Redigerer Koreansk kalender

'''Koreansk kalender''' er en [[lunisolarkalender]] som på samme måte som med tilsvarende tradisjonelle kalendre i [[Øst-Asia]] er basert på den [[Kinesisk kalender|kinesiske kalender]]. Datoer er kalkulert fra den koreanske [[meridian]]en, og merkedager og festivaler er basert på koreansk kultur.

Den [[Gregoriansk kalender|gregorianske kalenderen]] ble offisielt tatt i bruk i 1895, men tradisjonelle festivaler og årsberegning for eldre generasjoner er fremdeles basert på den gamle kalenderen.<ref>[http://www.lifeinkorea.com/Calendar/holidays.cfm Korean Holidays<!-- Bot generated title -->]   {{Wayback|url=http://www.lifeinkorea.com/Calendar/holidays.cfm |date=20120713071101 }}</ref> Den største festivalen i Korea er ''Seolnaal'', den første dagen i den tradisjonelle [[Koreansk nyttår|koreanske nyttårsfeiringen]]. Andre viktige festdager er [[Daeboreum]] eller Boreumdaal (den første fullmåne), [[Dano]] (vårfest) og [[Chuseok]] (høstfest).

==Historie==
Den tradisjonelle kalenderen viste årstall via [[koreanske æranavn]] fra [[270]] til [[963]]. [[Kinesiske æranavn]] ble brukt til [[1895]] da en fra offisielt hold sluttet å bruke månekalenderen.

Den gregorianske kalenderen ble tatt i bruk av det nye [[Det koreanske imperiet]] 1. januar [[1895]], men med årstall nummerert fra etableringen av [[Joseon]] i [[1393]]. Fra 1897 ble koreanske æranavn brukt for årsperiodene inntil [[Japans kolonisering av Korea]] i 1910. Da overtok [[Japanske æranavn]] for å telle år i den gregorianske kalenderen inntil okkupasjonen tok slutt i 1945. 
[[Fil:Southkoreastampday50hwan1956scott233.jpg|thumb|200px|Sørkoreansk frimerke med Dangun-året 4289 ([[1956]])]]

Fra 1945 til 1961 benyttet [[Sør-Korea]] den gregorianske kalenderens årstall, talt fra etableringen av [[Gojoseon]] i år 2333 [[f. Kr.]] (ansett som år 1), året da det første koreanske kongedømmet ble grunnlagt av [[Dangun Wanggeom]], derfor ble disse årene Dangi (단기) 4278 til 4294. Denne nummereringen ble benyttet uformelt i den koreanske månekalenderen før 1945, men er i dag bare i sporadisk bruk.

I [[Nord-Korea]] benyttes [[Nordkoreansk kalender|Juchekalenderen]] siden 1997, der årstallene nummereres etter fødselsåret til [[Kim Il-sung]].

==Funksjoner==
* [[Kinesisk kalender#De tolv dyretegn|Kinesisk zodiac]] av 12 [[jordgrener]] (dyr) blr brukt for å telle tiler og år;
* De ti [[Kinesisk kalender#De ti himmelstammer|himmelstammene]] ble kombinert med de 12 jordgrenene for på forme 60-års sykler;
* [[Kinesisk kalender#Årets 24 stasjoner|Årets 24 stasjoner]] ligger vel 15 dager fra hverandre;
* Måne-månedene inkluderer skudd-måneder hvert andre eller tredje år.

==Festivaler==
Månekalenderen er brukt for å markere tradisjonelle festdager, som koreansk nyttår, Chuseok og [[Buddhas bursdag]]. Den er også brukt for [[jesa]]seremonien, for forfedrene og for å markere eldre koreaneres bursdag.

