Redigerer Kontrollert fylling

[[Fil:Landfill Hawaii.jpg|miniatyr|Kontrollert fylling i Hawaii. Som bilde viser legges en duk nederst, før avfallet legges i fyllingen. Slik kan man forhindre forurensning.]]
'''Kontrollert fylling''' var en metode for [[deponering]] av [[avfall]]. Metoden ble i Norge også kalt «Bradford-metoden», fordi teknikken ble hentet fra [[Bradford]] i [[England]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Fra Nattmann Til Renholdsverk|etternavn=Torstenson|fornavn=Inge|utgiver=ProArk AS|år=1997|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=116|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

== Fremgangsmåte ==
Fremgangsmåten var slik at avfallet, både organisk og ikke-organisk som glass og hermetikk, ble lagt i såkalte «floer», det vil si rabatter som ikke skulle overstige en høyde på 2,5m. Disse «floene» ble deretter dekket til med stein, jord, slam og sand. Når dette var gjort skulle fyllinga presses sammen med tilgang på oksygen.<ref>Instruks for fyllingsarbeidet, 1961. Oslo byarkiv, D15, 191.0</ref>

Nyvinningen med denne metoden å deponere avfall på, var at oksygenet i fyllingen vil starte en forråtnelsesprosess, der det organiske avfallet blir til jord. Andre fordeler var lite eller ingen lukt, på grunn av tettingen ovenfra etter hver arbeidsdag. Samtidig gjør forråtnelsesprosessen temperaturen så høy at det ikke blir problemer med skadedyr som fluer og rotter. Den store baksiden med den høye temperaturen er faren for branner og eksplosjoner.<ref>{{Kilde bok|tittel=Fra Nattmann til Renholdsverk|etternavn=Torstenson|fornavn=Inge|utgiver=ProArk AS|år=1997|isbn=|utgivelsessted=|side=162|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

== Bruk i Norge ==
I [[Norge]] ble metoden tatt i bruk i flere byer, [[Trondheim]], [[Agder]], [[Stavanger]] og [[Oslo]]. I Oslo ble metoden tatt i bruk allerede på 1930-tallet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Fra Nattmann Til Renholdverk|etternavn=Torstenson|fornavn=Inge|utgiver=ProArk AS|år=1997|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=115|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Den kontrollerte fyllingen fungerte fint før forbrukersamfunnet endret volumet og sammensetningen av avfallet som måtte håndteres. En kontrollert fylling krevde et nøye utført arbeid, noe som gikk greit for seg der avfallsmengdene ikke var for store. Et slikt deponi krevde store, ubrukte arealer som ikke var i tilknytning til vannkilder.<ref>{{Kilde www|url=https://docs.lib.purdue.edu/cgi/viewcontent.cgi?referer=https://www.google.no/&httpsredir=1&article=3292&context=roadschool|tittel=Sanitary Landfill Method of Solid Waste Disposal|besøksdato=10.03.2018|forfattere=John M . Bell|dato=1973|forlag=Purdue University|sitat=}}</ref> En kontrollert fylling ble full i løpet av 10-12 år og ble deretter brukt som fundament for ulike samfunnsprosjekter, som sivil flyplass på [[Oslo lufthavn, Fornebu|Fornebu]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.statsbygg.no/Files/prosjekter/fornebu/andreFiler/MOP-Fornebu-1999.pdf|tittel=Etterbruk av Fornebu: Miljøoppfølgingsprogram|besøksdato=16.03.2018|forfattere=Gunnar Leganger og Halvor Stormoen|dato=13.04.1999|forlag=Arbeids- og administrasjonsdepartementet|sitat=}}</ref>, militær flyplass på [[Kjeller flyplass|Kjeller]]<ref>{{Kilde avis|tittel=Nasjonaløkonomisk utnyttelse av hovedstadens søppel|avis=Aftenposten|url=https://www.nb.no/items/e0faf0f019966d1ba21193eaae840f15?page=1&searchText=|etternavn=|fornavn=|dato=28.09.1935|side=3|sitat=}}</ref>, [[Rommensletta idrettspark]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.oslo.kommune.no/politikk-og-administrasjon/slik-bygger-vi-oslo/rommensletta/#gref|tittel=Rommensletta|besøksdato=15.03.2018|forfattere=|dato=|forlag=Oslo Kommune|sitat=|arkiv-dato=2018-03-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180319004251/https://www.oslo.kommune.no/politikk-og-administrasjon/slik-bygger-vi-oslo/rommensletta/#gref|url-status=død}}</ref>.

== Avvikling ==
Metoden var arealkrevende og dermed vanskelig å bruke i byer med befolkningsvekst, med mindre og mindre arealer tilgjengelig. For Oslos del var arealmangel en av grunnene til avviklingen. Kombinert med at avfallet fikk større andel plast, papp og pair og industriavfall som egnet seg dårlig i fyllinger. Disse materialene brytes sakte ned eller ikke i det hele tatt. Samtidig ble manuell arbeidskraft dyrere enn maskinell arbeidskraft. Dette gjorde at avfallet ikke ble pakket effektivt sammen, men fikk store mengder oksygen. Lokket med jord og sand ble på sin side pakket så hardt sammen at det ikke ble noen lufting, dermed startet en [[anaerob]] forråtnelse som igjen skaper [[Metan|metangass]].<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Fra Nattmann Til Renholdsverk|etternavn=Torstenson|fornavn=Inge|utgiver=ProArk AS|år=1997|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=160-162|kapittel=|sitat=}}</ref>

I Oslo ble disse fyllingene, på grunn av lettantennelig avfall, industriavfall, papp og papir, stadig utsatt for branner. Løsningen ble forbrenningsanlegget på [[Haraldrud gjenbruksstasjon|Haraldrud]], som med tiden fikk avansert rensing av utslippene.<ref name=":0" />

I Bergen gikk Renovasjonsverket over til det som blir kalt [[DANO-anlegget]]. Der ble avfallet kvernet og i stor utstrekning brukt som [[Kompostering|kompostjord]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1422824|tittel=Renholdsverket|besøksdato=14.03.2018|forfattere=Gunnar Hagen Hartvedt og Norvall Skreien|dato=25.01.2001|forlag=Bergen byleksikon|sitat=}}</ref>

== Ettervirkninger ==
Mye avfall som ikke burde blitt deponert har i mange tilfeller blitt det, noe som igjen har skapt problemer med [[sigevann]] og skadelige gassutslipp, hovedsakelig av [[Metan|metangass]].<ref>{{Kilde www|url=http://docplayer.me/48950051-Overvakningsprogram-rommen-avfallsdeponi.html|tittel=Overvåkningsprogram 2012-2016  Rommen avfallsdeponi|besøksdato=17.03.2018|forfattere=Eiendoms- og byfornyelsesetaten|dato=Juni 2017|forlag=Oslo kommune|sitat=}}</ref>

Gassproblematikken har gjort seg gjeldende for blant annet beboerne i leilighetene som er bygget oppå den gamle kontrollerte fyllinga på [[Skedsmo]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Flere naboer krever målinger etter gass-lekkasje|avis=Romerikes Blad|url=https://www.rb.no/nyheter/skedsmo/branasen/flere-naboer-krever-malinger-etter-gass-lekkasje/s/5-43-428829|etternavn=Svendsen|fornavn=Elin|dato=19.01.2017|side=|sitat=}}</ref>

== Referanser ==
<references />
[[Kategori:Avfallshåndtering]]