Redigerer Korskirker i Norge

[[Fil:Kors-kirke-Norway.jpg|mini|[[Kors kirke]] i Romsdalen fra 1797 er en symmetrisk korskirke i tømmer med tårnet midt over krysset.]]
En '''korskirke''' er et [[kirke|kirkebygg]] som har en korsplan. Planen kan være utformet som et [[latinsk kors]] med langt hovedskip og kortere korsarmer, eller som et [[gresk kors]] med like store korsarmer. Korsarmene består av et tverrskip eller [[transept]] som krysser [[Kirkeskip|hovedskipet]]. I Norge finnes også eksempler på korskirker som ble bygget etter et Y-plan. I Norge ble det bygget få korskirker i middelalderen, mens det på 1600-1700-tallet ble oppført mange korskirker og eldre kirker ble utvidet med korsarmer.<ref>https://snl.no/korskirke lest 29. juli 2015.</ref>

== Form ==
[[Fil:YorkMinsterPlan.svg|mini|venstre|Grunnplan for [[York Minster|katedralen i York]] (skipet mot vest, koret mot øst)]]
[[Fil:VonHanno-Grunnriss.jpg|mini|[[Wilhelm von Hanno]]s grunnriss av [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] en av de få som kombinerer gresk kors med [[Oktogonale kirker i Norge|åttekant]].]]Grunnplanen kan være utformet som et [[latinsk kors]] med langt hovedskip og kortere korsarmer, eller som et [[gresk kors]] med like store korsarmer. Katedralen i York ([[York Minster]]) kan være et eksempel på denne formen. En kvadratisk form der kirken danner et gresk kors med like lange armer er vanlig i innenfor [[den ortodokse kirke]]. I Norge har for eksempel [[Olden gamle kirke]] grunnplan som et gresk kors, ved at kirken er satt sammen av fem kvadrat på 6 x 6 meter hver.<ref>[http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&db=dbatlas_leks&spraak_id=1&ptype=single&art_id=124 Fylkesarkivet SF: Olden gamle kyrkje]   {{Wayback|url=http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&db=dbatlas_leks&spraak_id=1&ptype=single&art_id=124 |date=20131002054032 }} lest på nett 8.mars 2013</ref> Korsarmene består av et tverrskip eller [[transept]] som krysser [[Kirkeskip|hovedskipet]]. En slik plan kan symbolisere både Kristi kors og hovedgatene i [[Jerusalem]], som danner et kors. Plantypen finnes i store deler av verden. I [[protestantisk]]e kirker ble ofte [[prekestol]]en plassert sentralt i et av hjørnene i [[Kryss (arkitektur)|krysset]]. I Norge er det vanlig med et sentralt tårn midt over korset som [[Kors kirke]] i Romsdalen eller [[Aurdal kirke]] i Valdres. Tårn over inngangen (våpenhus) som i [[Oslo domkirke]] og [[Feda kirke]] brukes også.
[[File:Y-kirke MoSurnadal.jpg|mini|Den Y-formede plantegning for [[Mo kirke (Surnadal)]].]]
=== Y-form ===
Y-kirke eller Y-plan er en videreutvikling av korskirkens grunnplan, men med den ene armen fjernet. De tre armene som var igjen var som regel like lange og vinkelen mellom tilnærmet like stor. Y-kirken har et kor og to skip i en trekantet grunnform som symboliserer Den kristne treenighet. Planformen kan ha vært en norsk spesialitet og finnes ikke utenfor Norge.<ref>Sørmoen, Oddbjørn (2001):''1700-tallet, skjønnhetens århundre.'' I serien Kirker i Norge, redigert av Jiri Havran. Oslo: ARFO, side 26.</ref> Det ble bygget ti slike kirker hvorav fem fortsatt står, den første var Bratsberg kirke fra 1663. Kvinnene satt i den ene armen og mennene i den andre i Y-plankirken. Det var også lettere å se inn i koret.

== Konstruksjon ==
[[Fil:Hamre kirke.jpg|mini|[[Hamre kirke]] er en [[langkirke]] med korte korsarmer.]]
[[Oslo domkirke]] fra 1694 er eksempel på opprinnelig korskirke i stein/tegl, men de fleste norske korskirker fra 1600-1700-tallet er i laftet tømmer. 

