Redigerer Kontrabass

{{Infoboks instrument
| navn = Kontrabass med fransk buesåkal
| bilde = AGK bass1 full.jpg
| underskrift = 
| familie = [[Strengeinstrument]]
| navn2 =Bassfiol, kontrabass fiol, ståbass, bassfele
| hornbostel_sachs = 321.322-71
| hornbostel_sachs_desc = Sammensatt [[kordofon]] med bruk av bue for å lage lyd
| oppfinnere = 
| utvikla = 1400-tallet
| register = [[Fil:Range contrabass.png|frameless|center|Registeret til kontrabassen]]
| beslekta = [[Gambe]]<br />[[Bassgitar]]<br />[[Akustisk bassgitar]]<br />[[Elektrisk kontrabass]]<br />[[Oktobass]]
| musikere = 
| byggere = 
| artikler = 
}}
[[Fil:P1000039 (204616466).jpg|thumb|Edgar Meyer (født 1960), en virtuos på kontrabass – men spiller en rekke instrumenter innen sjangre fra [[bluegrass]] og [[jazz]] til [[kammermusikk]].]]
'''Kontrabass''' er et [[strykeinstrument]] som har sine røtter i [[gambe]]familien, med [[violone]]n som forgjenger. Instrumentet varierer noe i størrelse, men kan være over 2 meter høyt og er større enn andre strykere i vanlig bruk ([[oktobass]]en er enda mye større, men er meget sjelden). Man kan spille instrumentet stående eller sittende. Kontrabassen kommer med fire eller fem strenger, og i dag finnes det også elektriske varianter av instrumentet. Kontrabassen er mer lydsterk enn mindre strykere, men ikke tilnærmet like lydsterk som f.eks. [[trompet]] og andre messingblåsere<ref>NS 8178, s. 17</ref>.

Kontrabass er fast medlem av [[Symfoniorkester|symfoniorkesteret]] og følger ofte [[cello]]stemmen en oktav under. Den er vidt utbredt i enkelte former for populærmusikk.
[[Fil:Ila Auto.jpg|thumb|upright=1.5|Kontrabassen er meget vanlig i bluegrass. Her [[Ila Auto]]. Kontrabassen er et hode høyere enn [[Kristoffer Iversen]].]]

Kontrabassen er et [[transponerende instrument]]. Instrumentet klinger en [[oktav]] lavere enn notene tilsier.

== Spilleteknikk ==
Instrumentet kan spilles med bue (arco), eller strengene kan «plukkes» med fingrene (pizzicato). Dette er den vanligste spilleteknikken i bluegrass, jazz og folk<ref>http://www.stringemporium.com/choosing-upright-bass-strings.htm</ref>. Til pizzicato brukes pekefingeren. Jazz- og bluegrassbassister har videreutviklet denne teknikken, slik at flere fingrer brukes for å kunne spille hurtigere. «Slapping» er en annen teknikk hvor strengene blir slått ned i gripebrettet, noe som gir en perkussiv lyd. Denne teknikken blir brukt i bl.a. [[rock'n'roll]]. Noen bruker også trommestikker på strengene.

== Bue ==
To forskjellige typer buer brukes: Fransk eller tysk. Fransk bue benytter samme type grep som ved de andre strykeinstrumentene, mens tysk bue er utviklet av buen som brukes for [[gambe]]. Tysk bue er også noe lengre. Fransk bue holdes ovenifra, tysk bue holdes fra siden.

== Strenger ==
Strengene på kontrabassen er som regel stemt i [[kvart]]er 'E - 'A - D - G. Det forekommer også solostemming som er en tone lysere ('F{{music|sharp}} - 'H - E - A), samt fem-strengede instrumenter (en mørkere streng <nowiki>''</nowiki>H eller en lysere streng c) eller forlenging av E-strengen slik at den kan gå helt ned til "H eller 'C. Strengene var opprinnelig laget av tarm, men idag er det mest vanlig med stål.

== Klassisk repertoar ==
Pr. 2021 har [[Oslo-Filharmonien]] bassister blant sine 108 musikere<ref>https://ofo.no/no/om-oss/musikere</ref>. Den melodiske kvaliteten av kontrabassen i [[symfoniorkester|symfoniorkestret]] kan oppleves i [[Ludwig van Beethoven]]s ''5. symfoni i c-moll op. 67'' («Trio» i 3. sats) samt i [[Franz Schubert]]s ''7. symfoni i h-moll D 759'' (begynnelse av 1. sats). Et muntert eksempel er elefantsatsen i [[Camille Saint-Saëns]]' ''Dyrenes karneval''.

Kontrabassen ble likevel nesten aldri brukt som soloinstrument av de store komponister fra [[barokk]], [[wienerklassisisme]] og [[romantikk]]. Et unntak er [[Carl Ditters von Dittersdorf]], som skrev to konserter for kontrabass og orkester. En ''Konsert for kontrabass og orkester i D-Dur Hob. VIIc:1'' av [[Joseph Haydn]] er gått tapt.

Heller ikke i [[kammermusikk]]en brukes kontrabassen ofte. Det mest kjente kammermusikkverk med kontrabass er Franz Schuberts «Ørret-» eller «Forellekvintett», ''[[Kvintett]] for [[klaver]], [[fiolin]], [[bratsj]], [[cello]] og kontrabass i A-Dur D 667''. Blant andre betydelige kammermusikkomposisjoner med kontrabass er ''[[Sekstett]] for klaver, fiolin, to bratsjer, cello og kontrabass i D-Dur op. 110'' av [[Felix Mendelssohn-Bartholdy]], ''L'Histoire du Soldat'' (1918) av [[Igor Stravinskij]] og ''Kvintett for [[obo]], [[klarinett]], fiolin, bratsj og kontrabass op. 39'' av [[Sergej Prokofjev]], et av hans mest radikale verker{{tr}}. [[Paul Hindemith]] skrev dessuten en ''Sonate for kontrabass og klaver i H'' (1949). Punch Brothers spiller kammermusikk med kontrabass<ref>https://www.youtube.com/watch?v=bp-qVFNPYn0</ref>.

