Redigerer
Korsett
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Corset1878taille46 300gram.png|thumb|Et [[Frankrike|fransk]] [[timeglasskorsett]] fra [[1878]] med [[korsettstiver]] foran og [[snøreliv]] bak.]] [[Image:GrandsMagasinsDuLouvreParisSaisonD'Ete1908c.gif|thumb|Annonse for et [[korsett]] fra [[Grands Magasins du Louvre]]s sommerkatalog fra 1908.]] '''Korsett''' er et plagg som benyttes for å gi [[torso]] en ønsket form av [[estetisk]]e eller [[medisinsk]]e grunner (enten mens det bæres, eller med mer varig virkning). Både [[kvinne]]r og [[menn]] har brukt og bruker korsett, men det er mest brukt blant kvinner. I den senere tid er også ordet korsett brukt av moteindustrien om plagg som utseendemessig ligner på tradisjonelle korsetter, uten å faktisk fungere som det. Disse har gjerne hentet elementer fra korsetter, som snøring og spiler, men mangler korsettenes kroppsformende virkning. == Etymologi == Ordet ''korsett'' kommer fra det franske ordet for kropp, ''corps'', som igjen stammer fra latinske ''corpus''. I middelalderen ble det franske ordet ''corset'' brukt om både jakker og kjoler, og også om kroppsrustning.<ref>Steele, Valerie (2001). ''The Corset: A Cultural History''. [[Yale University Press]]. ISBN 0-300-09953-3</ref> Dagens bruk av ordet ''korsett'' rekker ikke lenger tilbake enn 1800-tallet.<ref>Lynn, Eleri (2010). ''Underwear Fashion in Detail''. V&A Publishing. ISBN 978-1-851-77616-0.</ref> == Bruk == === Midjetrening === Det er en alminnelig feiloppfatning at det var vanlig å snøre inn titalls cm i midjen, men realiteten er at det kun var et fåtall som drev med såkalt ''midjetrening''; systematisk strammere snøring av korsett med hensikt å oppnå en permanent smalere midje. Både salgstall fra korsettprodusenter og bevarte korsetter viser at de fleste ikke snørte inn mer enn 2,5-5 cm.<ref>Lynn, Eleri (2010)-''Underwear Fashion in Detail''. V&A Publishing. ISBN 978-1-851-77616-0</ref> Skrekkhistorier er det imidlertid vanskelig å bli kvitt, og det fortelles f.eks. at det på pikeskoler ble undervist i ''waist training'' (= «midjetrening»), og elevene ble oppfordret til å leve med en stadig smalere midje. En [[rektor]] mente at tenåringsjenter burde klare å redusere midjen med en ''inch'' (2,5 cm) i måneden, blant annet ved å sove med korsettet på seg om natten påsatt rektors [[segl]], så de ikke skulle snike seg til å løsne korsettet. Det var veldokumentert hvilke skader denne moten påførte kvinners indre organer. I tillegg ble utviklingen av [[bekken]]et hemmet, med økt risiko for komplikasjoner under [[svangerskap]] og [[fødsel]] som følge. [[Maud av Norge|Dronning Maud]] hadde som voksen kvinne en midje på 18 ''inches'' (45,7 cm), og uttalte seg beundrende om [[Elisabeth av Bayern]] som hadde midje «som en [[Stikkevepser|veps]]».<ref>Carl-Erik Grimstad: ''Dronning Mauds arv'' (s. 122-3), forlaget Aschehoug, Oslo 2010, ISBN 978-82-03-29131-9</ref> Retusjering av [[fotografi]]er skapte inntrykk av at kvinner hadde smalere midje enn de faktisk hadde, og rykter ville ha det til at noen fikk fjernet de nederste [[ribbein]]a for å kunne stramme korsettet ytterligere.<ref>{{Kilde www |url=http://www.kostymerforvoksne.com/korsett-bustier |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-03-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140321125303/http://www.kostymerforvoksne.com/korsett-bustier# |arkivdato=2014-03-21 |url-status=død }}</ref> == Historie == Ulike former for korsetter er brukt i mange perioder gjennom historien. De tidligste eksemplene stammer fra [[den minoiske sivilisasjonen]] der bevarte skulpturer og vaser viser kvinner og menn med smale midjer fremhevet av noe som ser ut som belter eller korsetter i metall.<ref>Kunzle, David (2004). ''Fashion and Fetishism.'' Sutton Publishing. ISBN=0-7509-3809-9.