Redigerer Korčula

{{Infoboks øy
|navn = Korčula
|bilde = Korčula overview.jpg
|bildetekst = Utikt over landsbyen Korčula
|plassering = [[Adriaterhavet]]
|areal = 276.03
|areal_ref = <ref name="DZS">{{Kilde www|url=https://www.dzs.hr/Hrv_Eng/ljetopis/2009/PDF/01-bind.pdf|tittel=GEOGRAFSKI I METEOROLOŠKI PODACI|besøksdato=2019-04-13|forfattere=|dato=|forlag=Kroatias statistiske byrå|sitat=}}</ref>
|lengde = 46,8
|lengde_ref = 
|bredde = 7,8
|bredde_ref = 
|høyestepunkt = Klupca
|høyde = 569 moh.
|høyde_ref = <ref name="DZS"/>
|land = Kroatia
|landregiontittel = [[Kroatias fylker|Fylke]]
|landregion = [[Dubrovnik-Neretva fylke|Dubrovnik–Neretva]]
|landstørsteby = [[Korčula (by)|Korčula]]
|landstørstebybefolkning = 5 889
|befolkning = 16182
|befolkningsår = 2001<ref name="DZS"/>
|befolkningsgrupper =
|posisjonskart = Kroatia
|breddegrad = 42.95
|lengdegrad = 17.1166
|koordinatregion = HR-19 
}}
[[Fil:Croatia - Korcula.PNG|thumb|Korčula merket med rødt.]]
'''Korčula''' ([[italiensk]]: ''Curzola'', [[latin]]: ''Corcyra Nigra'', [[gresk]]: ''Korkyra Melaina'', [[kirkeslavisk|gammelslavisk (kirkeslavisk)]]: ''Krkar'') er en [[Kroatia|kroatisk]] [[øy]] i [[Adriaterhavet]]. Øya har et areal på 276&nbsp;km²<ref name="DZS"/>, med en lengde på 46,8&nbsp;km og en snittbredde på 7,8&nbsp;km. Den ligger like utenfor kysten av [[Dalmatia]]. Folketallet på øya var {{formatnum:16182}} i 2001<ref name="DZS"/>, og den er dermed den nest mest folkerike øya i Adriaterhavet etter [[Krk]]. Den største byen på øya heter også [[Korčula (by)|Korčula]]. Det er en gammel festningsby på østkysten av øya, med et folketall på {{formatnum:5889}} (2001).

== Geografi ==
Øya Korčula hører til den sentrale dalmatiske øygruppa, og mellom øya og halvøya [[Pelješac]] ligg Pelješacsundet, som er mellom 900 og 3&nbsp;000 meter bredt. Korčula er den sjette største øya i Adriaterhavet, de andre fem ligger også i den kroatiske delen.

Det høyeste toppene på øya er Klupca (569 m) og Kom (510 m). Klimaet er mildt med en middeltemperatur i januar på 9,8&nbsp;°C og i juli på 26,9&nbsp;°C. I snitt kommer det ca. {{formatnum:1100}} mm nedbør i året. Øya er stort sett dekket av [[Middelhavet|middelhavsflora]], og enkelte steder [[furu]]skog.

Byen Korčula er øyas største, og den eneste som har administrativ status som by (kroatisk:''grad''). De to nest største landsbyene er [[Vela Luka]] og [[Blato]]. Langs kysten finner vi dessuten landsbyene [[Lumbarda]] og Račišċe, og i det indre området Žrnovo, Pupnat, [[Smokvica]] og Čara. Øya er administrativt inndelt i byen Korčula og kommunene Vela Luka, Smokvica, Blato and Lumbarda.

Hovedveien går langs midten av øya. Ferger går fra Korčula til [[Orebić]] på Pelješac-halvøya og til [[Drvenik]] på fastlandet (nær [[Makarska]]). En annen fergerute går mellom Vela Luka og [[Split]] og øya [[Lastovo]]. Om sommeren går det også ferger til Italia.

Ifølge folketellingen i 2001 er 96,77% av innbyggerne etniske [[kroater]].<ref name="årbok">{{Kilde www
 |url = http://www.dzs.hr/Hrv_Eng/ljetopis/2005/01-tab.pdf
 |tittel = Geografiske og meteorologiske data
 |besøksdato = 2008-10-20
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = Sentralbyrået for statistikk i Kroatia
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |format = PDF
 |verk = Statistisk årbok for 2005
 |utgiver = Sentralbyrået for statistikk i Kroatia
 |sider = 
 |språk = engelsk
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
|dato = 2005
 }}</ref>

Den lokale dialekten blir kalt [[korzulot]], og er en blanding av [[čakavisk]] og [[vulgærlatin]].