Tverrarmene i laftede korskirker hjelper til å avstive konstruksjonen slik at kirkerommet kan lages større. [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|Hans D. F. Linstow]] («Udkast til Kirkebygninger» 1829) mente at rektangulære grunnplan (langkirke) var det mest bekvemme, men på grunn av problem med avstiving av høye, lange tømmervegger kunne denne formen bare brukes i små laftede kirker. I store laftede kirker er avstivingsproblemet løst på ulike måter, for eksempel som i [[Leksvik kirke]] der det er en tverrvegg midt på det 16 m lange skipet. Av byggetekniske hensyn tilrådde Linstow derfor korsformen. I [[Gjemmestad kirke]] og [[Hamre kirke]] er avstivingsproblemet løst med små utstikk på skipet (korte korsarmer) som gir antydning til korsformet grunnplan.<ref name="Vreim">Vreim, Halvor (1947): Norsk trearkitektur. Oslo: Gyldendal.</ref> Disse laftede korskirkene har mye til felles med korskirker i tegl som ble reist på den tiden, for eksempel [[Oslo domkirke]].<ref name="Christie">[[Christie, Håkon]] (1991): Kirkebygging i Norge i 1600- og 1700-årene. ''Årbok for Fortidsminneforeningen'', årgang 145, s. 177-194.</ref> Korsformen gjorde det mulig å bygge større kirkerom uten å bruke nye konstruksjonformer i taket slik det ville ha blitt nødvendig med bredere og lengre skip.<ref name="Vreim" /> I Olden blåste kirken ned i vinterstormen på 1700-tallet og en [[Olden gamle kyrkje|ny ble bygd i korsform]] for å tåle den sterke vinden.<ref>[http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&db=dbatlas_leks&spraak_id=1&ptype=single&art_id=124 Fylkesarkivet SF: Olden gamle kyrkje]   {{Wayback|url=http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&db=dbatlas_leks&spraak_id=1&ptype=single&art_id=124 |date=20131002054032 }} lest på nett 8.mars 2013</ref> Y-kirker (som [[Rennebu kirke]]) har også den fordel at veggene avstiver hverandre innbyrdes, og ifølge [[Håkon Christie]] ga Y-formen bedre innsyn til koret og dessuten ble det ansett som en fordel at kvinner og menn satt adskilt i hver sin arm. De vanlige korskirkene med fire armer hadde imidlertid den fordel at kirkerommet ble større.<ref name="Christie" />

== Historie og utbredelse ==
[[File:Haslum kirke 3.JPG|mini|[[Haslum kirke]] ble utvidet til korskirke omkring år 1300.]]
Det korsformede grunnplanet finnes i store deler av verder, men sognekirker av stein med opphavelig korsform har vi ikke hatt i Norge i [[middelalderen]], selv om flere senere har blitt ombygget. [[Korskirken (Bergen)|Korskirken i Bergen]] ble reist som [[langkirke]] og utvidet til korsform på 1600-tallet. [[Norderhov kirke]] på [[Ringerike]] og [[Haslum kirke]] i [[Bærum]] er også eksempler på korskirker i stein som er utvidet fra opprinnelig [[langkirke]], mens [[Nidarosdomen]]s grunnplan har preg av korskirke selv om den trolig er reist som [[basilika]].<ref>Muri, Sigurd; Norske kyrkjer, Oslo 1971 side 194</ref><ref>[http://snl.no/korskirke Store norske leksikon] lest på nett 2.1.2012</ref> [[Eidsvoll kirke]] er en av få middelalderkirker opprinnelig oppført i korsform.<ref>Christie, Sigrid og Håkon Christie: [http://www.norgeskirker.no/wiki/Eidsvoll_kirke Eidsvoll kirke], i [[Norges kirker]], utdater, lest 3. august 2015.</ref>