</ref> Til tross for at en rekke kulturer har utviklet ulike former for midjebelter og brystholdere, er det likevel lite som kan sette dette i sammenheng med den utviklingen av det europeiske korsett som startet i Spania og Italia i renessansen. Fra slutten av 1300-tallet var det vanlig at motebevisste europeiske kvinner brukte kjoler som var snørt for å få dem til å sitte strammere og fremheve figuren. Etterhvert som moten i løpet av 1400-tallet endret seg fra helskårne kjoler til separate kjoleliv og skjørt ble det mer fokus på hvordan klærne satt på kroppen, og en god passform var lettere å få til dersom man hadde et fast underlag, i form av et stramt snørt kjoleliv. === Renessanse og barokk (1500- og 1600-tallet) === Det første ordentlige korsettet stammer fra den første halvdelen av 1500-tallet, da [[aristokrati]]ske damer begynte å bruke spiler av [[hvalbarde]]r som oppstiving i kjolelivene. Disse kjolelivene kunne ha snøring foran eller bak og være enkle eller dekorative, undertøy eller overtøy. Snørelivene hadde som oftest stropper, og noen snøreliv hadde også avtagbare ermer. Snørelivene på 15- og 1600-tallet gav overkroppen en konisk form, der bysten ble presset flat og midjen snøret inn. Fokus lå imidlertid på å oppnå den fasjonable rette formen på overkroppen, heller enn at midjen skulle være så smal som mulig. Det ble sagt at det trengtes hele 14 kilo hvalbarder bare til korsettene til [[Christina av Sverige|dronning Christinas]] [[hoffdame]]r i [[Sverige]].<ref>[[Bergsveinn Birgisson]]: ''Mannen fra middelalderen'' (s. 90), forlaget Vigmostad Bjørke, ISBN 978-82-419-1827-8</ref> <gallery> Image:Mary I by Master John.jpg|Portrett av [[Maria I av England]], [[1544]]. Image:Bronzino - Eleonora di Toledo col figlio Giovanni - Google Art Project.jpg|Portrett av Eleanora av [[Toledo]] og hennes sønn, [[1545]]. Image:Queen Elizabeth I ('The Ditchley portrait') by Marcus Gheeraerts the Younger.jpg|Dronning [[Elizabeth I av Storbritannia|Elizabeth I]], [[1592]]. Image:Eleonore_of_Pfalz_Neuburg.jpg|Portrett av Eleonore av Pfalz Neuburg, ca. [[1680]]. </gallery> === Rokokko (1700-tallet) === På 1700-tallet hadde korsettene fortsatt en konisk form, men de ble nå skåret på en slik måte at bysten ble presset opp og frem, heller enn å bli presset flat. Skjæringen foran ble også dypere og midjen noe smalere. <gallery> Image:Woman's corset figured silk 1730-1740.jpg|Korsett, ca. [[1730]]-40. Image:Stays and hoops.png|Korsett og hoftestativ (paniers), ca. [[1780]]. Image:François Boucher - Portrait of Marquise de Pompadour - WGA02909.jpg|Portrett av [[Madame de Pompadour]], [[1759]]. Image:Du Barry.jpg|Portrett av [[Madame du Barry]], [[1782]]. </gallery> === Empire (sent 1700-tall og tidlig 1800-tall) === [[Den franske revolusjon]] i [[1789]] førte til store forandringer i motebildet. Med [[empire]]motens inntog ble de tidligere århundrers rigide snøreliv kassert, og erstattet med korsetter hvis primære oppgave var å løfte og støtte bysten. <gallery> Image:Corset ElastiqueFrench1803.gif|Korsett, ca. [[1803]]. Image:Fig 33 -- Corset a la Ninon 1810 (Costumes parisiens)b.gif|Korsett, ca. [[1810]]. Image:Sleeve plumpers.jpg|Korsett, [[1830]]-40. </gallery> === Victoria-tiden (1837-1901) === Etterhvert som midjen gradvis krøp tilbake på sin naturlige plass og ble mer definert, ble det igjen nødvendig med lengre korsetter og strammere snørt liv. Så lenge klesdrakten holdt seg smal, var korsettene lange, men da skjørtene ble videre på 1850- og 60-tallet ble de mye kortere. Korsettenes funksjon var nå å skape en smal midje. Korsettene hadde vanligvis en blanchett<ref>{{Kilde www|url=https://naob.no/ordbok/blanchett|tittel=Det Norske Akademis ordbok|besøksdato=2020-04-19|verk=naob.no}}</ref> i front, og snøring bak. Frem til omtrent 1840 hadde de stropper.<ref>Waugh, Nora (1954). ''Corsets and crinolines''. Theatre Arts Books. ISBN 0-87830-526-2.</ref> På dette tidspunktet var det også enerådende å forme korsettet ved hjelp av kiler, men på slutten av 1840-tallet var det noen som begynte å sy korsetter av en rekke paneler i stedet. Dette ble stadig mer populært, og etter omtrent 1880 ble ikke lenger korsettene sydd etter den tradisjonelle kile-metoden. Etter dette kunne imidlertid panelene ha isydde kiler i bysten eller ved hoftene, for å oppnå ønskelig form. Da krinolinen på 1870-tallet ble kastet til fordel for køen, og kjolene ble formsydd rundt hoftene, ble det nødvendig med lengre korsetter. Disse korsettene, som gikk langt ned over hoftene, hadde en avrundet form. Fra 1880-tallet ble formen "hardere", med en skarpere overgang fra midje til hofte. I perioden [[1880]]–[[1900]] nådde korsettbruken sitt høydepunkt. I [[1886]] ble det solgt over 52.000 korsetter i [[Storbritannia]]. <gallery> Image:Planche XII Corset Leoty (1867).gif|Illustrasjon av kvinne i korsett, 1867 Image:CORSETS satin fil ecru.png|Korsett, ca. 1880 Image:R and G corset no397 1899.jpg|Kvinne i korsett, 1899 </gallery> === Den Edwardianske epoken (1901-1910) === Overgangen til det ny århundret kom med en endring i kvinners silhuett. I stedet for at korsettene snørte inn litt over alt, skulle de nå kun snøre inn i siden og ryggen. Fronten ble skåret rett. Denne silhuetten kalles S-linjen, og illustreres i figurene nedenfor. S-linjen hadde sitt høydepunkt i årene 1904-1905, etter dette begynte silhuetten gradvis å rette seg opp. Fra omtrent 1907 ble kjolene smalere, og korsettene fulgte utviklingen ved å bli enda lengre, i noen tilfeller så lange at det var umulig å sette seg ned med korsettet på.<ref>Waugh, Nora (1954). ''Corsets and crinolines''. Theatre Arts Books. ISBN 0-87830-526-2.</ref> <gallery> Image:Coronet Corset Co.jpg|Illustrasjon av den nye figuren Image:Deformation de la ligne de labdomen et des reins par le corset.png|Forskjellen på viktorianske og edwardianske korsetter Image:Corset 1900.jpg|Korsett med rett front, ca. 1905 </gallery> === Korsetter i herremoten === I likhet med kvinner har herrer også modellert kroppen for at den skulle samsvare med det rådende skjønnhetsidealet. En type herrekorsetter er kjent fra 1400-tallet,<ref>Willett, C. & Cunningthon, P. (1992): The History of Underclothes. ''Dover Publications'', New York ISBN 0486271242</ref> og det finnes referanser til at enkelte menn i militæret brukte korsetter på 1700-tallet, men det var ikke før den såkalte ''dandy''-moten på begynnelsen av 1800-tallet at herrekorsetter ble populære blant motebevisste menn. Dette ble riktignok latterliggjort i datidens magasiner, og idealet med en smal midje forsvant fra motebildet på 1830-tallet. Korsetter ble likevel brukt både av herrer med noen kilo for mye og av menn i [[kavaleri]]et gjennom resten av 1800-tallet.<ref>Steele, Valerie (2001). ''The Corset: A Cultural History''. Yale University Press. ISBN 0-300-09953-3</ref> <gallery> Image:Dandy's toilette.jpg|''Dandy'' (= moteløve) i korsett, ca. [[1818]]. Image:Lacing a dandy 1819.jpg|En ''dandy'' snøres inn i sitt korsett, ca. [[1819]]. Image:Invicorator belt.gif|Herre i korsett, [[1893]]. </gallery> == Se også == * [[Livstykke]] (liv), tettsittende, ermeløse klesplagg som dekker overkroppen * [[Brystholder]] == Referanser == <references /> == Videre lesing == * {{Cite book|last=Doyle|first= R.|title=Waisted Efforts, A Illustrated Guide To Corset Making|publisher=Sartorial Press Publications|year=1997|ISBN=0-9683039-0-0}} * {{Cite book|last=Kunzle|first= David|title=Fashion and Fetishism|url=https://archive.org/details/fashionfetishism0000kunz|publisher=Sutton Publishing|year=2004|ISBN=0-7509-3809-9}} * {{Cite book|last=Lynn|first= Eleri|title=Underwear Fashion in Detail|url=https://archive.org/details/underwearfashion0000lynn|publisher=V&A Publishing|year=2010|ISBN=978-1-851-77616-0}} * {{Cite book|first=Valerie |last=Steele|title=The Corset: A Cultural History |url=https://archive.org/details/corsetculturalhi0000stee |publisher=Yale University Press|year=2001| ISBN= 0-300-09953-3}} * {{Cite book|first=Larry |last=Utley|other= Autumn Carey-Adamme|title=Fetish Fashion: Undressing the Corset|publisher=Green Candy Press|year=2002|ISBN=1-931160-06-6}} * {{Cite book|first=Norah|last=Waugh|title=Corsets and Crinolines|publisher=Routledge |date=1. desember 1990|ISBN=0-87830-526-2}} == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * {{Wikisource|Category:Corset}} {{Kvinneunderklær}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Undertøy]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:Dameundertøy
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Kvinneunderklær
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Wikikilden-en
(
rediger
)
Mal:Wikisource
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon