Redigerer Korstegnet

[[File:Sign of the cross step by step.png|thumb|I katolsk tradisjon slås korset fra venstre mot høyre...]] 
[[Fil:Funeral_of_Patriarch_Alexy_II-9.jpg|thumb|... blant de ortodokse motsatt. Korstegn i en ortodoks [[begravelse]].]]
'''Korstegnet''' eller '''korsets tegn''' er en [[rituell]] [[gest]] og [[kristent symbol]] som består i at man beveger hånden slik at det tegnes et [[kors]]<nowiki></nowiki>. Praksisen med å slå korsets tegn spiller en viktig rolle i flere [[kirkesamfunn]], og kan bli brukt både under [[gudstjenesten]] og som en del av ens personlige bønn og tilbedelse.
== Bakgrunn ==
Det ser ut til at det i [[oldkirken]] lenge ble markert bare med et korstegn på pannen. Noen århundrer senere ble korsets tegn også utført over andre deler av kroppen.

Korsets tegn ble opprinnelig slått i enkelte deler av den kristne verden med kun høyre tommel over pannen.<ref name="Thurston">[http://www.newadvent.org/cathen/13785a.htm Thurston, Herbert. "Sign of the Cross." The Catholic Encyclopedia. Vol. 13. New York: Robert Appleton Company, 1912. 20. januar 2015]</ref> I andre deler av den tidlige kristne verden ble det gjort med hele hånden eller med to fingre.<ref>Andreas Andreopoulos, ''The Sign of the Cross'', Paraclete Press, 2006, {{ISBN|978-1-55725-496-2}}, s. 24.</ref>  Rundt år 200 i [[Kartago]] (det moderne [[Tunis]]) skrev [[Tertullian]]: «Vi kristne sliter ut våre panner med korsets tegn.»<ref>[http://www.newadvent.org/cathen/04517a.htm Marucchi, Orazio. "Archæology of the Cross and Crucifix." The Catholic Encyclopedia. Vol. 4. New York: Robert Appleton Company, 1908. 20, januar 2015]</ref> [[Hippolyt av Roma]] anbefaler i ''Den apostoliske tradisjon'' å besegle seg selv i pannen i tider med fristelse, og det blir beskrevet som «lidelsens tegn».

== Den katolske og Den ortodokse kirke ==
Korstegnet er en [[kristendom|kristen]] fromhetspraksis og en bønn særlig utbredt i [[den katolske kirke|den katolske]] og [[den ortodokse kirke]]. Ofte markerer man ytterpunktene i et kors på seg selv ved å berøre panne, bryst og skuldre. Det er vanlig å si «''I [[Faderen]]s, og [[Sønnen]]s, og [[den hellige ånd]]s navn. [[Amen]]''» under utførelsen.

I katolsk tradisjon berører man først venstre skulder og så høyre, mens man i ortodoks tradisjon først berører høyre skulder. Det er uklart hvordan forskjellen har oppstått. Ortodokse kristne forklarer sin måte å gjøre korstegnet på med at [[Dismas]] («den gode røveren») hang på Jesu høyre side ved korsfestelsen; det finnes ingen spesiell forklaring på den katolske skikken.

Korstegnet brukes av både katolikker og ortodokse spesielt når man går inn i en kirke og under gudstjenesten, men også i andre sammenhenger. Dette henger sammen med at tegnet oppfattes som en kort bønn som er enkel å fremsi hver gang man f.eks. skal kjøre bil, gjøre noe vanskelig eller før et måltid. Det er også vanlig å starte og avslutte all bønn med korstegnet.

== Det lille korstegnet ==
Det lille korstegnet gjøres ved tegne et lite kors med tommelen, normalt på pannen. Det brukes mye ved velsignelser og salving med [[hellig olje|hellige oljer]]. I katolske [[messe (katolsk)|messer]] gjør man det lille korstegnet tre ganger (på panne, munn og hjerte) når [[Evangeliene|evangeliet]] leses.

== Andre kirker ==
[[Martin Luther]] skal ha snakket om å gjøre korsets tegn hver morgen som en påminnelse om at man er kristen. I dag bruker flere evangeliske kirker korsets tegn i forbindelse med visse deler av gudstjenesten. I [[den norske kirke]] brukes det i forbindelse med [[dåp]] og prestens velsignelse av [[menighet]]en fra [[alter]]et.

I århundrer etter [[reformasjonen]] knelte kirkegjengerne og brukte korstegnet når de kom inn i kirken, likeså ved begynnelsen av [[nattverd]]en og under velsignelsen. Ennå i 1830 knelte de fleste på [[Vestlandet]]. I et brev til en biskop på visitas i [[Gloppen]] i 1824, foreslo en bonde en forenkling av «''den seksfoldige Knælen''», dels ble det urolig, dels pga «''det forargelige i stillingen som ofte deri blir en følge''».<ref>[[Stephan Tschudi-Madsen]] m.fl.: ''Norges kulturhistorie: Kaupang og katedral'' (s. 327), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11208-0</ref>

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
* [[Romano Guardini]]: ''Von heiligen Zeichen (Topos-Taschenbücher''; 365). 7. ''Aufl. Matthias-Grünewald-Verlag'', [[Mainz]] 2008, ISBN 978-3-8367-0365-9, S. 12.
* ''Katechismus der Katholischen Kirche. Oldenbourg-Verlag'', [[München]] u. a. 1993, ISBN 3-486-56038-7, Nr. 1671.
*   Pierre Erny: ''Le signe de la croix : Histoire, ethnologie et symbolique d'un geste « total »'', éd. L'Harmattan, 2007
*   Nicolas Molinier: « À propos de l'histoire du signe de la croix [archive] », sur orthodoxie.com, 2007 (consulté le 21 mars 2021)
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kristne bønner]]
[[Kategori:Katolske bønner]]
[[Kategori:Kors]]
[[Kategori:Dåpen]]