Redigerer Korpåsen

{{Infoboks fjell
| navn = Korpåsen
| andre navn = 
| bilde = Corvus corax ad berlin 090516.jpg|thumb
| bildetekst = Korpen
| høyde = 152
| høyde_ref = 
| pf = 27
| pf_ref = 
| sf = 0,3
| sf_ref = 
| land = 
| kommune = [[Asker]]
| område = [[Blakstad (Asker)|Blakstad]]
| region = 
| inndelingnavn = 
| inndeling = 
| inndeling2navn = 
| inndeling2 = 
| fjellrekke = 
| første = 
| enkleste rute = 
| kart = 
| vulkan = 
| siste utbrudd = 
| kartblad = 
| koord utm = 
| alternativt posisjonskart = 
| posisjonskart = Oslofjorden
| breddegrad = 59.8142
| lengdegrad = 10.4386
| koordinatregion = 
}}
'''Korpåsen''' er en liten ås ved [[Gullhella]] i [[Asker|Asker kommune]], øst for den sørlige enden av [[Bondivann]]. Korp er et gammelt nordisk ord for [[ravn]]. Tidligere skal det ha hekket ravn i den bratte vestsiden av åsen, og også i de siste årene er denne store kråkefuglen sett på Korpåsen. Fra gammelt av lå Korpåsen under [[Blakstad gård (Asker)|Blakstad hovedgård]], som skogsterreng som ble brukt til beite, sanking, jakt og tømmerhogst. 

Korpåsen er om lag 152 meter over havet på det høyeste, og om lag 53 meter høyere enn Bondivann. Fra toppen av åsen er det utsikt til [[Borgen]], [[Asker sentrum|Asker]], [[Skaugum]] og [[Oslo]] i nord, [[Oslofjorden|fjorden]] og [[Nesodden|Nesoddlandet]] i øst og [[Gullhella|Gullhellaåsen]] og [[Vardåsen (Asker)|Vardåsen]] i sør og vest. Korpåsen består av [[sedimentære bergarter]], i motsetning til Vardåsen som for en stor del består av [[Magmatisk bergart|vulkansk fjell]]. 

Den første [[Fylkesvei 167|Røykenveien]] gikk langs østsiden av åsen, fra Bondibru mot Eid gård og videre til [[Heggedal]]. Fra 1872 har en toglinje passert Korpåsen på vestsiden, opprinnelig som [[Drammensbanen]]. Etter at [[Lieråsen tunnel]] åpnet i 1973 ble denne linjen [[Spikkestadbanen]], en lokalbane mellom [[Spikkestad]] og [[Asker sentrum|Asker]]. Mens Gullhellaåsen gradvis ble bebygget i årene etter at [[Gullhella stasjon]] åpnet i 1937, ble det ikke bygget på Korpåsen før etter år 2000. Da ble [[Nordre Gullhella boligfelt]] etablert, med sameiene Korpefaret, Korpåsen, Korpeplassen og Norddalplassen. 

De delene av åsen som fremdeles er ubebygde er kledt med skog, med mye furu, gran, eik og hassel. Skogen på åsen var helt siden [[middelalderen]] av stor verdi for Blakstad hovedgård, og skogen ble drevet hardt. Fra middelalderen ble [[ved]] fra skogen brukt til [[Koksalt#Saltproduksjon_i_Norge,_saltbrenning|saltbrenning]] og [[kalkovn|kalkbrenning]]. [[Tømmer]] ble bragt ned til fjorden og solgt til norske og utenlandske handelsmenn. Etter at gården etablerte en [[oppgangssag]] nede i [[Askerelva|Blakstadelva]] på [[1500-tallet]], solgte gården også [[trelast]]. På [[1700-tallet]], da Korpåsen lå inn under [[Sirkumferens-privilegiet|sirkumferensen]] til [[Dikemark jernverk]], ble det produsert [[trekull]] i [[kullmiler]] på åsen. Men etter at Blakstad hovedgård ble kjøpt av [[Akershus amt]] til etablering av [[Blakstad sykehus]] i 1904, har skogen etterhvert fått stå ganske urørt. Derfor står den nå høyere enn den har gjort på mange hundre år. 

==Litteratur==
* Tor Chr. Bakken (red): ''Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon'', Kunnskapsforlaget 2008, ISBN 978-82-573-1534-4.
* Sigurd Engelstad: ''Blakstad i Asker. Gården og slekten'', Oslo 1958
* [[Hans Chr. Mamen]]: ''Et steg videre - Blakstad sykehus historie gjennom et hundreår'', Blakstad sykehus 1999, ISBN 82-92106-00-6
* [[Lars Thue]]: ''Asker 1840-1980'', Universitetsforlaget 1984, ISBN 82-00-06345-3
* Halvard Torgersen: ''Asker - Bidrag til bygdas gårdshistorie'', 2. utg., Grøndahl & Søn, Oslo 1941
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Åser i Asker]]