Det finnes bevarte [[stavkirke]]r som fikk korsform ved ombygging etter reformasjonen, blant annet Uvdal og Hedalen stavkirker. Ifølge [[Lorentz Dietrichson]] var de største kjente stavkirkene på Sunnmøre og både disse og andre stavkirker i Møre og Romsdale var ofte i korsform. Han var i tvil om disse var opprinnelige korskirker eller om korsarmene var tilført i laftet tømmer etter reformasjonen (som [[Flesberg stavkirke]]). Dietrichson konkluderte med at for flere stavkirker i Møre og Romsdal var opprinnelig oppført i korsform i middelalderen: Hareid, Stangvik, Øksendal, Ørskog, Ørsta, Volda med flere, samt Hofs Olafskirke i Solør som den eneste utenfor «erkestiftet».  I tillegg kan 10-15 stavkirker være oppført med korsform i middelalderen uten at Dietrichson fant sikker dokumentasjon. Ved slutten av middelalderen fantes det i erkestiftet omkring 30 stavkirker med korsform. Med unntak av Hofs kirke i Solør var det på den tiden ingen kjente stavkirker med korsform utenfor erkestiftet som da omfattet Nord-Norge, Trøndelag, Herjedalen, Møre og Romsdal, og nordre Østerdal. Dietrichson trodde at værforholdene har gitt raskt forfall og dermed oppføring av helt nye bygg med ny planform. Han trodde også at korsformen kan ha vært inspirert av Nidarosdomens grunnplan.<ref>Dietrichson, Lorentz (1892): ''De norske stavkirker''. Kristiania: Cammermeyer, s.42f.</ref> {{Tr|Kapittel om Dietrichsons meninger, artikkelen mangler balanserende forskningsresultater.}} Hauglid antok at oppføring av store stavkirker i korsform på Møre hang sammen med oppsvinget i fiskeriene på den tiden, hansahandelen og folkeflytting fra dalene til ytre strøk. [[Stangvik stavkirke]] i korsform ble beskrevet av [[Gerhard Schøning]] da han besøkte stedet i 1773. Hauglid mente at kirken i Stangvik var en korskirke der hele bygget opprinnellig var oppført i middelaldersk stavkonstruksjon. Hauglid konkluderte med færre middelalderske korskirker i stav enn Dietrichson. For eksempel skrev Hauglid at korskirken i Øksendal ble oppført i stavteknikk i 1642. Hauglind mener også at det store antallet korskirker i erkestiftet har oppstått ved ombygginger etter reformasjonen.<ref>Hauglid 1976, s. 365</ref>

På landet var alle nye kirker (med få unntak) i tiden 1600-1800 laftet tømmer, dette ga en lavere og tyngre bygningstype enn stavkirkene fra middelalderen. Grunnplanet tidlig på 1600-tallet var ofte enkelt med et rektangulært skip og smalere kor (langkirke), men i siste halvdel av 1600-tallet ble korsformet grunnplan vanlig og på 1700-tallet var korskirken det dominerende (på Vestlandet dominerte fortsatt langkirken).<ref name="Vreim" /> Av de 130 norske kirkene fra 1700-tallet er over halvparten korskirker i laftet tømmer.<ref>[http://www.kirkesok.no/ Kyrkjebyggdatabasen] lese på nett 14.2.13.</ref> I tillegg finnes noen få Y-formede kirker (også kalt «stjernekirker»<ref>Adresseavisen, 9. juni 2004, s.12 .</ref>) fortsatt: [[Holmestrand kirke]], [[Mo kirke i Surnadal]], [[Rennebu kirke]] og [[Budal kirke]] i [[Trøndelag]], samt [[Tydal kirke]] som er delvis ombygget til [[langkirke]]. Det ble bygget totalt ti Y-kirker på 1600-1700-tallet.<ref name="Christie" />
[[Fil:Kongsberg kirke TRS.jpg|mini|[[Kongsberg kirke]] har landets største kirkerom]]

