Redigerer Korinna

{{Infoboks biografi
| navn = Korinna
| bilde = William Blake, Visionary Head of Corinna The Theban smaller.jpg
| bildestørrelse = 300px
| bildetekst =Visjoner om Korinnas hode, <br />illustrasjon av [[William Blake]]
| byline =
| navn2 = Κόριννα
| født = 200- og 100-tallet f.Kr.
| fsted = [[Tanagra]] i [[Boiotia]]
| død = 200- og 100-tallet f.Kr.
| dsted = [[Tanagra]]?
| dødsårsak = 
| ektefelle = 
| samboer = 
| foreldre = 
| barn = 
| utdannelse = 
| beskjeftigelse = Lyrisk [[poet]], korpoesi
| parti = 
| nasjonalitet = [[Antikkens Hellas|Gresk]]
| signatur =  
}}
'''Korinna''' ([[gresk]]: Κόριννα) var en kvinnelig gresk poet i [[antikken]], tradisjonelt datert til en gang på 500-tallet f.Kr., men dagens forskere har datert henne til en langt senere tid, mellom 200- og 100-tallet f.Kr. Ingen referanser til henne er bevart før 100-tallet f.Kr. da [[Antipatros fra Thessalonike|Antipatros]] inkluderte Korinna i sin liste over de ni jordiske [[muse]]r.<ref name="Critical">[http://www.enotes.com/topics/corinna Corinna Essay - Critical Essays], eNotes</ref> Hun er betraktet som en av de største kvinnelige, greske poeter. Hun skrev fortellende poesi som feiret og hyllet [[helt]]ene i [[gresk mytologi]].<ref name="Critical"/>

I henhold til antikke kilder som [[Plutark]] og [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] kom hun fra byen [[Tanagra]] i [[Boiotia]] hvor det ble sagt at hun var en lærer og en rival til den bedre kjente poeten [[Pindar]]os fra [[Theben (Hellas)|Theben]] (522-443 f.Kr.). Selv om to av hennes dikt er blitt bevart i sammendrag (sitater og omtaler i antikke kilder), er det meste av hennes poesi bevart i fragmenter på [[papyrus]], blant annet gjenfunnet i den egyptiske oldtidsbyen [[Oxyrhynchus]]. Det er nedtegnet at hun skrev fem bøker (bokruller) med poesi som ble kalt for «Fortellinger», foruten også en del [[epigram]]mer hvor to i heksameter har blitt bevart og lyrisk ''nomes'' (fortellende poesi). Kanskje så mye som 42 fragmenter har blitt bevart, men intet fullstendig dikt.<ref name="Plant92">Plant, Ian Michael (2004): [https://books.google.no/books?id=uYGay_yqBLUC&pg=PA92&lpg=PA92&dq=Corinna+poet&source=bl&ots=_TJuS1rbds&sig=9YAflCSK85o9ukP7KTDZsVsq1Hs&hl=no&sa=X&ei=2GOyVKD4FeSxygOKroLAAw&ved=0CFIQ6AEwDg#v=onepage&q=Corinna%20poet&f=false ''Women Writers of Ancient Greece and Rome: An Anthology''], University of Oklahoma Press, s. 92</ref>

== Liv og virke ==
Det er antatt at Korinna ble født i mai måned. Om Pindaros faktisk var hennes elev kan det bli antatt at hun født noen år tidligere enn hans fødselsdato som var 522 f.Kr. En del skribenter har imidlertid plassert henne på 400- eller 300-tallet f.Kr.<ref>Allen, Archibald & Frel, Jiri (1972): [http://www.jstor.org/discover/10.2307/3296024?sid=21105026045581&uid=2&uid=2129&uid=70&uid=3738744&uid=4 «A Date for Corinna»] i: ''The Classical Journal'', Vol. 68, No. 1 (Okt. - nov., 1972), s. 26-30</ref> Det [[Østromerriket|bysantinske]] oppslagsverket ''[[Suda]]''<ref>''Suda'', 3.157</ref> mener å vite at hun var datter av Akeloodoros og Prokatia, en elev av den kvinnelige poeten [[Myrtis fra Anthedon|Myrtis]], og at hennes kallenavn var Myia (gresk: Μυῖα)<ref>Betydningen av dette kallenavnet er oppgitt som «fly» på [[engelsk]], men det har flere betydninger; flue, svinghjul, uteligger, våken, oppvakt<.</ref><ref name="Plant92"/>

