige ytre skall deler atomene elektroner seg i mellom. Dette skjer oftest med like atomer eller de som ligger nær hverandre i [[periodesystemet]].

==Eksempel==
To [[oksygen]]atomer skal slå seg sammen og lage oksygengass (som har molekylformel O<sub>2</sub>). Oksygen har seks elektroner i ytterste skall, L-skallet, og hvert oksygenatom trenger to elektroner ekstra for å oppfylle åtteregelen. Oksygenets mest stabile form blir derfor de to sammenslåtte atomene.

Og den heter da upolar kovalent binding.

==Dipolare kovalente bindinger==
På samme måte som med kovalente bindinger går atomene også her sammen om å dele på elektroner, den eneste forskjellen er at elektronparet oppholder seg nærmere den ene siden av molekylet enn den andre. Dette gjør at den ene siden (som trekker mest på elektronparet) oppnår sterkere negativ ladning, og vi får to forskjellige ladde poler.

==Eksempel==
Det mest vanlige stoffet for oss mennesker inneholder nettopp en slik dipolar kovalent binding. Stoffet heter [[vann]] og består av to [[hydrogen]]atomer og ett oksygenatom. Molekylet har formelen H<sub>2</sub>O. Her trekker oksygenatomet mer på elektronparene enn det hydrogenatomene gjør, derfor blir oksygen den negative polen i vannmolekylet og hydrogen blir den positive polen.

Det som skaper forskjellen mellom upolar kovalent og polar kovalent binding er grunnstoffenes [[elektronegativitet]] som avgjør hva slags bindingstype som gjelder mellom atomene.
{{Autoritetsdata}}
{{Kjemisk bindingsteori}}
[[Kategori:Kjemisk binding]]