Redigerer Kosmografien fra Ravenna

{{kursiv tittel}}
[[Fil:Karte Ravennat.jpg|thumb|right|Kart basert på ''Kosmografien fra Ravenna'']]
'''Kosmografien fra Ravenna''' ([[latin]]: ''Ravennatis Anonymi Cosmographia'', bokstavelig «Kosmografien av den anonyme fra Ravenna») er en liste over stednavn som dekker verden fra India til Irland, utarbeidet av en anonym prest i [[Ravenna]] omkring år 700. Tekstmessige undersøkelser indikerer at forfatteren ofte anvendte [[kart]] som sin kilde. [[Kosmografi]] er vitenskapen som [[kart]]legger de generelle egenskapene til [[kosmos]] eller [[universet]].<ref>[https://www.merriam-webster.com/dictionary/cosmography «cosmography»], ''Merriam Webster''</ref>

== Teksten ==
[[Fil:Ravenna Cosmography 1889 Africa crop.jpg|thumb|Utsnitt som viser nordlige Afrika.]]
Det er tre kjente kopier av Kosmografien. [[Vatikanbiblioteket]] har en kopi fra 1300-tallet, det er kopi fra 1200-tallet i Paris ved [[Bibliothèque nationale de France|Bibliothèque Nationale]], og ved biblioteket ved [[Universitetet i Basel]] har ytterligere en kopi fra 1300-tallet.<ref>Fitzpatrick-Matthews (2020), s. 4–5.</ref> Vatikanets kopi ble benyttet som kilde for den første utgivelse av manuskriptet i 1688 ved Porcheron.<ref name="Fitzpatrick-Matthews_2"> Fitzpatrick-Matthews (2020), s. 2.</ref> Den tyske lærde og [[Filologi|filologen]] Josef Schnetz publiserte teksten i 1940,<ref name="Fitzpatrick-Matthews_5"> Fitzpatrick-Matthews (2020), s. 5.</ref> basert på både teksten fra Vatikanet og Paris som han mente var mer pålitelig enn den i Basel. Deler av teksten, spesielt det som dekker [[Storbritannia]], har blitt utgitt av andre, inkludert Richmond og Crawford i 1949, men deres dokument tok liten hensyn til hvilket av manuskriptene som ga informasjonen. Den inneholdt imidlertid fotografier av de relevante delene fra alle tre manuskriptene, noe som gjorde det mulig for Keith Fitzpatrick-Matthews å rekonstruere teksten fra bunnen av i 2013 (revidert i 2020) for hans revurdering av betydningen for britisk geografi.<ref>Schnetz, Josef (1940) [1990]: ''Itineraria Romana. Volumen Alterum, Ravennatis Anonymi cosmographia et Guidonis geographica''. Stuttgart: Teubner. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/1560510 1560510].</ref> I tillegg til de tre hovedmanuskriptene, har Vatikanets bibliotek også et dokument som inneholder utdrag fra kosmografien framstilt av Riccobaldus Ferrariensis, og det finnes en kopi av Paris-manuskriptet i [[Leiden]].<ref>Staab (1976), s. 27.</ref>

De bevarte tekstene er ganske utfordrende. De består av kommentarer og navnelister. Vatikanets manuskript presenterer teksten i to kolonner, med stedsnavn med stor bokstav og avsluttes med et stopp. Et lite antall av ordene er forkortet. Paris-manuskriptet bruker også to kolonner, store bokstaver og stopp, men har mange flere forkortelser enn noen av de to andre. Teksten er delt inn i seksjoner etter avsnittsmerker. Basel-manuskriptet har bare en enkelt spalte, og er vanskeligere å lese enn de andre. Den har flere forkortelser enn Vatikanets kopi, men færre enn Paris-kopien. Det er noe som tyder på at forfatteren har forsøkt å korrigere eller tydeliggjøre ord som ikke var klare i originalen, og det er ingen stopp for å skille stedsnavnene i listene, men det er understrekede overskrifter for å dele opp seksjonene.<ref>Fitzpatrick-Matthews (2020), s. 6.</ref> Som en indikasjon på problemene med å håndtere teksten, er det totalt 315 navn i delen som dekker Storbritannia. Alle tre manuskriptene er enige om skrivemåten til 200 av disse. Basel- og Vatikandokumentene er enige om stavemåten til ytterligere 50, det er 33 mer vanlige for Basel- og Paris-dokumentene, og 17 flere som vises i Paris- og Vatikandokumentene. Det er 8 navn som det ikke er enighet om mellom de tre kildene, og 7 navn mangler i Paris-kopien der de to andre er enige.<ref>Fitzpatrick-Matthews (2020), s. 4–6.</ref>

I en artikkel av Franz Staab, utgitt i 1976, bemerket han at den opprinnelige forfatteren hevdet å ha brukt verk av tre andre, Athanarid, Heldebald og Marcomir, i kompileringen av sitt eget verk. Staab henviste til en Stolte, som skrev i 1956, som hevdet at kosmografien var ferdig rundt [[732]].<ref>Staab (1976), s. 28–30.</ref>