En antagelig legendarisk fortellinger formidlet av Plutark forteller at Pindaros var hennes elev og at hun hadde først rådet ham til å inkludere flere myter i sin poesi, og deretter ledd av ham for å ha lagt inn for mange.<ref>Plutark: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Moralia/De_gloria_Atheniensium*.html ''Om Athens storhet], 4.347f-348a</ref>

[[Pausanias (geograf)|Pausanias]] forteller at hun vant en poesitevling mot Pindaros og fikk deretter et monument reist til sin ære. I henhold til ham var hennes suksess takket være både sin kvinnelige skjønnhet og dessuten at hun benyttet den [[gammelgresk]]e [[dialekt]]en i Boiotia i motsetningen til Pinardos’ [[dorisk gresk]]e dialekt.<ref>Pausanias: ''Beskrivelse av Hellas'', 9.22.3.</ref> [[Claudius Aelianus]] hevder at Korinna beseiret Pindaros fem ganger, og i et bittert svar på disse nederlagene skal han ha kalt henne for «ei purke».<ref>Claudius Aelianus: ''Varia Historia'' (Ποικίλη Ιστορία) 13,25</ref> [[Antipatros fra Thessalonike]] vurderte henne langt høyere, karakteriserte hennes poesi som «søt stemme» og plasserte henne i sin katalog over ni dødelige [[muse]]r.<ref name=" Plant ">Plant, Ian Michael (2004): [https://books.google.no/books?id=uYGay_yqBLUC&pg=PA36&lpg=PA36&dq=Antipater+of+Thessalonica+%2B+Corinna&source=bl&ots=_TJuQYrfcs&sig=CtHGfBzanOpNoq68i-f96HAOp_A&hl=no&sa=X&ei=zpSuVN3XFoKuPIuDgJgD&ved=0CBMQ6AEwAA#v=onepage&q=Antipater%20of%20Thessalonica%20%2B%20Corinna&f=false ''Women Writers of Ancient Greece and Rome: An Anthology''], University of Oklahoma Press, s. 36</ref>

Hun var så populær i Tanagra at en grav ble reist for henne i byen på en iøynefallende sted. Pausanias forteller at om man dømmer fra et portrett han hadde sett av henne, var hun en av de vakreste kvinner i sin tid.<ref>Pausanias: ''Beskrivelse av Hellas'', 9.22.3</ref>

Til tross for vanskelighetene med hennes dialekt var Korinnas sanger og poesi velkjente i antikken. Hun ble lest av romeske poeter som [[Publius Papinius Statius|Statius]] og hans far, [[Propertius]] og [[Ovid]], som kan ha døpt sin Corinna etter henne.<ref name="Schmidt">Schmidt, Michael (2010): [https://books.google.no/books?id=8YkqO9pBovwC&pg=PT447&lpg=PT447&dq=Antipater+of+Thessalonica+%2B+Corinna&source=bl&ots=Da-w0usDhf&sig=kMDRCDEx_3dVzi3fLb7ZItdVwu8&hl=no&sa=X&ei=XYSyVPaBAcSnygOw7oLADg&ved=0CDMQ6AEwBw#v=onepage&q=Antipater%20of%20Thessalonica%20%2B%20Corinna&f=false ''The First Poets: Lives of the Ancient Greek Poets''], Knopf Doubleday Publishing Group, upaginert</ref> Det ble skrevet kommentarer på hennes verker og hun ble inkludert i [[kanon (kultur)|kanon]] av kvinnelige poeter til Antipatros fra Thessalonike, [[Klemens av Alexandria]] og Eustathios. En årsak til hennes popularitet var hennes behandling av arkaiske myter, hvilket Antipatros benyttet for å definere hennes verker.<ref>Plant, Ian Michael (2004): [https://books.google.no/books?id=uYGay_yqBLUC&pg=PA92&lpg=PA92&dq=Corinna+poet&source=bl&ots=_TJuS1rbds&sig=9YAflCSK85o9ukP7KTDZsVsq1Hs&hl=no&sa=X&ei=2GOyVKD4FeSxygOKroLAAw&ved=0CFIQ6AEwDg#v=onepage&q=Corinna%20poet&f=false ''Women Writers of Ancient Greece and Rome: An Anthology''], University of Oklahoma Press, s. 93</ref>

== Diktning ==
Korinna skrev [[korlyrikk]] til bruk under offentlige fester. De få bevarte versene viser en vokalforskyving (f.eks. ''η'' i stedet for ''αι'') som er særegen for boiotisk dialekt. Det hevdes at hun kritiserte Pindaros for å ha introdusert «attikismer» (attikismos; favorisere [[Attika]], inkludert Athen) i sine dikt. I motsetningen til ham fokuserte hun på lokale myter og trakk paraller mellom den mytologiske verden og vanlige menneskers oppførsel. Innholdet til to av hennes bevarte dikt forteller om kvinneskjebner, ''Minouaie'' («Døtrene til Minyas») forteller om de tre voksne døtrene til kong [[Minyas]] av Orkhomenós (i Boiotia); og ''Koronaie'' («Skytteljomfruene»), om halvguden [[Orion]]s to døtre Menippe og Metiokhe som skar over strupene med deres [[skyttel]], således «aksepterte døden for deres naboers skyld».

Korinnas lyriske sanger var ''Partheneia'', sanger komponert for å bli offentlig framført av kor av unge piker. Av den grunn har ikke hennes poesi de intime og personlige kvaliteter som eksempelvis [[Sapfo]], men er heller en feiring av samfunnets lokale kunnskap av deres lokale myter og legender.<ref name="Plant92"/>

Vesentlige fragmenter av tre av hennes dikter har blitt bevart på papyrus som er bevart fra 100-tallet e.Kr. fra [[Hermapolis]] og [[Oxyrhynchus]] i Egypt. Andre kortere fragmenter kommer skribenter som kommenterte trekk i hennes dialekt. Korinna uttaler at hun synger om «æren til helter og heltinner» (fragment 8), og det er reflektert i de andre bevarte fragmenter.<ref name="Plant92"/>

Et fragment handler om en tevling i poesi mellom de to fjellene [[Helikon]] og [[Kithairon]]. Gudene besluttet at det sistnevnte fjellet var vinneren, og Helikon viste tapets smerte ved bryte en kjempestein i tusenvis av biter.<ref name="Plant92"/> Et annet fragment forteller hvor den synske Akraefen, den [[eponym]]iske helten av Akaefia, forsøkte å formilde det urolige sinnet til [[Asopos]] da han bekymret seg for sin ni døtre som [[Zevs]], [[Poseidon]], [[Apollon|Foibos]] (Apollon) og [[Hermes]] forsøkte å forføre.<ref>Greene, Ellen (2005): [https://books.google.no/books?id=PGr5IaN9a0IC&pg=PA34&lpg=PA34&dq=Acraephen&source=bl&ots=9QDwRsiLe2&sig=IrFE9CNekWxz2FAIzAh_r0EEDu8&hl=no&sa=X&ei=a3yyVOy0AaH4ygPv3IGQDw&ved=0CBMQ6AEwAA#v=onepage&q=Acraephen&f=false ''Women Poets in Ancient Greece and Rome''], University of Oklahoma Press, s. 34-35</ref> Akraefen sier at de vil føde halvguder. Det tredje verset, kjent som Terpsikhore-fragmentet, bekjenner Korinna sin rolle i bevarelsen av tradisjonen.<ref name="Plant92"/>

Et fragment av Korinnas poesi:
{|class="wikitable"
|ἐπί με Τερψιχόρα [ <br /> καλὰ Ϝεροῖ’ ἀισομ[έναν<br /> Ταναγρίδεσσι λε[υκοπέπλυς<br />μέγα δ’ ἐμῆς γέγ[αθε πόλις<br />λιγουροκω[τί]λυ[ς ἐνοπῆς. (fr. 2)
|''[[Terpsikhore]] [fortalte] meg<br /> '' ''deilige gamle fortellinger å synge<br /> ''
''til kvinner i Tanagra i hvite kjoler<br /> '' ''og byen frydet seg stort<br /> '' ''i min stemme, klar som svalens. ''
|-
|}

== Moderne forskning ==
Mange moderne forskere har utfordret den tradisjonelle påstanden at Korinna var en samtidig med Pindaros, og hevder at hun var virksom ved en langt senere tid. Ved å henvise til boiotiske rettskrivning i de bevarte fragmentene, har forskeren David Campbell, som har redigert en moderne utgivelse av hennes poesi, argumentert for at hun levde en gang rundt 200 f.Kr. og at hennes tradisjonelle biografi, fylt opp med selvmotsigende redegjørelser om hennes karakter, framsto som en legende ved en langt senere dato.<ref>[http://www.enotes.com/topics/corinna Corinna Essay - Critical Essays], omfatter et avsnitt med lengre diskusjon om dateringen av Korinna.<</ref>

Andre forskere som blant annet Peter Levi er også overbevist om at hun levde langt senere, basert på hennes mytologiske referanser som er fra en senere dato, ettersom hun skrev i en tid da lokal mytologi hadde blitt systematisert, det vil si på 300-tallet f.Kr. Samtidig var «personifiseringen av fjellene som vennligsinnet ukultur som skjedde kun i senere relieffer av nymfer», akseptert. Det er også et fravær av enhver samtidig redegjørelse som bekrefter hennes seier over Pindaros.<ref name="Schmidt"/> I tillegg er de eldste kjente fragmentene av hennes tekster fra 100-tallet f.Kr., noe som synes mer i overensstemmelse om når hun faktisk levde, en gang mellom 200- og 100-tallet f.Kr.<ref>Bowra, C. M. (Februar 1931): «The Date of Corinna» i: ''The Classical Review'', volume 45, issue 01, s. 4-5. DOI: [http://dx.doi.org/10.1017/S0009840X00054834 S0009840X00054834]</ref><ref>West, M. L. (Desember 1990): «Dating Corinna» i: ''The Classical Quarterly'' (New Series), volume 40, issue 02, s. 553-557. DOI: [http://dx.doi.org/10.1017/S0009838800043172 S0009838800043172] ([http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract?fromPage=online&aid=3728288 sammendrag])</ref>

Selv om en del moderne kritikere har vurdert henne som en naiv gjenforteller av folkelig fortellinger, er det andre forskere som har revurdert hennes poesi for å finne tidligere oversett litterær dyktighet. Hun har også fått oppmerksomhet i sammenheng med kvinnestudier da en del av hennes forfatterskap synes rettet til et kvinnelig publikum.<ref name="Critical"/>

== Referanser ==
<references/>

== Bibliografi ==
;Moderne utgivelser

* Bergk, Theodor (1882): ''Poetae Lyrici Graeci'', Leipzig, III 543 ff.
* Crönert, Wilhelm (1908): ''Corinnae quae supersunt'', Rheinisches Museum 63, 161 ff.
* Page, Denys L. (1962, 1967): ''Poetae melici Graeci'', Oxford: Clarendon Press

== Litteratur ==
* Allen, Archibald; Jiri, Frel (1972): «A Date for Corinna» i: ''CJ'' 68, s. 26-30
* Campbell, David A. (1992): ''Greek Lyric Poetry IV: Bacchylides, Corinna, and Others''. Cambridge, Massachusetts.
* Collins, Derek (2006): «Corinna and mythological innovation» i: ''Classical Quarterly'' '''56''', s. 19–32
* Henderson, W. J. (1995): «Corinna of Tanagra on Poetry» i: ''AClass'' '''38''', s. 29-42
* Schmidt, Michael (2005): ''The First Poets: Lives of the Ancient Greek Poets''. Alfred A. Knopf, New York, s. 253–259. (ISBN 0-375-41120-8)
* Snyder, Jane (1984): «Korinna's Glorious Songs of Heroes» i: ''Eranos'' '''82''', s. 1-10
* Skinner, Marilyn B. (1983): [http://links.jstor.org/sici?sici=0732-7730%28198321%292%3A1%3C9%3ACOTAHA%3E2.0.CO%3B2-U «Corinna of Tanagra and Her Audience»] i: ''Tulsa Studies in Women's Literature''.
* Oppslagsord [http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/0861.html «Corinna»] i: ''Smith's Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'', Ancient Library
* Oppslagsord «Korinna» i ''Suda Online'' ([http://www.stoa.org/sol-entries/kappa/2087 Kappa 2087]{{Død lenke}})
* Vottero, Guy (2012): «Remarques sur les graphies et la langue de Corinne» i: Brixhe, Cl.; Vottéro, G., red.: ''Folia Graeca in honorem Edouard Will'', ''ADRA'' (Nancy-Paris), ISBN 978-2-913667-34-1, s. 97-159
* West, Martin L. (1970): «Corinna» i: ''Classical Quarterly'' '''29''', s. 277-287
* West, Martin L. (1990): «Dating Corinna» i: ''Classical Quarterly'' '''40''', s. 553-557

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske kvinner fra oldtiden]]
[[Kategori:Greske poeter fra oldtiden]]