De fleste [[strykekvartetter]] består av to [[fiolin]]er, [[bratsj]] og [[cello]], men kontrabassen erstatter av og til celloen. [[Antonin Dvorak]] er blant de få som har komponert musikkstykker beregnet på strykekvartetter med kontrabass<ref>http://www.flugumyri.com/lZXZzMXW.html{{Død lenke|dato=september 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>.

==Populærmusikk==
Kontrabass brukes i en rekke former for [[populærmusikk]] som [[blues]], [[bluegrass]] (hvor den har nesten universell utbredelse), [[country]], [[Folkrock|folk]], [[jazz]], [[rockabilly]] og [[psychobilly]].

===Oldtime-musikk, western swing og bluegrass===
[[Fil: Tomgray.jpg|mini|Tom Gray fra [[Chicago]] (født 1941), regnes blant de beste bassister innen bluegrass. Han har spilt i grupper som The Country Gentlemen og The Seldom Scene.]]
I [[USA]] fantes alt i 1870-årene dansesteder i [[Cincinnati]] hvor svarte musikere trakterte [[fele]], [[banjo]] og kontrabass<ref>''The Music of Black Americans: A History'', by Eileen Southern, forlagt av W. W. Norton & Company, 1997. s. 327,328. ISBN 0-393-03843-2, ISBN 978-0-393-03843-9</ref>. Instrumentet ble vanlig utbredt rundt [[1900]].

Innen western [[swing]] forekom kontrabass hos f.eks. Adolph Hofner & his Texans<ref> https://www.youtube.com/watch?v=ouB-tVfzB2E</ref> og Ambrose Haley and His Ozark Ramblers<ref> https://www.youtube.com/watch?v=rg53RMOeFbs</ref>.

Innen [[oldtime]]-musikk fra [[Appalachene]] var mindre strenginstrumenter som [[fele]], [[gitar]] og [[banjo]] de vanligste – men kontrabass forekom også, kanskje særlig i [[Kentucky]], f.eks. hos oktetten Hack's String Band, som fikk utgitt plater i [[1930]].

Kontrabass forekom i flere grupper som regnes blant forgjengerne til bluegrass, som Prairie Ramblers (stiftet 1930 som Kentucky Ramblers) <ref>http://www.allmusic.com/artist/the-prairie-ramblers-mn0000353892/biography</ref> og Coon Creek Girls (stiftet 1938). Også disse artistene kom fra Kentucky – likeså [[Bill Monroe]], «gudfaren av bluegrass». Han spilte ikke bass selv, men engasjerte sin første bassist før sin første plateinnspilling (i [[1940]]) med sin gruppe Blue Grass Boys<ref>http://countrydiscography.blogspot.no/2009/10/bill-monroe-part-i.html</ref>. Etter dette fikk kontrabassen nærmest universell utbredelse i bluegrass – i tradisjonell bluegrass sammen med banjo, fele, [[gitar]] og [[mandolin]]. Grunnrytmen i bluegrass dannes av kontrabassen og gitarens dype strenger på 1. og 3. [[takt]]slag, og gitarens lyse strenger og en mandolinakkord på 2. og 4. taktslag. Dette gir musikken dens karakteristiske hoppende rytme. Typisk for bluegrass er [[improvisasjon]]er, hvor spillerne med de små instrumentene (fele. banjo, mandolin) i tur og orden står frem og spiller solo. Bassisten, som er mindre bevegelig, holder seg gjerne mer i bakgrunnen.

===Jazz===
[[File:Nobel Peace Price Concert 2009 Esperanza Spalding1.jpg|thumb|upright|Jazzmusikeren og -sangeren Esperanza Spalding (født 1984) var et vidunderbarn og spilte fiolin som femåring. Her  ved konserten under utdeling av [[Nobels fredspris]] 2009.]]
I [[Django Reinhardt]]s gruppe ''Quintette du Hot Club de France'' spilte Louis Vola (1902–1990) kontrabass. Han spilte også bass for [[Ray Ventura]] og [[Duke Ellington]].
[[File:Ellen Andrea Wang Sentralen Oslo Jazzfestival (181320).jpg|thumb|[[Ellen Andrea Wang]] på Oslo Jazzfestival.]]

== Norske kontrabassister ==
Blant de mest kjente norske kontrabassister er [[Arild Andersen]], Erik Finn Amundsen,[[Bjørn Alterhaug]], [[Michael Francis Duch]], [[Knut Guettler]], [[Bjørn Ianke]], [[Bjørn Kjellemyr]], [[Ole Amund Gjersvik]] og [[Henrik Lindemann]].

== Medier ==
{{multi-listen start}}
{{multi-listen item|filename=Schubert Symphony No. 8 'Unfinished' - 1- Allegro moderato in B minor.ogg|title=Franz Schubert: Symfoni nr. 7, 1. sats|description=<small>Fulda Symphonieorchester, dir. Simon Schindler</small>|format=[[Ogg]]}}
{{multi-listen end}}

==Referanser==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Cite web|url=http://www.digitaltmuseum.no/search?query=Kontrabass&search_context=1 |title=DigitaltMuseum: Søk:  'Kontrabass'}}
* Norsk Standard NS 8178:2014: Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse. https://www.standard.no/nettbutikk/produktkatalogen/produktpresentasjon/?ProductID=687200

{{Instrumenter i symfoniorkester}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Strykeinstrumenter]]
[[Kategori:Strengeinstrumenter]]