== Eksempler på eksisterende korskirker ==
=== Store korskirker ===
Noen av de størst korskirkene i Norge regnet etter sitteplasser.<ref>http://www.kirkesok.no/ lest på nett 5.1.203</ref>
* [[Kongsberg kirke]] 2400 plasser (landets største, men bare godkjent for 1100)
* [[Nidarosdomen]] 1850 plasser
* [[Kristiansand domkirke]] 1750 plasser
* [[Lyngdal kirke (Vest-Agder)|Lyngdal kirke]] 1636 plasser
* [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] i Oslo 1200 plasser
* [[Vågan kirke]] (Lofotkatedralen) 1100-1200 plasser<ref>Kommunen oppgir 1200 www.vagan.kommune.no, kirkebyggdatabasen oppgir 1100 www.kirkesok.no/kirker/Vaagan-kirke</ref> (en av de største i tre)
[[Fil:Elverhøy kirke.JPG|mini|[[Elverhøy kirke]] fra 1803 er bygd i tømmer med tårn i reisverk]]

=== Korskirker av tømmer ===
Eksempel på korskirker oppført i laftet tømmer (ofte utvendig panel som skjuler tømmerstokkene)
* [[Aurdal kirke]] (oppført 1735)
* [[Øksnes kirke]] (ca. 1700)
* [[Dolstad kirke]] (1735, uvanlig kombinasjon av [[oktogon|åttekant]] og korsform)
* [[Olden gamle kyrkje]] (1759)
* [[Træna kirke]] (1773)
* [[Kors kirke]] i Romsdalen (1797, flyttet og utvidet 1902)
* [[Elverhøy kirke]] (1803)
* [[Sandnessjøen kirke]] (1881)
* [[Vågan kirke]] (Lofotkatedralen) (1898)
* [[Rauland kirke]] (1803)
*[[Strømsø kirke]] (Drammen) (1667)
*[[Vatnås kirke]] (Sigdal) (ca. 1660)

[[Fil:Domkirken schøning.JPG|mini|[[Oslo domkirke]] en av de få murkirkene fra 1600-tallet, tegning av [[Gerhard Schøning]] ca 1830 (før ombygging av tårnet).]]

=== Murkonstruksjon ===
Eksempel på korskirker oppført i stein og/eller tegl.
* [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] i Bergen (ca. 1150, stein, ombygget til korsform 1623)
* [[Nidarosdomen]]
* [[Borgund kirke (Møre og Romsdal)|Borgund kirke]] i [[Ålesund]] (bygget mellom 1130 og 1250)
* [[Oslo domkirke]] (stein og tegl, 1694)
* [[Kongsberg kirke]] (1740, tegl)
* [[Norderhov kirke]] - langkirke ombygget til korsform
* [[Haslum kirke]] ombygget langkirke
* [[Søndeled kirke]] steinkirke med korsformet påbygg i tømmer
* [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] i Oslo (1858, tegl)
[[Fil:Flesberg stave church.jpg|mini|[[Flesberg stavkyrkje]] - opprinnelig langkirke, utvidet med tverrarmer i laftet tømmer.]]

=== Stavkonstruksjon ===
Eksempel på [[stavkirker]] med korsform (mange ombygde stavkirker har tverrarmer i annen konstruksjonsteknikk, ofte tømmer).
* [[Ringebu stavkyrkje]] (1220, korsformet etter utviding i 1630)
* [[Uvdal stavkirke]] (1100, ombygd til korsform 1723)
* [[Nore stavkirke]] (ombygd til korsform 1709)
* [[Flesberg stavkyrkje]] (utvidet i 1735 med tverrarmer i laftet tømmer)
* [[Vågå kyrkje]] konstruksjon i bindingsverk (ikke ekte stavkirke), materialer fra tidligere stavkirke
* [[Hedalen stavkirke]] (ca. 1160, ombygd til korsform med laftet tømmer i 1699)

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok| forfatter = Hauglid, Roar | utgivelsesår = 1976 | tittel = Norske stavkirker. 2 : Bygningshistorisk bakgrunn og utvikling | isbn = 8209013513 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062308086 | side = }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* Kunsthistorie.com: [http://kunsthistorie.com/fagwiki/Y-kirke Y-kirke] {{Wayback|url=http://kunsthistorie.com/fagwiki/Y-kirke |date=20150402134226 }}

{{Kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Korskirker i Norge| ]]
[[Kategori:Kirkearkitektur]]