<gallery>
Orebic1zq5.jpg|Et smalt sund skiller Korčula (til venstre) fra halvøya [[Pelješac]] (til høyre).
Vela Luka (Croatia) view from mountains.jpg|[[Vela Luka]] på vestsiden av øya er den nest største bosettingen.
</gallery>

== Historie ==
Øya har en lang historie. Lokale tradisjoner forteller at [[Antenor]], som flyktet fra [[Troja]] etter [[Trojakrigen]], var grunnleggeren av byen Korčula. Mer sikkert er det at det finnes flere [[fornminne]]r fra [[steinalderen]], rundt {{formatnum:6000}} til {{formatnum:8000}} år siden, på øya.

De første innbyggerne historske kilder nevner var stammer av [[illyrere]]. På 300-tallet f.Kr. grunnla [[Antikkens Hellas|grekere]] fra [[Knidos]] kolonier her, og levde side om side med illyrne. Det første kjente navnet på øya var ''Korkyra Melaina'', som betyr 'Svart [[Korfu]]'. Navnet «svart» kan ha kommet av de mørke [[svartfuru|furuskogene]] som dekket mye av øya.

Korčula var en del av den [[Romerriket|romerske]] [[Romersk provins|provinsen]] [[Dalmatia]] fram til [[folkevandringstiden]]. Tidlig på [[600-tallet]] førte en invasjon av [[avarer]] fra områdene rundt [[Donau]] [[slavere]] til området. Da disse «[[barbar]]ene» begynte å slå seg ned langs kysten søkte den latinske befolkningen i området tilflukt på øyene.

Første gang byen på øya omtales skriftlig er i skriftet [[De Administrando Imperio]] av den [[Østromerriket|østromerske]] keiser [[Konstantin VII|Konstantin VII Porphyrogennetos]] fra midten av [[900-tallet]]. Området var fryktet av handelsmenn på grunn av utstrakt [[sjørøver]]virksomhet, og de første venetianske kjøpmennene betalte årlige skatter til innbyggerne på Korčula for fritt leide. I [[925]] ble øya, i likhet med resten av Dalmatia, en del av [[Kongedømmet Kroatia|Kroatia]] under kong [[Tomislav I av Kroatia|Tomislav I]], men alt i [[927]] gikk herredømmet over øya videre til [[prins]] [[Časlav Klonimirović]]. Han styrte øya til [[960]]. Etter dette var øya en kort tid under [[Østromerriket]], som en del av [[Serbia]]. I [[998]] kom området inn under [[Republikken Venezia|venetiansk]] styre, men ble etter kort tid en del av fyrstedømmet [[Zahumlje]].

På 1100-tallet ble Korčula erobret av den venetianske adelsmannen Pepone Zorzi, og for en periode innlemmet i [[Republikken Venezia]]. 10. august i [[1184]] ble vestkysten av øya plyndret av Miroslav og Stracimir, brødre av [[Stefan I Nemanja av Raška|Stefan I Nemanja]] av [[Raška]]. Øyboerne vendte seg til [[Republikken Ragusa]] (Dubrovnik) for å få hjelp, og flåtestyrker fra Ragusa  kapret alle [[galei]]ene til Stracimir.

Under skiftende herskere hadde Korčula likevel en viss grad av selvstyre, særlig når det gjaldt interne saker. ''Loven av Korčula'' ble utformet i [[1214]], og er det nest eldste eksempelet på lovgivning hos slaverne, bare [[Russkaja pravda]] fra 1000- og 1100-tallet i det sentrale [[Russland]] er eldre. Denne loven garanterte øya selvstendighet i forhold til herskerne utenfra, fyrstedømmene [[Raška]] og [[Zahumlje]] og republikkene [[Republikken Venezia|Venezia]] og [[Republikken Ragusa|Ragusa]].

I [[1255]] erobret Marsilio Zorzi igjen øya for Venezia. Ifølge en lokal tradisjon ble [[Marco Polo]] født på Korčula i [[1254]], men det finnes ingen bevis for dette. Det er kjent at Marco Polo satt i et genoansk fengsel og skrev om reisene sine. Igjen ifølge den lokale tradisjonen var det da [[Republikken Genoa|Genoa]] slo Venezia i [[slaget om Curzola]] i [[1298]] at Marco Polo ble tatt til fange.  Andre mener derimot at han ble tatt til fange under et mindre slag nær [[Ayas|Ajazzo]] i [[Tyrkia]]. Folk på Korčula har en årlig festival til minne om slaget, hvor skikkelsen Marco Polo spiller en sentral rolle.<ref>http://www.korcula.net/mpolo/mpolo700.htm {{Wayback|url=http://www.korcula.net/mpolo/mpolo700.htm |date=20080916061103 }} Side om Marco Polo og Korčula (engelsk)</ref>