=== Den britiske seksjonen ===
Navngivingen av steder i [[Romersk Britannia|det romerske Britannia]] har tradisjonelt basert seg på [[Klaudios Ptolemaios]]’ ''[[Geographia]]'' (eller ''Geografike hyfegesis''), ''[[Itinerarium Antonini]]'' og ''[[Tabula Peutingeriana]]'', ettersom kosmografien ble sett på som full av korrupsjoner, med rekkefølgen av listene over stedsnavn som tilfeldig. Imidlertid er det flere oppføringer i kosmografien enn i de andre dokumentene, og derfor har den blitt studert mer nylig.<ref name="Fitzpatrick-Matthews_2"/> Oldtidsforskeren [[Roger Gale]], som skrev i 1709, var den første som forsøkte å bruke den som en kilde for romersk-britiske stedsnavn, men tidlige forsøk baserte seg på likheten mellom gamle og moderne navn, og denne metoden ble sett på å være mistenkelig på midten av 1800-tallet. [[Arkeologi]]ske undersøkelser avdekket steder som hadde bevis på okkupasjon i romertiden, og denne sammenhengen ble viktig. ''Itinerarium Antonini'' og  Richard av Cirencesters ''[[De Situ Britanniae]]'' («Beskrivelse av Britannia») ble i økende grad brukt til å bekrefte oppføringer, inntil Richards arbeid ble funnet å være en bløff fra 1700-tallet av forfalskeren Charles Bertram. Kosmografien forble relativt ugjennomtrengelig frem til midten av 1900-tallet.<ref name="Fitzpatrick-Matthews_2"/>

I 1949 publiserte arkeologene Ian Richmond og O.G.S. Crawford en artikkel de opprinnelig hadde sendt inn til ''[[Society of Antiquaries of London|Archaeologia]]'', som antydet at kildene til dokumentet hadde inkludert kart eller veibøker, og at mange stedsnavn beskrev geografiske trekk. Boken ble sett på som et betydelig fremskritt i studiet av både dokumentet og romersk-britiske stedsnavn.<ref>Burn, A R (Juni 1951): «Review of The British Section of the Ravenna Cosmography». ''The Classical Review''. '''1''' (2): 121. doi:[https://doi.org/10.1017%2FS0009840X00174852 10.1017/S0009840X00174852]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:162817548 162817548].</ref> Louis Dillemanns verk, som ble oversatt av professor Colin Smith og publisert i ''Archaeologia'' i 1979,<ref>[https://www.abebooks.co.uk/book-search/title/observations-on-chapter-v-31-britannia-in-the-ravenna-cosmography/author/dillemann-louis/ «Observations on Chapter V 31 Britannia in the Ravenna Cosmography»], ''Abe Books''. [https://web.archive.org/web/20181023141633/https://www.abebooks.co.uk/book-search/title/observations-on-chapter-v-31-britannia-in-the-ravenna-cosmography/author/dillemann-louis/ Arkivert] fra originalen den 23. oktober 2018.</ref> var første gang teoriene til J Schnetz ble oppsummert for et engelsktalende publikum, mens A.L.F. Rivet og Colin Smith brukte studiet av dokumentet til å publisere ''The Place-Names of Roman Britain'' samme år.<ref name="Fitzpatrick-Matthews_2"/>

En del av vanskeligheten med teksten er dens korrupsjon, som sannsynligvis skyldes at forfatteren ikke forsto kildene sine, eller ikke forsto formålet de ble skrevet for. Hans opprinnelige kilder kan ha vært av dårlig kvalitet, noe som resulterte i at mange merkelige navn dukket opp i listene. På samme måte er det noen åpenbare utelatelser, selv om forfatteren ikke forsøkte å lage en fullstendig liste over steder, som introduksjonen hans sier: «I det Britannia leste vi at det var mange ''[[Civitas| civitater]]'' og festninger, som vi ønsker å nevne noen.» Det antyder at han brukte kart, noe som er støttet av setninger som «ved siden av» som forekommer ofte, og på et tidspunkt uttaler han: «hvor det samme Britannia sees å være smalest fra hav til hav.» Richmond og Crawford var de første som argumenterte for at i stedet for å være tilfeldige, er de navngitte stedene ofte gruppert rundt et sentralt punkt, eller spredt langs en enkelt vei. For det meste av England ser denne orden ut til å følge en rekke sikk-sakk, men denne ordningen er mindre åpenbar for sørvest og for Skottland.<ref> Fitzpatrick-Matthews (2020), s. 3–4.</ref>

== Kilder ==

=== ''Kosmografien fra Ravenna''===
*[https://archive.org/details/ravennatisanony02ravegoog ''Ravennatis Anonymi Cosmographia et Gvidonis Geographica''] (fulltekst på latin) hos ''Archive.org''.

=== Nettsteder om den britiske seksjonen ===
* Fitzpatrick-Matthews, Keith J. (24. august 2020): [https://www.academia.edu/4175080 «Britannia in the Ravenna Cosmography: A Reassessment (Revised 2020)»]. ''Academia.edu''.

=== Nettsteder om den iberiske seksjonen ===
*[https://web.archive.org/web/20110718113156/http://www.arkeotavira.com/fontes/Ravenate/index.htm ''Ravennatis Anonymi Cosmographia'']. Introduksjon på portugisisk og lenke til en utgave av den latinske originalen.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Staab, Franz (1976): [https://books.google.com/books?id=WwiqxJbBqHIC&pg=PA30 ''A study of some sources of the Anonymous Cosmographer of Ravenna'']. Viator (Medieval and Renaissance Studies). Vol. 7. University of California Press. ISBN 978-0-520-03136-4.

== Videre lesning ==
* Gahrn, Lars (2002): [http://journals.lub.lu.se/index.php/scandia/article/download/1435/1222 «Svitjod det stora och Skytien - ett eksempel på norrön tolkning av latinska områdesnamn»], ''Scandia'', Vol. 68, Nr 1, 2002

== Eksterne lenker ==
{{commonscat|Ravenna Cosmography}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kart]]
[[Kategori:Storbritannia]]
[[Kategori:Historie]]
[[Kategori:Historisk geografi]]