===Tradisjonelle merkedager===
{| class="wikitable"
! Festdag !! Betydning !! Hendelse !! Dato&nbsp;(måne) !! Mat
|-
| [[Seollal]] || Nyttårsdag || Seremoni ved forfedrenes graver, nyttårshilsner er utvekslet med familie, slektninger og naboer; bukke for eldre (''[[sebae]]''), [[yutnori]]. || 1. dag, 1. måned || oppskårne riskaker i suppe (''[[tteokguk]]''), honningkaker (''[[yakwa]]'').
|-
| [[Daeboreum]] || Første fullmåne || Hilse månen (''dalmaji''), drageflygning, talisman-brenning for å beskytte mot onde ånder (''[[aengmagi taeugi]]''), bålbrenning (''[[daljip taegi]]'') || 15. dag, 1. måned || ris kokt med fem kornsorter (''[[ogokbap]]''), spise nøtter (''[[bureom]]''), drikke vin (''[[gwibalgisul]]'')
|-
| [[Meoseumnal]] || Festival for tjenere || Renhold i hjemmet, seremoni for alder, fiskers sahman-rite (''[[yeongdeunggut]]'') || 1. dag 2. måned || fylte furusmakende riskaker (''[[songpyeon]]'')
|-
| [[Samjinnal]] || Trekk-svalene vender tilbake || Fotkamp, historiefortelling || 3. dag, 3. måned || Azaleavin (''[[dugyonju]]''), pannekake (''[[dungyeon hwajeon]]'')
|-
| [[Hansik]] || Landbrukssesongen begynner || Besøke forfedrenes graver og gjennomføre et offerrite, vaske og vedlikeholde. Se også [[Ching Ming-festivalen]] || 105 dag etter [[vintersolverv]] || bare kald mat: burotkake (''[[ssuktteok]]''), burotdumplings (''[[ssukdanja]]''), burotsuppe (''[[ssuktang]]'')
|-
| [[Chopail]] || [[Buddhas bursdag]] || Lanternefestival || 8. dag, 4. måned || riskake (''[[jjinddeok]]''), blomsterkake (''[[hwajeon]]'')
|-
| [[Dano (Korean festival)|Dano]] || Vårfestival || Vaske håret med [[Iris (planteslekt)|iris]]vann, [[ssireum]], gi vifter som gave|| 5. dag, 5. måned || riskake med urter (''[[surichitteok]]''), sildesuppe (''[[junchiguk]]'')
|-
| [[Yudu]] || Vann hilsen || Vannhilsen, vaske håret for å vaske bort ulykke || 15. dag, 6. måned || Femfargede nudler (''[[yudumyeon]]''), ris dumplings (''[[sudan]]'')
|-
| [[Chilseok]] || Dagen da Gyeonwoo og Jiknyeo møttes, i koreansk folkeeventyr || Ferdigveving || 7. dag, 7. måned || hvetepannekake (''[[milijeonbyeong]]''), riskake med røde bønner (''[[sirutteok]]'')
|-
| [[Baekjung]] || Tilbedelse til Buddha || Tilbe Buddha || 15. dag, 7. måned || varierte riskaker (''[[seoktanbyeong]]'')
|-
| [[Chuseok]] || Høstfestival || Besøker forfedrenes graver, [[ssireum]], ofre de tidligste riskornene (''[[olbyeosinmi]]''), runddans (''[[ganggang suwollae]]'') || 15. dag, 8. måned || riskaker med furusmak, fylt med kastanjer, sesam eller bønner (''[[songpyeon]]''), taro suppe (''[[torantang]]'')
|-
| [[Jungyangjeol]] || Trekk-spurvene drar || Feirer høsten med poesi, maling og naturopplevelser. Se også [[Chung Yeung-festivalen]] || 9. dag, 9. måned || krysantemum pannekake (''[[gukhwajeon]]''), riskerogn (''[[eoran]]''), honningsitronte (''[[yujacheong]]'')
|-
| [[Dongji]] || [[Vintersolverv]] || Riter for å drive ut onde ånder || rundt 22. desember i solkalenderen || rød bønnesuppe med risdumplings (''[[patjuk]]'')
|-
| [[Seotdal Geumeum]] || [[Nyttårsaften|Nyttårskveld]] || Våker hele natta ned åpne dører for å motta forfedrenes ånder || Siste dag i 12. måned || ris og grønsaker (''[[bibimbap]]''), riskaker av bønnepulver (''[[injeolmi]]''), tradisjonelle kjeks (''[[hangwa]]'')
|} 
Det er også mange regionale festdager som feires etter månekalenderen.

== Se også ==
* [[Offentlige fridager i Nord-Korea]]
* [[Offentlige fridager i Sør-Korea]]

==Referanser==
<references/>
* Pyeon, Prof. M. Y. ''The Folkloric Study of Chopail (Buddha's Birthday)''. Seoul: Minsokwon, 2002.


{{Kalendre}}

{{Portal|Korea}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Koreansk kultur]]
[[Kategori:Kalendere]]