Redigerer Korgfjellet

{{Infoboks fjell
| navn = Korgfjellet
| andre navn = Vesterfjellet, Knutlifjellet
| bilde = Utsikt mot Hemnes kommune.JPG
| bildetekst = Utsikt mot Hemnes kommune i nord{{byline|Foto: Magne Aga|8. juli 2007}}
| høyde = 643
| høyde_ref = <ref name="Norgeskart"/>
| pf = 85
| pf_ref = <ref name="peakbook"/>
| sf = 
| sf_ref = 
| kommune = [[Hemnes]], [[Vefsn]]
| fylke = [[Nordland]]
| land = [[Norge]]
| kartblad = 
| koord utm = 33W 440746 7327661
| posisjonskart = Nordland
| breddegrad = 66.0511
| lengdegrad = 13.7036
| koordinatregion = NO-18
}}
'''Korgfjellet''' er et [[fjell]]område på [[Helgeland]] i [[Nordland]] mellom [[Hemnes]] og [[Vefsn]] kommuner. Navnet ble tatt i bruk av [[Statens vegvesen|vegvesenet]] under [[andre verdenskrig]]. I [[Korgen]] ble det tidligere kalt ''Vesterfjellet'', mens beboerne langs [[Luktvatnet]] kalte det for ''Knutlifjellet''. I [[1912]] tok samen ''Mathias Johannesen'' «Vesterfjell» som familienavn.

Fjellområdet er i gjennomsnitt 600 meter høyt, og danner et skille i retning nord-sør mellom [[Korgen]] og [[Elsfjord]]. Siden [[1964]] har fjellet dannet kommunegrensen mellom [[Hemnes]] og [[Vefsn]] i øst-vest-retning. Korgfjellet er 15 km bredt og gjennombores av den 8635 m lange [[Korgfjelltunnelen]].

Fjellet er småkuppert med myrer og vann. [[Rundtinden]] på 964 moh. er den høyeste fjelltoppen i fjellmassivet. Andre fjelltopper er Snøtuva (736 moh.), Ørntind (620 moh.) og Murfjellet (675 moh.). Bergartene består av [[glimmerskifer]] og glimmergneis med [[skyvedekke]] fra øst i periodene [[kambrium]] og [[silur]].

==Svartvatnet gård==
Svartvatnet gård ble bygd omkring 1710. Den er registrert med egen seddel i 1735 («Sortwatten») på Christoffer Bentsøn, Skresletten. Stedet ble senere overtatt av folk fra [[Elsfjord]], med forskjellige inngifte fra Korgen. Gårdens beliggenhet gjorde at den tilhørte Mo herred frem til 1839, Hemnes kommune frem til 1929, og deretter Elsfjord kommune frem til 1962. Siden 1962 har den tilhørt Vefsn kommune.<ref name="Avisa Hemnes"/>

Gården ligger på en bergrygg 390 meter over havet i en dal øst for innsjøen Svartvatnet, omgitt av åser og lave fjell med utsikt mot [[Lukttinden]]e i vest. Gården var, og er fortsatt, en av de største eiendommene i området. Gårdens eiendomsområde var opprinnelig på ca. 12 km² eller 12 000 mål.

Det meste er lite produktiv utmark; rundt bergryggen er det ca. 20 mål dyrket mark. Her er det imidlertid nok skog, rikelig beite, fiskevatn og betydelige jaktområder. Fordi åkerlandet var beskjedent, ble det høstet i uteng og på myrer. Avstanden til bygdene omkring var såpass lang at det var et utpreget sjølbergingsbruk helt fram til fraflyttinga. Det kom aldri elektrisitet til gården, ei heller motorisert drift av noe slag. Vann til fjøset ble tatt fra en bekk like ved. Drikkevann ble hentet fra en kilde like ved stuebygningen. Denne kilden var også oppbevaringssted for melk til avkjøling. Det har aldri vært noen vei til gården.<ref name="Avisa Hemnes"/>
[[Fil:Svartvatnet gård.jpg|thumb|upright|Svartvatnet gård i 1938 (Kilde:Historiker og adjunkt Per Kristian Steinmo)]]
Av 12 bygninger er tre bevart. Omkring 1880 hadde gården husmannsplass, omkring 20 beboere og 20 husdyr. Etterpå flyttet mange ut, mens en rekke barn døde av epidemiske sykdommer. I 1939 hadde gården 7 beboere; i 1954 var det bare to igjen. Den siste brukeren, Olav Svartvatn (f. 1924), avsluttet driften i 1955, og flyttet til Granneset i Luktvatn.<ref>[https://avisahemnes.no/2018/11/pa-nye-hender/ På nye hender], Avisa Hemnes, 20. november 2018, oppdatert 3. juni 2019</ref><ref name="Avisa Hemnes">[https://avisahemnes.no/2017/10/svartvatnet/ Svartvatnet], Avisa Hemnes, 8. oktober 2017, oppdatert 3. juni 2019</ref>

