Redigerer
Korporal
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}} '''Korporal''' (gjennom [[fransk]], fra [[italiensk]] «fører», av ''capo'' «hode») er en [[militær grad]] for [[Menig personell|ansatte]] eller underoffiserer. I Romerriket ble de kalt [[dekurion]]. ==Amerikas forente stater== [[Fil:Army-USA-OR-04a.svg|thumb|120px|Korporalsmerket for den amerikanske hæren]] [[Fil:Norway-Army-OR-4a.svg|thumb|100px|Distinksjon for korporal i den norske Hæren.]] [[File:OR-4 Korpral A klaff.png|mini|75px|left|Gradstegn for en svensk korporal.]] Forholdene i den amerikanske hæren, ''[[United States Army]],'' avviker noe fra landets marineinfanteri, ''[[United States Marine Corps]].'' Generelt sett er det et skille mellom ''commissioned''-offiserer på den ene side og underoffiserer og menige på den annen side. Mens offiserene som i stor grad skal ha en bachelor-grad er administrative ledere, er det underoffiserene som soldatene i det daglige forholder seg til og som driver opplæring. Verving som menig (med mulighet til å nå de høyeste underoffisersgrader) er for en periode som er valgfri fra to til seks år (i tillegg må man forplikte seg til å stå i inaktiv reserve inntil perioden er totalt åtte år), med større bonus jo lengre vervingsperioden er. Etter verving vil en amerikansk rekrutt gjennomgå «grunnleggende kamptrening» (9 uker) og deretter «avansert individuell trening» (varierende lengde avhengig av våpen/troppeart) før han/hun overføres som [[menig]] (''Private'') til en stridende avdeling, går inn i en tjenestestilling der og fortsetter treningen der. I kampvåpnene ([[infanteri]], [[kavaleri]] og [[feltartilleri]]) er BCT og AIT slått sammen til ''One Station Unit Training'' (OSUT) som varer 14-16 uker. De ferskeste soldatene i en stridende avdeling har altså 3 ½ til 4 måneders militærtjeneste bak seg, og det er de som er for eksempel geværmenn eller vognførere på stridsvogn. En ''Private'' får automatisk forfremmelse til visekorporal (''Private First Class'') etter 12 måneders tjeneste, men dyktige soldater kan bli "Private First Class" 6 måneder etter verving. En "Private First Class" har samme type tjenestestillinger som "Private", men med høyere lønn. Videre gis det automatisk forfremmelse til ''Specialist'' etter 26 måneders total tjenestetid, men de dyktigste kan få denne graden etter 18 måneder. Typiske tjenestestillinger for en "Specialist" er MG-1-er og lader på stridsvogn. Det store flertallet av soldater som kun blir i hæren i én vervingsperiode har graden "Specialist" når de slutter. Korporal ''(Corporal)'' er samme grad som "specialist", men brukes kun hvis man leder en avdeling, f.eks som lagfører/nestlagfører. I dag brukes den sjelden, da slike stillinger normalt innehas av neste trinn på stigen, [[sersjant]] ''(Sergeant).'' Grader over "Specialist" er underoffisersgrader, og for å utdanne underoffiserer har ''US Army'' et stort system av kortere kurser som til sammen kalles NCO Academy. Videre kreves det at man oppnår forlenget vervingskontrakt. <!-- (Flytte til sersjant m.v.:) Den laveste underoffisersgraden er «Sergeant», og gjennomsnittelig total tjenestetid ved forfremmelse til «Sergeant» er ca. 20—30 måneder, men kan variere fra 1,5 til 3 år. For disse er typiske tjenestestillinger nestlagfører (team leader) i infanteriet eller skytter på stridsvogn. Neste underoffisersgrad er stabssersjant ''(Staff Sergeant,)'' sersjanter som forfremmes til «Staff Sergeant» har fire til åtte års tjenestetid i hæren bak seg. Det er disse som er lagførere i infanteriet eller stridsvognkommandører. Graden for NK i tropp, «Platoon Sergeant/Sergeant First Class», kan oppnås etter 10—15 års total tjenestetid (gjennomsnitt 12 år). Det er i de to siste nivåene, «Staff Sergeant» (lagførere) og «Sergeant First Class» (NK-tropp) man finner den lange erfaringen og den operative kompetansen for små avdelinger (lag/tropp), og det er disse amerikanerne tenker på når de kaller underoffiserskorpset hærens ryggrad. Over "Sergeant First Class" finnes det ytterligere to grader av høyere underoffiserer, «First/Master Sergeant» og «Sergeant Major». Disse arbeider for det meste i forvaltning og administrasjon, eventuelt som tekniske spesialister, og gjør stort sett de oppgavene som i Norge gjøres av yrkesoffiserer som ikke har kvalifisert seg for høyere operativ tjeneste (I US Army er alle offiserer på forholdsvis kortvarige åremålskontrakter, finnes man ikke kvalifisert til høyere operative stillinger må man slutte). De oppgaver en adm. off. i et norsk kompani har, gjøres for eksempel i US Army av kompaniets «First Sergeant» (som i tillegg har andre oppgaver, blant annet ved å være den i kompaniet med suverent lengst erfaring, er han/hun kompanisjefens viktigste rådgiver). Muligheten til, for de best kvalifiserte, å oppnå disse høyere