Korčula ble en del av [[Kongedømmet Ungarn]] etter [[Zadaravtalen]] i [[1358]], men ble overgitt til den første bosnisk-serbiske kongen [[Tvrtko Kotromanić|Stefan Tvrtko I]] sommeren [[1390]]. Ungarn fikk imidlertid igjen kontroll over øya, til [[keiser Sigismund]], konge av Ungarn og Kroatia, i [[1396]] ga den til [[Đurađ II Stracimirović Balšić|Đurađ II]] av [[Zeta (fyrstedømme)|Zeta]]. I [[1409]] var den igjen under venetiansk kontroll, ble så kjøpt av naborepublikken Ragusa og styrt derfra i 1413-1417, før den igjen erklærte seg som del av republikken Venezia i [[1420]].

I 1529 sank folketallet i byen Korčula da den ble rammet av en stor [[pest]]. Det er fortsatt mulig å se restene etter hus som ble brent etter å ha huset syke under pesten.

I [[1571]] forsvarte øya seg så tappert mot [[Det osmanske riket|den osmanske]] flåten i [[slaget ved Lepanto]] at den ble kalt ''Fidelissima'' av [[paven]].

Fra [[1776]] etterfulgte Korčula [[Hvar]] (Lessina) som det viktigste venetianske arsenalet på kysten av Dalmatia. Da Venezia ble delt mellom [[Frankrike]] og [[Habsburgmonarkiet]], som følge av [[Campoformio-traktaten]] i [[1797]], kom Korčula inn under Habsburgmonarkiet. Frankrike invaderte imidlertid øya i [[1806]], og den ble en del av [[De illyriske provinsene]]. De [[Montenegro|montenegriske]] styrkene til [[Petar I Petrović Njegoš|Peter I Njegš]] erobret øya ved hjelp av den russiske marinen i [[1807]], under det som var det andre forsøket hans på å opprette et serbisk imperium. Stormaktene gav derimot øya til [[Keiserdømmet Østerrike]], og den ble en del av den østerrikske kronjorden Dalmatia, og fra [[1867]] en del av [[Cisleithania]] i [[Østerrike-Ungarn]].

Under [[første verdenskrig]] ble øya lovet bort til [[Italia]] i [[1915]] i [[London-traktaten]], mot at Italia gikk over på den britiske og franske siden i krigen. Øya ble styrt av Italia i [[1918]]&ndash;[[1921]], men ble (i likhet med resten av Dalmatia) en del av «Kongedømmet av serbere, kroater, og slovenere»; kalt [[Kongedømmet Jugoslavia]] fra [[1929]].

Under [[aksemaktene]]s okkupasjon av Jugoslavia i [[andre verdenskrig]] ble øya gitt til det [[fascisme|fascistiske]] Italia av den [[Ustasja]]-styrte marionettstaten i Kroatia i 1941. I 1943 ble øya okkupert av tyskerne, og til slutt frigjort i [[1944]]. Fra 1945 var den en del av det sosialistiske [[Jugoslavia]]. Etter [[1991]] ble øya en del av det selvstendige Kroatia.

<gallery>
Fil:City of Korčula-harbour walls.JPG|Havnen i byen Korčula har vært befestet siden middelalderen.
Fil:Marco polo birthhouse.jpg|[[Marco Polo]] sitt påståtte fødested i dagens Korčula.
Fil:Fernando Bertelli, Die Seeschlacht von Lepanto, Venedig 1572, Museo Storico Navale (550x500).jpg|Skip fra Korčula utmerket seg i [[slaget ved Lepanto]].
</gallery>

== Økonomi ==
Fra middelalderen var det tømmer til skipsbygging og [[steinbrudd]] som var de viktigste naturressursene på Korčula. Stein fra øya gikk i hovedsak til Venezia og Dubrovnik, men ble også eksportert så langt som til [[Wien]] og [[Stockholm]].

I dag er de viktigste næringsveiene på øya [[turisme]] og [[jordbruk]], særlig [[vin]]dyrking. Områdene rundt landsbyene [[Smokvica]] og Čar produserer noen av de mest anerkjente vinene i Dalmatia.<ref>Travirka, Antun (red), «Dalmatia. History – Culture – Art heritage», Zadar 2006, ISBN 978-953-179-716-0, s.122</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20071104111955/http://www.croatia.hr/English/Destinacije/Destinacija.aspx?idDestination=61 Turisme på Korčula]
* [https://web.archive.org/web/20080201100302/http://www.korcula.ca/ Side om Korčula]
* [http://www.korcula-info.com/ Korčula]
* [http://www.mediterano.hr/ Generell informasjon om Korčula]

{{Kroatiske øyer}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Korcula}}
[[Kategori:Øyer i Kroatia|Korcula]]
[[Kategori:Dubrovnik-Neretva fylke]]