Garden ble i 1961 delt mellom ''Emil Svartvatn'' (1907–1983) og ''Arne Johannesen Svartvatn'' (1913–1999).  Deres etterkommere var eiere og brukte garden til fritidsformål.

Den 14. november 2018 ble eiendommen kjøpt av Maria Olaisen (f. 1977) fra [[Lovund]] for 6,35 millioner kroner. Kjøpet skjedde gjennom lakseoppdrettselskapet Maria Olaisen AS (i april 2021 omdøpt til ''Occasione'').<ref>[https://www.an.no/luroy/bolig-og-eiendom/helgeland/multimillionaren-maria-41-kjoper-giganteiendom-og-bolighus-fra-1710-dette-er-et-vakkert-stykke-norge/s/5-4-904933?&session=69ab6c88-8ba9-4156-8470-3fc5b5555789 Multimillionæren Maria (41) kjøper giganteiendom og bolighus fra 1710: Dette er et vakkert stykke Norge], ''Avisa Nordland'', 11. november 2018</ref><ref>[https://www.intrafish.no/pressemeldinger/skifter-navn-pa-selskapet-og-lager-eierutdanning/2-1-990847 Skifter navn på selskapet og lager eierutdanning], intrafish.no, 5. april 2021</ref>

==Europavei 6 1946&ndash;2005==
{{utdypende|Europavei 6s historie i Nordland}}
I perioden 1946&ndash;2005 passerte [[Europavei 6]] over Korgfjellet i 617 m høyde. 
===Fergeforbindelse mellom Elsfjord og Hemnesberget i 1931===
Idéen om en riksvei over fjellet ble lansert av politikere i [[Mosjøen]] i 1920. Den ble ikke realisert fordi tettstedet [[Hemnesberget]] betraktet veien som en trussel mot sin eksistens som handelssentrum. I stedet ble det i 1931 åpnet en fergeforbindelse mellom [[Elsfjord]] og Hemnesberget, som dannet sambandet på [[Europavei 6' historie i Nordland|riksvei 50]] fram til 1945.

===Okkupasjonsmakten starter arbeidet===
[[Fil:Soldiers from the 2nd Gebirgsjäger division headed over Korgenfjellet..jpg|thumb|upright|Østerrikske soldater fra [[2. gebirgsdivisjon|2. bergjegerdivisjon]], 137. [[gebirgsjäger]]regiment, på vei over Korgenfjellet i mai 1940. Dette var før det var noen vei over Korgfjellet.{{byline|Foto: Karl Marth/Arkiv i Nordland/Fra Dag Skogheims Privatarkiv|mai 1940}}]]
[[Adolf Hitler]] betraktet denne ruten som en hindring for sin krigføring mot [[Russland]], og ga i 1940 ordre om å bygge [[Nordlandsbanen]] og vei over Korgfjellet. Tusenvis av personer ble satt til å bygge jernbanen, mens omkring 50 personer fra Sør-Helgeland ble beordret av det [[Nasjonal Samling|NS-styrte]] vegvesenet til å starte byggingen av vei over korgfjellet.

Okkupasjonsmakten opprettet brakkeleirer i Luktvatn og Korgen, og byggelag på flere steder. Anleggskontoret lå på gården Steinmo i Luktvatnet. Arbeidet pågikk ut gjennom 1941 med en liten økning av mannskapene.