underoffisersstillingene som det står stor respekt av, og som gjør det mulig for de beste som starter som menige å oppnå en livslang karriere, regnes også som svært viktig for rekrutteringen av gode soldater. For «commissioned» offiserer gjelder det følgende: Det finnes tre hovedveier til offiser i US Army, men et fellestrekk er at det ikke er mulig å bli offiser uten å ha en sivil bachelor-grad. Det langt største antallet blir offiserer gjennom ROTC, det er en deltidsutdannelse til offiser som gis til studenter ved amerikanske universiteter. Ved å bli utdannet til offiser gjennom ROTC og forplikte seg til 4 års plikttjeneste etter studiene, får man stipender som gjør hele universitetsutdannelsen gratis. Med de store studieutgiftene og den dårlige studiefinansieringen i USA, er dette et økonomisk meget godt tilbud. ROTC består av noen timer utdannelse på fritiden i uken på universitetet pluss kurs i sommerferiene. Ved avlagt sivil bachelor-eksamen blir ROTC-kadettene utnevnt til fenriker i US Army og begynner sin aktive tjeneste. Tjenesten begynner med Officer Basic Course som varer ca. 4 ½ måned, før fenrikene tar et fagkurs av noen ukers varighet og begynner tjenesten som troppssjef. En fenrik vil så gjøre tjeneste som troppssjef i en vanlig tropp, for eksempel en geværtropp, i 1 til 1½ år. Den militære utdannelsen og spesielt den praktiske erfaringen til en geværtroppssjef i US Army er altså langt mindre enn utdannelsen og erfaringen til en norsk troppssjef. I US Army er troppssjefsstillingen for en stor del tenkt som en utdanningsstilling, og det er NK-tropp som er læremesteren. Det er som sagt han og lagførerne som driver troppen i det daglige. Etter ett til ett og halvt år som troppssjef (18 måneder etter utnevnelsen til fenrik) blir fenrikene forfremmet til løytnant, og vil så tjenestegjøre ett til ett og halvt år som troppssjef i spesialtropper (for eksempel BK eller samband) eller som NK-kompani. Forfremmelse til kaptein skjer normalt 42 måneder etter utnevnelsen til fenrik, og da vil man gjennomføre et nytt kurs (Captain Career Course/Advanced Officer Course). De fleste forlater hæren etter plikttjenesten, videre yrkestjeneste er basert på sterk konkurranse og «opp eller ut»-systemet hele veien. De som får fortsette som yrkesoffiserer, blir forfremmet til major etter ca. 7 år som kaptein. --> ==Australia== I den [[Australia|australske]] hæren er korporal en grad mellom [[visekorporal]] (''lance-corporal'') og [[sersjant]] (''sergeant''). En korporal er gjerne lagfører og har kontroll over 10–14 [[Menig (grad)|menige]]. Han kan også ha en assistent, gjerne en visekorporal. I [[artilleri]]avdelinger benyttes henholdsvis ''bombardier'' («bombekaster») og ''lance-bombardier'' tilsvarende. ==Canada== I de [[Canada|canadiske]] styrkene er korporal en grad for ferdig opplærte soldater; graden [[Menig (grad)|menig]] benyttes for soldater som ikke har fullført opplæringen eller har nok tjenestetid. Innen de fleste tjenestefelt kreves det at man gjennomfører en opplæringspakke, består et kurs og fullfører fire års tjeneste som menig før man forfremmes til korporal. == Irland == I det irske forsvaret er korporal den laveste underoffisersgraden. Gradsmerket er to bølgete striper. En vanlig oppgave for en infanterikorporal er å ha kommando over et lag som lagfører eller over en ildstøttegruppe. ==Norge== I Norge er korporal en grad i [[Hæren (Norge)|Hæren]] og ligger på OR 4 nivå i med innføringen av den nye [[Militærordningen|ordningen for militært tilsatte]]. Tilsvarende grad i [[Luftforsvaret]] er [[ledende spesialist]] og i [[Sjøforsvaret]] [[Konstabel (Sjøforsvaret)|konstabel]]. ==Sverige== En korpraler en vernepliktig eller ansatt [[lag]]fører i ferdighetsnivå A (grunnliggende).<ref>[https://www.taktisk.se/2019/10/10/yrkes-och-karriarsriktlinjer-tydliggor-vagen-framat/ ''Yrkes- och karriärsriktlinjer tydliggör vägen framåt.''] 2024-03-30.</ref> For opprykk til [[furir]] kreves det minst to års tid som korporal.<ref>"Försvarsmaktens föreskrifter om befordran och konstituering. FFS 2019:7, 2 § 2.</ref> == Referanser == <references /> ==Se også== *[[Militær grad]] *[[Militære grader i Norge]] {{Militære grader i Norge}} {{grader}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Militære grader i Norge]] [[Kategori:Underoffisersgrader]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Amboks
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Grader
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:Kildeløs
(
rediger
)
Mal:Militære grader i Norge
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Kildeløs
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/ambox.css
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler uten kilder
Kategori:Artikler uten kilder, mangler Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon