Redigerer Kostholdsendring

'''Kostholdsendring''' innebærer det å legge om [[vane]]r og mønstre for inntak av mat. Å endre til et sunnere kosthold er en [[helsefremmende atferd]].

Helsefremmende atferd er atferd som forbedrer eller utvikler nåværende og fremtidig helse. Denne type atferd kan inkludere [[trening]], ulykkesforebygging, prosedyrer for å se etter [[kreft]], vektkontroll, samt tilegnelsen av et sunt [[kosthold]].

== Opprettholdelse av et sunt kosthold ==
Å utvikle og opprettholde et [[sunt kosthold]] kan være et interessant mål for enkelte, spesielt sett i lys av den økende veksten av [[fedme]] i den vestlige verden. Kosthold er en viktig og kontrollerbar risikofaktor i forhold til både [[sykdom]] og dødsfall. Eksperter antar at usunt kosthold bidrar til mer enn {{formatnum:300000}} dødsfall hvert år.<ref>Centers for Disease Control and Prevention. (2000b. ''11 leading causes of death, United States: 1980-2002, all races, both sexes.'' Washington, D.C.: Office of Startistics and Programming, National Center for Injury Prevention and Control; National Center for Health Statistics, (1999). ''Healthy people 2000 reveiw 1998-99.'' Hyattsville, MD: U.S. Public Health Service. [[Shelley Taylor|Taylor, S. E.]] (2008), ''Health Psychology'' , 7th edition, London: McGraw-Hill. ISBN 9780071283601 s.94</ref>

Når det gjelder forholdet mellom vekt og dødelighet, viser tall fra Norge at kvinner med KMI ([[kroppsmasseindeks]]) på 22-26 og menn med KMI på 21–24&nbsp;kg/m2 har lavest dødelighet. Personer som utvikler [[overvekt]] og fedme allerede i ungdomsårene (14-19 år) har, statistisk sett, økt dødsrisiko etter fylte 30 år, sammenlignet med personer som ikke var overvektige i ungdomsårene.<ref>(Engeland A 2003)*[http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5648&MainArea_5661=5648:0:15,2917:1:0:0:::0:0&MainLeft_5648=5544:44465::1:5647:46:::0:0 Folkehelseinstituttet] {{Wayback|url=http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5648&MainArea_5661=5648%3A0%3A15%2C2917%3A1%3A0%3A0%3A%3A%3A0%3A0&MainLeft_5648=5544%3A44465%3A%3A1%3A5647%3A46%3A%3A%3A0%3A0 |date=20130108011150 }}
.</ref>

Spise- og matvaner er en lært [[atferd]] som kan modifiseres, forutsatt at den som ønsker å endre sine mønstre og vaner, har realistiske forventninger. Å legge om et kosthold omfatter ofte også livsstilsendringer. Dette kan bety store omveltninger i personens liv, og et langsiktig perspektiv er anbefalt for å kunne gjennomføre de nødvendige endringene. Endringsprosessen kan støttes og motiveres med prinsipper fra [[kognitiv atferdsteori]], [[selvregulering]] og læringsteori. En annen metode for å forandre kostholdet innebærer [[den transteoretiske modellen]], som antar at det er behov for ulike intervensjoner på ulike stadier. En sterk følelse av selvmestring, støtte fra familien og oppfattelsen av at en kostholdsendring kan gi viktige [[helse]]fordeler, er kritiske for å kunne gjennomføre en slik prosess.<ref>E.S. Anderson, Winett, & Wojcik, (2000). Social-cognitive determinats of nutrition behavior among supermarket food shoppers: A structural equation analysis. ''Health Psychology, 19,'' 479-486.; Steptoe, Doherty, Carey, Rink, & Hilton, (2000). Sociodemographic and psychological predictors of changes in dietary fat consumption in adults with high blood cholestrol following counseling in primary care. ''Health Psychology, 19,'' 411-419. [[Shelley Taylor|Taylor, S. E.]] (2008), ''Health Psychology'' , 7th edition, London: McGraw-Hill. ISBN 9780071283601 s. 95.</ref>

Fokus på såkalt «sunt kosthold» kan, som alt annet overdrives, og dette betegnes i dag med begrepet [[ortoreksi]].

== Motstand mot å legge om kostholdet ==
Det er vanskelig å forandre eget kosthold, også om det er anbefalt av en [[lege]] eller annet helsepersonell. Den mest typiske grunnen til at en person forandrer sitt kosthold er ikke helsemessig, men et ønske om å bedre sitt utseende. Dette kan føre til at enkelte kan miste helseperspektivet og få et ensidig fokus på å bli tynn. Et annet problem med å forandre kosthold er å opprettholde forandringen. Mange starter en forandring med iver og innsatsvilje, men faller av over tid. En grunn til dette er faktorene som ødelegger alle forsøk på å endre et usunt kosthold eller annen endring av vaner; nemlig manglende bevissthet om behovene for langvarig innsats og det å lære seg teknikker for å takle et [[tilbakefall]].

Selv de som stort sett klarer å regulere inntaket av mat, kan overspise i visse situasjoner. En person som føler seg [[stress]]et, distrahert eller blir ukonsentrert om maten av andre grunner kan komme til å overspise. Den kognitive belastningen i hverdagen kan være nok til å miste evnen til å kontrollere matinntaket og dette gjør det vanskelig å se konsekvensene av slik spising.<ref>Ward, A. & Mann, T. (2000). Don't mind if I do: Disinhibited eating under cognitive load. ''Journal of Personality and Social Psychology, 78,'' 753-763. [[Shelley Taylor|Taylor, S. E.]] (2008), ''Health Psychology'' , 7th edition, London: McGraw-Hill. ISBN 9780071283601 s.95.</ref> Mye av maten vi spiser under stress har høyt innhold av [[fett]] og [[sukker]], som hjelper til å «skru av» [[stress]]hormoner (f.eks. [[kortisol]]) og dermed bidrar til inntak av såkalt usunn mat.<ref>Dallman, M.F. et al. (2003)Chronic stress and obesity: A new view of "comfort food". ''[[Proceedings of the National Academy of Sciences]], 100,'' 11696-11701. [[Shelley Taylor|Taylor, S. E.]] (2008), ''Health Psychology'' , 7th edition, London: McGraw-Hill. ISBN 9780071283601 s. 95.</ref> Spesielt i ungdomsårene har stress en direkte effekt på spisemønstre. Mye stress blir relatert til å spise mer fettrik kost, mindre [[frukt]] og [[grønnsaker]] og mindre sannsynlighet for å spise frokost, med mer «småspising» mellom måltider.<ref>Cartwright, M., et al. (2003).Stress and dietary practices in adolescents. ''Health Psychology, 22,'' 362-369. [[Shelley Taylor|Taylor, S. E.]] (2008), ''Health Psychology'' , 7th edition, London: McGraw-Hill. ISBN 9780071283601 s.95.</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Se også ==
*[[Fedme]]
*[[Ernæring]]
*[[Ortoreksi]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Helsepsykologi]]