===Jugoslaviske krigsfanger===
{{utdypende|Fagerlimoen fangeleir|blodveien}}
Okkupasjonsmakten mente at veibyggingen pågikk for sakte. Den 1. mai 1942 fikk vegvesenet ordre om å bygge to fangeleirer («serberleirer»). Den ene ble bygd ved [[Fagerlimoen fangeleir|Fagerlimoen]] i Korgen, nord for fjellet. Den andre ble bygd i Osen i Knutlia, sør for fjellet.

Krigsfangene ble sendt gjennom Sentral-Europa til [[Szczecin|Stettin]] ved [[Østersjøen]]. På veien til Norge hadde de vært innom forskjellige tyske fangeleirer.<ref name="NC44">[[#NC|Nils Christie: ''Fangevoktere i konsentrasjonsleire'' side  44.]]</ref> Transporten videre fra Stettin gikk med skip til enten [[Bergen]] eller [[Trondheim]], og videre nordover.<ref name="NP37">[[#NP|Nils Parelius: ''Tilintetgjørelsesleirene for jugoslaviske fanger'' side 37.]]</ref><ref name="OS8">[[#OD|Odd Storeng: ''Blodveien i Saltdal'' side 8.]]</ref> 
[[Fil:Memorial stone for partisans A.JPG|thumb|upright|Minnestein ved Korgfjellet Fjellstue over jugoslaviske krigsfanger{{byline|Foto: Magne Aga|22 juli 2007}}]]
[[Fil:Memorial stone for partisans B.JPG|thumb|upright|Nærbilde av minnesteinen{{byline|Foto: Magne Aga|22 juli 2007}}]]
Benevnelsen «[[blodveien]]» er mer korrekt forbeholdt en veistrekning nordøst for [[Rognan]] i [[Saltdal]] i [[Nordland]], som også ble bygget av [[krigsfange]]r under andre verdenskrig. Veien var en ny parsell av riksvei 50 mellom Rognan og [[Langset (Saltdal)|Langset]] på østsiden av [[Saltdalsfjorden]]. I Saltdal bygget okkupasjonsmakten Botn-leiren. Men Korgfjellveien omtales også som en av to veistrekninger i Nordland som utgjør «blodveien».<ref name="Okstindan_blodveien">[https://visitokstindan.com/blodveien/ Blodveien over Korgfjellet], visitokstindan.com, Okstindan natur- og kulturpark, 2021</ref> Kommandanten for Osen-leiren,  ''[[Sturmbannführer]]'' Dolph, hadde i tillegg overoppsyn med Botn-leiren og Korgen-leiren.<ref name="NP39">[[#NP|Nils Parelius: ''Tilintetgjørelsesleirene for jugoslaviske fanger'' side 39.]]</ref>

Den 23. juni 1942 ble 400 [[jugoslavia|jugoslaviske]] krigsfanger plasserte i hver leir under kontroll av [[Schutzstaffel]] (SS) og norske fangevoktere. 

Allerede i juli 1942 var det uutholdelige tilstander ved anlegget, og høsten 1942 ble det utøvd terror og massemord i begge leirene. Fangene ble tvunget til å arbeide uten mat. Deretter ble de stilt opp mot en fjellskrent i en bakkekant mot vest, og drept én etter én, mens norske arbeidere ble tvunget til å se på henrettelsene. 627 krigsfanger<ref name="Okstindan_blodveien"/> døde under arbeidet for den tyske okkupasjonsmakten. De fleste var [[serbia|serbiske]] krigsfanger, men også [[kroatia|kroater]] og [[Bosnia-Hercegovina|bosniere]] bøtet med livet.

Ifølge dommen fra [[Eidsivating lagmannsrett]] i 1947 var formålet å utrydde samtlige fanger: ''«Det synes utvilsomt at man her står overfor rene tilintetgjørelsesleirer og at formålet var systematisk å utrydde samtlige fanger. Ved sult, mishandling og hårdt arbeid ble fangenes helse planmessig nedbrudt, hvoretter de enten døde eller ble avlivet som ubrukelige».''<ref>Lektor og historiker Einar Kr. Steffenak: ''Da nordmenn mishandlet fanger i krig'', [[Aftenposten]], 10. juni [[2004]]</ref>

I 1946 oppga sognepresten i Hemnes at 280 navngitte jugoslaver var gravlagt på kirkegården ved gården Knutli, og ved Fagerlimoen i Korgen var gravlagt 200-300 i flere massegraver. Tidlig på 1950-tallet ble det bestemt å anlegge en felles krigskirkegård i Botn ved Rognan og levningene ble gravd opp og flyttet. Krigsgravkontoret registrerte 205 gravlagte ved Fagerlimoen, men det er anslått at 220 mistet livet.<ref>Jan Gaute Buvik: Krigsfangeleiren i Korgen. 1985, s. 45</ref> I 1946 ble det reist ei minnestøtte ved Fagerlimoen der graven lå. Til 40 års minnedagen i 1982 ble det holdt en minnehøytid der med tidligere fanger fra Jugoslavia som gjester.<ref>Jan Gaute Buvik: Krigsfangeleiren i Korgen. 1985, s. 16 </ref>

Også på selve Korgfjellet, ved siden av ''Korgfjellet Fjellstue'', står det i dag en minnestøtte.

Etter andre verdenskrig ble det opprettet et vennskapssamband mellom Norge og Jugoslavia. Hemnes fikk [[Prokuplje]] som sin vennskapskommune og Vefsn fikk [[Gornji Milanovac]].<ref name="Okstindan_blodveien"/>

===Norsk Arbeidstjeneste (AT)===
{{utdypende|NS Arbeidstjeneste}}
Voldsbruken tok slutt i februar 1943, da Tyskland gikk med på å gi serberne krigsfangerett i henhold til [[Genèvekonvensjonene]]. Sommeren 1943 ble fangene flyttet og leirene nedlagt. Vegvesenet fortsatte veibyggingen under ledelse av ingeniør Pettersen i Mosjøen, som beskyttet sin stab mot nazistene.

Våren 1944 besluttet nazimyndighetene å skrive norsk ungdom i vernepliktig alder til arbeidstjeneste (AT).  Det ble bygd to nye leirer, en i Korgen og en i Luktvatnet,  hver med plass til 400 gutter og 25 befal fra [[Nasjonal Samling]]. Leiren var i drift fra juni til oktober 1944.  Arbeidstjenestens effektivitet var begrenset som et tillegg til vegvesenets mer enn hundre arbeidere.

Den 1. november 1944 var Korgfjellveien såvidt farbar med mange juksefyllinger på snø og is.
[[Fil:Svalvassdal 1946.JPG|thumb|upright|Brøytestasjonen i Svalvassdal på sørsiden av Korgfjellet (Vefsn) i 1946. (Kilde:Historiker og adjunkt Per Kristian Steinmo){{byline|Foto: Otto Flatås|1946}}]]
De første brukerne av veien var [[Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms|tvangsevakuerte flyktninger]] fra [[Finnmark]] og [[generaloberst]] [[Lothar Rendulic]]s slagne Finlandsarmé ([[den 20. Gebirgsarmé]]) på ca. 300 000 mann, som brukte fire måneder på å passere fjellet.

===Etter krigens slutt ===
Høsten 1945 begynte det frigjorte Norge ved vegvesenet arbeidet for å gjøre Korgfjellveien til en sikker helårsvei.

Veien ble utvidet til 4 meters bredde og innkortet med skjæringer og bedre fyllinger over myrer. To brøytestasjoner (Steyr beltebiler og Hornschleyder snøfreser) ble opprettet med helårsbemanning og østerriksk utstyr for snørydding. I 1967 ble veien utvidet til 5 meter og asfaltert, samtidig som brøytestasjonen i Svalvassdalen ble flyttet til Hesthagen i Korgen.

===Flaskehals langs E6===
Før åpningen av [[Korgfjelltunnelen]] den 16. september 2005, var fjellovergangen blitt en flaskehals for vogntogtransporten.
[[Fil:Korgfjellet E6.jpg|thumb|upright|Den gamle [[E6]] over Korgfjellet{{byline|Foto: Mount73|24. juli 2003}}]]
Perioden 1968–1981 var uten særlig trafikkproblemer. Den økte bruken av vogntog fra 1982 medførte hyppige uhell og stengninger av veien. Forholdene sist på 1990-tallet var preget av kaos og tvang fram tunnelen. Så snart det ble snø og is i de bratte stigningene, kjørte flere vogntog seg fast og sperret veien for annen trafikk. [[Viking Redningstjeneste]] og [[Falck Redning]] hadde døgnberedskap på fjellet fra september til mai.

En rapport fra 1999 anslo fjellovergangens årlige merkostnader for tungtransport til 2.3 millioner norske kroner grunnet forsinkelser, og 5.4 millioner kroner for økt slitasje.<ref name="TØI">Transportøkonomisk institutt, Karl-Erik Hagen og Øystein Engebretsen: ''Supplerende nytte-kostnadsanalyse av tunnelprosjektene gjennom Toven (ny RV78) og Korgfjellet (ny E6)'', TØI rapport 421/1999, [[Oslo]], 1999</ref>

På vinterstid var det ikke uvanlig med kolonnekjøring. I tillegg kom utgiftene ved sanding og brøyting. Veien var også spesielt utsatt for trafikkulykker, der både personbiler og trailere var involvert. Utgiftene grunnet materielle skader fordelt på omkring 500 ulykker per vinter, lå på omkring 10 millioner kroner.<ref name="TØI"/> I perioden 1995&ndash;1998 var veien på vinterstid i gjennomsnitt stengt 6 dager på grunn av uvær, og 41 dager på grunn av bilberging. I tillegg var det i gjennomsnitt 12 dager med kolonnekjøring vinterstid.<ref>Transportøkonomisk institutt, Karl-Erik Hagen: ''Tunnelprosjekter mer lønnsomme enn antatt?'', Trafikdage på Aalborg Universitet, 2000</ref>

==Kommunal vei fra 2005==
[[Fil:Utsikt mot Vefsn.JPG|thumb|upright|Utsikt mot Vefsn kommune i sør{{byline|Foto: Magne Aga|8. juli 2007}}]]
[[Fil:Road sign between Hemnes and Vefsn.JPG|thumb|upright|Informasjon om Hemnes kommune 617 meter over havet{{byline|Foto: Magne Aga|8. juli 2007}}]]
Den 16. september 2005 ble veien over fjellet omdannet til kommunal vei (Korgfjellveien).

Den er en omkjøringsvei til E6, og en ferdselsåre for hytteeiere, turister og besøkende av ''Korgfjellet Fjellstue'' (Korgfjellveien 162). Veien over fjellet har siden 2005 vært vinterstengt, og er åpen for vanlig trafikk mellom april og november.

===Korgfjellet Fjellstue===
''Turisthytta Korgfjellet'' ble åpnet sommeren 1958 for anleggsarbeidere som hadde deltatt i utbyggingen av damanlegget til [[Nedre Røssåga kraftverk]] i [[Korgen]].

Turisthytta ble drevet av ''Håkon Pettersen'' og ''Johanna Pettersen'' fra 1957 til 1971. ''Heljar Arnfinn Molden'' (f. 1940) overtok Turisthytta i 1971 og var driftssjef fram til 1986. ''Asgeir Molden'' (f. 1965) har vært driftssjef ved anlegget siden 1986.

Påsken 1972 ble anlegget gjenåpnet etter vedlikehold. Turisthytta holdt  sesongåpent i perioden 1972–1983, og åpningstiden var påsken og sommersesongen. 

I perioden 1983/1984 ble serveringskapasiteten bygget ut, før turistanlegget gjenåpnet påsken 1984. Standarden på anlegget var etter utbyggingen hevet, og turistanlegget holdt nå åpent hele året og sysselsatte omkring 5 årsverk. Antallet sysselsatte var stabilt med 5 årsverk i 21 år helt til Korgfjelltunellen ble åpnet i 2005.

Den 2. januar 1989 endret selskapet navn fra ''Turisthytta Korgfjellet'' til ''Korgenfjellet Kro & Motell AS''.<ref>[https://www.regnskapstall.no/informasjon-om-korgfjellet-fjellstue-as-100169991S1 Korgfjellet fjellstue AS], regnskapstall.no, besøkt 30. juli 2021</ref> Den 16. august 2017 endret selskapet på nytt navn til ''Korgfjellet Fjellstue''.

Korgfjellet Fjellstue ligger på Korgfjellveiens høyeste punkt, 555 moh. Kommunegrensen mellom Vefsn og Hemnes går langsetter høydedraget på toppen. Korgfjellet er et populært utfartsområde på Indre Helgeland. Om sommeren går det oppmerkede turstier til [[Okstinden]], [[Okstindbreen]] og [[Rabothytta]]. Rabothytta ble åpnet for besøkende 16. august 2014. Om vinteren åpnes skiløyper som passer de fleste turløpere.<ref>[https://korgfjellet.no/ Korgfjellet fjellstue], korgfjellet.no, 30. juli 2021</ref><ref name="Okstindan"/>

På toppen av Korgfjellet er det mot nord utsikt over fjellmassivet [[Okstindan]], som med sine 1916 [[moh]]. er det høyeste fjellet i [[Nord-Norge]]. Omkring fjelltoppene Okstinden, [[Oksskolten]], [[Vesttinden]] og [[Bessedørtinden]] ligger Okstindbreen, som er Norges åttende største [[isbre]]. Mot nord kan man også skimte deler av [[Svartisen]], som er Norges nest største isbre. Mot vest og sørvest er det utsikt mot [[Lukttinden]], som har en høyde på 1343 moh. Mot sør troner [[Geittinden (Nordland)|Geittinden]] i det fjerne; med sine 1556 moh. er den høyeste punkt i Vefsn kommune.<ref name="Okstindan">[https://visitokstindan.com/korgfjellet-fjellstue/ Korgfjellet Fjellstue – i ny drakt], visitokstindan.com, Okstindan natur- og kulturpark, 2021</ref>

<gallery>
Fil:Korgfjellet Kro A.JPG|Korgfjellet Kro
Fil:Korgfjellet Kro B.JPG|Korgfjellet Kro
Fil:Korgfjellet Kro C.JPG|Korgfjellet Kro
Fil:Korgfjellet Kro D.JPG|Korgfjellet Kro
Fil:Korgfjellet Kro E.JPG|Korgfjellet Kro
Fil:Korgfjellet Kro F.JPG|Korgfjellet Kro
Fil:Korgfjellet Kro G.JPG|Korgfjellet Kro
Fil:Korgfjellet Kro H.JPG|Korgfjellet Kro
Fil:Korgfjellet Kro I.JPG|Korgfjellet Kro
Fil:Korgfjellet Kro J.JPG|Korgfjellet Kro
</gallery>

==Se også==
*[[Korgfjelltunnelen]]
*[[Blodveien]]

==Referanser==
<references>
<ref name="Norgeskart">[http://www.norgeskart.no/#10/439767/7327335 Korgfjellet] på Norgeskart.no fra [[Statens kartverk]]</ref>
<ref name="peakbook">{{Kilde www |url=https://peakbook.org/peakbook-element/8144/Korgfjellet.html |tittel=Korgfjellet - 643moh |utgiver= |verk=peakbook.org |dato=9. mars 2016 |besøksdato=23. januar 2017}}</ref>
</references>

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20081219154109/http://www.vgb.no/8978/perma/211198 VG 21. november 1998: STARLETT, Dokumentasjon om blodveien i tekst og bilder]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fjell i Vefsn]]
[[Kategori:Fjell i Hemnes]]
[[Kategori:Fjell under 1000 meter]]
[[Kategori:Europavei 6s historie i Nordland]]
[[Kategori:Hemnes' historie]]
[[Kategori:Vefsns historie]]
[[Kategori:Fangeleirer i Norge under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Kulturminner i Norge fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Massakrer i Norge]]
[[Kategori:Rettssaker i Norge]]